mandag

You are only two years older than me!


Det er noen år sia Christopher Plummer marsjerte rundt med fløyte og et kobbel med unger i Sound of Music. Det har blitt mange filmer på den kanadiske skuespilleren, og i dag er han en 82 år gammel mann med stadig nye prosjekter gående. I fjor gjorde han faktisk hele fire filmer!! Og nå har han altså vunnet Oscar for innsatsen i filmen Beginners hvor han spiller mot Ewan McGregor. Jeg synes takketalen hans var spesielt flott, og innledninga spesielt der han snakker til sin egen statue og kommenterer at den er bare to eldre enn seg sjøl. Se talen i klippet under!!

Les også: 

Why Start a Fire


Heisann! Se denne gutten tar fram musikktalentet for suksess i svenske MGP! Det er noen år siden Aleksander With vant Idol, men det har ikke blitt stille etter at lampene slokna og hele sirkuset var over. Tre plater har trilla ut, som alle har solgt bra, og stadige opptredener vitner om en driftige og ung herremann. For meg blir det litt platt med dårlige, engelske tekster - MEN han skal ha ros for å skrive sjøl! Nå har han altså bidratt til en av finalelåtene i Sverige, der Lisa Miskovsky har vokalen. Og låta er ikke så værst, den! Og med de lakendamene bak der, så blir hele opptredenen riktig så effektfull! Tekstmessig er det middelmådig. Igjen.



Les også: 

Kirsti Bergstø er en møllestein


Huff da. Det er ikke helt greit å være Audun Lysbakken om dagen, trur jeg. Etter alt oppstyret med bevilling av penger til sjølforsvarskurs av jenter, så skjønner jeg godt at han helst ikke vil åpne døra og gå ut. Egentlig handler ikke saken om saken, fordi formålet i seg sjøl er da mer enn bra nok. Men det handler om å gjøre ting på en ryddig måte. Derfor er det ikke spesielt lurt av statssekretær Kirsti Bergstø å bare bevilge penger i øst og vest, spesielt når ikke partiet står samla om det. Hun setter statsråden sin i en rimelig kinkig situasjon, spesielt i disse tider hvor det skal velges ny leder i partiet. For det andre begynner mediene å krafse rundt i fortida, og der finner de alltid noe. Denne gangen en kvass irettesettelsesmail til lokallaget i Alta, som var skeptisk til Lysbakken som ny leder. Uansett hvordan du vrir og vender på det, så ser ikke det spesielt bra ut i mediene. Særlig når mailen blei sendt fra partiets offentlige mail, og det finnes prateglade SV-finnmarkinger.

Så dette handler egentlig om hva Lysbakken skal gjøre med godeste Bergstø. Partifelle Åge Rosnes har allerede flagga i mediene at Lysebakken kan ikke bli ny leder i partiet ved å ha møllestein som Bergstø rundt foten. (Eller en løs kanon med litt dårlig sikte, noe som hun også er.) Og han har et poeng fordi det er viktig at de politiske partiene viser ryddighet. Og ydmykhet. Noen burde ha lagt seg paddeflate for lenge sia.

Les også: 

søndag

Aubergine med mozarella


Jeg har jamra fælt over hvor vanskelig det er å like aubergine. Og det er konsistensen som virkelig ikke er tiltalende, jeg har så langt ikke funnet ei eneste oppskrift som kan gi en matrett med spiselig aubergine. Men så blei jeg kontakta av bloggeren Goodness and Grit (klikk på linken for en nærmere kikk) som kunne skryte på seg at fritert aubergine og rattatatouilli var veldig gode (og smakfulle) måter å tilberede aubergine på. 

Og rett før helga gikk jeg i gang med å teste ut godsakene for å se om det kunne hjelpe på min egen aubergineskepsis. Nå har jeg riktignok fått flere tips, og disse skal testes ut etterhvert. Så bare følg med aubergineoppdateringer på denne bloggen!

