mandag

Ikke snakk til meg

Etter at Peer Gynt holdt på å ta livet av meg i går, så er fremdeles lysten til å snakke om ham under bunnivået. Så fra nå av benevner jeg ham som Peer Grynt og venter på at en slags god følelse skal strømme inn og omfavne meg. Legger ved et par fotos som illustrerer godt hvordan egen tilværelse utarta seg i går.

Grand Prix TotusenogTi

Det er viktig å holde det en lover - og her kommer det et saftig innlegg om årets Grand Prix-finale (og gammel benevnelse er fortsatt best).

De siste åra har denne sangkonkurransen blitt fulgt med  to halvt lukka øyer fordi det har vært stor dominanse av tidligere østblokkland som plutselig ramla inn på scena med rare klær og rar musikk. Etter flere år med sirkus kan det virke som om Europa er litt metta og heller vil ha det enkelt - spellemann i hvit skjorte og svart vest (Rybak) - og i år; vinterbleik ungjente i lårkort, svart kjole og dyprød leppestift. Lena Meyer-Landrut var årets annerledeshet, i motsetning til solbrune damer med stort hår og falske øyevipper, var hun sminka snøhvit (det liker vi), lite smykkedill og med passe utrigning. Coco Chanel ville elska henne og hadde applaudert antrekket. Hun er en tekkelig Dita Von Teese rett og slett.

Musikalsk sett spørs det om hun er noe anna en ei døgnflue. Men det er sjelden at Grand Prix-vinnere blir noe mer enn akkurat det. Her er det viktig å ikke ha for høye forhåpninger på artistens vegne. Men hun har tilstedeværelse på scena og sin egen måte å framføre på. Også er hun bare 19 - så om et år vil hun være totalt utkjørt og må ta seg pause for å hente seg inn igjen. Kanskje hun da bestemmer seg for at det heller er mye bedre å bli advokat. Hvem veit.

Programlederne gjorde etter alt å bedømme en god innsats. Erik Solbakken som en ustyrlig valp som står og krafser Nadia på leggen er jo alltid et søtt innslag. Haddy som den store divaen med to fantastiske kjoler (der designeren burde få visninger i Milano på dagen). Og Nadia som TV-moderen i en skrekkelig, rød cocktailkjole (men pen benstilling - i motsetning til Haddy) - men med en nydelig aftenkjole i lilla syrin.

Ellers lurte det seg en tulling opp på scena under Spanias innslag og burde strengt bures inne på livstid for sabotasje. Det burde alle riksdekkende medier også, som gidder å gi fyren forsider og masse spalteplass. Didriken gikk ikke inn i musikkhistorien som noe voldsomt minneverdig heller, men det visste vi på forhånd.

søndag

Motivasjonsbunnivå

Etter ei uke i selskap med Peer Gynt nådde motivasjonen et bunnivå søndag kveld. Nå er eksamen levert digitalt på læringsplattforma. Jeg er hellig overbevist om at problemstillinga mi ikke holder, at jeg har bomma totalt med å svare på den og at sensor kommer til å slakte besvarelsen ned i støvla. Men jeg har lært et par viktige ting om brunstig menn på leiting etter en identitet, og det ikke alltid er like lett å skille fantasi og virkelighet.

Anbefaler alle å besøke bloggen min i morgen når bloggemotivasjonen er litt bedre enn akkurat nå. Da er det Grand Prix (gammel benevnelse er best) som jeg skal gnafse løs på.

torsdag

To be handicapped, not to be handicapped

Forrige dagen ble jeg levende flådd av ei venninne da jeg under en litt klønete omstendighet røpte at jeg hadde parkert på handikap på Romsås. En skal selvfølgelig, som 100 % fysisk funksjonell, ikke parkere på slike steder, men det er noen som tjener veldig gode penger på å hente en bil utenfor Joker på Romsås etter stengetid en hverdagskveld. Jeg greide selvfølgelig i svima å parkere bilen på forbudt territorium da jeg skulle besøke noen venninner. Asfaltmerket var slitt vekk, men det var en stor nok plakat på butikkveggen til å skremme fremmde vekk. Så da jeg noen timer seinere skulle reise hjem, så var bilen taua vekk, og jeg trudde det var noe galt med hue mitt.  Det hele endte med ei saftig bot og ei halv natt i en bil på kryss og tvers rundt i hele Oslo sammen med ei venninnes ektemake. Ettersom bilen er tatt med på en lastebil, så kan de ta inn mer i fortjeneste (dette fikk jeg forklart da jeg lurte på hvorfor i alle dager hadde tatt seg bryet med å ta med seg bilen) - og det var da tanken slo ned i meg at dette minner om lovlig ran.


