mandag

...og jula varer helt til påske!

Jeg lurer på en ting. I Nationaltheatrets oppsetning av 'Fanny og Alexsander' så har de valgt å ha en forteller. Det er et konsept jeg kan godta. Men hvorfor må fortelleren har fett hår og sleik? Det er et konsept jeg ikke kan godta. Kåre Conradi gjør for all del jobben sin som forteller, men hvorfor må han se ut som ei blanding mellom en uteligger og sexforbryter??

Ellers har forestillinga mye humor, snedige sceneløsninger og godt skuespilleri. Nils Ole Oftebro og Mari Maurstad bidrar mye på humorfronten som ekteparet Gustav og Alma Ekdahl. Ellers var det et hyggelig gjensyn med Kari Simonsen på scenen som Helena Ekdahl. Ellers spiller Gisken Armand glitrende som den utspekulerte tjenestepika i Bispegården. Dama er forsyne meg i verdensklasse!

Jeg mener forøvrig at det er viktig at biskopen er av det skikkelig grymme slaget, og her Erik Hivju når ikke helt opp her. Han forblir en litt eldre herremann med tøfler, og ikke en brutal ektemann med sterke psykopatiske trekk. Tidligere spilte Bjørn Skagestad rolla, men han var nå omgjort til jøden Isak, og Sverre Anker Ousdal (som tidligere spilte Isak) befant seg ikke i teatret overhode. Men hvilken skuespiller kunne blitt en skikkelig fandenivoldsk biskop? Jeg ville gått for Dennis Storhøi. Men han er i beste fall på 'feil' teater.

fredag

Twilight to be continued...og Edward er lunken!

På studiet har vi all stillhet sitti inne på et trangt undervisningsrom flira litt av disse kalde beskrivelsene av Edward Cullen i 'Twilight'-serien. Han har kalde lepper, kalde hender - rett og slett et stykke kald kropp. Og skulle en ha voldsomt lyst, så er det jo bare å ta seg en tur Vigelandsparken og smaske rundt på noen statuer der for å få samme opplevelse. Sjøl har jeg kommet fram til at Edward er lunken, men at hans store rival Jacob er veldig varm. Litt som damer i overgangsalderen.

Og 'Blue Moon' er definitivt Jacob sin bok. Her er det laaaaange utredninger om han, hvordan han blei varulv og hvordan vennskapet mellom han og Bella utvikles. Kanskje ikke så rart når Edward finner det for godt å stikke av for et halvt år, så Bella må nødvendigvis finne noen andre med overnaturlige evner å være sammen med. Det hele ender med en slags merkelig 'omvendt' redningsaksjon der Bella i all hast reiser til Italia for hindre Edward å gjøre bort seg.

Det er en ting som irriterer meg med Bella-karakteren; Hvordan er det mulig å bruke omtrent 50 sider på å gjette at Jacob er en varulv? Jeg er helt sikker på at hver eneste fjortis i hele verden har skjønt etter første setninga. Men Stephenie Meyer skal ha god kreditt for å ha noen ekstra kort i skjorteermet når det gjelder å lure inn nye elementer i fortellinga som gjør at en er forplikta til å lese videre.


'Eclipse' står for tur.

Black Carrey

Ryktet sier at Natalie Portman måtte gå ned ti kilo for å spille ballerina i 'Black Swan'. Det synes jeg er en ganske uhyggelig tanke, og så for meg at denne filmen ville bli to timer med anorektiske strutteskjørt. Riktig nok var Portman tynn, men hun var heldigvis ikke bare tynn, det var også kommet på plass ei rekke ballerina-muskler - noe som absolutt gjør seg i en slik film, og jeg kunne slappe mer av.

Ballett har aldri vært min greie, men Portman har alltid vært min greie. Så jeg gikk på kino for å se henne, ikke for å nyte vakker dansekunst. Heldigvis var det et par andre skuespillere med som bidro til at filmen ikke blei ei rosa bløtkake; nevner hastig Vincent Cassel og Mila Kunis. Også handler jo heller ikke filmen først og fremst om ballet, men om å ønske noe så voldsomt at en blir sjuk av det.

Var heller ikke overstadig begeistra for visse science fiction-aktige elementer som dukka opp her der. Men ellers var det to tomler opp!

Synes forøvrig Jim Carrey har gjort tidenes morsomste ballerina-parodi på 'Black Swan'. Jeg lo så jeg trilla av denne:

onsdag

What to do?