Dette er hva du trenger: 
2 egg, mjølk, brødsmuler, tomatsaus (jeg brukte ferdigvare, italiensk Barilla. Funka fint!), aubergine, mozarellaost (ikke sånn bløt) og olje til fritering (jeg brukte raps, men trur kanskje oliven er best). 

Ovn: 350 grader

Ettersom det kan være vanskelig å oppdrive brødsmuler, så gikk jeg for en kreativ variant som fungerte veldig bra. Jeg tok skorper, hamra løs på dem med kjevle og blanda med hvetemjøl. Så gjelder det å finne store nok auberginer. På Rema 1000 hadde de noen veldig puslete utgaver av varianten, og da blir det liksom veldig smått. Så gå for store og fine auberginer! Uansett, disse må skjæres opp i skiver. Noen liker skivene tjukke, andre liker dem tynne - så her må du bare prøve deg fram. Jeg blei fornøyd med tynne skiver og kommer nok til å gå for samme tjukkelse neste gang. Visp sammen to klunker mjølk og to egg. Trikset er at du skal dyppe først aubergineskiva i eggeblandinga og deretter i brødsmuleblandinga, før alt går i panna. Olja der må være rykende varm, slik at auberginen blir fritert. Lurt tips kan være å slenge oppi ei brødsmule for å se den freser til. Gjør den det, så er alt ok!

Fres alle skivene på begge sider, før du lar dem hvile litt. Når alle skivene har vært gjennom oljebadet, så starter andre del. Ha tomatsaus og revet mozarella på alle skivene. Nå kan du velge å stable dem i høgda, slik at det blir aubergine - saus - mozarella i lag på lag. Jeg gjorde ikke det, og steika alle skivene utover på et brett (NB! Bruk steikepapir, å smøre brettet resulterer bare i at skivene setter seg dønn fast og du får et helsikes problem med å få dem løs. Snakker erfaring.) Som en liten ekstra smakstilsetter så dryssa jeg på litt oregano før alt gikk i ovnene. Steikes i 15-30 minutter alt etter hvor mørk du ønsker osten skal være. 

Les også:

fredag

Jesus med badehette



Les også: 

Da Adele viste fingeren


Mediene holdt på å gå i spinn etter Grammy da Adele fortalte hun kom til å ta seg pause på 4-5 år for pleie forholdet med kjæresten. Nå greide visstnok ikke mediene helt å fange opp at det var ment som en spøk, og det blei store oppslag med artisten hvor hun holder seks Grammy-priser og samtidig skal nærmest avslutte karrieren. Det gjelder å finne kontrasten, liksom. 

Bare et par ukers senere gikk Brit Awards av stabelen, og Adele var igjen på sankingstokt. Men denne gangen blei hun avbrutt av programlederen midt i takketalen. Da gikk det en finger i været, fans og publikum bua fordi hun blei avbrutt og produksjonen måtte i etterkant beklage at de hadde avbrutt henne. Er det ikke drama ett sted, så er det drama et annet sted. Uansett, Adele fortjener all den oppmerksomheta hun kan få. Hun ligger på toppen av Billboard-lista og sjøl ikke avdøde Whitney Houston kan true henne der opp. Sjekk ut hennes strålende opptreden under Brit Awards under!


Les også: 

A Cinderella Moment


Chelsea Gills satte seg foran kameraet og dikta opp en sang til sin store helt; Jason Segel. La det rett ut på YouTube (gærne dama) og fikk så mye oppmerksomhet at det nådde helt fram til Segel. Og karen var ikke snauere enn at han inviterte henne med ut på date! Jeg har lurt litt på om samme strategi må til for å oppnå nærkontakt med min store helt; Colin Firth. Eller at jeg sørger for å bli veldig berømt gjennom en filmproduksjon og dermed blir nominert til en BAFTA. Og når jeg vinner prisen, så skal jeg sørge for å miste skoen i trappa slik har Hr. Firth må løpe etter meg og sette den på igjen. Og da er det tydeligvis lov å kysse fyren. 

