Twilight med twist

På tirsdag var det en liten invasjon av 30-åringene i kinosal 3 på Lillestrøm. Vi møttes på Chi i forkant for å spise med pinner, og jeg kjenner en slags rar stolthet over at det faktisk går an å være halvung og som en halvung flokk kan reise på kino og se Twilight. Hvis noen ler av oss (og det er jeg helt sikker på at det er flere som gjør), så ler de av mange. 

Den siste Twilight-filmen er ikke den beste, slik mange kritikere har hevda. Det er mange klisjeer, mye rar trehopping og stadig frakting av blandingsungen rundt for å overbevise at hun ikke er farlig. Det er noen få scener i første halvdel som spiller på komikken ved at Bella plutselig har fått superkrefter. Kristen Stewart er dyktig nok til å fått mer rom til komikk. Ellers er det ganske så flatt og ganske så forutsigbart. En del skuespillere må forresten har fryst på tærne under innspilling ettersom de  bruker korte indianerklær i vinterscener. Der kan umulig urinveisinfeksjoner ha vært langt unna ass. 

Det beste med hele Breaking Dawn del 2 er klimakset mot slutten. Det er en del teit animasjon, men også noen veldig overraskende elementer. Hvilket jeg liker veldig bra! Robert Pattinson har sagt i intervjuer at slutten har en twist, og det stemmer. Og twisten fungerer veldig bra! Ellers er det ikke så mye å si om filmen, Kristen og Robert gjør det de skal. Taylor Lautner, som spiller Jacob Black, gjør sin beste Twilight-film. Han er faktisk skuespiller, ikke bare en alvorlig kjekk mann som løper rundt og er ulv av og til. 

Bella som mor og vampyr. Koselig kombinasjon. 

Ytrer fremdeles store kjærlighetserklæringer til sin Bella. 

Hybriden kommuniserer med håndflatene. 

Tweet

Planeten er full nok av folk

Sitat Trond Espen Seim

Det å få barn er en egoistisk handling. Jeg har flere ganger tenkt at en burde bli spurt først om en egentlig vil bli født. Ingen spurte meg om jeg bli født inn i denne verden, jeg bare blei det fordi foreldrene mine ønska seg unger. På den annen side også veldig lurt at barn blir født. Uten barn så stopper verden opp. Og det er ingen tjent med.

At noen velger å ikke få barn er også en form for egoisme; en ønsker ikke at små mennesker med viftende armer og buser under nesa skal kontrollere tida. For barn er store tidstyver. Dessuten er det et sjansespill å sette barn til verden. Mange er bekymra for å få et sjukt barn for eksempel. Det krever ekstra oppfølging, flere bekymringer og ikke minst; ekstra ressurser. Alle går rundt og sier at en skal være glad for at en får friske barn. Og det er jo mye sannhet i det. Likevel så har jeg hatt en større bekymring for om jeg har satt til verden en ny Hitler. Det ville jo vært forferdelig.

Trond Espen Seim er en av Norges beste skuespillere. De fleste av oss kjenner ham best som Varg Veum, ei rolle ikke passa helt til å spille. Han ville derimot vært ypperlig som Harry Hole. Men nå har Hole gått til Hollywood, så da kan det jo være det samme. Men jeg har sett Seim i roller på scenen og nærmest fått dånedippen hver gang. For tida er mannen hjemme i en slags pappapermisjon, så egentlig burde jeg oppsøkt ham og spurt om han vil ta en permisjonskaffe på Stassjon med meg - som en litt skrudd form for stalkervirksomhet. Å få en kjendis ut hit ville sikkert vært fin snadder både lokalavisa og bloggen. Dessuten er barseltreff med menn langt mer interessante. Samtalen kan ta fine og uante retninger, og ikke kun sirkle rundt amming, fødsel og bleier. De fleste menn jeg kjenner er ikke så opptatt av å snakke om ammepupper, morkaker og gul avføring. Det passer meg i grunnen ganske fint!

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i hva Seim sier i det milelange intervjuet med Dagbladet om at det å få barn er mye å finne ut av. For det er en stor, stor sannhet. De kommer faktisk uten bruksanvisning og muteknapp.

Foto: Agnete Brun

Tweet

En liten filmsnutt fra da Team Søndre sang på Stassjon

På lørdag kom det et par småbjeff fra meg om folk som labber rundt på senteret istedenfor å titte innom Stassjon på julemarked. Der var det bål i gryte, trivelige folk, fine ting i butikken og Team Søndre som sang julesanger. Så jeg tok meg den frihet og filme litt. For dette er hva som gir meg julestemning! 

Les mer om småbjeffinga mi i denne linken. 