Denne russiske katta klarer å gå baklengs inn i ei glasskrukke. Jeg syntes at det var ganske så festlig og prøvde få min firbeinte til å gjøre det samme. Funka ikke helt. 
'What to do?'

Gadafi-trikset

En kan virkelig spørre seg hvordan verden greier å produsere så mange gale statsledere. Når Libyas diktator setter seg til i en krok med et gevær og brøler om sine martyriske handlinger, så minner jo dette mye om oppførselen til et bortskjemt barn (minus geværet vel og merke, og bombinga av egen sivilbefolkning); 'Hvis jeg ikke får det som jeg vil så er det dere som er DUMME!!' Det er også litt merkelig å bruke narkotika som årsak til at landet er i fullt opprør, en skulle tru at et slikt problem ville gitt motsatt resultat? Men han har sikkert ikke tenkt på at det hadde vært en god strategi for faktisk å beholde makta; dope ned alle slik at ingen hadde vært i stand til å gå ut i gatene og protestere.


Trikset er, etter hva jeg har skjønt, å få militæret over folkets side - og da er mye gjort. En liten diktator aleine mot sine egne soldater varer ikke lenge. Så får vi håpe at militæret i Libya slutter å plaffe løs på sivilbefolkninga og heller får kloa i al-Gadafi. Verden er bedre tjent med en diktator mindre.

'Jeg er ikke gal, bare martyr!'


Celluloid heroes


Everybody's a dreamer and everbody's star
And everybody's in movies, and it doesn't matter who you are
There are stars in every city
In every house and on every street
And if you walk down Hollywood Boulevard
Their names are written in concrete

Don't step on Greta Garbo as you walk down the Boulevard
She looks so weak and fragile that's why she tried so hard
But they turned her into a princess
And they sat her on a throne
But she turned her back at stardom
Because she wanted to be alone



You can see all the stars as you walk down Hollywood Boulevard
Some that you recognize, some that you've never heard of
People who worked and suffered and struggled for fame
Some who succeeded and some suffered in vain

Rudolph Valentino looks very much alive
And he looks up ladies dresses as they sadly pass him by
Avoid stepping on Bela Lugosi
'Cause he's liable to turn and bite
But stand close by Bette Davis
Because hers was such a lonley life

If you covered him with garbage
George Sanders would still have style
And if you stamped on Mickey Rooney
He would still turn around and smile
But please don't tread on dearest Marilyn
'Cause she's not very tough
She should have been made of iron or steel
But she was only made from flesh and blood

Everybody's dreamer and everybody's star
And everyone's in show biz, it doesn't matter who you are
And those who are successfull
Be always on your guard
Success walks hand in hand with failure
Along Hollywood Boulevard

I wish my life was a non-stop Hollywood movie show
A fanasy world of celluloid villains and heroes
Because celluloid heroes never feel any pain
And celluloid heroes never really die 

The Kinks



tirsdag

Kompetanse eller ferdighet? Eller begge deler?

Er det typisk nok å være flink?
Noen ganger lurer jeg på hvordan norsk skole så på seg sjøl før PISA i forhold til elevenes ferdigheter og kompetanse. Gro Harlem Brundtland sa en gang at det var 'typisk norsk å være god'. Men er det typisk norsk å være flink? Og hva skal en være flink i? Jeg lurer litt på om vår egen skole-sjølinnsikt fikk seg en liten brist da resultatene begynte å tikke inn, og vi innså blant anna at finnene lå milevis foran oss og at vi havne litt under middels. Men så lenge vi holder svenskene bak oss, så er situasjonen til å leve med - kanskje??

Ferdighet = kompetanse
PISA blei satt i gang som et prosjekt for å utjevne sosial forskjeller grunnet ny markedsøkonomi. Det var viktig å utforme ny utdanningspolitikk som gjør mennesket kompetent til å delta i samfunnet. Ingen vil vel protesterer på at det er viktig, men hva er indikatorer på kompetanse? Forhenværende kunnskapsminister, Øystein Djupedal, mente at kompetanse er grunnleggende ferdigheter som å lese, skrive, regne, bruke digitale verktøy samt uttrykke seg muntlig. Men hva da med samhandling (samarbeid, konfliktløsing, være positiv til andre)? Evne til å handle sjølstendig (sjølinnsikt, skape egen framtid, forsvare rettigheter)? OECD (les her) ville stilt seg kritisk til Djupedals noe snevre oppfatning kompetanse, og ender opp med et kompetansebegrep som også innbefatter samhandling og evne til sjølstendig handling.