Atter en gang viser Firth seg å være en gentleman av rang. Ei venninne av meg har møtt ham, hatt nærkontakt og kan bekrefte det jeg har hatt mistanke om lenge; han er en ekte, britisk gentleman og helt uten nykker. Trur jeg.

Les også: 

torsdag

Lake Tahoe


Kate Bush er noe helt utenom det vanlige. Langt fra show og mainstream, og veldig mye personlighet og karakter. Noen ganger blir det litt for sært det hun holder på med etter min smak, men denne låta er bare helt nydelig! Dessuten er musikkvideoen helt spesiell med sitt skyggeteater. En skyggvalp reiser ut i den store verden for å finne sin menneskevenn. Episk og eventyrlig på samme tid! Lake Tahoe er henta fra fra Kate Bush sitt siste album; 50 words for snow. Nyt!! 


Les også: 


Stenqvist & Bakke


Aurskog-Høland skilter med å være den romslige kommunen. Da lurer jeg på hvorfor i all verden det har blitt lagt et industrifelt rett i stussen på skolen? Var det virkelig ikke mulig å oppdrive en annen flekk i Aurskog til et industrifelt? Debatten går så øra flagrer i forhold til Stenqvist og Bakke. Førstnevnte trenger mer lagerplass og vil bygge en diger en slags lagerhall på 30 meter. Sånn estetisk sett er jo det en katastrofe, men jeg har ikke det minste probleme med å skjønne at det er et behov for bygget. Det er heller ikke vanskelig å skjønne at Bakke har satt seg på bakbeina, for et slikt høyhus vil forringe verdien på boligfeltene rundt. Det er ingen som vil ha et sånt bygg som nabo som sperrer for utsikt og gir en følelse av å bo på et industrifelt. 

Nå er det ikke forbudt for hverken Stenqvist eller Bakke å drive lobbyvirksomhet, og det er vel det som har skjedd i denne lagerbyggsaken. To motstridende interesser som igjen prøver å påvirke politikerne våre. Det merkelige her er jo at det i hele tatt er et industrifelt så nærme en skole. Men at det blir tatt merkelige avgjørelser i kommunen vår skjer jo stadig vekk. Hvem var det som kom på den gode ideen å lage et industrifelt med grå betongbygg og glorete skilter langs hovedåra inn til Bjørkelangen? Den ene byggpaddehatten etter den andre spretter opp der og er det første folk ser når kommer kjørende til kommunens sentrum. Nice. 

Les også:

onsdag

I will always love you



Grammy er jo årets store musikkfeiring i USA, og i år så blei den prega av at Whitney døde og at Adele vant så mange priser at hun knapt greide å bære dem alle sammen. En av de flotteste framføringene under årets Grammy var jo Jennifer Hudsons sterke framføring av Whitney varemerkelåt; I Will Always Love You. Jeg er bare så glad for at det ikke var meg som skulle fram der og synge den sangen, for det må jo være litt av en kraftanstrengelse. Hør Jennifers vakre tolkning i klippet under! 


Les også: 
Christina Aguilera hyller Etta James i hennes begravelse med framføringa av At Last. Utringninga var djup, men hun synger flott!! Klikk her for lese mer!  
Adele kaller Etta James for den ultimate originalen. Det er jeg helt enig i! Les mer på denne linken!

We're vampires, not lamp posts..


Enda en dissende godbit til Twilight-vampyren. Alle husker vel Tom Cruise og Brad Pitt som henholdsvis Lestat og Louis i An Interview with the Vampire? Jeg så den som fjortis, og hadde nok ikke helt skjønt dette med den moralske vampyren og satt forferda i en sofa og så på hoggtenner og blodtørst. Men Anne Rice er opphavskvinnen til den moralske vampyren som Stephenie Meyer har bygd videre på med sine Twilight-bøker. 