Tweet

Venninnene mine

Dette er et blogginnlegg som er ment som en hyllest til alle venninnene mine. Noen av dem har jeg hatt i mange år, mens andre har jeg kjent veldig kort. Noen kommer fra kommunen jeg bor i, mens andre har sneket seg inn i livet mitt gjennom studier og har ikke noen tilknytning til Aurskog-Høland. Ofte har det vært tilfeldigheter som har gjort at det har blitt et vennskap. Felles praksisgruppe på studiet for eksempel. Eller en biltur til Høland. Eller at jeg havna tilfeldigvis på samme arbeidsrom med noen. Og så begynner ting å skje, og det utvikler seg vennskap ut av det.

Det er viktig å prioritere venninnene sine. Lage små rom hvor en kan treffes, skravle og gjøre ting sammen. Det kan jo være litt krevende i en hverdag som krever mye oppmerksomhet fordi det en har hus, barn (eller bikkje (eller begge deler!)) og jobb. Men for meg er det helt utenkelig å ikke ha venninner i livet mitt. Da får heller hybelkaninene ta seg en svingom og tapeten flasse litt. Uten dem så tørker jeg inn og blir bare en parentes.  

I kveld har jeg hatt en kveld ute sammen med noen av venninnene mine. Målet var å gjøre seg ferdig med Twilight samt møtes for en skravel på restaurant. Vi er 30-åringene som ikke har noen god grunn til å gå på en fjortisfilm med vampyrer som glitrer og ikke har ei eneste hoggtann. Det er egentlig litt pinlig å gå på en kino som til de grader blir kategorisert som en fjortisfilm . Så derfor er det kjekt å være mange! Litt skravling blei det tid til, også. Og Beatrice fikk sprutekake (fordi hun hadde bursdag 31.oktober), og alle fikk lessa av seg et par kilo med skravel. 

Takk GUD for at skravling finnes som fenomen. Topp kveld med topp damer! Ingenting slår det. Takk skal dere ha alle sammen!                           

Beatrice og sprutekake 

Becky prøver seg med pinnene. 

Ida får hjelp av servitøren til å bruke den nye smarttelefonen sin. 

Jeg trudde kinesisk brød var litt som nanbrød. Det var det ikke. 

Tweet

Mye Ap-sex om dagen

Visste du at Ingebrigsten har fått sin egen hashtag på Twitter? Den heter 'Rogergate', og det kommenteres over en lav sko der inne. Og det som er litt merkelig er at veldig mange tar Ingebrigstens parti fordi saken har kommet opp som et resultat av et politisk spill. Jeg mener at generelt sett så skal ikke menn på nærmere 40 ha altfor mye sex med jenter på 17 år. Spesielt ikke menn i maktposisjoner. Ja, hun var over den seksuelle lavalderen, men det er noe med maktforholdet som lukter råtten fisk her. Det er ikke først og fremst alderen som er viktig, men aldersforskjellen. Hun var fremdeles tenåring da forholdet fant sted, og han en godt voksen mann som burde tenkt seg veldig godt om før han innleda forholdet. Noe han ikke har gjort, tydeligvis. 

Elin Ørjasæter har kommentert saken som en 'drittpakke' fordi det er åtte år siden forholdet fant sted og at dette egentlig handler om å karre til seg viktige maktposisjoner og få Ingebrigsten ut av den politiske manesjen. Men her er det to baller som skal håndteres samtidig; Ingebrigsten har hatt et hemmelig forhold til en tenåring. Det at forholdet er hemmelig er et dårlig tegn. Hadde forholdet vært åpent, så hadde det også vært gjennomsiktig. Mest sannsynlig ville ikke Ingebrigsten at noen skulle vite om det ettersom han den gang, som nå, visste at det ville blitt kraftig kritisert og det ville blitt satt spørsmålstegn ved hans vurderingsevne. På den annen side er det litt mystisk at denne saken kommer fram akkurat nå. Det er en merkverdig god timing her, som peker i retning av et internt politisk spill og kampen om posisjoner og verv. 

Ingebrigsten har trukket seg fra alle politiske verv. Han har innrømmet forholdet og sagt at han både skjemmes, angrer og opplever situasjonen som ubehagelig. På den annen side er det først når at forholdet blir avslørt at skammen og angeren kommer. Menneskenaturen fornekter seg ikke. 

Les også: 

Les Elin Ørjasæters blogginnlegg om Ap-drittpakker i denne linken. Hun som var i forholdet med Ingebrigsten har i dag kommentert dette blogginnlegget spesifikt fordi hun blei lei seg over å lese det. 

Tweet

Stassjons julemarked

For meg er det sant mysterium at folk vil tråkke rundt på et kjøpesenter istedenfor å komme til koselige Stassjon på en lørdag. I dag hadde Stassjon julemarked med utsalg av helt unike produkter i helt unike omgivelser. Det er der en finner skikkelig julestemning! Hvis du spør meg, da. Men hva jeg sier er nok bare et pip i stormen, fordi jeg er helt sikker på at senteret var stappende fullt av folk som skulle kjøpe masseproduserte saker fra Kina. 

