tirsdag

Det uopprettelige ser vi først når vi døde våkner

Når jeg leser Ibsen så er det litt som å gå å kjenne på gryende tannverk. Du veit at det kommer til å gjøre skikkelig vondt før eller seinere, og du kjenner ei vag smerte allerede fra første setningsjafs. Og mens du tygger deg gjennom ibsenbrødskiva - så kommer smerten gradvis krypende og erobrer etterhvert hele tanna.



'Når vi døde våkner' er Ibsens siste drama, og framtrer som et desperat, melodramatiske epos om det å ikke være i stand til å leve livet fullt ut. Arnold og Irene vandrer ørkenløst rundt på jorda som levende døde; hans kreative kunstnerevner har slukna og hun livnærer seg på å gjøre alle sine mannlige bekjentskaper gale. En gang elska de hverandre, men til tross; de greide aldri å ta riktige valg som unge elskende. Og i et slags melodramatisk siste toppunkt går de opp på fjellet for så å hoppe ned av det igjen. Denne gangen skal ikke noe få skille dem fra hverandre. 




Når det er sagt, så minner min eksamenslesende tilværelse  mer om en eksistens enn det å leve. Eviglange tekster skal bearbeides og settes inn i et system. Mitt mentale jeg har lyst til å klatre opp på et fjell. 

It is always a hurtful experience to read Ibsen, almost like an upcoming toothache; you can feel the pain slowly coming. These days I've been reading 'When we dead awaken' about Arnold and Irene who fail to make the right choices and end up walking around like living dead. He has lost his creative ability and she feeds herself on making male acquaintances insane. One last time they meet which ends in a dangerous mountain expedition. 


My own exam preparations are more a life of existence than living it. Long text must be processed and put into a system. My mental 'me' wants to climb a mountain. 

mandag

O.N.E

I disse eksamensdager så tasser jeg rundt med håret i hestehale, lite sminke og joggebukse - og ser egentlig bare ut som et stort katastrofeområde. Eller som en litt mindre vakker utgave av den allerede beskjedne Jane Eyre - for alle som har lest engelske romaner fra 1800-tallet - og håper at Mr. Rochester kan forstå at utseende er IKKE viktig når en driver med akutt lesing.

Noen venninner av meg gikk omtrent løpsk da jeg fortalte at en sjelden gang sover med sminken på om natta. Jeg trudde vel strengt tatt at det var noe alle jenter gjorde innimellom, men etter utallige formaninger - så har jeg tatt til vettet og gitt meg helt med det. I den forbindelse har jeg gått til anskaffelse av et riktig godt sminkefjernerprodukt; økologidanske O.N.E. Kjøpes i pen forpakning på Boots Apotek. Det beste med produktet er ikke nødvendigvis at det er økologisk (sjølom det er et pluss), men at kremen ikke er ei tjukk guffelure som gjør det vanskelig å åpne øya etter anvendelse.

søndag

Budsjettsprekk på 800 %

Jeg er litt i stuss over disse byggeprosjektene som foregår/har foregått i Oslo om dagen. Egentlig er det ikke meg i mot at byen får en liten ansiktsløfting, det er hyggelig å kunne vise turistene noen andre ting en Frognerparken og Akerselva - men det virker som om vi har en instendig trang til overgå budsjettene som settes opp i forkant. Og den ene byggesmellen etter den andre tikker freidig inn. Det må sitte en eller annen økonom i et skap et sted og ikke våge å se dagens lys når Holmenkollen fikk en budsjettsprekk på 800 %. Vi fikk riktignok et veldig hyggelig ski-VM, og det var jammen bra. Idrettsprestasjoner får oss til å glømme økonomi.

I dag har jeg avlagt et av Norges nasjonalsymbol et lite toppbesøk. Jeg kan bekrefte at det er langt ned til bakken, at det finnes toalett i toppen av tårnet og at heisen er småskummel. Det er også mulig å skimte operaen i det fjerne. Et annet bygg som fikk en liten ekstrasmell på 2,4 milliarder. Hvor mange prosent budsjettsprekk er det?

Oslo's new building projects exeed the budgets with billions. It is nice that our Captial get a face lift, but where are the economists who put up the budgets? Probably hiding in a cupboard somewhere trying to avoid public appearances. Today I visited one of our nation's symbols and I can confirm that the elevator is a bit scary, there is a toilet at the top and a long way down to the ground.

lørdag

Kongen stammer

Dette blogginnlegget burde vært postet for omtrent hundre år sia. Mest fordi jeg så filmen for omtrent for hundre år sia, men også fordi jeg er sjølerklært Colin Firth-ambassadør fra den tida han spilte Mr. Darcey i BBCs 'Pride & Prejudice'. 