Les også: 


Vegetar til folket! Grønnsaksrett med soyachilisaus


I det siste har jeg vært på vegetarbølgen igjen. Har gått til anskaffelse av oppskrifter og handla inn varer. Og igjen har jeg prøvd å få meg sjøl til å like aubergine. Er det flere der ute som har problemer med den grønnsaken? Da tar jeg i mot støtteerklæringer med stor takk. Mulig det er noe riv ruskende galt med hvordan jeg tilbereder grønnsaken, men utfallet blir det samme; jeg plukker den ut for å spise det andre. Hæler ikke konsistensen rett og slett. Denne vegetarretten, som jeg her kaller for Grønnsaker med soyachilisaus, har ganske så mye aubergine i seg. Så jeg må finne på noe lurt for å erstatte det. Kanskje squash? Er forøvrig en ivrig forkjemper for at vi må spise MINDRE kjøtt og MER vegetar. Denne kloden har mat nok til alle, men så lenge vi skal gafle i oss enorme mengder kjøtt hele tida, så blir ressursene veldig skjevt fordelt. 

Uansett, dette er hva du trenger for å kunne lage denne matretten: 
1 aubergine, salt, 2 ss soyasaus, 3 knuste hvitløksfedd, 4 hakka vårløk, 1 strimla, rød paprika, 4 delte mais (på langs), 100 gr, sukkererter, ca. 200 gr. ruccola, ca 400 gr. sopp, 1 pose bønnespirer, 2 ss risvin/sherry (det hadde ikke jeg, så den blei droppa), 2 ss. gul bønnesaus (fantes ikke her ute på pottitlandet, så blei også droppa), 1 ts. sterk chilisaus, 1 ts. sukker, 1 1/2 dl. hønsebuljong, 1ts. maisenna, 2 ts. vann. 

Auberginene deles i 5 cm. lange strimler og legges i et dørslag med salt på. La det stå en i halvtime og skyll. Steik hvitløk i panne og ha i vårløk og paprika. Deretter har du i aubergine. Steikes til det er mjukt. Ha i mais, sukkererter, ruccola og bønnespirer. Rør mens du steiker i 1-2 minutter. Bland sherry, bønnesaus, chilisaus, soyasaus, sukker og hønsebuljong og rør det inn. Gi det et oppkok. Rør maisenna ut i vann og rør inn. Kok i ett minutt. 

Lag også: 

mandag

You are good enough


Whitney Houston blei gravlagt i helga, og det med gullkiste og gullbil og flere kjendiser tilstede. En av dem som virkelig holdt en flott tale var Kevin Costner. Alle husker vel The Bodyguard, som tidenes romantiske der sangstjerna og livvakt forelsker seg. Men hvem skulle trudd at at sjølveste Whitney sleit med dårlig sjøltillit? Men det gjorde hun. Ikke vokalmessig, men i forhold til skuespillet. Nå var riktignok Costner en standhaftig kar, og ville ha henne til hovedrolla - til tross for at hun var uerfaren og farga. Og han fikk det som han ville. Og etter The Bodyguard, så lagde Houston flere filmer - så noe må han ha gjort med sjøltilliten hennes. 

Det var en rørt Costner som holdt minnetale for Houston i helga. Han var spesielt invitert for å gjøre dette, og retorisk er dette helt i verdensklasse. Se talen i klippet under!


Les også: 

torsdag

Morsom Kristen Stewart-parodi!


For mange av oss nordmenn er nok Valentine's Day noe kliss som amerikanerne holder på med, men jeg har sett en økende trend blant unge der de lusker rundt på Nille for å finne en liten bamse, eller hjertesjokolade, som de kan spandere på kjæresten. 

I denne parodien av Kristen Stewart så får blir det forklart hva som er greia med denne dagen, og Frk. Stewart mener selvfølgelig hun er den beste til å bidra her ettersom hun spiller hovedrolla i vår tids store romantiske fortelling; Twilight. Dette er bare så glitrende pønska ut og så tatt på kornet at det er en fryd å se på. Sjekk ringene! Sjekk krafsinga i håret! Sjekk de litt halvdumme kommentarene! 



