Hjertestarter

NRK-programleder Anne Lindmo sa en gang i et intervju at hvis hun fikk ei utfordring av noen, så greide hun ikke å takke nei. "Jeg må bare gjøre det, liksom.." Det mener jeg er et motto å leve etter, at en skal være tøffere til å utfordre seg sjøl og ta i mot utfordringer fra andre. "Så får jeg heller gjøre en vurdering i etterkant om det gikk bra eller ei" forklarte Lindmo reporteren. For litt over ei uke sia fikk jeg ei utfordring på å skrive sju tekster om hjertestarter, asbestanering, muggsoppsanering og ventilasjon. Så her sitter jeg brosjyrer og PDF-filer og en en forvirra knoll, men storkoser meg likevel over å få prøve en ny type tekstskaping. Dessuten plukker jeg også opp litt lærdom her og der. Hjertestarter burde blant anna finnes i alle hjem. Den redder liv.

Oldermors pannekake

Ingenting er som å ta seg en tur på skauen for å besøke noen med god tid og et litt lavere tempo. Og det beste med spreke oldeforeldre er at de lager så god mat! Hjemlaga etter alle kunstens regler, og med en ivrig hjelper på stol - så har plutselig store og små lagd pannekaker til å brødfø en liten bataljon rømsjinger.

Ei ekte rømsjingpannekake inneholder forøvrig både vann og bakepulver for at de ikke skal bli deigete og tjukke. Et råd til å ta til etterretning.

Et liv med lugg

Hår har alltid vært ei utfordring på denne dama. Som barn drømte jeg om store lokker som brer seg nedover skuldre og rygg. Men jeg er ikke genetisk disponert for slikt drømmehår, så derfor har jeg etter evne i alle år prøvd å gjøre det beste ut av de fjona jeg er utstyrt med. Jeg er fullstendig klar over at en kan kjøpe seg drømmehåret, 90 % av alle Hollywood-damer gjør det, men det foresvever meg at det ville sett noerart ut om jeg plutselig en dag stilte med et fossefallshår. Det blir jo litt som om en plutselig en dag stiller med store pupper og når en egentlig har små.

I går var jeg da altså hos frisøren - og jeg er for tida inne i en fase der luggen spares. Men det er fryktelig vanskelig enig å bli enig med selv om luggen skal være lang eller kort -  og hvilke lengde det bør være på håret ellers. Derfor har jeg lagd en spørreundersøkelse til alle lesere der DU kan stemme på hva som er stiligst. En slags bloghairfashion-event. Legger ved noen foto som viser åssen sveisen er pr. dags dato; ganske kort rundt hele og halvlang lugg. Spørreundersøkelsen finner du til høgre i bloggen.

Dette kan fort bli vikigere enn fotball-VM.

Et liv på filmrullen

Det hender seg at ei utfordring dukker opp rett foran nesa på deg. Da er det to alternativer; 1.) Takke ja 2.) Takke nei og irritere deg over det resten av livet. Forrige uke blei jeg kontakta av TV2 for å være med i programmet "TV 2 hjelper deg". Instruksene var rimelig ulne, men det skulle dreie seg om bil. Tanken streifa meg et kort sekund at da hadde de virkelig plukka ut riktig person til helt feil tema. Men som nevnt før her; ta de utfordringene du får.

Med fare for å avsløre for mye av hva som skjedde, så skal jeg ikke blogge mer om det som faktisk foregikk på "settet" (det kan jeg gjøre seinere etter at innslaget rusler på lufta i august) - men de fire med blomster på fotoet er tv-teamets prøvekaniner. Og hun som står til venstre der heter Solveig Barstad og er programlederen, så jeg sitter ikke her og ljuger på meg opplevelser. Til høgre er redaksjonsbordet der alle aktører blei tilbudt, og delvis proppa, med sukker og kaffe. På turen hjem havna vi midt i filminnspillinga av "Tomme tønner 2". Det måtte jo også foreviges. Guro parallellskuespiller i rein kamerainspirasjon med kid på magen foran kameramann på lift og en hest til høgre i rosa hestehenger (hesten er ikke avbilda, dessverre, men vogna er det). Jeg har forøvrig ny neglelakk i dag.

Barnekort

Det kan være litt vanskelig å lage vintage barnekort, men jeg gjorde et spedt forsøk i helga til en 4-åring i barnehagen til junior.

Begynte med å lage bakgrunnen (as usual). Jeg har brukt en Tim Holtz-maske og spraya distress på. Sverta kanter og stempla på tallet. Motivet er hentra fra et amerikanske collage-ark og er stifta på mørkebrunt panel. Gnidd på et happy-rubon og sverta en H.