Det som er Firths beste 'talent' i denne sammenheng er han kan håndverket sitt. Og for å kunne spille en stammende høyhet med en verdenskrig tråkkende i hælene så er det viktig at en faktisk kan sine saker. Innsatsen høsta Oscar-statuett - og ingenting er mer gledelig enn det. Bortsett fra at Geoffrey Rush også skulle hatt en. 


Når det er sagt, så hadde kong 'Bertie' litt av ei utfordring foran seg da han plutselig blei tronarving og skulle være gallionsfiguren for en hel nasjon i krig gjennom stotrende taler. Det er kongens frue som ordner opp og får tak i Lionel Logue for å få bukt med situasjonen. Og det er i dette vennskapet mellom disse to at komikken og gravalvoret leker side om side. 


Les også:


I've been a Colin Firth-ambassador since the days of BBC's production of 'Pride and Prejudice'. In these days he has returned at King 'Bertie', the British king who managed to lead his people through wartime and battle his own war against stammering. Firth's strongest quality is his handicraft of acting, and this time he got rewarded with an Oscar. Well deserved, but his companion  - Geoffrey Rush -  should also have recieved one. 

fredag

Blod, snørr og tårer

Forfatter Ingeborg Arvola
Noen ganger lurer jeg på hvorfor lærerutdanninga ofte legger opp pensum i skjønnlitteratur der lærerkarakteren ikke framstilles særlig flatterende. 'Blod, snørr og tårer' er en ungdomsroman med bøllete Simon som tømmer vann i stefars laptopp og dynker nabokatta i maling slik at den må avlives. Nå er det jo gjerne slik at bølling har et opphav, og Simons opphav er mammas nye kjæreste (som han ikke fordrar) og at bestekompisen - Jan - forsvinner slik at han blir aleine igjen om å få buksevann og bank. Men midt i alt gørret så vokser det fram et vennskap med ei jente, en ny farsfigur og en hemmelig klubb. Det eneste kjipe som blir igjen er... læreren.




Shippingmote

Kunne ikke fatte og begripe hvorfor det skulle velte ut flere tonn med menn i slips fra inngangshallen på Lillestrøm togstasjon i går. Men da jeg gikk inn på Siljes moteblogg, så skjønte jeg straks hvorfor; det er shipping-messe i disse tider. Nå er kanskje ikke Silje så veldig opptatt av sjølve messa, og det skal hun da for all del slippe å være, jeg er ikke opptatt av det sjøl en gang - MEN hun går grundig og analytisk til verks når det gjelder Fredriksen-tvillingenes påkledning. De er visstnok verdt 60 milliarder kr., og da blir ikke ikke et antrekk fra Dolce&Gabbana noe å snakke om, tross alt.Men det jeg lurer litt på er om ikke Cecilie Fredriksens kjole kanskje er litt tynn i tøyet sånn ca. rundt brystpartiet? Eller er dette en slags Gaga-variant med teip og greier? Jeg bare lurer. Lurer også litt på den hånda som tydelig går i retning av samme kroppsparti.

Ellers noterer jeg meg at Kate er veldig tynn om dagen, men er fremdeles like stødig i sin elegante og enkle stil. Hun valgte enkelt og greit en beige kjole fra Reiss til den nette prisen 1600 kr. En trenger ikke være dyr i tøyet for å se flott ut!
The Norwegian shipping-twins arrive in expensive design during the shipping fair these days. The Norwegian blogger Silje has an analytic approach to their outfits, but I wonder if Cecilie Fredrikens had a boob slip this time? The navy blue dress was perhaps a little bit transparent. Or she just might hva made a Gaga-turn in fashion. I also notice that Kate showed up in an amazingly elegant dress when she met Obama and Michelle. You don't have to wear expensive to look elegant!

torsdag

Maluba - helt i hundre!

Her er en ny og flott Give Away som alle bør ta en kikk på! Maluba har runda 100 følgere og gir ut to premier for å feire det inntrufne. Anbefaler alle å ta en kikk på bloggen samt se på premiene. Trykk på linken under!

Maluba Give Away - Helt i hundre!

Fra Dante til Big Brother

I dag sitter jeg her i min ensomhet og leser  og funderer over hvordan det har seg at lærere og elever ikke befinner seg på samme jordklode når det gjelder tekstrepertoar. I løpet av dagen har jeg også løpt en tur rundt huset med gressklipperen, men da maskinen gikk tom for bensin - så blei den parkert i uthuset, og jeg rusla inn igjen tilbake mine bekymringer for norskfaget.