Men det var skikkelig koselig å være på Stassjon i dag. Det var bål i gryte med korsang attåt i bakgården. Masse fint å finne i butikken og hyggelig pynta i cafeen. Og hyggelig folk å snakke med! For meg har det blitt sånn at en finner alltid noen å snakke med på Stassjon. Og det er jo fordi lokalet i seg sjøl har en intimitet som en ikke finner så mange andre steder. Dessuten er det så veldig, veldig bra at noen våger å satse på kjerreveien istedenfor motorveien! Jeg bøyer meg i støvet for initiativet. 

Les også: 

Hvorfor jeg drikker kaffen min oftere på Stassjon enn andre steder. Det finnes mange grunner!

For å få lokka Oslofolk ut av Oslo, så må en ha en hyggelig cafe å ta dem med på. Jeg tok med barndomskompis på Stassjon. Selvfølgelig. 

Gløgg og korsang!

Team Søndre

Julelykta hører med!

Bål i gryte

Utsalg!

Ønsker meg disse.

Stemning

Stassjons juletre

Tweet

Stua full av Balubadamer

Så langt har det vært dårlig med julekakebakst. Det er ikke at jeg ikke liker å lage julekaker, men desember er blir oftest min protestmåned. Julesjokoladen har vært her siden i sommer, snart setter julekonsertene inn og desember blir bare masse kaos der en løper rundt på juleavslutninger og hamstrer ribbe og tørka fiken. Derfor var det ikke så mye hjembakst damene i Balubastyret fikk servert under kveldens styremøte. Men det funker nesten like bra med sjokoladeflarn, sjokoladeboller og karamellboller fra kakesalget i Baluba, også! Og med litt kaffe og te så var jeg klar til å ta i mot sju skravleglade damer, jeg!

Det morsomste med å sitte i Balubastyret er følgende: 

1. Anne-Elins høglyde nys. Jeg skvetter like mye hver gang. 
2. Godkjenninga av agendaen som aldri skjer før midtveis eller mot slutten av møtet 
3. Den litt usystematiske tilnærminga til sakslista. Når så mange damer møtes, så må det skravles litt mellom punktene. 
4. Babyen som går på rundgang og får en god dose kjæling og snosing. Hvilket baby forøvrig synes er helt topp. Ungen sover aldri så godt som etter styremøter. 
5. Utrop som: 'Ikke schil a!'. Vibeke snakker babyens språk mens Natalie koser med babyens bein. 

Til uka arrangerer Baluna skurkekurs med Heljar Berge. Han skal også være instruktøren til teateret etter jul. Da skal vi sette opp 'Peer!' av Knut Nærum. Heljar har tonnevis av erfaring, og for alle som er kjent med Gråtass-universet; Han spiller skurken der. Men på onsdag er kurset åpent for alle. Ta kontakt med meg eller noen av de andre i styret hvis du lurer på noe! 

Balubateateret har sin egen blogg. Klikk på denne linken og følg med på hva vi holder på med! Det er ikke reint lite! 

Forrige uke besøkte Christiane Balubateateret. Les mer og se bilder i denne linken! 

Kakeskuespilleri. Og gjengen samla. 

Tweet

I dag har jeg kjørt ambulanse OG rullestol!

Dette har vært den sprøeste dagen i livet mitt på lenge. Jeg fikk i går den etterlengta telefonen om at elgen min lå klar i en pappeske til avhenting. Litt usikker på hvor mye plass en halv elg tar, så rydda jeg bilen rein for barnevogn og bilseter - og dro avgårde til Langstranda for å hente dyret. Langt inni skauen fikk jeg tak i steiker, biffer og annet snadder til grytene mine. Og mammas. Et lite spleiselag var nødvendig ettersom en halv elg gir veldig mye mat. 

Etter at pappesken var plasser trygt i bagasjerommet, så kjørte jeg over Hemnesfjellet til Rømskog for å få levert mammas lot. Steiker, biffer og kjøttdeig lå strødd utover hele kjøkkenbordet og vi prøvde etter evne å fordele godsakene. Pappa var forvist til underholdningsbransjen for alle under 2 måneder. 

Nå er ikke Rømskog og Setskog kjent for å være plassene i Norges land hvor brøytebilen går hver halvtime. Og da jeg skulle krype meg hjem igjen, så snødde det lussekatter og marsvin, og veibanen var rimelig full av slaps. Det resulterer i veldig sakte kjøring, men i Veltasvignen på Setskog fikk jeg besøk av en annen bil i veibanen min. Ingen av oss kjørte fort, men smellen gjorde at begge bilene måtte taues vekk og vi fikk ringt etter en ambulanse. Det som jeg ikke helt tenkte på var at da dukker det opp politi og brannmenn også. Det var blålys, refleksvester og kjøretøyer av ulike slag OVERALT. Og grunnen er en liten baby. En liten sint baby som helst ville fike til den klåete legen og heller få en god dose morsmjølk. Istedenfor blei vi begge sendt avgårde til Ahus for en sjekk. Inne i ambulansen var en veldig trivelig lærling som aldri hadde hatt en så liten pasient før, men den lille pasienten fikk straks tak i en finger og holdt seg fast i den hele turen inn til Lørenskog. 