Les også:
Det er laga en duett til Edward og Renesmee i den siste Breaking Dawn-filmen. Det må bli tidenes cute boost, eller? Les mer her!
Det går rykter om flere Twilight-filmer! Jackson Rathbon skal ha hatt en liten forsnakkelse til mediene for en stund siden! Klikk her for å lese mer!
Da har Barbie-Bella og Ken-Edward i bryllupsoutfit kommet. Ante virkelig ikke at vampyrer kunne opptre i en slik form. Les mer her! 



To the left



Absurdgalleriet <3

Anger management


Snart er Charlie Sheen tilbake igjen i sadelen etter at han blei kasta på stompen ut av tv-serien Two and a Half Men. Kanskje ikke så rart, når han gikk offentlig ut og sa at tv-serien var elendig. Akkurat det er jeg ikke uenig i, den sitcom-serien var helt elendig. Men det var ingen som turte å si det, og derfor blei det skikkelig hareball når en av skuespillerne gjorde det. 

Charlie Sheen har den siste tida fått rykte på seg for å være ei bølle der han slenger med leppa til alt og alle etter hvor dumme han synes dem er. Det har vært gudinner/elskerinner, rus og nok av uttalelser som har fått flere enn bestemor Judith til å sette maten i vrangstrupen. Sjøl har jeg sans for Sheen, ikke fordi han er en eksepsjonell god skuespiller, men fordi han er brutalt ærlig med en snuskete bransje. Og det trenger bransjen! De trenger en løs kanon som sier at noe stinker, for det er mye som stinker der!! Dessuten lever jo alle tabloider som blodigler på Sheen; de gjør gode penger på at han bedriver aktiv leppeslenging.

I juni har Charlie Sheen premiere med sin nye tv-serie Anger Management, og er en adapsjon av filmkomedien med samme navn. Charlie skal spille Jack Nicholsons rolle som rådgiver! Så det er store sko å fylle for Hr. Sheen sånn sett. 

Det kan virke som om det forrige tv-selskapet, Warner Bros, ikke ser med helt blide øyne på at Sheen har fått nytt tv-show. De har sendt ham et brev med advarsel om at FX (som skal produsere serien) ikke må bruke bilder av Sheen fra Two and a Half Men. Her er vi virkelig på et fy-fy-nivå. Sheen lar seg ikke pille på nesa og svarte følgende til Warner Bros:

I'm thrilled. It insulates me from having to redundantly see myself in the idiotic bowling shirt. Perhaps if Warner Bros. spent as much time and energy focusing on THEIR show, it wouldn't be such a steaming pile of ass. 

Jeg sier: HAHA!! 

Les også: 

Safe and Sound


Dette er et band som alle burde ta en nærmere kikk på! Etter at en elev hadde en presentasjon av musikkvideoen deres, så fikk jeg også opp gluggene for det geniale med Capital Cities. I utgangspunktet er jeg ikke så begeistra for elektropop, men dette er er bare veldig catchy. Dessuten er musikkvideoen helt genial, den kombinerer krigscener fra 1.verdenskrig og fram til i dag med forskjellige type danser fra samme tid og fram til i dag. Kontrasten er stor, men budskapet sterkt!

Capital Cities består av Ryan Merchant og Seby Semonian som kommer fra USAs to største byer på vestkysten; Los Angeles og San Francisco. I 2010 begynte de å produsere musikk sammen, og i fjor kom den første EP-en ut, og der finner en altså Safe and Sound. Sjekk videoen her! 


Les også: 

onsdag

Whitneys siste filmprosjekt; Sparkle.