For det er jo med en viss bekymring at jeg leser om forskning som viser at veldig mange elever ikke ser meninga med de skjønnlitterære tekstene som leses i skolen. At de oppfattes som kjedelige og meningsløse sammenligna med populærlitteraturen. Noen kommenterte på Facebook-sida mi at norsklærere dreper skrivegleden, og er det sant så betyr det at kommende Ibsener kan bli litterært halshugd i norske klasserom. Når det gjelder min egen holdning til litteratur, så er jeg som Ole Brumm; Ja takk, begge deler! Det ene trenger jo ikke å utelukke det andre.


I'm sitting all by myself reading about why teachers and students seldom meet when it comes to litterature references. Studies show that a lot of students find the teaching boring because the texts are boring and irrelevant compared with popular literature. Someone commented on my Facebook wall that their teacher has killed his joy for writing during the school days, which means that we have potensial Ibsen-to-be killers in our class rooms. My own attitude to litterature is Winnie the Pooh-ish; 'Yes, please. Both!' One does not rule out the other.

onsdag

The piano player


Denne videoen kom jeg over på facebooksida til Charlotte Frogner og holdt på å ramle av egen eksamensstol i rein gjensynsglede med denne mannen. Jeg har alltid vært en av dem som har gapskratta når Bean har kjørt bil  - sittende på taket - eller napper huet av bamsen sin. Såvidt jeg veit så er ikke dette en Bean-sketsj, men du verden hvor morsom den er likevel!

I came across this video on Charlotte Frogner's facebook page, and litterary fell off my exam chair in pure joy of meeting this man again. I've always been one of those guffawed when Bean drives the car or pulls off his teddy's head. This is not a Bean scetch, but it's still great fun! 


Related fun:

tirsdag

Obama's ping-pongy approach

Kall meg gjerne naiv, men jeg synes det er direkte sjarmerende med pingpongspillende og Guiness-drikkende presidenter fra USA. Obamas 'Europaturné' (høres jo nærmest ut som det er ei rockestjerne vi har med å gjøre her) er sikkert en godt planlagt sjarmoffensiv fra det hviteste huset i verden, men jeg kjøper det likevel.


Dessuten er det langt å foretrekke en amerikansk president som viser interesse for Europa enn en som er redd sin egen dørsterskel.

Call me naïve, but I find Obama's ping-pongy approach to Europe rather charming. This week he has been playing with students and drinking beer with workers on his tour (this sounds almost like a rock star) and this is probably a long-planned strategy to get closer to us Europeans. But I buy it. Besides, I prefer an American president that shows interest in Europe than one who is afraid of his own threshold. 

Når gressklipperen går foran

Det er noe veldig rart som skjer når en er godt innsørpa i eksamensforberedelser; lysten til å gjøre skikkelig kjipe ting. I dag har jeg og mine masterfrender hogga løs på pensumets kanskje vanskeligste tekst i fellesskap. Normalt sett skulle dette vanligvis resultere i flere doser negativetet, men resultatet er ganske så annerledes; en blir faktisk litt gira av å kunne forstå noe vanskelig sammen med andre

Men nå sitter jeg hjemme - helt aleine - og det første jeg tenker på er ..... å gå ut å klippe plenen! Å dra på seg et par gummistøvler, rusle pent ut i redskapsboden og finne fram den durende redskapen (som jeg sjelden får start på) for å ta fatt på rundetidene rundt huset. Dette er veldig merkelig adferd fra min side.


Something weird happens in my exams preparation; the urge of doing really boring things. Today my co-students and I gathered to at least try to understand one of the curriculum's most difficult text. Normally would a hopeless text like this  provide a good portion of negative vibes, but the experience was rather opposite. It's better to understand a little with someone than understand nothing alone. But now I'm alone - all alone - and the first thought that comes into my head is to go outside and mow the lawn. This is very strange behaviour on my behalf.

Babelsk eksamen

Da har eksamenstida gjort storinnrykk i mitt lille liv her på jord. Flerfoldige dager med ryggsvette og såre øyne ligger foran meg før muntlig eksamen reiser seg som et Babels tårn langt der framme. Egentlig har jeg mest lyst til å skrive et saftig innlegg om vampyrene i 'Vampire Diaries', og breske meg med fraser som at tv-serien er kombinasjon av Baywatch og skrekkfilm. Men så står dette eksamenstårnet langt der framme og kaster stygge skygger over prioriteringene mine. Men stille bryter jeg meg vekk fra nominalseringsfraser og taksonomier, og lirker inn et lite innlegg om hva som ligger meg på hjertet; Elena, Stefan og Damon.