'Det er i følge OECD en av kompetansene å kjempe for
egne rettigheter.'
Da politiske myndigheter bestemte seg for å starte arbeidet med en ny lærerplan i 2001, så opererte de med et ord som 'basisferdighet'. Jeg er ikke så sikker på om det ordet hadde vært brukt i så mange andre sammenhenger, og derfor blei det litt merkelig at ingen definerte begrepet. Likevel blei begrepet brukt i forhold til fagene norsk og matematikk, hvilket betyr at norskfaget blei redusert til et basisferdighetsfag - og dermed ikke skulle være et overfag (...og der forsvant ideen om at alle lærere er norsklærere?). Etterhvert skjønte utvalget at det var lurt med et anna begrep, og erstatta 'basisferdigheter' med 'basiskompetanser' - for nå å kunne legge seg nærmere OECD sitt kompetansebegrep.  I realiteten var resultatet at utredninga bare gav legitimitet til å drive et nasjonalt vurderingssystem.

I 2004 kom stortingsmelding nr. 30, og der går en tilbake til å bruke begrepet 'grunnleggende ferdigheter' med den forklaringa kompetansebegrepet blei tatt vare på i den generelle lærerplanen (...der det står alt om at barnet 'skal rustes til livet og mestre de utfordringer som måtte komme...' og sånn). Derfor blir det litt rart at utvalget begynte å drøfte dannelse og koble det opp mot grunnleggende ferdigheter, men det får nå stå sin sak. Norskfaget oppgraderes til et overfag fordi uansett hvilket fag, inneholder det språklige aktiviteter. Ikke verst.

I LK06 (den læreplanen vi har nå) så ender skolen opp med begrepet 'grunnleggende ferdigheter' (lesing, skriving, muntlig ferdighet), men at disse gjøres eksplisitte for hvert fag. Kompetanse forblir et begrep som vaser rundt i den generelle læreplanen. Det som virkelig er interessant er at elevene ikke blir vurdert i evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig i internasjonal vurderingsforskning. Det betyr at 2/3 av basiskompetansen aldri får noe utslag i PISA-målingene. Oups? Ja, oups.

mandag

Finne min egen stil

Jeg har aldri vært opptatt av å finne min egen stil. Det er en tanke jeg alltid har funnet helt idiotisk.

Dag Solstad


Republican toward his son

The father is always a republican toward his son, and his mother's always a Democrat.


søndag

Powernap i kunstig livmor?


Kunstig? Jeg? 
 Jeg har kanskje sparka litt høgt tidligere om Lady GaGa tidligere (les her), men noterer hun ankom Grammy-utdelinga i ei kunstig livmor, og at hun skal ha sittet i den i flere timer i forkant av opptredenen sin. Ikke veit jeg hva som er vanlig å holde på med inne i slike anretninger, men her er mine Gaga-gjetninger. Hun...
  • brukte tida på å meditere 
  • brukte tida på å spise smågodis og bli høg på E-stoffer 
  • tok en real powernap

 Et anne spørsmål er hvordan hun fikk gått på do?? Tar gjerne i mot kreative forslag her.

Uansett kunstig livmor eller ei, så har jeg meget stor sans for denne søte kanadiske jenta som synger GaGas siste singel. Maria Aragon har vel et snev av et talent? Kjenner misunnelsen på talentfulle folk kommer snikende.

lørdag

Valentine

Bildekvaliteten er dessverre ikke av det beste i dette innlegget, men det får nå stå sin prøve. Jeg lagde i år for første gang valentinkort. I utgangspunktet er jeg ikke voldsomt begeistra hverken for denne dagen eller Halloween. Det er to amerikanske tradisjoner som handelsstanden har skjønt de kan tjene penger på.

Når det er sagt, så koste jeg meg veldig med å lage kortene. Det nederste blei faktisk solgt til en kollega av meg som dro lykkelig hjem for å feire kona. Jeg antar at det blei røde roser også den dagen.