Alt var i skjønneste orden med både liten og stor, heldigvis. Jeg hadde litt flimmer på øynene da vi kom fram, og blei da raskt kommandert rett ned i en rullestol. Så i dag har jeg altså kjørt ambulanse OG rullestol for første gang. Flimmeret blei heldigvis borte etterhvert og doktorene var fornøyde. Så da fikk vi lov til å reise hjem med en lapp om hva som kjennetegner hjernerystelse. Systemet fungerer. 

Bestefar underholder barnebarn med hodelykt.

Pappas finurlige anordning av malerkoster. 

Tweet

Sirkus Petter

Og DER var endelig skisesesongen i gang med Petter i ledertog for å erte svenskene! For det er ingen som er bedre på det enn akkurat han. Aksel Lund Svindal er for skikkelig og har ingen svensker å erte, det samme gjelder Ole Einar Bjørndalen. Han har riktignok svensker å erte, men gjør det ikke fordi han er slik en voksen og moden (snart gammel) mann med høg grad av skikkelighetsfaktor

At Petter Northug erter på seg svenske sportskommentatorer ved å gå over mållinja i Gällivare med et svensk flagg tramper nok rimelig bra rundt på en stolthet. Men så er det også rimelig mye underholdning å erte opp svenskene, fordi de lar seg erte opp! Dette er det tradisjonelle søskenforholdet i et nøtteskall; lillebror erter storebor og storebror blir rasende, og lillebror piler avgårde godt fornøyd med oppnådd resultat. For det ER en grunn til at Petter erter svenskene litt ekstra, og det er jo fordi han da da får lov til å være vitne til spetakkelet etterpå. Fordi det alltid blir spetakkel. 

Det som er ekstra irriterende for svenskene er at Petter er så god til å gå på ski. Hele sirkus Petter hadde vært så mye enklere å håndtere hvis han ikke hadde vært det. Så til alle irriterte svensker; fortsett å irritere dere og kall Petter for en oppblåst gris og tullebukk. Det betyr at vi har masse god underholdning i vente!!

Tjäna! 

Tweet

Lange fødeveier og bekymra jordmødre

VG hadde dette oppslaget på nettsidene sine i dag. Fødestuene i distriktene forsvinner fordi de store sjukehusa tar over. Jeg antar at dette har noe med økonomi å gjøre. Det koster å ha fødestuer i beredskap, og derfor er det veldig fint og flott at regionssjukehus tar over - slik at penger kan spares. Og det er jo en bra ting å spare penger, det er mange nok kommuner med trang økonomi - det er Aurskog-Høland (hvor jeg bor) et godt eksempel på. 

Jeg valgte frivillig lang fødevei og følte ikke at det var noen trussel. Beredskapen var god, og jeg fikk gode instrukser av jordmødrene i forkant. Da jeg ringte fødeavdelinga på Kongsvinger sjukehus med litt mageknip den 16.oktober, så fikk jeg beskjed om å komme. Så strengt tatt kunne jeg reist til sjukehuset med kun luftsmerter. Men det var aldri snakk om at jeg skulle holde meg hjemme litt til for å se an situasjonen. Jeg slapp å argumentere meg fram til fødestua - og det var full oppfølging fra det øyeblikket jeg satte foten innafor døra. Jeg har ALDRI hørt noen noen gang, si noe negativt om Kongsvinger sjukehus, mens Ahus får alt fra glitrende tilbakemeldinger til helt horrible. Sjansen for en horribel opplevelse på Ahus var grunnen til at sjukehusvalget mitt falt på Kongsvinger (i tillegg til ønsket om å støtte distriktet). Jeg var helt trygg på at der ville jeg bli godt tatt i mot og at jordmødrene var hyggelige. Og trygghet er alfa omega for den fødende. Veldig mange velger Ahus fordi beredskapen der er  veldig god ved komplikasjoner. Og hvis det er hva som gjør den fødende mest trygg, så skal hun føde på Ahus. 

At to timers fødevei skaper utrygghet kan jeg forstå. Det er mange som ikke når fram til Ahus en gang, sjøl om de bor i høyblokka på Lørenskog. Men når fødestuene legges ned rundt omkring, så føles det som om staten driver terror mot egen befolkning. Det finnes mange som ikke bor vegg-i-vegg med et regionssjukehus. En fødsel er en av de mest sårbare situasjonene befinner seg i livet, og derfor er det skammelig at slike oppslag må til. Jeg håper politikerne leste dette oppslaget i VG og skjemmes. Det burde dem. 

Lang reisevei var ikke alltid helt topp når en måtte på ultralyd ukentlig før terminen. Men pappa og jeg trilla fint noen sammen for å få det til! Les mer om den flotte oppfølginga Kongsvinger gir sine fødende i denne linken. 