I forbindelse med vampyartikkelen min, så var det den naturligste tingen i verden at måtte se de to sesongene av tv-serien om de litt småallusjonerte karakterene Elena, Stefan og Damon i 'The Vampire Diares'.Sånn i utgangspunktet minner dette mye om Bella, Edward og Jacob, men konseptet er ikke like hellig som i 'Twilight'. Dessuten er både vampyrer og mennesker er langt mer bøllete enn i søsterkonseptet. Det er vampyrfyll, car wash-scener og stadige kidnappinger. Vampyrer, mennesker, varulver og hekser er stadig i klammerier med hverandre på kryss og tvers - og alle dør som fluer. Hyppige stakinger, gjenopplivinger og hekserier sørger for å holde actionnerva i helspenn. Dette er melodrama på speed.


Legger ved en liten videosnutt med bloopers fra 1.sesong. Få med deg sikling på medspiller, tyggegummikasting og tidenes kjoletryn. Ganske så morsomt.


Hvis du har lyst til å lese om mine filosofiske betraktninger rundt Twilight-fis, så anbefaler jeg et lite klikk på linken under.

Kan Edward Cullen prompe? 

mandag

Høytrykk

Høytrykk har en veldig flott Give Away liggende ute på bloggen sin. En turkis Mano-skål fra Kähler. Oppforderer alle til å melde seg på!

Trykk på linken for å komme til bloggen.

Høytrykk

Førstelinker'n!

Lillemor med bloggen Hobby og Papirdill var den første til å ta i bruk det nye verktøyet mitt på bloggen. Veldig koselig! Håper du har hatt mange treff! *smil*. Du kan lese mer om det det nye verktøyet Inlinkz på bloggen min. Trykk på linken under.

Jeg trur jeg har fått til noe smart!

Hvis du ser forbi han syklisten som ligger med beinet i været og hue under hjulet, og beveger deg bort til den mørkelilla stripa av bloggen - så har jeg greid å få i stand noe fra Inlinkz som gjør at du kan linke dine blogginnlegg til min blogg. Jeg har sett at storheter som 'Ett trykk' har brukt dette her når de har konkurranser og utfordringer på bloggen sin, og derfor tenkte jeg å ta i bruk det samme prinsippet - men uten det konkurransegreiene.

En fin måte å få lesere til bloggen din på! Link i vei!
Under her kan du lese mer om Inlinkz og Ett trykk.

Jeg hadde en stor engel med meg


You sure did, buddy. En kommer vel ikke nærmere døden enn det her. Og den engelen skal du sørge for å takke resten av livet, Stefan Denifl. Noterer også at følgebilens sjåfør sitter med albuen ut av vinduet. Og jeg som trudde at en følgebil skulle følge med.

Følg min blogg med bloglovin

søndag

Lemennytt


Nordmenn må være sjukt opptatt av lemmen? Igjen har VG en reportasje om den småhissige gnageren som enkelte år har ekstra store humørsvingninger - og heller kanskje burde vært på et 'anger management'-kurs istedenfor å løpe fritt i Guds frie natur. Det jeg lurer på er når slik type underholdning når et metningspunkt. Nå er det snart sommer og likevel legges det ut bilder fra en snuteepisode på Saltfjellet tidligere i mai, da mellom en hund og et lemen. Ettersom den ene parten er nødvendigvis er overlegen den andre, så gikk lemenet sin skjebne i møte som 'snacks for en Alaskan husky' (sitat hundeeier Øyvind Gundersen). Du verden hvilket behov det er for å dokumentere sinte gnagere.

lørdag

People with no sense of direction


VM i friidrett blei avvikla på bloggen i går, og nå står OL for tur. Det gleder meg stort at mange fikk seg en god skratt av 'Galenskaparna', og jeg håper at Monty Python kan glede like mange. Ser heller ikke bort fra at OL kunne blitt langt mer underholdende med pythonsk vri. Min favoritt er 'People with no sense of direction'. Hvilken er din favoritt?

Mer moro finner du på linkene under.

fredag

VM i friidrett


Ønsker alle en riktig god fredagsskratt med 'Galenskaparna'!