Det endelige resultatet der jeg har festa motivet og pynta H-en med en turkis blomst.

Badesalt for undersåtter

Det er viktig å ta vare på sine undersåtter og her forrige dagen gikk jeg til innkjøp av badesalt for å hindre at de ikke parkerer for jeg er 35. En kan aldri vite når høge hæler ofte prioriteres. Gehwol er et tysk produkt som selges kune i salong. Det en type urteblanding som skal få vekk træl, redusere fotsvette (!) og hindre lukt. Jeg veit ikke helt om det er tilfelle, men det er veldig komfortabelt å dytte ned i ei bøtte med varmt vann og nyte luktene som lusker seg over bøttekanten. Det er ikke like komfortabelt å glemme håndkle.

Hva er galt med Carrie?

De fire damene fra Sex and the City har vært rollemodeller for moderne kvinner. De er sjølstendige,  karrierefokuserte, tjener gode penger, glamorøse, vittige og ikke minst - de lever ikke den tradisjonelle drømmen med mann og barn. Ikke rart det blir et lite kulturkrasj da når Carrie forelsker seg i erketradisjonelle Aidab. På mange måter kan en si at Aidian er altfor bra for Carrie, det er hun som ikke klarer å forplikte seg og begynne å tenke framtid. Aidan er den mannen som alle jenter drømmer om - trofast, forpliktende, gifteklar, framtidsretta og håndtverker. Så hva er galt med Carrie? Hun elsker Big mer.

Må bare legge ved dette fotoet av Carrie. Bortsett fra kjolen, beltet og skoa så er veska til dette antrekket helt fantastisk. Herlig kreativt dette designet!!

Why Italia?

I disse VM-tider er det umulig å ikke blogge om fotball. Egentlig har jeg mest lyst til å blogge om de irriterende og høyst unødvendige vuvuzelar som blåser trommehinnene og irritasjonen ut av stilling. Men jeg skal ikke bruke viktig spaltplass på akkurat det, og heller holde fokuset på hva faktisk VM handler om; fotball.

Det skal sies at jeg ikke har noen pasjon for fotball, og skal ikke heller ikke uttale meg for mye om det fotballtekniske - men jeg har ganske bestemte oppfatninger om hva som er underholdende fotball og hva som er god sportsånd. Dessuten liker jeg å følge med uten at jeg er noen ekspert av den grunn.

Først og fremst synes jeg det er på tide å ta ned Italia fra sin høge fotballhest. Enkelte vil si at laget spiller intelligent fotball, men hvis det å stå og trille ball er innovativt og underholdende, så synes jeg det er på tide å ta en kikk på nasjoner som Tyskland og Nederland - som får ballen mye i lengderetning (der den faktisk skal være!). Mange løp, mange mann i angrep og ergo; sjanserikt og underholdende. Italiensk spillestil er å stå og trille ballen på tvers av banen, og når de har gjort det lenge nok - så prøver de å trille den i mål. Og skulle de slumpe til å få den i mål, så er det straks ti mann i forsvar og enda mer balltrilling til klokka har passert 90 minutter. Men en ting skal laget ha - de er ekstremt flinke til å dytte ball! Og det er kanskje ikke så rart etter så mange år med trening.

Ei anna side er at italienske fotballespillere kunne ha jobba mer med sportsånd og sportsmoral. Det er aldri snakk om å ta en Gary Lineker, å snuble seg over sidelinja for ramle der - slik at motstanderlaget slipper kort og frispark. Det gjelder å deise i bakken så fort som råd er, vri seg i intense smerter samtidig som det ropes på dommeren etter kort og frispark. Helst rødt. Zidane skulle aldri stanga ned Mazteratti i forrige VM, men italieneren kunne også passa bedre på eget kjeftament - slik de burde gjøre i de aller fleste kampene sine. Når det er sagt, så har de italienske spillerne fantastiske, individuelle ferdigheter - men som et lag spiller de fotball som er til tider et stort gjesp (bortsett fra når motstanderlaget tar ledelsen mot slutten av en kamp) - og det er viktig å skille snørr og barter her. Eller hårgele og hårbånd om du vil.

Den meritterte fotballtreneren Jose Mourinho uttalte for en stund tilbake, etter to sesonger i Inter, at han ikke liker italiensk fotball. Why? Jeg trur jeg veit svaret.