Jeg tipper at denne filmen kommer til å få gode besøkstall! Sparkle er en remake av en film fra 1975 med samme navn, og handler om tre tenåringssøstre fra Harlem som danner ei vokalgruppe seint på 1950-tallet. Forviklingene starter da suksessen går utover privatlivet. Jordin Sparks hadde bare gode ord om Whitney, og sa følgende i et intervju for ikke lenge siden: 

Se was so cool and very mothterly toward me. If I ever looked like I needed something, here she came saying 'Are you okay?'. I sang her songs into a hairbrush when I was little. Now she's acting as my mom and scolding me. It was a dream come true.'
Whitney sjøl var veldig begeistra for prosjektet og uttalte at noe av det morsomste med å lage filmen var alle kostymene og frisyrene. 

The movie is set in 1963, and we had a great wardrobe, hair and makeup person and I loved wearing the outfits! 
At Whitney også hadde et talent for skuespillet, er det ingen tvil om. Og livethennes var ikke bare en eneste lang nedtur er denne filmen godt bevis på. 

Les også: 

tirsdag

My Whitney


Søndag blei en veldig snål dag ettersom teaterlaget hadde de siste forestillingene sine og samtidig kom nyheten om at Whitney Houston var død. Jeg satt i garderoben mellom scenene for å få med de siste oppdateringene og prøve å skjønne hvordan det kan ha seg at min barndoms virkelig store sangdronning kunne drukne i et badekar. Og hvem blir den neste? Heath Ledger, Brittany Murphy og Amy Winehouse. Poff. Borte vekk fra jordas overflate. 

Nå er det kanskje litt naivt å tru at Whitney noen gang skulle bli 90 år gammel dame sittende i en gyngestol og se på alle barnebarna løpe rundt. Hun har sjøl innrømmet rusproblemer, og livet hennes blei en lang forbannelse som slave av avhengighet av alkohol og narkotiske stoffer. Mange av opptredenene hennes de siste årene har vært av veldig varierende kvalitet. Men det er ikke slik jeg husker henne. Jeg husker How Will I Know, Saving All My Love For You og Where Do Broken Hearts Go hamre ut av cd-spilleren. Kraftfullt og magisk på samme tid. Sangtalentet hennes var helt ekstraordinært og hun hadde en stemmekvalitet som var sjelden og unik. Min Whitney var soul, blues og pop på en gang. I will always love you. 

Les også: 



onsdag

Lise Karlsnes 'Red Hot'-musikkvideo


Kommentator Stein Østbø drar seg i håret fordi Lise Karlsnes fikk wild card-kortet under årets MGP. Og jeg drar med ham. Ikke nødvendigvis fordi Lise Karlsnes er så dårlig, men fordi at det er så mange andre som var bedre. Coctail Slippers og Lisa Stokke hadde for eksempel ikke vært unaturlige valg å sende videre til hovedfinalen. Førstnevnte hadde et fyrverkeri av framføring og ei god låt. Lisa Stokkes låt var ikke riktig like god, men fortjener å gå videre pga. vokalprestasjonene og tilstedeværelse på scenen. 

Karlsnes Sailors viser kun ei motebevisst dame som kler åltrange, svarte tights og med god hoftesving. Og kule kulisser. Men utover det så ser jeg faktisk ikke hva hun har i hovedfinalen å gjøre. Men det kan godt være at Stein Østbø har rett i at hun er bare er en  favoritt på Marienlyst, og derfor fikk billetten med seg i baklomma. 

Lise Karlsnes er også ute med ny plate om dagen Dance or Die, og følger den kjølige elektropoplinja som Sailors er et produkt av. Og Red Hot er faktisk ganske så bra! Så kanskje det var denne som burde vært med i MGP?


Les også: 

tirsdag

Give Me All Your Luvin'!!


Jeg vokste opp med Madonna og en mamma som rynka på nesa fordi hun mente at Madonna spilte for mye på sex. I dag er det vel knapt en kvinnelig artist som IKKE gjør det, så på mange måter har Madonna vært et ikon. Dessuten har hun greid å holde koken nå i flere tiår, og det i seg sjøl er veldig imponerende. Hun vil et sted, liksom. 