Mark & Spencer

Anbefaler alle lesere å ta en titt innom hverdagsbloggen til Siri. Hun har liggende ute et herlig innlegg om BH-shopping på det britiske Mark & Spencer! Og jeg må ærlig innrømme at det er et pussig fenomen dette med de svartkledte damene som hele tida skal være så britisk behjelpelige.

Siri blogger også om interiørtips fra Mark & Spencer Home. Ta en titt!

torsdag

USA leker ikke butikk


Etter flere besøk i USA, så har jeg funnet ut en ting; amerikanere leker ikke butikk, de er butikken. Og det er da veldig merkelig at Dominique Strauss-Kahn ikke har fått med seg det? Med  advokatfirmaer på ethvert gatehjørne, proppende fullt av lekelystne i bransjen, så sier det seg jo sjøl at sjansene for at stuepika ville gå til en av dem var rimelig høg. 

Det er forøvrig godt at snuskete menn må stirre lyskasteren midt i mot. Leste for ei tid tilbake i et intervju med en av Oslos prostituerte at hennes høgsesong var når det var politisk toppmøte i byen. Snuskete menn kommer i alle slags innpakninger. 


Verdens raskeste browniekake



Dette er den ultimate oppskrift for alle som har grønne fingre og dårlig tid  i kakebake-land. Denne smeller du effektivt sammen på under et kvarter hvis du ikke klusser for mye rundt med ingrediensene! Ulempen er at kake er en smule kaloriinnholdig.


Gjør sånn her
Sett ovnen på 200 grader (ofte glømmer jeg å sette på ovnen og kommer på det sånn ca. midtveis i mine kokkeleringer. Men skal dette her bli maks effektivt - så er det lurt å få i gang steikerommet så fort som mulig).

Smelt 150 gram smør. Rør smøret sammen med 3 dl. sukker (au), 1 1/2 dl. hvetemjøl, 2 ts. vaniljesukker, 4 ss. bakekako (unngå drikkekakao. Jeg prøvde det en gang i mangel av noe annet, og det blei liksom ikke helt det samme) og 2 egg. Rør alt sammen til ei brun og litt stappete masse. 

I oppskrifta står det at en kan  bare smøre ei springform på 24 cm., men min erfaring er at kaka henger seg likevel fast i underlaget. Anbefaler å dytte nedi et steikepapir i  springforma og så ha røra oppi. Steik i 10-12 minutter og avkjøl. 


Gløm kaloriene og NYT!! 


onsdag

The show goes on in Rømskog

video

Håper alle har hatt en strålende 17.mai og kom seg helskinna og nogenlunde tørrskodd gjennom dagen. For min del besto årets nasjonaldag av passe mengder plaskregn, to gnagsår og korsang med trøkk. Det siste der er en ganske forunderlig historie. Bittelille Rømskog stilte med de store gutta i korslaget i indre Østfold og jammen stakk de ikke av med hele vinnerpotten. Det skulle strengt tatt ikke være mulig med 650 innbyggere? I går hadde de sin siste opptreden på kulturhuset i den gamle hjembygda mi - og jeg dro fra hele 17.mai-stasen i Aurskog for å høre på dem.

Jeg har grubla litt på det der med hvordan de greide å synge til seg en førsteplass i korslaget. En kan liksom ikke tromle sammen en sangglad gjeng, gi de en mikrofon og be alle brøle i vei. Teorien min går på at Rømskog har vært en avlstasjon for musikktalenter over mange år, kanskje århundrer! Og hvis en ikke har vært utstyrt med et godt musikktalent, så starter sangtreninga allerede i 5-årsalderen og gjennom langvarig sangskolering trenes det middelmådige talentet opp til å bli over gjennomsnittet bra. Og dermed kan et knippe rømsjinger stå på en scene og synge av full hals at 'the show must go on!! Og det er ingen tvil om at det gjør akkurat det - på Rømskog.

Til orientering så fikk jeg ikke fomla meg til å filme det første sangnummeret, 'Fame'. Årsak: Jeg blei sittende å gape av Linda Berguists soloparti.




mandag

Baby på luftetur


Da jeg så denne her første gangen så kvapp jeg rett ut i rein forferdelse. Hvis du har tynnslitte nerver og søvnproblemer, så anbefaler jeg ikke å klikke på linken. Nå ser det jo ut som om småtassene overlever dette religiøse stuntet, men jeg ser ikke helt hva teologien bak dette kan være. Noen som har forslag, kanskje? Men som opphavsmannen bak linken kommenterte; Hvis barnedåpen i Norge går av moten, så er dette kanskje en god erstatning?