Vintage Halston

Ettersom design er noe av det færreste av oss kan putte på kroppen, så har jeg i steden for meldt meg på en konkurranse i regi av motebladet Elle i håp om å vinne en. Falt pladask for den blå, vintage Halston-kjolen Carrie bruker i den siste filmen - og i rein ekstase lagde jeg et kort i håp om å lure Elle-redaksjonen til å velge meg i sin utvelgelse av kjolevinner.

Det er viktig å vekke oppmerksomhet, og derfor valgte jeg meg ut en slags tag med logoen "embracing change". Viktig med et budskap. Det limte jeg på et mørkeblått panel. Merk at fargene matcher kjolen.

Så måtte jeg være litt kreativ for kortet må jo ha noen artige detaljer. Valgte meg en rød kartong som korresponderer med rødfargen på sommerfuglen, dro over med en hjørnepuncher og sverta kantene - og syntes det var en god start.

Da var det på tide med et lite dypdykk ned i papir-resteesken min, og der fant jeg et lyseblått og hvitt mønsterpapir som jeg bestemte meg for å bruke. Fant i samme slengen en limegul-grønn rub-on som jeg gnudde på i ene hjørnet, samt sverta kantene på panelet med en matchende farge.

Da var det egentlig bare sjarmøretappen igjen. Jeg trykka ut "Halston" på en tagmaskin og limte den under "embracing change" og deretter blei alle  panelene festa sammen. Dabba en Tim Holtz grungboard og limte den på.

Det er alltid viktig med litt pynt  hist og her. Valgte å lime på en hvit prima blomst med ei gul glassperle i midten. H-en er et klistremerke i tøy og skal understreke min store sjarmoffensiv. Til slutt stifta jeg på et tjukt, blankt bånd nederst og embossa et papirhjerte i svart og sølv som jeg limte på båndet. Og da var kortet ferdig til å sendes og jeg klar for å vinne en Halston-kjole. Ta-dah!

Lille kattepus, hvor har du vært?

For ei tid tilbake blogga jeg om den hellige birmaen som har sneket seg inn i hverdagen min. Jeg kan berolige alle lesere med at det tilhører sjeldenhetene at hun spiser syltetøy og potetgull - og at det er "jeg sniker meg opp på bordet uten lov"-hendelser som alle katteeiere opplever. Hun er fremdeles en frekk katt, som noen ganger tar seg visse friheter (for eksempel å bæsje ned hele badet), men som samtidig har god tålmodighet med noe uberegnelige 3-åringer (et skummelt fenomen i seg sjøl for en katt). Så her er det snakk om et dobbel oppdragelse; 1.) Få katten ned fra bordet 2.) Lære ungen katteskikk.

Sherlock Hole og Harry Holmes

Det narrative begjæret er sterkere enn det seksuelle har jeg lært dette året som student. Hvis skjønnlitteratur først har fått deg interessert - så slipper den ikke taket og sitter der som munnstykket på en støvsuger i buksebeinet (mine støvsugerferdigheter er til tider svært begrensede). Krimlitteratur har i mange tilfeller denne kvaliteten - den biter seg fast. Og sjøl har jeg i mange år ikke lest krim fordi den har for mange fellestrekk med kiosklitteratur (og det er fy-fy og dørgende kjedelig lesning). Men etter Millenium-triologien spratt opp på scena, så har jeg fullstendig endra mening. Den er faktisk lesverdig sjøl om den minner mye kioskmat. Og etter at jeg i 2008 leste "Frelseren" så har Harry Hole vært min hjertevenn og favorittpolitbetjent. Denne ordfattige einstøingen med skyhøy moral og skremmende god kondis (til tross for massiv røyking og flerfoldige enheter av akoholinntak) snuser opp den ene seriemorderen etter den andre i både innland og utland. Her forrige dagen slo det meg at Harry har mange likhetstrekk med Sherlock Holmes; de har begge et rusmisbrukproblem (men overvinner det hver gang når situasjonen er kritisk nok), de er fysiske (tar gjerne en slosskamp), de har lite sosialt nettverk -  men har likevel dametekke og er godhjerta, sjøl om de ikke alltid følger spillereglene. I "Panserhjerte" blir Harry plukka opp i en kokainrus i leilighet Hong Kong og frakta hjem for å hjelpe voldsavsnittet på Grønnland med en rekke mystiske drap. Krimoppskrifta følges til punkt og prikke, Harry Hole er like ordknapp og smart som før og får massiv konkurranse av en pr-kåt Kripossjef som stikker kjepper i hjulene. Heia janteloven, og heia Nesbø som igjen har skrevet ei bok som driver svetten ut av kroppen.

http://pub.tv2.no/multimedia/na/archive/00730/Jo_Nesb__ENT__7309853x4.jpg

http://aleksandreia.files.wordpress.com/2009/12/sherlock-holmes-thomas-watson1.jpg

Hva er galt med Aidan?

