Julas forferdeligheter

Mens jeg tvispiser pepperkaker og følger nøye med på juletreets barnåldryss, så deiser det atter en gang juleforferdelighet ned i mediene. Som en skarp kontrast til barnas høgtid, så kan en lese om en pedofili-dømt nordmann på tur til Gambia med barneseng. Nå veit ikke jeg stort om Gambia, men jeg veit at en slik nordmann på ville veier ikke er bra.

Av en eller annen merkelig grunn så har det en tendens til å skje mange forferdeligheter rundt juletider. Om det faktisk er slik, eller om slike hendelser bare forsterkes ved at det er høgtid, vites ikke - men gløggen fikk iallfall en vemmelig bismak dette året.

Tweet

Brede bordstabler

Det er kanskje i noe seineste laget å legge ut ei oppskrift på bordstabler etter juleaften, men dette er den eneste kakesorten jeg fikk halt i land dette året. Jeg skal ikke skryte på meg å være en eminent småkakebaker, men oppskrifta er av god og gammel sort (noe som alltid gjør bakst straks mer interssant) i tillegg til at bordstabler er en topp tre-favoritt på småkakelista mi:

1. Smultering
2. Goro
3. Bordstabel
4. Pepperkake
5. Kransekake
6. Fattigmann
7. Brune pinner
8. Sirupsnipper
9. Krumkake
10. Kokosmakron

Disse bordstablene har forøvrig blitt godkjent av erfarne kakespisere i familien samt fintsmakende venninner. Jeg måtte gjøre noen justeringer underveis ettersom fyllet blei i første omgang altfor flytende.

Fyllet blei litt tynt første gangen.
Trikset da er å ha i mer malte
mandler.

Ingredienser: 2 eggeplommer, 1 ss kremfløte, 120 gr sukker, 250 gr hvetemjøl, 250 gr smør. Til fyllet trenger du 2 eggehviter, 120 gr melis og 250 gr skolda og malte mandler. Ovn: 175 grader i ca. ti minutter.



Endelig resultat. Jeg hadde ikke takkete rulle, så gikk
løs på deigen med pizza slicer. Man tager hva man haver.



Gjør sånn her: Visp eggplomme, fløte og sukker og tilsett mjøl og smør vekselsvis. Elt deigen godt og hiv den inn i kjøleskapet en time eller to. Fyllet lages ved å vispe eggehviter stive med melis. Ha i mandla.



Kjevle deigen til den er ca. 2 mm tjukk og ha på fyllet. Etterhvert som deigen  blir varmere så blir den vanskeligere å få løs fra bordet, så anbefaler å bruke en kniv med tynt blad for å skave den av...



..og slik skulle de egentlig sett ut.
Men hvem bryr seg om det?



Tweet

Tea time

Juleaften tok av med brask og bram forrige dagen, og midt mellom julepølsene og julepynten så gikk det opp for meg at det er de små gavene som ofte har et litt ekstra historisk sus over seg. De fleste av oss befinner seg i en verden der en har alt en trenger (en rett som ikke lenger er kun forbeholdt de over 70), og det en ikke har er blitt kjøpt inn i løpet av et halvår. Denne jula fikk jeg flere gaver som er gitt med omtanke. Her er et lite utvalg av mine julegaver i år:

Da jeg åpna denne saken så kom jeg litt i stuss. Det står nemlig "parfumes" på lokket, og etter mine beregninger så betyr det parfyme, men ut i fra eskens letthet så kunne ikke det være innholdet.  Nå er ikke jeg blandt de flinkeste i landet på fransk, så da jeg fikk åpna esken så fant jeg ut at innholdet var te. Og etter alt å bedømme er det snakk om skikkelig te, ikke en billig Lipton fra Rema 1000. Her er det et utvalg av morgente, heldagste med vitaminer og kveldste - alle sirlig innpakka i 'muslin bags' uten blekemiddel. Smaker fortreffelig, og jeg må ut på te-shopping når lageret er tomt.
Jeg ante virkelig ikke at det fantes termokopper for te, men etter ei julegave i år så fant jeg fort ut at det faktisk eksisterer -  til og med i rosa design. Og ideen er faktisk brilliant, nå kan jeg løpe rundt på jobben uten at teen skvulper ut av tekoppen i tillgg til at den ikke blir kald. Iste kan jeg kjøpe i kantina ved behov.
Dette lille, nydelige bokmerket fikk jeg som en del av ei større gave bestående av sitron, ingefær og nellik (!) som ingredienser til en epletoddy samt lesestoff fløyet inn fra NYC. Jeg tenker at livet kan ikke bli stort bedre med en toddy og slikt lesestoff liggende .

Tweet

Glad bestandig

- Det er så rart med deg, Klatremus, sa Morten. - Du gjør aldri noe arbeid slik som vi andre. Du plukker ikke nøtter og kongler - du tenker aldri på dagen i morgen, og allikevel er du glad bestandig.

- Jeg spiller og synger, jeg, sa Klatremus.