Eller kanskje ikke.

søndag

Metallic tea

Tetrenden i Norge er definitivt på vei oppover, og sjøl om jeg har i lang tid har vært en ivrig tedrikker, så er det først i det siste at jeg har blitt gjort oppmerksom på at det er ikke bare drikken som er avgjørende for om teen er god - men hva den drikkes AV. 

På arbeidsplassen min så har jeg observerte at det er flere tedrikkende sjeler, der to av dem er menn. Nå er det ikke spesielt oppsiktsvekkende at to menn drikker te, men det som er mer interessant er at begge drikker teen sin fra glass. Altså vanlige kjøkkenglass. Blanke, små kjøkkenglass. Og hvorfor gjør de det? Det må da være mye bedre å drikke fra en termokopp? (Termokoppen er forøvrig lærerens beste venn og en kjær oppfinnelse. Nå har til og med fagforeningene begynt å forsyne medlemmene sine med dem.)


Jeg måtte jo spørre noen til slutt. Og jeg fant et svar. Og svaret er banalt enkelt; metallet avgir smak! Jeg har aldri tenkt spesielt over at teen min har metallsmak, men kan det godt hende at smaksløkene mine ikke er godt nok opptrent til å smake slike forskjeller. Men da jeg blei klar over dette her, så var det jo helt rimelig å teste ut hypotesen. Jeg fant fram kjøkkenglass, te og en vannkoker og satte i gang.

Min konklusjon blei: Teen smaker det samme, men fingrene får kjørt seg. 

Ellers reklamerer jeg freidig for ei velsmakende toddyoppskrift i linken under. For alle som har lyst på å prøve noe nytt og spennende. Særledes velsmakende! Stor takk til Beatrice som gav den til meg!

'Min gode mannfolk!'

Dette semesteret har jeg i forbindelse med studiet fått muligheten til å lese ungdomslitteratur. Og til alle som trur at det er kjedelig og intetsigende, så kan jeg avkrefte det med det samme. Da jeg leste 'Iqbal Farooq og den svarte Pierrot' - så var det med veksel mellom gapskratting og høglydt fnising.

Det litterære universet er av de sjeldne og inkluderer en tirade av misforståelser, et digert juletre, ei skolebombe, et gigantisk sirkustelt og et fargerikt språk. Et slags sammensurium av krim, humor  og ironisering av egen kultur. For alle som er kjent med filmene 'Kopps' og 'Jalla!Jalla!', så bruker den svenske regissøren Josef Fares de samme teknikkene. Det er morsomt, det er underholdende - og ikke minst; det er flerkulturelt! Så derfor; 'Sett i gang å lese min gode mannfolk!!'

Forfatteren Manu Sareen har indisk opphav, og i tillegg til å være forfatter så er han en aktiv politiker for Det Radikal Vænstre i Danmark. Fyren er utdanna sosialpedagog og har jobba som etnisk konsulent for København kommune. En allsidig herremann med mange talenter. For å lese mer om Sareen, så er det  bare å gå inn på bloggen hans:
Jeg har også hatt andre spennende leseprosjekter i år, og har du lyst til å holde deg oppdatert på god litteratur av både høg og lav art, så anbefaler jeg en kikk på disse linkene:

torsdag

Påskekortet mitt

Som nevnt tidligere så blei det født et lite påskekort rett etter påske. I forkant var jeg en liten tur på Nille for å se etter servietter til å kollasje med - og fant noen brukbare med motiver av en hønefamilie.

Kortet er mer et lag-på-lag-triks enn et kunstnerisk unikum. Jeg gikk i oppsamlingsboksen for resteark og plukka ut alt som var gult. Har sverta en del på kantene samt fant noen rub on-bokstaver, en liten 'ticket' fra SkyBlyePink og et bånd - og dermed var det gjort.

Flere kort kan du se på linkene under!

Tea time

Hobbyvimsa har en flott Give Away liggende ute på bloggen sin. For alle teelskere er denne helt ypperlig! Legger ved linken på bloggen min, slik at du enkelt kan finne veien videre.
Legger også ved en link på tips til en Give Away på min egen blogg. Sjekk ut tipsa under!

Jeg gjorde ei tabbe...

..... og det resulterte i nytt design på bloggen. Sånn går det når en skal være så himla klåfingra og må fikle rundt med html-koder i redigeringsprogrammet. I befippelsen over at den gamle malen forsvant, så satte jeg i gang med lage i stand en ny 'look' på bloggen - og synes ikke resultatet blei så aller verst. Dama mi er borte, da. 