I denne linken deler jeg generøst av mine beste førdeslstips Stikkord er lystgass og Cola. 

Tweet

Endless Love; det er på tide å gjøre seg ferdig med Twilight

I fjor på samme tidspunkt så dro vi avgårde en gjeng jenter på kino for å se blodtørstige veggisvampyrer være ekstra heltemodige og redde verden. Vi troppa kvinnesterke opp i kinosalen og der satt flere rader med fjortiser klare med popcornet sitt og stirra litt sånn halvt forfjamsa på oss 'gamle' damene komme inn i lokalet. 

Det skal bli en befrielse å bli ferdig med Twilight. Filmanmeldere har gitt den siste filmen sine middelmådige terningkast, noe som ikke er veldig overraskende. Men hva anmeldere mener om fortellinga og Bella, Edward og Jacob har ingenting å si for billettsalg og hysteri. Det hyles like mye ved promoteringene som tidligere, og Robert Pattinson og Kristen Stewart må atter en gang  ha et kobbel av livvakter for å kunne ta noen skritt sammen på den røde løperen. Billettsalget når stadig nye høgder, og forfatter Stephenie Meyer blir stadig rikere og når alt kommer til alt; money talks. Det finnes et enormt marked i romantikkhungrige fjortiser, og det er den viktigste faktoren for suksessen bak både bok og film. De over 30 i kinosalen er tross alt i et betydelig mindretall. 

I fjor kalte jeg kinohendelsen for Twilight 30. Les mer i denne linken! 

Tweet

Der det er baby er det folk!

I dag dro jeg til arbeidsplassen min for å hilse på folk og få solgt noen kaker for Balubateateret. Jeg har jo tross alt en hel pall å ta av, så her er det bare å brette opp armene. Og kakene fikk etterhvert fart på seg, og jeg måtte ut i bilen hele to ganger for å etterfylle salgsbordet! Jeg må dessuten ha et talent for kremmerfaget, i løpet av tre timer så gjorde jeg ikke annet enn å skravle med folk, spise en kantinepizza og svare på det samme spørsmålet om at alt er bare bra med meg. 

Men jeg oppdaga også noe annet rart. Noe nesten litt magisk. Så fort jeg stakk foten innafor skoledøra, så var jeg en magnet på folk. Eller, egentlig ikke jeg - men babyen! Og det er veldig trivelig, men også litt rart. Plutselig er det en haug av folk rundt meg samtidig, liksom. Etterhvert fikk jeg satt meg ned i en stol, og da tok det ikke lang tid før sofaen var full av folk og babyen var på besøk i diverse fang. 

Ellers er det bare å komme til erkjennelsen av at ammetåka ikke har sluppet taket. Jeg hadde huska alle kakene mine, men stelleveska var kjemisk rein for skift og våtservietter. Det er veldig dumt når ungen presterer å bæsje seg ned fra øra til anklene. Takket være gode Linda, så kom det medbrakt babytøy fra Cubus en halvtime etter at ammetåkeblooperen var oppdaga. Jeg, derimot, må finne noen ammetåkevitaminer. 

Jeg har kjørt over Aursmoen med bagasjelokket oppe og gått inn i feil leilighet. Les mer om mine ammetåkeepisoder i denne linken. 

Linda fikser ny body og strømpenbukse. Livlig dag i
sofakroken!

Philip har Movember-bart! 

Kosing!

Kakesalg

Tweet

Teatersportkurs og NM-uttak i Aurskog-Høland!

For første gang så skal det være NM-uttak i teatersport i Aurskog-Høland. Og Baluba skal være med å arrangere det! Ikke aleine, selvfølgelig. På Setskog finnes det mye kjekk ungdom, og noen av dem befinner seg i Setskog UL. Og sammen med dem og vårt felles teaterforbund, Frilynt, så blir det gratis kurs i teatersport og NM-uttak for juniorer helga 8.-9.desember. Det kommer proffe instruktører, og det ryktes om pizza og disco. Jeg er ikke helt sikker på det siste der, altså. Men det blir noe gøyalt opplegg lørdagskvelden i tillegg til alt det gøyale som er med teatersport. 

Det blir også muligheter for overnatting. Og hvor skjer alt dette? På Setskog, selvfølgelig. Kurset er åpent og gratis for alle, mens uttaket er kun for juniorer. 

For å lese mer om Frilynt, så kan du ta en kikk på hjemmesida deres. Klikk på denne linken! 

Tweet

Christiane tar en Baluba!

Etter ei lita nødvendig pause, så var jeg tilbake i teatermanesjen i dag. Hvilken travel dag; først kaketårn, så barselsuppe på Stassjon og til slutt samling i Balubateateret! Wow. I morgen må jeg sove og bare gjøre ingenting, trur jeg! 