Etter seks sesonger og to filmer med Sex and the City, så lurer jeg fremdeles på; Hva er galt med Aidan?? Carrie har to store kjærligheter i livet sitt; Aidan og Big. Og disse tre er i en slags evig relasjonsrundans med hverandre - og litt av den dansen kommer til syne igjen i den siste filmen. Men hva er dette med at Aidan er liksom den "slemme" her? Aidan er jo fantastisk, det er jo Big som krøller det til med sin ymse vegringer for forhold og ekteskap av heller dårlige karakter. Men det er liksom slik at Big og Carrie er "meant to be", de må bare skjønne det samtidig til samme tid. Og det gjør de jo etterhvert, og da faller plutselig alle brikkene på plass. Men jeg ville valgt Aidan. Men Ane - du har ingenting å frykte i den siste filmen, det virker til at Carrie og Big har valgt hverandre for godt. De skal bare ikke ha barn.

Karianne-couscous

Etter at en kollega hadde vært innom bloggen og henta inspirasjon til middag - så fikk jeg en vitamininsprøytning til å legge ut flere oppskrifter. Mat trenger ikke å være hokuspokus, men det trenger heller ikke å være salt posemat. Her kommer en himmelsk god couscoussalat som passer godt til kjøttretter.

3 dl couscous - 3 dl vann - agurk og/eller tomat - vårløk - basilikum - sitron - olivenolje - salt og pepper

Del grønnsaker i biter. Kok opp vann og ha i couscous. Bland grønnsaker og couscous, og ha i basilikum, salt og pepper. En sprut sitronsaft og litt olivenolje - og vips; en alternativ og god salat rett på bordet.

Smakelig måltid!

Den lille hvite

Norske jenter har strømma til kinosalene denne uka for å se jentene i Sex og Singelliv (dårlig norsk oversettelse - den passe jo ikke lenger når tre av jentene er single!) i hvite kjoler. For den nye trenden for sommeren er den lille hvite. Etter en kjapp titt på hva kjendisdamene hadde på seg på premieren av hvite kjoler - så er det bare å konstantere at det er ei stund til de kommer opp på Bradshaw-nivå. Her kan du se Tone Damli Aaberge, Vanessa Rudford og Synnøve Skarbø prøve seg. Tone har på seg en mini-brudekjole med fjær. Jimmy Choo-skoa er fantastiske, og hun har brukt dem hyppig til andre antrekk, men jeg er alltid skeptisk til hvit kjole og svarte sko. Speiselt når veska er blank brunrød. Vanessa har en for kort kjole og det synes på bildet at hun synes det sjøl og. Og igjen; svarte sko til hvit kjole. Synnove derimot har rosa sko, men kjoletoppen er vitterlig for trang. Dessuten skal det ikke vises så mye hud lenger (og godt er det!). Carrie-kjolen rekker til knærne og albuene - og har en enkel v-hals og er løstsittende. Pynten er et stort smykke og gullpumps fra Christian Louboutin. Dessuten veit dama åssen hun skal stable beina.

BVS muppetshow

Sommeren nærmer seg med stormende skritt, men det er ikke alltid en fordel for oss som holder til i undervisningsbransjen. Elevene tripper rundt og venter på ferien sin (forståelig nok), mens vi lærere forsøker febrilsk å holde hjula i gang samtidig med å få ferdigstilt siste rettebunke. En god kollega sa at i familen hennes har de et begrep om å være inne i slike stressykluser - muppettilværelsen. Til alle som har sett showet, så veit en åssen bevegelsesmønstrene er til det dokkegalleriet -  et forholdsvis stressa klientell med hoppete bevegelser. Og det er akkurat slik en føler seg om dagen i siste innersvingen før sommerferie -  det hopper og går. Heldigvis er jeg ikke aleine om å være muppet på huset.

http://www.dan-dare.org/freefun/Images/CartoonsMoviesTV/MuppetShowFullCast.jpg

Healingpenicillin

Etter en måned på penicillin for ymse vondter, så tok jeg kontakt med svigerinne Kristin for å prøve og bli kvitt svineriet på annet vis. Hun har gått flere reikakurs og har bevist flere ganger at plager blir dempa eller redusert (eller borte) når hun får ta for seg. Jeg aner ikke åssen dama får det til, men etter ei økt med hender både hist og her - så føltes faktisk kroppen bedre. En kan kalle det sprøyt og tullball - men så lenge det ikke involverer skumle, rituelle handlinger - så ser jeg ingen problemer med å prøve. Det er vel en grunn til at Snåsa-mannen er såpass populær.