http://www.tryggerom.no/images/Marketing/Handicap/handikap.gif

tirsdag

Pappas interiørverden



Dette innlegget er bare ment som et gladhjertesukk og en hyllest til min kjære pappa som veit å finne egne løsninger på ting. Forrige gang jeg var på Rømskog så oppdaga jeg at kaffekjelen hadde fått en ny knott på lokket - en furudørknott av det gamle slaget fra husstandens kjøkken. Man tager hva man haver - og vips er kjelen fullt brukbar igjen.


Peer og postmodernismen

Da har jeg trekt meg ned i eksamenshullet mitt - soverommet. Har store problemer med å sitte rolig på en stol når jeg er holder på med eksamen. Ligger på kryss og tvers i senga med pc-en på fanget, på puta, under dyna, over dyna. Innimellom må jeg ta meg lange gåturer rundt i huset for å tenke.

Uansett har jeg tenkt å få født denne eksamensungen Peer Gynt. Etter at jeg leverte et fagnotat før jul, der jeg var på leiting etter postmoderne trekk i dramadiktet, har jeg stadig forma en klarere idè om at dette kan bli en brukbar eksamensbesvarelse (jammen godt vi har valgfri problemstilling dette semesteret). Litt fordi tilbakemeldingene på fagnotatet var gode, men også fordi posmodernismen er en litt "icky" sak som helst ingen vil ta i - og da bare MÅ jeg grave i det. Er så langt i skriveprosessen usikker på om jeg klarer å definere hva postmodernismen er - men det er vel litt av postmodernismens natur; at alt skal være udefinerbart. Er også usikker på om jeg klarer å overbevise eksaminator om at blogg kan være et nyttig, pedagogiske verktøy. Time will show.

I kveld blir det Frustrerte Fruer og avspenningsbrodering.


video

lørdag

Vidunderlige Jarle

Etter to år på UiO og Institutt for britiske og amerikanske studier, vandra jeg ut i verden helt hjernevaska på at den eneste litteraturen som er verdt å lese er den som er skrevet på engelsk. Og slik har det i grunnen forholdt seg i ganske mange år, til jeg i fjor ble utfordra av fader'n til å lese Vilhelm Mobergs utvandringsepos på svensk. Etter det har den standhaftige engelskelskeren moderert seg noe, og denne våren har jeg lest to absolutt lesverdige romaner av norske forfattere.

Mannen som elsket Yngve (Tore Renberg):

Dette er en oppvekstroman med røttene godt tredd ned i 90-tallets asfalt. Jarle Klepp er ung, radikal og alt annet enn mainstream. Han liker musikk som skyr hitlistene, har en kjæreste og en kompis - og holder til i oljehovedstaden Stavanger. Sammen med Katrine og Helge forfekter han kapitalismens råttenskap og er i et sultent opprør mot verden. Så kommer pene Yngve tuslende inn på arenaen med sin glatte hud og tennisracket. Og plutselig er ikke streite folk så teite lenger og Jarle vikles inn i et stadig tettere spindelvev av løgn og dobbeltliv for å komme nærmere denne engleskikkelelsen.

Vidunderbarn (Roy Jacobsen):

I likhet med "Mannen som elsket Yngve" så er også dette en oppvekstskildring - denne gangen godt planta på Årvoll i Oslo blant østkantens beste arbeidestrøk. Finn bor sammen med mora si, som etter skilsmissen har låst alle fotos av faren inn i en skuff, og forsøker etter evne å få endene til å møtes ved som butikkskoselger. Plutselig en dag kommer Finns halvsøster med Grorud-bussen og ender opp i den lille familien som et moment som forrykker relasjonen mellom mor og sønn. For hva er det med Linda? Som den respektable forfatteren Roy Jacobsen er, så deler han ikke ut fasiten på akkurat det spørsmålet. Men Lindas annerledeshet vises tydelig og er hovedårsaken til at både Finn og mora lærer ting både om seg selv, men også om hverandre.