Det øverste kortet har jeg blanda rødt og oransje, noe som kanskje ikke er av de mest vanlige fargekombinasjonene. Hjertet bak motivet er en kaffekoppserviett forma som et hjerte, som jeg har bestilt fra USA. Motivet er et stempel med to engler fra PaperArtsy som jeg har festa ei gjennomsiktig stjerne over (littegranne usynlig på bildet, men den er der).

Dette kortet er ei blanding av mye rart. Mønsterpapiret er kjøpt i USA, sommerfuglene kommer jeg over på en lokal blomsterbutikk og klistremerke og sølvbånd (bak sommerfuglen) er fra Nille. Det er også ei lilla hjertenål fra Inkido der. Et slags kreativt stønt fra meg med mye glitter og stas.

Terrororganisasjon PIRLS

Nok en gang sitter jeg med en artikkel på studiet om organisasjoner som driver med ferdighetstesting av norske skolebarn. Ut i fra forkortelsene så kan en jo mistenke at det er snakk om ulike terrororganisasjoner (IEA, PIRLS, TIMMS), og her har jo OECD vært riktig så kløktige; alle har jo kjennskap til den ikke helt rette bygningen i Pisa. Og det er kanskje metaforen? At elevers kunnskaper er like skeive som dette tårnet, og hvis det ikke skjer ei oppretting snart så vil hele greia deise i bakken? Ikke veit jeg, men det finnes faktisk i skyggen av PISA  også andre som leiter seg fram til hva elever kan og ikke kan.
Kom over denne på internett.
Plantepønker.

IEA starta som en klubb for forskerglade sjeler helt mot slutten av 50-tallet som ville finnet ut av hvordan samfunnsmessige forhold påvirker skolen. De to største undersøkelsene går under de velklingende forkortelsene TIMMS (naturfag, matematikk) og PIRLS (lesekompetanse). Til forskjell fra PISA så holder også PIRLS et øye med leseforståelse, lesehensikt og leseholdninger hos barnet. Det er sikkert ikke dumt ettersom de er viktige forutsetninger for at noen i hele tatt gidder drive med lesing.    

Byggefeltvandring

video



Vinteren i Norge er lang. Veldig lang. Jeg lengter etter å kunne få satt skia i skuret og slippe tre lag med ull for å kunne ta seg en tur ut. Slippe å være avhengig av et bål for at tærne ikke skal få koldbrann. I dag har jeg faktisk vært en tur ute, målet er å få opp blodsirkulasjonen og få 'lea på liket' (fabelaktig uttrykk som jeg ikke har funnet noe annet sted enn på Rømskog). Det blei en gåtur sjøl om den endte med en kaffe latte på senteret sammen med to godt voksne gubber. Det er viktig å ikke ha for store ambisjoner i starten.

Karianne and the importance
of pouting.
Ellers er jeg av den oppfatning at det er  viktig å se litt tøff ut når en skal på tur. Derfor er det viktig med pilotsolbriller og topplue. Trutemunnen er etter inspirasjon fra Hollywood.


fredag

Hvordan gjøre gode filmkyss

Nå har det seg slik at det er ikke bare på studiet at vampyrfeberen herjer, men også blant et lite utvalg av mine kolleger har en oppdaga 'Edward and Bella'-fenomenet. Sjøl visste jeg knapt hvem Kristen Stewart og Robert Pattinson var før jeg så 'Twilight', men etter noen effektive søk på Google - så datt det inn  tonnevis av viktig og uviktig informasjon om disse skuespillerne. En skulle jo tru at de er like gravalvorlige i virkeligheten som i filmen, men denne seansen er bare en lang tirade med tulling og fnising. Jeg er litt usikker på hva som er bakgrunnen for dette litt rare intervjuet, men jeg har i det minste fått med meg at de er i Frankrike (promotering?), og det er ingenting å si på stemninga. Sjekk ut Pattinson fantastiske tips om teknikken for å gjøre gode filmkyss!! Brilliante saker.

torsdag

The male Keira Knightley

My old agent used to promote me as the male Keira Knightley. I thought: 'Well, what does that say about me exactly? Do I pout a lot or something? 