Baluba fikk besøk av Christiane Lier Dahl i dag, og hun lærte oss om hvor viktig lavstatusrollene på scenen er. Det er litt morsomt, men Christiane og jeg gikk i samme klasse på ungdomsskolen. Og der hadde vi den gangen et valgfag som het drama, og vi satte opp et ganske merkelig dukketeater om livet inni en maurslukermage (!). Poenget mitt er at allerede da viste Frk. Lier et teatertalent og en kreativitet som jeg bare kan se langt etter. Men desto hyggeligere var det å ha henne på besøk i Baluba i kveld! Hun er i dag utdanna teaterpedagog. 

Om to uker kommer instruktør Heljar Berge til Baluba. og det blir litt i overkant spennende. For det første så skal han ha et fire timer langt skurkekurs med oss, men over jul skal han være instruktøren vår på helbasis. Baluba starter produksjon i januar, og Heljar blir den første instruktøren teateret benytter. Og mannen er kjent for å være lynende flink! Til og med kolleger på BVS skryter av innsatsen hans som skurk i Gråtass-filmene. Så nå bare ligger vi på lading fram til neste onsdag! 

Baluba har egen blogg og facebookside. Og det er skikkelig trivelig om du har lyst til å følge med på hva som skjer med oss der! Vi legger ut bilder og annet snask (og info.) der. Her er linkene: 

Baluba på facebook

Balubabloggen

Det instrueres! Flink pedagog. 

Yvonne og  jentene følger med!

Vi lærte også hvor viktig det er med applaus!

Tweet

Barseltreff på Stassjon

Etter at kakemannen hadde satt igjen et tårn av kaker i garasjen min i dag, så dro jeg avgårde til Stassjon for å barselere sammen med en annen utvandra rømsjing. Det er kanskje ikke så mange av oss, rømsjingen er gjerne veldig stedbunden og lite villig til å flytte noe sted (sjøl Bjørkelangen kan nærmest oppfattes som det store utland) - men det er da altså noen av oss som har våget oss utafor kommunegrensa - og funnet ut at det går an å leve et fullverdig liv også andre plasser. Denne rømsjingen fikk jeg lirka ut av Oslo med fristelsen om å spise tomatsuppe på Stassjon. For når en skal ta med en cafevant Oslofant på et kjekt sted å ta en lunsj i Aurskog-Høland, så er ikke Torvet stedet. Da er det MYE koseligere å vise fram Stassjon og være der i fred og ro fra alle senterstressa folk. 

Ettersom vi begge har småtroll, så er det også kjekt med et sted som tåler at søppelkasser blir pilla på og gulping. Må også bare oppfordre alle til å ta i bruk Stassjon! Det er virkelig blitt et sted med sjel, og konseptet med retro og gjenbruk gjør at en finner gamle fyrstikkesker i sofaen og at sofaen er sennepsgul. Hvor gøyalt er ikke det, liksom?!

I denne linken kan du lese mer om hvorfor jeg velger å drikke kaffen min på Stassjon. Det er flere gode grunner til det! 

Prikkete duker og gule lamper på Stassjon!

Turistverten og cafeverten tar en prat med Oslogjesten.

Trafikk på Stassjon i dag. Hurra! 

Tweet

Kakesalg i Baluba

I dag har jeg hatt besøk av kakemannen. Han hadde med seg en diger pall med sjokoladeflarn, sjokoladeboller, karamellboller og karameller. Det var rett og slett et tårn av godsaker som plutselig befant seg i garasjen. For nå skal Baluba selge med inntekt til teateret! God gammeldags kakedugnad rett og slett. Og det som er helt magisk er at kakene har gått unna som hakka møkk i hele dag. Etter teatersamlinga var vel omtrent halve pallen solgt! Det må en si er bra avkastning. Så hvis du er interessert i julekaker, eller julekarameller, så er det bare å ta kontakt! Vi har fremdeles på lager. 

Christiane Lier Dahl var novembergjesten i Balubateateret, og hun hadde kurs i høgstatus og lavstatus på scenen i kveld. Bilder m.m. finner du på denne linken! 

Å mæn. Et kaketårn i garasjen! 

Tweet

Hvorfor jeg helst drikker kaffen min på Stassjon

Hver uke er jeg innom Stassjon på Bjørkelangen. Det er ikke fordi cafeen har det største utvalget, eller for at det ligger så himla sentralt i forhold til Torvet, men jeg liker meg der. Jeg liker at det IKKE vasser folk rundt øra på meg hele tida når jeg skal slurpe i meg en kaffe latte. Jeg liker de retro omgivelsene, og at uansett når en kommer - så er det ALLTID noen å skravle med. På Stassjon har jeg faktisk blitt kjent med ganske mange nye folk! På hvilke andre cafeer blir en kjent med folk, liksom?