Dette er ei kruttønne av ei bok om svik, tapt uskyld og framtidshåp. Om barn som ikke er født med ei sølvskje i kjeften, men som etter evne prøver å gjøre det beste ut av hva som er hverdagen. På mange måter er dette hverdagsrealisme fra 60-tallet, ei politisk og kulturell brytningssone der ideen om ungdomstid forsiktig setter sine første fotavtrykk.



http://bokmerker.org/wp-content/2009/08/jacobsen-roy-vidunderbarn1.jpg

fredag

Torleif Trå

Det har lenge vært en tanke i huet mitt at den beste humoren finnes på bygda. Under årets 17.mai-feiring på Rømskog gjorde Torleif Trå fra Gressvik utenfor Fredrikstad entre med sin ballongsykkel, høyvannsolabukser og reklamerefleks på sykkelstyret for et skrattende publikum - og beviste at humoren lever i beste velgående inne i de djupe skoger.

Bjørnar Holmedal, skikkelsens opphavsmann, har laga en karakter som i enfoldighetens tegn er en kontrast til alle som har blitt slått over ende av den proffe sykkelbølgen i Norge. En slags Otto Jespersens "Birger" - som i sin naivitet og forundring observerer hva som skjer, men som likevel er fornøyd med seg selv og sine egne løsninger. Hva er poenget med å bruke penger på dyre sykkelbriller når en kan bruke pappas sveisebrille?

Det beste av alt er at dette er uskyldig humor - som blant annet Hege Schøyen har vært med på å dyrke fram i norsk sammenheng. Denne humoren spiller på overdrivelse, stereotyper, morsomt kroppspråk, gode poenger og ikke minst; en herlig dialekt.

torsdag

Late nordmenn

"Nordmenn er latest" var ei av overskriftene i Dagbladet 20.mai. Vi har 20 % kortere arbeidstid en OECD-gjennomsnittet - og en av årsakene er at vi ikke møter på jobb er sjukdom. Etter noen få år i arbeidslivet så har jeg funnet ut at det er kun tapsituasjon for begge parter å stille på jobbem sjuk (med den forutsetning at en faktisk er sjuk, og ikke har en hangover...). Utallige ganger har jeg prøvd å dempe en feber med 10-12 paracet, med det resultatet at kroppen går over i utmattelse noen dager senere - og da nekter å lystre meget viljesterke hjernesignaler.

I dag møtte jeg på jobben i samme trua at får en bare jobba litt, så går sjukdommen bort av seg sjøl. Det blei ikke lange oppholdet på skolen før jeg pent måtte reise hjem og legge hue på puta og sove av pencilin-rusen.

Det finnes garantert mennesker i Norge med arbeidsvegring - og som utnytter systemet for å leve "lettvint". Sjøl liker jeg å ha mange jern i ilden og være engasjert i flere jobber. Det er sjølutviklende og moro. Så når jeg natt etter natt ligger vaken fordi øret piper som ei fotballfløyte, så kommer fortvilelsen over at en kommer utur med alle planlagte prosjekter. Men et prosjekt har jeg fått jobba godt med etter flere våkenetter; brodering. Legger ved et lite videoklipp av korstingaffæren min, og jeg kan med stolthet stadfeste at dette er noe som jeg får til.

. video

onsdag

Bredbåndspilletrille

Som noen sikkert har registrert så har det vært et lite hull i blogginga mi den siste tida. Årsaken er teknisk helse; plutselig brøyt internett sammen i tillegg til at bloggforfatteren blei liggende i vater med en basseluskfarm innabords. Det er nå jeg skulle hatt ei t-skjorte fra NRK som det står "teknisk feil" på - den ville korrespondert godt med både maskin og meg.

I den sammenheng har jeg da vært i kontakt med både norsk helsevesen og brebåndsvesenet. Men det kan virke som det er hakket vanskeligere å få fått i en bredbåndslege enn i en menneskelege. Allerede før 17. mai ringte jeg Romerike Bredbånd og endte opp på en telefonsvarer som kommanderte meg til å legge igjen navn og telefonnummer, slik at de kunne ringe meg opp igjen. Etter fire dager uten noen opprigning, så blei det tatt kontakt på nytt. Da var det heldigvis noen som tok telefonen, og nå påsto de at feilen like mye kunne ligge hos Aurskog Antennelag, men at dette skulle de finne ut av og få sendt en kabelmann avgårde i løpet av ettermiddagen. I dag måtte det purres fordi den ettermiddagen begynte å bli mistenkelig lang. Noe sier meg at her kunne konkurranse om kundene vært nyttig...