Robert Pattinson  


PISAslæshOECD

Det er jammen ikke lett å holde styr på alle forkortelsene som befinner seg på den pedagogiske stjernehimmelen. I forbindelse med studiet leser vi artikler der visse begrepene dukker opp rimlig ofte, og de fleste støter jo på dem i ymse medier i forbindelse med 'sjokkerende' dårlige resultater. Jeg har aldri brukt energi av noe slag på å finne ut hva PISA faktisk betyr, for meg kunne det like gjerne vært en forkortelse for 'prompete islendinger søker akrobatikk' - så derfor har jeg nå gått inn for å få ei begrepsavklaring:
  • PISA = Programme for international student assessment. Opphav i OECD
  • OECD = Organisation for Economic Co-operation Student Assesment *sukk, litt av en tirade med ord det der..* (som kort fortalt er ei viderutvikling av organisasjonen som gjennomførte Marhsall-hjelpen etter 2.verdenskrig. Litt historisk kontekst hjelper alltid på. *hey* I dag er det en skokk industriland som driver organisasjonen. Jeg har ikke helt kontroll på hva de driver med utenom å sette i gang store kunnskapsundersøkelser i skolen, men de har sikker mange nok arbeidsoppgaver til å brødfø hele organisasjonen).


Det som slår meg når det gjelder OECD er at hvor fokusert de er på 1.) økonomisk vekst (altså; kompetanse gir økonomisk gevinst) 2.) effektivitet (jo fortere kompetansen er på plass, destor bedre). Det betyr de tar utgangspunkt i at utdanning er en viktig (viktigste?) faktoren for økonomisk vekst, og at det her ligger et tydelig ønske om å påvirke utdanningspolitikken i landene. Målet er å finne ut av hva elevene besitter av kompetanse og dermed også få kartlagt hva utdanningssystemet presterer. Og da er det opplest og vedtatt at leseferdigheter er nøkkelen til økt kompetanse. Det betyr at når det gjennomføres undersøkelser i de tre hovedområdene (lesing, matematikk og naturfag), så er det med et utgangspunkt at det er ei slags linje mellom leseferdigheter,  kunnskapsfostring og til slutt; få brukt kunnskap på noe som er tjenelig for samfunnet.


'Lærere utgjør ikke en
forskjell i PISA.'
Litt merkelig er det jo at PISA ikke har noen spørsmål i forhold til lærerens undervisning. Og som forhenværende lederen i PISA forklarte '....hvis datane bare blei utvirka på grunnlag av lærerne...så er det usannsynlig at en finner en en sterk relasjon mellom lærerkarakteristika og elevenes prestasjonsnivåer...'. De har riktig nok gjennomført en lærerundersøkelse som er utgangspunktet for rådene OECD gir medlemslandene, og at de ser denne som god nok. Men hadde det ikke vært interessant å se om PISA hadde vært sammenfallende? Litt ekkelt hvis de ikke gjør det, kanskje.

onsdag

Your scent

...but it's your scent. It's like a drug to me. It's like you're my own personal brand of heroin.

Edward Cullen
Twilight


mandag

Sympatisk Svindal

Hva er forskjellen på Petter Nortug, Aksel Lund Svindal og Anders Jacobsen?

1.) Aksel Lund Svindal; sympatisk
2.) Anders Jacobsen; sympatisk
3.) Petter Nortug; flekkvis usympatisk

Etter at Aksel kom som et godstog inn i målomådet for et par dager sida, så blir det liksom ekstra hyggelig at han kommer på pallen nå og at superlativene hagler er bare vel fortjent. Når Petter snubler i egne ski i et skirenn, så er ikke det spesielt plagsomt. Men det som er spesielt artig med Petter er at han gir rom for herlige parodier!!

Sjekk ut denne:

søndag

In the twilight zone

I forbindelse med at vi leste 'Twilight' på studiet, så fant jeg ut at det kan være kjekt å se filmen. Etter hva jeg har forstått så har Robert Pattinsons tolkning av Edward Cullen tatt en hel ungpikeverden med storm i tillegg til at Kristen Stewart har fått enda flere jenter til å lengte etter å være Bella.

 

Karakterene er forholdsvis endimensjonale, slik som i boka, men fordi skuespillerprestasjonene er så gode - så glemmer en det, lar merkelige ting seile sin egen sjø og bare nyter dette universet. Det regner stort sett i hele filmen, det er en konstant kamp mellom det gode og onde samt kjærlighet som det er verdt å dø for. Melodrama? Ja takk.

