Da er det endelig junimåned og lyse sommerkvelder. For oss som bor på innlandet, så er det noe helt spesielt med Hans Børlis Junikveld-dikt, det har en slags gjenklang i våre omgivelser. Samtidig har den noe veldig allment menneskelig over seg; tida er på kloden er kort.
Vemodig vakkert! Vi burde ta en tur til Børli. Der er det veldig fint. Ligger ved et lite tjern. Akk...Jeg skulle ønske jeg bare kunne gå barbeint på en kjerrevei med markblomster i veirenna som ikke synes. I skjørt. Bare gå...hele tiden. En junikveld, mens sula venger lågt og skriker så sårt...Det er deilig å leve i juni!
Vemodig vakkert! Vi burde ta en tur til Børli. Der er det veldig fint. Ligger ved et lite tjern. Akk...Jeg skulle ønske jeg bare kunne gå barbeint på en kjerrevei med markblomster i veirenna som ikke synes. I skjørt. Bare gå...hele tiden. En junikveld, mens sula venger lågt og skriker så sårt...Det er deilig å leve i juni!
SvarSlettJeg venter på ruta, Ida! :) Med skjørt i grøftekanten. Sukk!
Slett