Ellers er det på tide å skryte litt av legen min, Eirild Stokke v/ Aurskog legekontor. I løpet av 10 minutter hadde hun funnet ut at bloggforfatteren lei av bihulebetennelse, øyekatarr, lungevirus og ørebetennelse - og fikk samtidig roa ned en halvt hysterisk pasient, som trodde at hun hadde fått tinitus (altså konstant øresus), til å forstå at øregangen er hoven - og det er derfor det piper konstant i øret. Som en stor legeskeptiker, så har jeg gang på gang bytta fordi de har hatt en tendens til å mangle ei sosial antenne samt flekkvis gitt meg feil behandling. Om skulle Eirild flytte til Nord-Norge så kommer jeg til å fortsette å ha henne som fastlege. Hun er en sjelden art i sitt yrke.


http://intern.romerikebb.no/images/logo.gif

fredag

Feskfette

Det er to ulemper ved å sitte på 1.rad under en forestilling der hovedkarakterene er alle over 90 år; 1.) Man risikerer å få en skuespiller i fanget 2.) Man kan bli spytta på. Den store fordelen er at alt av mimikk blir veldig synlig, og derfor var det er en sann fornøyelse å se ensemblet i "Evig ung" saktmodig boltre seg i de gamles mimikk -og bevegelsesmønstre i rundt to timer på Det Norske Teatret.

Det å bli gammel er noe av det vanskeligste mennesket gir seg i kast med, og denne forestillingen avbilder utfordringene som møter den gamle i hverdagen. På et sykehjem sitter et lite ensemble av forhenværende skuespillere. Noen er tomlete, andre har utfordringer av mer bevegelig art. Og i denne lille og cellepregede verdenen skal man beholde sitt verd som menneske. Tidvis særs utfordrende når pleiersken tidt og ofte synger brutale sanger om døden og behandler sine aldrende omgivelser som barn.

Forestillinga bærer veldig preg av å spille på stereotypene, men det er jo ofte her man finner både sannheter og komikk. Selv har jeg opplevd i egen yrkespraksis den fjertende pasienten, som ikke nødvendigvis promper for eget velbehag, men til andres ubehag. Man kjenner seg igjen i stereotypene, de speiler virkeligheten i generelle drag og forespeiler framtida. Om noen tiår sitter en sjøl i en nedprompa stol og provoserer andre.

Forestillingen hadde fabelaktige skuespillere, og Charlotte Frogner er 100 % nydelig som en tomlete utgave av Wenche Foss. Likevel beit jeg meg spesielt godt merke i Maria Bock som vulgær, svartkledd dame med diadem og nordlendingssdialekt. Hvem i hele verden er det som kan si "feskfette" og slippe unna med det?

http://www.oslosurf.com/hvaskjer/bilder/normal/468_2010_01_14_150643.jpg

onsdag

Kvifor skal me lære nynorsk?

Elevane mine sprett himmelhøgt kvar gong det er snakk om nynorsk i skulesamanheng, og det er kanskje ikkje så mange på austlandet som ser nytta av å lære eit skriftsrpåk som liknar pinleg på bokmål. Då kunne me heller lært svensk, og fremma nordisk forståing. Likevel må alle norske skulebarn lære å skrive nynorsk i dag - sjølom det er færre og færre som brukar det dagleg på landsbasis. Ein kan kjenne på lukta av austlandsværhåra at dette er eit kjensleg tema.

Ein elev spurte om kvifor så mange kapittel i læreboka er skrivi på nynorsk, og spørsmålet kom nok fordi det gjer så mykje motstånd å lese så  mykje faglitteratur på det skriftspråket. Men å lære språk er motstand enten det er nynorsk, engelsk eller tysk. Det er ei evig leiting etter meining - og når ikkje meininga ligg framfor oss som eit freistande smørbrød, så er det fort å bli frustrert. Det som er det store paradokset i denne samanheng er at myndigheitene held fast på at me skal ha nynorsk i skulen, men at det berre skal vere knytta til norskfaget. Tanken om at nynorsk skal vere ein naturleg del av kvardagen druknar helt når ikkje lærebøker, landsdekkande aviser og magasiner bruker skriftspråket. Difor blir det slik at nynorskbortlæring skjer som ein einsam celleaktivitet i norskfaget.