I går blogga jeg om den helt ville framvisinga hun hadde under pausa i Super Bowl-finalen. Det må ha hatt et budsjett som må ligge i nærheten av presidentens. Og selvfølgelig gir det henne masse fin reklame for det kommende albumet MDNA. Give Me All Your Luvin' har allerede kommet ut, og fikk lunkne anmeldelser i norsk presse. Det mente den var kjedelig. Hva synes du? Er den bra eller bare passe bra? 


Les også:



mandag

I'm sexy and I know it!



For oss nordmenn så er det kanskje ikke så lett å skjønne greia med Super Bowl. Denne peanøttforma fotballen som noen menn med latterlig breie skuldre løper rundt med under armen, er et særamerikansk fenomen. Her til lands skjønner vi ikke en gang reglene. Basketball er langt enklere! Men i USA er Super Bowl årets sportsbegivenhet. Og det er i pauseunderholdninga de virkelig store artistene får lov til å vise seg fram for millioner av seere. Hvem husker vel ikke Janet Jackons puppeglipp? Det var Super Bowl. Og det var det året flest amerikanere satte kaffen i halsen. En pupp på tv i beste sendetid er ikke bra.

I år var det Madonnas tur til å opptre, og det gjør hun i beste madonnske stil. Her er det så høg showfaktor at taket omtrent sprekker! Hun kommer inn på ei trone som ei romersk gudinne og avslutter med gospel. Det er ikke noen andre enn Madonna som greier akkurat det. Med på laget har hun Nicki Minaj, Cee Lo Green, M.I.A og LMFAO. Sammen framfører de et utvalg at Madonnas største hits samt det siste singelslippet; Give Me Your Luvin'.

Og som popdronninga over alle popdronninger synger; 'I'm sexy and I know it!'. Ikke verst av ei dame som er på alder med mamma.


Les også:

To dager til premieren!


Det var ei av jentene i teaterlaget som sa at det å være med på ei oppsetning som Albert og tidsmaskinen er nærmest som å bli en del av en større familie. Og det er har hun veldig rett i! Nå er det bare to dager til premieren, og i helga har vi kjørt gjennom stykket med kostymer. Det er er av og på med parykker, klær, være på plass til rett tid, løpe opp trapper, løpe ned trapper og ikke minst; prøve å huske hva en skal gjøre. Men det er nå en ting, men i tillegg så har teaterlaget (med god hjelp utenifra) rigga hele lokalet. Så her har det vært masse ny lærdom! Sjekk dette: 


  1. Hvordan teipe dansematter fast til et golv. Mye teip. Vanskelig å få bulkefritt. 
  2. Hvordan stifte seg sjøl i fingeren ved oppheng av scenetepper. Dette tar jeg som obligatorisk lærdom for alle ferskinger. 
  3. Oppdagelsen av viktigheten med sports-bh. Jeg deler garderobe med blant annet tre fyrer. 
  4. Hvordan sitte i lukta av spraylakk og kjenne at hjernecellene svinner hen. Min form for rus. 
  5. Teipe trappegelendre. Det har jeg aldri gjort før, bare. 
  6. Finne et effektivt system på hvordan gjøre 11-12 kostymeskift. Så langt er trikset å ha nok kleshengere. 
  7. Kostymebæring. Krever en helt egen teknikk. 
  8. Dansing og dramatisering inne på pc-rom gjør at temperaturen stiger raskere enn vanlig. Viktig å sjokklufte. Og da er det noen radiatorer som virkelig får fart på seg. Evig runddans. 
  9. Det er lurt å gjømme seg under scenen når en ikke vil gjøre noe. To teaterlagmedlemmer blei oppdaga der under helgas øvelse. 
  10. Det å løpe opp og ned trapper gir flotte rompemuskler. 
Les også:

fredag

Squirrel talk


' You idiot! What is that ? You are suppose to only bring things we can EAT!!