- Man kan ikke leve av det, sa Morten.

- Man kan ikke dø av det heller, sa Klatremus.

Dyrene i Hakkebakkeskogen

Tweet

Nybyggliv

Tidenes bløtkakebit

På fredag blei nybygget på BVS åpna med brask og bram, fylkesordfører og snorklipping. Lærerstaben har føket rundt med skrivebordspulter og hyller for å innstallere oss på nye rom den siste uka for å komme i stand til åpninga. Det blei i kald åpning, men heldigvis hadde alle utetalere vett nok på å befatte seg i korthet slik at vi (både elever og lærere) kunne komme seg i hus og spise bløtkake.

Rock 'n roll - fiskeboll!

Seinere på kvelden var det julebord for alle ansatte, og der fikk jeg stifta bekjentskap med lærerbandet. De har rockefoten definitivt der hvor den skal være! Heia kule kollegaer!







Tweet

Svensk sjølinnsikt

Da Norge tapte med glans for det svenske håndballandslaget i de innledende rundene, så hundreogett ute med enhver over middels interessert i sporten. Jeg for min del ante at dette kom til å ende i en finale med svenskene (les her) og en seier da ville både ha god smak og ettersmak. Og til alt overmål gikk spådommen i oppfyllelse, og som sjølgod nordmann kan jeg juble over at svenskene fikk en i retur.

Men det jeg lurer på er hva slag sjølinnsikt svenskene egentlig har? De hadde som målsettning å bli nr. 7 eller 8, også ender de opp med å havne i en finale? Og i den finalen så greide de nesten å yppe opp til ny håndballparkering av storfavoritten.

Heldigvis har de norske jentene gode håndballmanerer, så svenskeyppinga i forkant gikk ikke helt på ser det ut til. Dessuten er det godt at ikke alle norske idrettsutøvere er som Petter Northug.

Tweet

Olje + stillett = kulturblanding

Da er jeg endelig installert på mitt nye arbeidsrom. Etter snart 1 1/2 år som nomade var det greit å få lov til få et fast bosted på jobben. Etter mange forhandlingsrunder endte jeg opp sammen med en skokk mekk-lærere, og øverstkommanderende kommenterte på personalmøte at her blir det kulturblanding. For meg er denne kulturblandinga av det ytterst hyggelige slage der samtaleemnene stadig surrer rundt olje, forgassere og elever som kopierer stussen.

Arbeidsværelset er av det mer luksuriøse slaget; pulten kan justerers opp og ned, og armelenene på stolen har akkurat samme funksjon. I tillegg har jeg et enormt skap som alle permer og bøker får plass i. I tilfelle uvennskap med kollegaer kan jeg også dra ut skapet og dermed sperre av for omverdenen.

Et par mannlige kollegaer titta noe forundra opp da jeg med støvlettene kravla meg opp på skrivebordspulten og hang om tidenes filmplakat av Carrie Bradshaw. Det er på tide å feminisere arbeidsværelset.

Tweet

En tvivelaktig figur

Jag är en tvivelaktig figur, duger ej mycket till. Bakom ett hörn står står döden på lur. Han tar mig när han vill."

Cornelis Vreeswijk

Tweet

Håndball i harnisk



Atter en gang lurer jeg på hvorfor håndballmesterskap ofte skal legges til den mest hektiske tida på året; de to siste ukene før jul. Jeg har en egen teori på at det er derfor det er litt skreint med publikummere på arneaen også. Folk er travelt opptatt med å prøvesteike ribbe, kjøpe julegaver og koke gløgg. Sjøl satt jeg i går med tett neseskaft og øyekatarr, og lagde febrilsk noen julekort på hobbyrommet mens .jeg hørte at de norske jentene blei feid overende av de svenske jentene. Og vi som har vært på toppen av bølgen, vunnet med 30 mål og hatt stødig kurs mot det gjeveste metallet. Men jeg synes vi faktisk skal gi de svenske jentene ros for taktisk smarthet; godt forsvarspill og trenering av tempo. Og så lenge en vinner håndballkamper på det, så er svenskene glade og fornøyde - og vi er i komplett harnisk.

Nå håper jeg virkelig at finalen vil bestå av et nordisk oppgjør, der vi får muligheten til å hevne tapet og. Ingenting er så grusomt som å tape mot söta bror.



'Sjøl om vi ikke vant kampen, så
har Hammerseng Norges flotteste
8-pack'



Tweet

Hvordan jeg ville håndtert Assange

Tidligere har jeg blogga om Julian Assange her på bloggen (les her) i forbindelse med litt pikante amerikanske diplomatdokumenter. Nå trur jeg ikke det som står i disse dokumentene er noe standardavvik i den forstand, men en liker gjerne å tru at diplomater er hyggeligheta sjøl. Nå sitter Mr. Leaks i fengsel fordi han er anklaga for voldtekt av to svenske damer. Og i den forbindelse lurer jeg på en ting; åssen i all verden har den tynne, bleke fiskebollemannen greid å forgripe seg? Det er da ikke snakk om en tre tonn-tung fyr med massive muskler. Mest sannsynlig er han like god til å sloss som Hugh Grant og Colin Firth i Bridget Jones's Diary.  Jeg ville enkelt ha tatt den fyren under armen og lagt ham i fryseren hvis noe slikt skulle oppstått. I riktig , god Salander-stil.