I går var jeg på Stassjon med Natalie. Vi er begge med i Balubateateret og har kjent hverandre siden garderobedagene under 'Albert og Tidsmaskinen'. Nå er vi ikke med i Bjørkelangen Teaterlag lenger, men gjennom Baluba, og stadige kaffetreff på Stassjon, så har et nytt vennskap vokst fram. Det setter jeg veldig stor pris på! 

I morgen skal jeg igjen en tur på Stassjon. Denne gangen skal jeg ha med meg en Oslogutt og kompis dit. Må få servert mannen litt skikkelig himlaga tomatsuppe! Vi er barndomsbestiser, og nå har vi begge fått barn født samme året - så vi skal rett og slett ta en barselsuppe sammen. Med kaffe til, selvfølgelig. Av mine gode Balubakolleger, så har jeg funnet ut at kaffe latte smaker veldig godt med kanel på skummet! 

Vi snakkes, grevlinger! 

Stassjon har også sin egen blogg! Den er skikkelig smæshing, så anbefaler at du koster på deg et kikkeklikk. Altså, trykk på denne linken. 

Balubateateret har også sin egen, fine blogg. Ta gjerne en kikkeklikk på den, også! Vi har samling i morgen, og får besøk av Christiane Lier Dahl. Hun skal holde kurs i grunnleggende skuespillteknikk, og det er faktisk åpent for alle. Fantastisk, ikke sant??

Natalie

Kaffe latte med kanel på skummet. 

Tweet

Parabenfri sjampo og balsam fra Earth Science

Her kommer et nytt tips på den parabenfrie fronten! Earth Science har flere parabenfrie produkter både med og uten parfyme, og jeg har nå i flere uker brukt sjampo og balsam uten parfyme. Mye mulig at kjemikalier gjør håret flottere, men håret mitt har ikke blitt drastisk forverra ved å kutte ned på kjemikaliene. Det eneste er vel at ettersom jeg ikke har parfyme i sjampoen og balsamen, så lukter håret mer...hår. Men jeg har en hårspray fra Head som lukter veldig friskt og godt - så case solved! 

Når hår lukter hår. 

Les mer: 

• Mine beste parabenfrie dusjsåpetips kan du lese mer om her! Jeg har funnet mine favoritter som lukter godt og vasker reint. Og er uten kjemikalier! 
• Mange tannkremer inneholder triklosan, et stoff som er allergiframkallende OG gjør deg motstandsdyktig mot antibiotika. Rart det er lov å putte det inn i tannkremtuben, egentlig. Les mer om triklosan og tannkrem her. 

Tweet

Parabenfritt fra South of France og Olivella

Etter at jeg oppdaga at omtrent all såpe inneholder parabener, så har jeg vært ivrig på å finne parabenfrie alternativer. Det er ikke helt enkelt ettersom en må leite i hyllene for babyprodukter på apoteker for å finne slike produkter. De er oftest ikke parfymerte og dessuten kan det være ganske dyrt. Jeg veit at kjeden Lush har økologiske og parabenfrie produkter, men disse har hverken testa ut eller funnet ut hvor mye koster. 

Jeg bestiller stort sett alt av såper gjennom iHerb. Nå har jeg ikke testa alt som er å få tak i der, men disse to merkene lukter godt og har en helt grei pris. Så langt holder jeg knapp på Cucumber Aloe fra South of France og grønn Olivella. 

Lukter godt!

Italiensk merke. Litt dyrere i pris. 

Tweet

Aurskog-Høland er dårligst i klassen

Forrige uke greide kommunen jeg bor i å havne på forsida av Norges største av; VG. Det kan bety to ting; enten at noe veldig positivt har skjedd eller at noe skikkelig kjipt har skjedd. Nå har ikke Martin Halla vunnet flere sangkonkurranser den siste tida, og det var heldigvis IKKE et drap i nabolaget (de har vi hatt nok av for lang tid framover), men at kommunen bruker stusslige 39,- pr. eldresnute hver dag på mat. Noen rikmannskommune har vi ikke vært på lange tider, men at Aurskog-Høland havner nederst på lista over kroner som brukes på eldremat hadde vel ingen trudd. Det er liksom noe skammelig over å bli sist. Å være den dårligste i klassen.

Reportasjen var en litt stusslig greie med 4-5 gamle sittende på rekke ved et bord. De ser enten veldig sure eller veldig gamle ut, og maten ligger rotete på tallerken. Ut i fra bildene, og Lise Finckenhagens kommentar om at 39 kr. er 'hva en kaffe latte koster', så framstilles Aurskog-Høland som et u-land sammenligna med Hjelmeland kommune, som bruker 100 kr. dagen på sine gamle. Så her ute er det skikkelig kjipt å bli gammel, liksom. Får ikke skikkelig mat en gang. I hvert fall ikke kaffe latte. Det får de sikkert i Hjelmeland. Ekte barrista til og med! 