Noe rart? Ja, håret.
Som underholdning og avbrekk fra virkelighet er denne filmen top notch. Sjøl hadde jeg satt pris på om de kunne brukt mer av humoren fra boka, det blir til tider litt langtekkelig med konstant regnvær og løsing av mysteriet 'Edward'. Men det er også et par ting som jeg ikke helt får tak på:
  • Er Bella bortskjemt? Hun tar ikke spesielt godt vare på venninnene sine, de havner alltid i bakleksa etter Edward
  • Hvorfor ser Dr. Cullen ut som en albino? Rar hårfarge.
  • Er ikke kjennetegnet på vampyrer at de er bleike? Åffer dukker det da opp en neger-vampyr?
  • Vampyrer skal være helt kalde, men når Edward og Bella kysser så er *eh* leppene godt klistra til hverandre
  • Hvorfor kan ikke Dr. Cullen suge ut gifta i fra Bellas blod?
  • I actionscena mot slutten så sloss det så treverk og glass fyker til alle kanter. Men når Edward omtrent blir kvalt (kan vampyrer kveles?), så går ikke tommelen til 'slemme-vampyren' inn i huden. Mystisk.
Fikk forresten et tips om denne filmsnutten på YouTube. Muse og tidenes tøffeste baseballscene. Sjekk den ut!!







Småromantisk?

I det siste har jeg laga en del kort som går i lilla - og blåtoner. Dette kortet er et slags barnekort der jeg har lagd bakgrunnen sjøl med sprayteknikker og dabbermaling. Motivet er fotostempel. Pynt er kongler, gullbånd og hjerteknapp i gull.


Et kort som kan brukes både som bursdagskort eller bryllupskort. Ei litt utradisjonell fargeblanding med brun og mørk gammelrosa. Motivet er fra en bildecollage og bakgrunnen er sjøllaga med sjablong. På tagen står det 'gratulerer'.

You are in my heart and thoughts

Dette er et prosjekt der jeg har brukt ei stempelpute som gir 'filmnegativ-effekt'. Uhyre morsomt greie som gir et annerledes resultat. Motivet er en engel.








torsdag

Åpent og stengt teater?

'Antonius og Cleopatra er så
åpen at teatrene heller
velger andre tragedier.'
Denne her er ganske tricky. Gjennom teaterhistoria har det utvikla seg to hovedformer for dramaturgi.

1.) Åpen form
2.) Lukka form

Shakespeare holder mest til i den åpne formen som inkluderer hopping i tid og sted og mange karakterer. Det betyr at kan la bikarakterer belyse hovedkarakterene samt ta for seg bihandlinger.

Ulempe: Det kan bli for åpent og publikum kan miste oversikten. Ser for meg at det kan være ganske kjipt.


'Det er viktig å gå i dybden.'
Ibsen bruker i flere av sine dramaer da den lukka formen, og da er ikke lukka form bare en lukka form. I den retrospektive utgava så går mye av handlinga ut på å skue tilbake for å avdekke hemmeligheter i fortida ('Gjengangere, 'Et dukkehjem'). Den lukka formen kjennetegnes generelt ved at handlingsgangen foregår på få steder, det er få karakterer med og alt utspiller seg innafor et kort tidsrom.

Ulempe: Handlingsgangen kan få noen utfordringer i forhold til hva som er naturlig. Ei hel rekke handlinger skal foregå på ett og samme sted uten at noe blir 'rart'. Sjøl ikke Ibsen greide ikke å få det helt til.

Synopsis

Et ikke-hverdagsordsom sikker har gresk opphav, og som en leser fra tid til annen - men sjelden bruker. Da bruker vi nok i langst større grad ordet 'resymè' (fransk sikkert) og er ei slags kort oppsummering av noe større. Manusforfattere skriver ofte synopsiser (flertall etter eget hue her) til filmer for å få plass en variant kortversjon av historia.

Det er vel heller ikke unaturlig at samme strategi brukes når en hel roman skal gjøres om til film.

Dramaturgi på høgt nivå

Jeg har en muntlig presentasjon om dramaturgi kommende uk, og da dukka det plutselig opp to ord som det er viktig å holde orden på.
  1. Historia: Alt som har skjedd i forkant, som vi ser (det må jo da være i form at tilbakeblikk?) eller hører om. De blir i alle fall referert til, og har gjerne et større omfang enn handlingsgangen.
  2. Handlingsgangen: Det som skjer fra når sceneteppet går til værs.
Begge avsluttes ved teppefall. Clever.