Dei som hylar høgast om berre eit skriftspråk i Noreg burde gå eit par runder med eiga tankeverksemd etter mi meining. Om me skal ha eit skriftspråk så burde det vere nynorsk med tanke på dei historiske røtene, ikkje den ein utvaska koloni-dansk. Difor synst eg det også at det er gledelig at ein i dag kan skrive eit radikalt bokmål med båe a-endinger og diftonger som ligg nærmare talemålet mitt enn  det konservative bokmålet. Folkens; det er LOV å skrive "mjølk" og "sjøl" på bokmål. Men det er ikkje lov med ordeling og genitivsapostrof. Til orientering.


tirsdag

Sleep Cycle

Det er en kjensgjerning at iPhone har kommet for å bli. Selvom den nyeste iPad fremdeles er en smule dyr for de fleste av oss, så er også den kommet for å bli. Vi blir stadig mer digitalisert - og det er der fremdtida ligger. Hvordan den digitale duppedittilstedeværelsen kan påvirke hverdagslivet fikk jeg erfare da jeg lasta ned Sleep Cycle-applikasjonen fra iTunes. Med den kan du registerere søvnmønsteret ditt (med hvor mye du hiver deg rundt i senga) slik at vekkerklokka ringer når man sover på det letteste om morningen. I følge forskning så er det særledes helsefremmende å bli vekka når man sover på sitt letteste. Da er det automatisk et ørlite problem at man omtrent aldri sover lett på morgenkvisten, slik at vekkerklokkefunksjonen blir klinisk forvirra og lar være å ringe. Det gir iallefall en turbulent start på dagen. Legger ved skjema for en natt tilbake, og her er det utenforliggende årsaker som gjør at søvnmønsteret er veldig lett rundt kl. 06.00 - sykt barn. Perfekt ringeklokke.

Bebiskort - kort og god..

Det er en liten stund siden det har blitt publisert noe i scrap-kategorien, så nå er det på høy tid å få publisert det siste prosjektet.

Her har jeg gitt meg i kast med et guttekort. Har denne gangen tatt i bruk stereotype oppfatninger om hva som er "guttete" og dermed tatt med den berømmelige bilen som erkesymbolet. Bilen er forøvrig henta fra et pyntepapir og montert på mørkere, beige panel. Kantene er sverta. Videre har jeg brukt crackle paint på hjertet og sverta det. Krona er fra Tim Holtz og er en bøy-og-tøy-grunge av beste sort. Brukte dabber og vintage photo distress til sverting. Stemplet er også Tim Holtz og mikraknappene fra SkybluePink. Blomsten fant jeg tilfeldigvis i boks og aner derfor ikke hvor den kommer fra.

mandag

Det store korslaget


Etter min mening er det viktig å synge med det nebbet man har - selvom kvaliteten på nebbene kan variere noe. Denne helga har det store korslaget stått i Aurskog-Høland kommune, da mellom de allerede mye omtalte hølendingene mot aurskogingene. (Selv er jeg rømsjing og forholder meg helt passiv til all kommunerivalisering). Lørdag tråkket Inspirato til med Grand Prix-konsert på Momoen og søndag var det kirkekonsert i Aurskog. Det betyr at det har vært mange nebb (og ører, begge konsertene var godt besøkte) i aksjon i helga, noe som igjen vitner om kultur - og musikkglede i kommunen. Her er bevisene for at dette er kor med sus i serken!

videoFairytale

videoFrämling
(Therese Carola Frogner som synger her solo her.)



fredag

Russehumor

Jup. Det ble mai i år også.

Solbrilletyver

De svarte divasolbrillene fikk egne ben å gå på da jeg besøkte biblioteket for et par uker siden. Så hvis noen oppdager et par svarte fluebriller med sølvspenne på stengene, så ta kontakt -  de tilhører meg. Et annet spørsmål er HVEM som faktisk gidder å stjele et par solbriller til 300  kr. på et bibliotek? Hadde det vært en iPhone eller den diamantring så hadde det jo vært forståelig. Men et par slitte solbriller med øyevoks på innsiden, hvem vil ha det? Uansett, tyveriet førte til et hastig besøk på parfymeriet på Bison-bygget og  til anskaffelse av noen nye solskjermere. Denne gangen falt valget på noen limegrønne med klare allusjoner til 70-tallet. Produsenten er Lycke.

Tøffe sølvkuler på stengene.

Verdens beste hjemmelagde lasagne

Denne oppskriften er knabba fra Årnes-kokka Marit Gjelsnes, men jeg tar meg mine friheter til å publisere oppskrifta her - selv uten forhåndsavtale på det. Ettersom alle matlagere med en viss respekt for seg selv alltid slumper, så er dette en skikkelig slumpe-oppskrift.