Jeg skal ikke uttale meg så mye om 39 kr. er for lite, eller om 100 kr. er for mye - MEN jeg trur Aurskog-Høland kommer til å få det stritt når min generasjon blir gamle og skal innta sjukehjemmene. Vi kommer i horder, og vi vil ha vår sushi, taco og tapas. Og den skal være økologisk, kortreist og med færrest mulig e-stoffer. Min generasjon blir stadig mer kravstore, krevende og kvalitetsbevisste. Vi er dessertgenerasjonen. På godt og vondt.

I Aurskog-Høland er det skikkelig kjipt å bli gammel. 

Tweet

Triklosan i kosmetikk og tannkrem

Tidligere har jeg blogga aggressivt mot fluor. Og jeg regner med at snart står enten Colgate eller Jordan på døra mi for å fortelle meg hvor tannkremtuben skal stå. Selvfølgelig er de interessert i at færrest mulig skal bli opptatt av at fluor faktisk er et giftstoff og kan være årsaken til både kreft, Alzheimer og ADHD. 

Men nå viser forskning at stoffet triklosan framkaller allergi. Og ganske mange tannkremer har triklosan i seg. Stoffet har en bakteriehemmende funksjon, og derfor er det veldig merkelig at en skal både trenge fluor OG triklosan i tannkremtuben. Her er det noe som lukter ugler. Eller dårlig ånde om du vil.

Ikke nok med at en kan erte på seg allergier, men triklosan kan også bidra til å utvikle motstandsdyktige superbakterier, som antibiotikaen ikke får has på. Det er ikke et hyggelig scenariet, hvis jeg blir sjuk og trenger antibiotika - så vil jeg helst ikke være resistent mot medisinen. 

Triklosan finnes ikke kun i tannkrem, så anbefaler en kjapp etikettesjekk på deo'n du bruker samt en gjennomgang av sminkepungen. Det kan hende du finner en liten overraskelse også der. Ellers brukes stoffet også i klær, da helst i treningstøy. 

Jeg bruker tannkrem uten fluor og triklosan. Det var kjempeskummelt den første uka, men så gikk det over. Tannlegen min vil sikkert dunke meg i huet med noe hardt hvis hun finner ut av mine fluorfrie tannpusser, men så langt har jeg ikke brydd meg om å fortelle om mine vågale handlinger. Noe annet jeg har oppdaga med fluorfri tannkrem er at jeg får mindre tannstein av den. Hah!

Tweet

Skyfall

Ny Bond-film er å finne i kinosalene, dere! Og mange av dere har sikkert allerede sett den. Her blei barnevaktressursen fra Rømskog tilkalt og utstyrt med NAN, og jeg dro i vei for å konstantere at Daniel Craig funker fremdeles fint som blond Bond. Og at plottet fungerte bare sånn passe.

5 topp ting med Skyfall:

1.) Ola Rapace og Ben Whishaw. Rapace er svensk og gullig, Whishaw er bare veldig pen. Og spiller sykt nerdete. Det liker jeg. Rapace spiller skurk.

2.) Adele. Hun eier tittelåta og synger den med nerve. Kul låt.

3.) Bond er mer sårbar enn det han pleier. Det gjør ham mindre endimensjonal.

4.) Javier Bardem. Ingen over, ingen under. Spiller blond skurk så det lukter svidd gjennom lerretet. Har tidenes beste, og lengste, monolog.

5.) Mindre damedill. Altså; få pupper, lite kyssing og ingen skikkelig skurkedame.

5 litt mindre topp ting med Skyfall:

1.) Plottet er litt for enkelt. Filmen fungerer mer som en mellomfilm for folk som skal ut av roller og nye folk som skal inn.

2.) Litt for lang. Fikk urolig rompe etter to timer.

3.) Den ene Bond-dama har ekkel farge på leppestiften og ekkel farge (og ekkelt lengde) på neglene.

4.) T-banevogn gjennom taket er teit.

5.) Tydelig allusjon til Alene Hjemme-filmene mot slutten. Gøyal greie som kunne blitt riktig intelligent, men alt ender til slutt bare opp med flammer og eksplosjoner. Slitsomt å se på.

Tweet

Heldigvis knakk ikke Frihetsgudinna!

Da orkanen Sandy kødda med byen min, så satt jeg klistra til VG og Dagbladets nettsider for å få siste oppdateringer om t-baneflom, strømbrudd og velta trær. Jeg stilte meg sjøl spørsmål som; Vil Frihetsgudinna knekke? (Hvorfor har ingen tenkt på det scenariet, liksom?) Hvor mange trær i Central Park vil ligge med tærne i været? Og blir Ground Zero bli byens nye svømmebasseng?

Heldigvis knakk ikke Frihetsgudinna. Det hadde blitt toppen av stusselighet. Nedre del av Manhattan kunne riktignok gi assosiasjoner til et slags postmoderne Klungerdalen (ref. Brødrene Løvehjerte), så var byen ikke 'out of order'. Deler av den var bare satt på pauseknappen til Sandy var ferdig med sine herjinger. NYC tåler en trøkk.

Tweet