Ovasjoner

Ovasjon: Et ord jeg kunnet i minst to tiår og som jeg trudde betydde noe i retning av 'protester' eller 'innvendinger'. Men i følge ordboka så stemmer ikke det helt, det betyr nemlig 'begeistra hyllest'. Det er da ganske noe annet??

'Ingen gutter er som Edward. Life sucks.'


Forfatteren Stephenie
Meyers

Mer eller mindre ufrivllig har jeg begynt å lese vampyrlitteratur. Det er nok litt tilfeldig at litteraturen aldri har nådd helt fram til dørterskelen min, men jeg har en vag teori om at jeg blei tidlig innhenta av Harry Potter - og dermed var det liksom ikke noe behov for 'Twilight'. Men i forbindelse med studiet så står seriens første bok, 'Evighetens kyss' (romantisk, ikke sant?), på litteraturpensumlista. Vi prøver her å jogge i takt med ungdommen. For å gjøre jogginga enda mer tydelig, så har jeg faktisk gått i gang med å lese HELE serien. For det er noe med denne fortellinga som får elever til å lyse opp og få et litt romantisk skinn i øynene. Og med tanke på at det er solgt rundt 100 millioner eksemplarer, så er det helt tydelig at det sammenfaller med min lille empiriske observasjon.

Altså. For å kunne forstå noe som helst, så er det to navn som er viktig å ha på blokka.
  • Bella: fortelleren, som i en alder av 16 år stormforelsker seg i skolens bleikeste gutt. Klumesete, og er stadig en magnet for trøbbel i det hun flytter til ubetydelige Forks (veldig pussig akkurat det, der).
  • Edward: en moralsk vampyr som ikke forsyner seg av menneskeblod. Voldsomt beskytterinstinkt ovenfor Bella.
Og da har sikkert alle skjønt at disse to elsker hverandre, der den ene skal til enhver tid beskytte den andre (enten fysisk eller emosjonelt) for at den andre ikke skal ha det fælt (blir jo en slags evig runddans det, der). Farene truer bak enhver busk, og ettersom Bella er like skjør som tynt glass, så blir det Edwards jobb å passe på (vampyrer er jo veldig sterke).

Jeg trur at den viktigste grunnen til at bøkene er så populære er at kjærligheta mellom Bella og Edward nærmest opphøyes til noe hellig, et slags kjærlighetsnirvana. Og at det er akkurat her lesere bader rundt i en drøm, en slag virkelighetsflukt på noe som er perfekt. Og slik som en debattant i et nettforum uttrykte seg: "Ingen gutter er som Edward Cullen. Life sucks.'

tirsdag

Søt Sandberg

Det er nå litt søtt når en FrP-politiker stormer inn i ei kirke for å fortelle sultestreikende at de må respektere demokratiske prosesser. Nå kjenner jeg veldig lite til demokrati i Etiopia, men jeg veit at å lekse opp norske regler for folk som er i sultemodus er som å fyre for kråka. Men for all del, alle forsøk er verdt å prøve ut.

Når det er sagt, så har vel heller ikke Sandberg en slags enerett på å definere hva kirkerom skal brukes til. Når kjendiser kan feste i kulturkirken Jacob, så kan da flyktninger bruke domkirka til en sultestreike-aksjon? Problemet er at en ikke går inn i hellige rom med makt fordi det er et hellig rom. Men det skal ikke forundre meg om Sanberg hadde lyst til å ta i bruk milde politimetoder og kanskje dra flyktningene litt øra for sikre seg at de fikk med seg de lange avhandlingene om hvordan norsk flyktningepolitikk er.

Et anna spørsmål er om den mannen helt fremst i bildet er presten? Isåfall; kul jeansprest. 

Huset med den blinde glassveranda

Denne boka av Herbjørg Wassmo kom ut samme året som undertegnede blei født, og var forfatterens spede start på et langt forfatterliv. Romanen er anslaget i noe som er typisk hos Wassmo; kvinner, nordnorskhet og misbruk. Når en veiver disse sammen i en bolle, så blir det nødvendigvis ei kake med krutt!

Tora vokser opp nordpå som tyskerunge. Bare det i seg sjøl gir henne et langt dårligere utgangspunkt enn andre barn. Mora har gifta seg med en mann som har en forkrøpla arm og et alkoholproblem. For min del hang jeg meg veldig opp i den armen fordi den aleine får stefaren til å virke hundre ganger nifsere. Vanligvis har ikke nifse folk krokete armer, men fordi at 'farligheten' ikke beskrives direkte - så gir den armen hint om hva som foregår bak husets fire vegger.