Etterhvert skal jeg få hjelp med banneret også, så da kan jo dette bli reint levelig.

onsdag

Give Away reminder

Minner alle om den nye Give Awayen på bloggen!! Les mer HER.

Love

På tide å publisere noen av mine kreative kreasjoner igjen. De siste ukene har jeg stort sett vært i eksamensmodus, og alle energien har i grunnen gått med til å være i selskap med vampyrene mine. Det blei 'født' et lite påskekort retter etter påske, men det kommer på bloggen seinere. 

Dette kortet er et lite eksperiment med rødt, brunt og krympeplast - som jeg lagde for ei tid tilbake. Krympeplast er en utfordrende sak da den krøller seg i alle retninger under oppvarming, men jeg synes nå at jeg fikk retta krølleriet ganske godt ut. Ellers har jeg prøvd å rulle papir (den brune saken bak hjertet). 

Haba heisann

Ja.... Det blei en rask exit på vårt eksotiske innslag i Eurovision. Stella var gulljente fra topp til tå, men likevel fikk hun samme skjebne som det svenske bidraget i fjor. Skjebne exit før en egentlig har begynt.

Dama er søt både foran og bak, men sangen har jeg aldri helt skjønt hvordan kom seg videre til en finale. Men slik har det nå alltid vært med Norge, vi ligger enten i topp eller i bunnen (jmf. Jan Teigen) i denne konkurransen. Noen ganger tråkker vi i takt med Europa, andre ganger ikke.

Fotballstrømpe

Fotballstrømper er undervurdert. De passer til så mye. Jeg liker å bruke dem til skjørt.

Skuespillerinne Viktoria Winge


tirsdag

Jeg jubilerer!!


I dag hiver jeg bongbongene i været, spretter champagnene og jubler over 1800 unike treff på en og samme dag! Det er helt tydelig at kongen engasjerer (les her) mange lesere, noe som er et vitnesbyrd om at vi liker kongen vår. Som en slags premie til alle lesere så lanserer jeg herved en ny Give Away. Den er handla inn på et rosa kjøpesenter i Berlin der butikkens navn har gått meg hus forbi. Men det har ingen innvirkning på disse to søte tjukkasene som venter på å starte sitt livsprosjekt; salte og pepre maten din.

(Jeg aner ikke en gang om det finnes en fiskeart på engelsk som heter 'belly fish', men jeg synes at navnet var riktig så treffende.) For å bli med i trekninga må du enten

a.) legge igjen kommentar (1 lodd)
eller
b.) bli følger/abonnere på mail (2 lodd)
eller
c.) omtale give awayen på din egen blogg (3 lodd)
eller
d.) legge til link på din egen blogg (3 lodd)

LET'S BELLY FISH!

Problemet med moralen

Problemet med moralen er at den alltid tilhører noen andre. 

Poeten Léo Ferré


Søte kongen vår

Det kan virke som om det var flere enn meg som stussa over at kongen ikke var tilstede under utdelinga av krigskorset med sverd på søndag. Nå veit ikke jeg så mye om krigskors, verken med eller uten sverd, men hvis jeg skulle vært en så heldig mottaker av noe slikt -  så ville jeg da sannelig at Kongen skulle delt det ut. Jeg ville hatt et godt, kongelig håndtrykk og en kongelig klapp på skuldra. Er det ikke slike ting konger skal brukes til??

Statministere kommer og går, det samme gjør militære ledere. Men kongehuset (i alle fall vårt kongehus) er stabilt og politisk uavhengig. Et nasjonalsymbol på alle måter. Nå kan det jo hende at han ikke ville delta på denne utdelingssermonien, men kan aldri tenke meg at den søte kongen vår er en slik trassigbukk. Det lukter ugler her.

Kvinnekamp





Kvinnekampen i dag handler ikke om hvilke muligheter vi har - for vi har alle muligheter - men hvordan vi ser på oss selv. 

Skuespillerinne Viktoria Winge 


mandag

Dobbeltgjengeren min




Har akkurat fått et tips om at denne dama er min dobbeltgjenger i Hollywood. Jeg har lenge lurt på hvem det har vært ettersom de fleste Hollywood-damene har ekstremt stort og velfrisert hår samt veldig tynne kropper.


Dama har et merkverdig navn; Sprague Grayden (litt usikker på hvordan fornavnet uttales...!), og er ikke blant topp ti. Men det er hyggelig å ha en look alike likevel.