Steik 400-600 gr. kjøttdeig sammen med gul løk og hvitløk (hvor mye avhenger av hva man liker..). Hell over 1-2 bokser med hermetisk tomat. Husk salt, pepper og en bra dæsj provence/oregano. Lag hvit saus. Legg lagvis i denne rekkefølgen: 1.) Kjøttdeig 2.) Hvit saus 3.) Lasagneplater 4.) Hvit saus 5.) Kjøttdeig 6.) Ost og eventuelt krydder. Inn i ovnen på rundt 200 grader til osten får ei gyllen, sprø hinne.

Serveres til sprø salat og brød.


Les også:

tirsdag

Eksklusive billetter

Eksklusive billetter til konserten "Visst skal våren komme" kan forhåndskjøpes hos meg. Løp og kjøp, denne gangen har vi med pianist, bassist (skikkelig kontra!), fløytinist, klarinist og egen dirigent. Vi gruer oss litt og gleder oss til masse til å opptre!

BVS service

Når snøen fyker og det blåser stiv kuling på østlandet i mai - så byr det på flere utfordringer enn hva som strengt tatt er helsefremmende. På vei til barnehagen oppdaget jeg en bil flerra ned i ei grøft - med hjulene sprellende i været og baklyset på. Etter litt knakking på dørvinduet hørte jeg krafsing på innsiden og en stemme som peip: "Jeg vil ut.....!" Etter en god del fikling med ei blytung dør fikk jeg halt ut en høygravid dame.

Når maiværet går på vranga, så er det godt å ha gode kollegaer på BVS - og de utviser meget god service når ansatte har kjørt seg fast på flatmark. Det er bare å møte opp på kontoret, hyle litt om at man står fast og vips har du med deg hele administrasjonen, med rektor i spissen, ut i snøføyka for dytting. Organisasjonsleder, Roar Lunder, var en av de ivrige bildytterene og i sin samaritanske gjerning fikk han hele seg nedgjørmet av ivrige Ford sommerdekk. Men servicen var det ingenting å utsette på!

mandag

Operatissing

I lengre tid har jeg hatt et ønske om å ta en spasertur på operahuset i Oslo, og i helga ble den drømmen virkelighet. Og det er ikke levnet noe tvil om at det er et staselig bygg hovedstaten har fått i sin besittelse. Som et utrent operamenneske og arkitektsynser, så er det vel ikke helt på sin plass å ha den ene eller den andre sterke meningen om bygget - men jeg synes det er like flott og spekakulært som det i Sydney. Det jeg ikke synes er like spektakulært er prislappen samt at lille Knøtte-Norge skal ha et slikt voldsomt bygg gyngende i vannkanten. På den annen side så har ikke hovedstaden så mange severdigheter - så det hjelper jo litt på turistselvtilliten ha noe å tilby som vekker internasjonal oppmerksomhet. Men for meg er det et stort paradoks at en heller ubetydelig operanasjon globalt sett skal ha slik enormt operahus. Det arkitektene og byggerne ikke har tenkt på i sin operarus sparsommelige dotakmuligheter. For det er utrolig lite barnevennlig å ikke ha tilgang på et lite avlukke der oppe når det er omtrent ei hel mil til nærmeste, innvendige toalett. Derfor ble ei takrenne brukt under helgas operautflukt da nøden var som størst.



http://www.jessekrijthe.com/wp-content/uploads/2009/11/OsloOperaHouseNorway-ErikBerg.jpg

lørdag

Fjällnäs interiör

Min venninne på TanteTe er veldig flink til å blogge om interiør, enten det er en tekopp eller et campingbord. Jeg har aldri hatt den store interessen for slikt, men i den senere tiden har jeg fått flere, fine impulser fra utenomverdenen, da spesielt TanteTe. Og ettersom jeg ennå ikke er helt ferdig med Fjällnäs - så tenkte jeg å starte der. Hotellet hadde en utpreget natursame-stil med en god dæsj av det moderne.

Jeg har alltid undret meg over at folk vil ha døde dyr i husene sine. Selv synes jeg det er litt skummelt å ha dødinger i hus, men etter en langhelg ute i svensk skog - så ser jeg definitivt sjarmen med en slik type interiør. Her har vi en oppspikret gaupe på veggen.

Puta er fra hotellrommet - og ved første øyekast ser det mer ut som en forholdsvis "normal" pute. Men etter nærmere øyesyn oppdaget jeg at hjørnene var pyntet med strittende og stive hår. En artig variant. Lampa er fra en av stuene i hovedhuset - og jeg likte spesielt den grønne skjermen mot den røde glassokkelen. Både moderne og gammeldags på samme tid.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...