Tweet

Blodfitta

Det innrømmes gjerne at midt i mellom vitenskapsteorier og nynorske rettebunker, så har det vært noe labert på lesefronten. Men her forrige dagen gjorde jeg meg ferdig med ei bok ført i pennen av Herbjørg Wassmo; Et glass melk takk. Sjølve temaet i denne boka er jo til å få stivfrossen nakkevirkel av da den tar for seg menneskehandel, og da kanskje den mest brutale utgaven av arten; litauisk menneskehandel.

Dorthe bor sammen med mamma og søstra Vera på landsbygda i Litauen, der fattigdomen stadig gnager seg nærmere beinet. Dorthe har en søt og omtenksom bakersønn-kjæreste, men familien stadig rykker nærmere utkastelse fra huset de bor i og derfor velger Dorthe å takke ja til tilbudet fra ei venninne med jeans og støvletter om å bli med til Sverige for å jobbe på cafe. Nå hadde ikke den venninna de best hensikter, og Dorthe blir tatt med til en slags herregård der hun utsettes for grov gruppevoldtekt, der den som betaler høgest får lov til å "knulle jomfrua" først. De færreste ville tålt et slikt brutalt samkvem, og resultatet blir at Dorthe får en blødning som aldri stopper. Hun får derfor kallenavnet "blodfitta", men fordelen med å være blodfitte er at en slipper å betjene kunder. Etterhvert havner Dorthe i Norge, hun blir kjøpt opp av en norsk hallik - som er forholdsvis vennlig mot henne sammenlikna med de uhyrene hun tidligere har vært utsatt for. Han sørger for legebesøk, ei brukbar fin leilighet, mat og tid til å komme seg til hektene igjen. Men den dagen hun blir "friskemeldt", så er hun i gang med å betjene mannfolk og ettersom hun er ung (16 år) så er prisen høg.

Dagbladets anmelder kritiserer boka for å være sjablongmessig og proppa med klisjeer og effektmakeri fordi Dorthe bevarer sin naive og glassaktige tilnærming til verden - sjøl etter de mest brutale hendelser. Jeg deler ikke den oppfatninga av at det blir for mye av det gode, det er på denne måten faktisk Dorthe klarer å overleve. Det som jeg mener krevende med boka er alle de løse trådene som ikke blir nøsta opp i. Hva skjedde med familien til Dorthe for eksempel? Jeg roper heller etter en oppfølger! Men det kan hende mitt narrative behov her er altfor stort. .

Tweet

I hurt myself

I hurt myself today

to see if I still feel

I focus on the pain

the only thing that's real

the needle tears a hole

the old familiar sting

try to kill it all away

but I remember everything

what have I become?

everyone I know

goes away in the end

and you could have it all

my empire of dirt

Hurt

Tweet

Wiki speaks

'Jeg er sjokkert over at spionasje
på FN-ansatte avsløres, sjøl om det er
min egen spionasje.'

Mens kulda har invadert livet mitt (og jeg i min stille protest mot Vårherre sitter inne med lua på), så er det også flere som har hatt sine protestaksjoner mot overmakta denne uka. Det jeg sitter og lurer på er når Julian Assenge dukker opp som en død utgave av arten, eller plutselig forsvinner fra jordas overflate etter alle avsløringene. Etter hva jeg har forstått så er det et par statsledere som har ham øverst på blokka - og nå er han også etterlyst av interpool. Ikke forstår jeg hvordan en kan rømme fra en hel verden, men jeg blir faktisk litt skremt av dokumentene som har blitt publisert fordi de viser hva som foregår bak den glaserte fasaden utad. Hadde jeg vært Hillary Clinton, så hadde jeg opplevd det som litt pinlig å bli avslørt for å spionere på FN-ansatte. Tenk om jeg skulle spionert på mine kollegaer? Men det virker ikke helt til at det er tilfelle hos utenriksministern; istedenfor er det massive motangrep på det inntrufne og Hillary hevder at avsløringene er et 'angrep på USAs utenrikspolitikk'. Og det har jo Hillary helt rett i, men spørsmålet er jo hvilken karakter denne utenrikspolitikken da faktisk har og har hatt. Det som forundrer meg er det faktum at de sjokkeres over at de blir avslørt, og stadig er i vantro over at noen tar seg friheter uten å høre med dem først. Men det er ubehagelig å bli tatt med buksene nede, spesielt i denne kulda som rår om dagen.

Jeg skulle forøvrig gjerne hatt litt hjelp av Wikileaks til å lekke noen dokumenter hos forsikringsselskapet mitt. Der trur jeg det er mye å hente og hadde vært til min store fordel.

Tweet