Romanen er brutal, noe som kjennetegner Wassmo (les om den 'Et glass melk, takk' her). Men med tanke på at den kom ut på tidlig 80-tallet, så er det et modig stykke litteratur sett i sammenheng med sin samtid. Og den er minst like aktuell i dag.

Brann!

Noen ganger kan det gå litt fort unna på kjøkkenet, hvilket igjen kan resultere i svidde håndklær og en litt irritabel røykvarsler. Et grunnleggende prinsipp er å sørge for 1.) ta kjelen av plata før en legger på håndkle på kjelen 2.) at plata er kald før en legger håndkle på kjelen.

To kjekke hverdagstips!

onsdag

Kamel i farta!!

Unna vei!! Kamel i farta!! 
I flere dager har jeg sitti og tenkt at jeg skal IKKE blogge om opptøyene i Egypt - sjøl om jeg har vært i landet, har sitti på en kamel og har sett Tutankhammon. 


Men så kom jeg på at i fra Egypt har jeg med meg de morsomste fortellingene, og sjøl om det kanskje er litt ufint å dra de fram midt opp i demonstrasjoner, Mubarak og panservogner - så kan det nå være godt med litt adspredelse!


Jeg innleder med to spørsmål: 
1.) Hva gjør en som bleik turistnordmann oppå en kamelrygg når kamelen finner ut at den vil ta seg en spasertur på egenhånd? 
2.) Hva gjør en når en kamel dør på toppen av Sinai-fjellet?

Den første historia forteller om en norsk turist som endelig ville sitte på en kamel utafor Keops-pyramiden i Kairo. Eieren av kamelen forsvant, av heller suspekte årsaker, kort tid etterpå - med det resultatet at kamelen fant ut at den ville rusle seg en tur på egenhånd. Det egyptiske politiet fant igjen nordmannen i på utsida av byen noen timer seinere - lettere solbrent og dehydrert.

Lærdom: Ikke sett deg på en kamel uten å vite kommandoen for kneling. 




Ingen kan bestemme når en skal dø, sjøl ikke kamelen. Sinai-fjellet er en kjent turistattraksjon, og kort fortalt så går attraksjonen ut på å gå opp på fjellet om natta for å se soloppgangen på morgenkvisten. Det er nesten like mange kameler i løypa som folk, hvilket betyr at en kan risikere å gå med nesa i stjerten på en kamel fordi en ikke ser den i bekmørket (erfaringsbasert empiri). Uansett, det blei litt ståhei da en kamel plutselig en dag takka for seg på toppen av fjellet etter sin siste marsj opp. Det er nå ganske enkelt å få en levende kamel OPP på fjellet, men hvordan åssen skal en få en død kamel NED derifra? Etter et rådslag blant erfarne kamelmenn, så fant de ut at det var best å dytte kamelen ned igjen. Og det gjorde de. 

Lærdom: Det går fint at an å dytte en kamel ned fra et fjell bare det er mange nok som dytter. 



tirsdag

Kåfjordolgas utfordring!!

Ah. Jeg ELSKER utfordringer, og nå har jeg fått en i fra Kåfjordolga (sjekk bloggen her). Skal vi se her, da..

Fire tv-program jeg ser på:

1. Frustrerte fruer (de blir aldri frustrerte nok, og sesongene går)
2. Big Bang med Anne Kat og Dagfinn (han fysiker'n er verdt programmet i seg sjøl)
3. Konkurransen i Thomas og Harald (resten er ikke noe morsomt)
4. Top Model (fascinerende høge damer)

Fire ting jeg har gjort idag:
1. Spist skolebrød
2. Levert hostemikstur og avfallsposer hos ei venninne

3. Observert varmegrader
4. Lest 'Twilight' 

Fire ting på min ønskeliste:
1. Tur til NYC
2. Den nye Tim Holtz-maskinen
3. Normale kolestrolverdier
4. Se 'Dirty Dancing' i HD

Fire ting jeg liker dårlig:
1. Migrene
2. Hundebæsj på gangstien

3. Fakturaer
4. Oslo med slaps

Fire personer jeg sender utfordringen videre til:

1. Dette og hint
2. B' serendipitious adventures
3. Kristin's Krumspring
4. Tante Te

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...