Sjekk link for Kristins blogg.

http://thethreadsthatbindus.webs.com/reiki.jpg

Tre gift og en singel

Den nye Sex and the City-filmen har blitt slakta av kritikere - og det som er forunderlig i denne sammenheng er jo at den forrige filmen blei hylla, men er laga med akkurat samme oppskrifta. Det skal være flotte kjoler, høge hæler og munnrappe og sjølstendige damer. Temaet skal være forhold, sex og vennskap - og ja; selvfølgelig skal Carrie møte sin andre store kjærlighet og ex-kjæreste og på den andre sida av kloden. Kall det såpe, kall det lite orginalt - MEN det er slik det skal være. Kommentarer som: - Are you allowed to cheat because you're gay?? - No, because I'm Italian.. sitter som dem skal og ørkenkjolene til jentene er av helt ypperste design og en smule urealistiske - så er det fremdeles slik det skal være. Dessuten er det jo merkverdig å registrere at hver gang Sarah Jessica Parker setter på seg en kjole, så følger horder av jenter etter med etterlikninger den påfølgende uka.

Som seg hør og bør etter ei Sex and the City-premiere; en Cosmo på tapasbar. Delikatessen på Grünerløkka har mye godt å by på av både vått og tørt! Maria nyter begge deler.

Kom tilfeldigvis over dette fotoet av Sarah Jessica Parker på internett. Hun er ikke aleine om å finne på sprell på Brooklyn Bridge. Bortsett fra den fine kjolen, så synes jeg at mitt hopp matcher hennes jogging ganske bra.

Åssen det? Del 2.

Vil forøvrig informere alle lesere om at fra nå av vil "åssen" bli brukt i denne bloggen konsekvent. Dette er min stille protest mot Språkrådet.

Åssen det? Del 1

Etter hyppig mailkorrespondanse med Språkrådet fikk jeg passet påskrevet da de fortalte at det siden 2005 ikke er lov å skrive "åssen" fordi det brukes (nesten) ikke lenger muntlig. Litt heit i toppen marsjerte jeg inn i mitt eget klasserom og spurte elevene mine om de sier "hvordan" i steden for "åssen". Omtrent samtlige hylte at de bruker fremdeles "åssen" når de snakker, og åssen-hjertet mitt jubla høgt etter den timen - fordi jeg trur at Språkrådet tar FEIL. Det er veldig mange som bruker "åssen" daglig - ergo; det burde være å finne i ordboka, slik det var fram til 2005.

Elevene kunne også bekrefte at de har i-endinger i fortidsform av verb ("sitti", "finni", "liggi"), men det er paradoksalt nok bare lov å bruke på nynorsk...?! Språkrådet sier at disse formene på en måte "tilhører" nynorsk, og at det ikke vil med det første åpnes opp for at en kan bruke det i bokmål. Neivel, men her på østlandet så bruker vi likevel i-ending - og hva er poenget med radikalt bokmål hvis en ikke kan bruke dem? De er jo tross alt lov på nynorsk.

Tenke sjøl-faget

Til min store lettelse oppdager jeg til stadig at elever viser at de kan tenke sjøl. I år har jeg en meget kvikk og oppgående klasse på studiespesialiserende som ikke er redd for å mene ting - og det er en egenskap som burde verdsettes mye mer i skolesystemet. Vi burde rett og slett hatt et Tenke-sjøl-fag, der elevene trenes i sjølstendig tenkning og hvordan komme fram til ei eiga mening samt hvordan retorisk trening i heldig formidling (slik at alle andre debattanter bare blir "duster").

Etter et program på TV2 om ei ekstremistkristne i USA, satt jeg med åpen munn og utstående øyer etter å ha sett og hørt hvordan det å frata menneskers evne til å tenke sjølstendig resulterer i hjernevask og intoleranse. Da reporteren spurte forstanderen i menigheten om han virkelig trudde på at hans lille menighet på 50 stk. var de eneste på hele jordkloden som ville komme til himmelrik fordi de står langs veien med plakater der slagordet er "God HATES fags" - så var svaret: "It's impossible to talk to you because you're so stupid". Men hva om vi lærere bruker litt av samme teknikk for å dytte ferdigtygde meninger inn i hua på elevene? Jeg lovpriser grantoppene hver gang elever våger å stå for noe og tør å si det høyt. Heia norsk skole!