Når et forhold kollapser

Jeg er opptatt av galskapen vi noen ganger gripes av etter at et forhold kollapser. Når partneren ikke er der for å fortelle hvem du er, gripes du både av frihet og redsel. Og mellom friheten og redselen smyger galskapen seg inn. Når jeg har fokusert på forlatte menn kom det fra et ønske om å forstå hvordan det var på den andre siden av veggen jeg og eksmannen min bygde mellom oss. Jeg la øret inntil. 

Forfatter Edy Poppy


Politikerdansen

Kan ikke fatte og begripe hvorfor en alltid skal komme drassende med Tor Fløyelsvik hver gang det er snakk om en eller annen form for dans. Jeg synes politikerdansen (klikk her) var veldig underholdende, løs i snippen og definitivt ikke ment som noe annet enn underholdning. En trenger da vitterlig ikke Fløyelsvik i den sammenheng. Snakk om store agurker i april.

Legger ved linken til den originale jubileumsdansen her. Så kan jo Fløyelsvik sette i gang og evaluere alle disse. Samtlige har tenkt å stille opp i 'Skal vi danse'.



Nå har jeg bestemt meg

Etter ei uke i Tyskland har jeg funnet ut at det er på tide å friske opp og lære seg et 3.språk grundig. Mest fordi jeg ser verdien av å kunne et tredje språk uten å måtte ha øra på stilk til enhver tid for å få med meg essensen i det som blir sagt. Dessuten gir det en god mestringsfølelse.

En god illustrasjon på viktigheta av å kunne tysk gikk opp for meg da vertsfamilien min og mitt norske reisefølge plutselig hadde avtalt å reise på konsert - uten at jeg på noen som helst hadde snappa opp det, men likevel hadde gitt samtykke. Jeg lurer fremdeles på åssen jeg fikk til det, men har funnet ut at jeg må ha ekstremt gode, sosiale antenner som har fått det til. Nå var heldigvis konserten av ypperste kvalitet, men det er fremdeles irriterende at jeg ikke kan erindre at det blei snakka om.

Har forøvrig funnet meg to, tyske favorittord; erinneren og gemütlich. Er de ikke flotte?

søndag

Lurer på?



Lurer på om jeg skal få tak i de skoene der og troppe opp i klasserommet for å holde meg fast i taklampa. Atter en gang vekker GaGa oppmerksomhet fra topp til tå, og er vel den eneste som greier å sjokkere nå til dags. På VGs nett-tv ligger et klipp med inngangen hennes til pressekonferansen (trykk her) i Mexico City, den er ganske fornøyelig. Intervjuet finner du også her på bloggen, spol gjerne til slutten for å se utgangen. 

Har GaGa henta
inspirasjon hos
Mariann?? 
Det jeg lurer på er om hun er ekstremt oppmerksomhetssjuk eller om hun faktisk blåser i hva alle andre mener om henne?  Og er det et visst søsterskap mellom henne og Surferosa-Mariann? 




lørdag

Ich bin zu Hause

Etter fem innholdsrike dager i Tyskland er det godt å få beina ned på norsk jord igjen. Og godt å få tilbake sitt eget tastatur! Legger herved ut en liten bildekavalkade for alle interesserte.


Tyskernes form for 'It's Learning' (over) der elever kan gi beskjeder til læreren ved å putte en lapp i postkassa. De er, gledelig nok, også opptatt av vampyrlitteratur der. Tegninga blei funnet hengende på en vegg sammen med annen respektabel kunst.



Disse bomba bruene over elva Neisse var det mange av. Best å ikke slippe kommunistene inn på seg, så bruene fór til himmels i forbindelse med krigen. Bildene under er tatt fra kirketårnet i Forst. Innslaget av østblokk byggestil er fremtredende.

Hvorfor skulle de allierte på pukk bombe Dresden? Massiv bombing resulterte at byen blei satt i brann og temperaturen steig til 1500 grader i sentrum. I dag er Frauenkirche bygga opp igjen med den opprinnelige steinen. Jeg kravla meg opp i dette kirketårnet også.


Elva Spree renner gjennom Berlin. Fine muligheter for å sykkel -og spaserturer.



Sola sto på som ei arbeidslampe på Berlins himmel hele dagen vi tilbrakte der. Det betydde høg aktivitet på Spree og et yrende cafèliv. Det bygges og restaureres stadig i byen og derfor må en regne med selskap av en gravmaskin når en skal sette seg ned for en kaffekopp. Jeg valgte denne gangen bort kaffekoppen til fordel for rød Berliner Weisse. Vi besøkte forøvrig alle de viktige bygningene og fikk se at det fremdeles er forskjell på øst og vest i byen.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...