Les også: 


torsdag

Halvdans twisted star


Hver gang vi møtes er et genialt konsept, og forrige uke fikk Vinni masse velfortjent oppmerksomhet på grunn av hans nydelige tolkning av Sommerfugl i vinterland. Og det fineste av alt var at Sivertsen blei så rørt av opptredenen. Bertine Zetlitz blei ikke mindre rørt av Sivertsens framføring av hennes Twisted Little Star. Og jeg skjønner henne godt, fordi han har tatt seg tida til å oversette den til norsk OG framføre den på egen dialekt. Som sagt innledningsvis; konseptet med Hver gang vi møtes er helt fantastisk! 

Les også: 

onsdag

Never ever give up



Ok. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å få ferdig en master med helbetennlse i venstrearmen. Først trudde jeg at vondten gjaldt litt nakkevinkelsoving ei natt, men det pleier vanligvis å gå over etter et par dager. Etter to uker dro jeg avgårde til doktordama med den beskjeden om at alt fra stivt fra nakken og ned til pekefingeren. Plutselig hadde jeg ei resept på betennelsesdepende i labben, ei strømpe på armen og et forbud mot å løfte tungt. Og beskjed om å hvile armen et par dagen og ta ut egenmelding. Det siste har jeg ikke gjort, men jeg må gjøre det ellers har jeg en trussel om sjukemelding svevende over knollen på meg. Og det er ikke aktuelt ettersom klassen min driver med fordypningsframføringer og det er premiere med teaterlaget til uka. Da skal ikke jeg være sjukemeldt, og sånn er det med den saken. 

En senebetennelse kan gå over på ei uke, eller den kan vare i fire-fem måneder. Hvis det siste der kicker inn, så kan jeg bare si hadetpåbadet til både bloggen og masteren dette semesteret. Og det er pr. dags dato ikke en veldig fristende tanke. Forskyvninger gir opphopinger og opphopinger gir bare masse krøll. Det veit jeg alt om. Så akkurat nå sitter jeg med min egen forvirra skalle og lurer på hva jeg skal finne på i nærmeste framtid. 

Og ja, det gjør faktisk vondt å løfte på sin egen veske. Her gjelder det å ikke gi opp håpet. 

Les også: 

Sushi City



Her kommer det litt sushireklame! Aftenposten hadde en sentersushitest for noen dager siden, og da kom Sushi City best ut. Denne finner du på Byporten, og den er faktisk god! Jeg har spist sushien der et par ganger på vei hjem fra studiet, og det er god fisk, fin ris og har rikelig tilbehør. Og prisen er helt akseptabel. Dette er sushi for en som er litt i farta og som trenger noe annet pizza og pølse i brød!

Les også: 

This is a disco ball

Angelina Gollum Jolie


Octavia Spencer fra filmen The Help sa i forbindelse med tildelsen av sin SAG-pris at Hollywood ville vært mye gladere hvis det blei spist mer. På den samme løperen skred hennes kongelige Hollywood-høyhet, Angeline Jolie, opp med sine tynne lemmer og utstående knokler. Milde Moses, hva har skjedd med henne etter to graviditeter, fire adoptivbarn og Brad Pitt?? Hun minner langt mer om Gollum enn den superheite Tomb Raider-dama vi husker henne som for noen år tilbake. 

Jeg er helt sikker på at Spencer har fått øye på den vandrende beinhaugen under årets prisutdeling. Og som en kommentar til alt spisehysteriet i bransjen, så har dama fantastisk humor. Hun sa følgende: 


It is a society that tells you you're no longer valuable at a certain age. Or because of your weight. Women would be much happier if they ate. I know I sure get a headache when I don't eat! I'm just gonne lift this baby (SAG-prisen hun vant) a few times to lose that little bit of weight I need to!
Haha!! Så fantastisk morsomt! Jeg trur neppe Jolie greier å løfte noen statuett overhode. Tomlene opp  for Octavia Spencer. Og se henne i filmen The Help! 

Les også: 

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...