Viser innlegg med etiketten OL. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten OL. Vis alle innlegg

lørdag

Sullands OL-parade!



Uæh! En kan få høgt blodtrykk og trangt gangsyn av en slik finale. Jeg har sittet gjømt bak puter og gomla bamsemums i en time til kvalmen til slutt tok meg. For sjøl om vi liksom lå foran stort sett hele kampen, så lå Montenegro stadig hakk i hel. Skikkelig utidig å ha en slik svans i seksti minutter!

Linn Jørum Sulland må ha kvinnehåndballens giftigste skuddarm og mesterskapets kaldeste skalle. Tenk å banke inn ti mål i en OL-finale!? SÅ misunnelsesverdig.

Schizofren håndball

Det skal bli så moro å se jentene spille OL-finale mot Montenegro i kveld! Norge må jo være et skrekkens lag å møte. I gruppespillet var det forholdsvis enkelt å slå oss, både Frankrike og Spania fikk jo gleden av det. Så gjør vi tidenes opphenting i kvartfinalen mot Brasil og banket Sør-Korea i semifinalen. Dette er jo en form for schizofren håndball?! Det er iallefall tidenes bratteste formstigning!

Jeg veit veldig lite om Montenegro som håndballag. Jeg veit i grunnen veldig lite om Montenegro, bortsett fra at det var en del av tidligere Jugoslavia. Men jeg trur de skal få prøvd seg i kveld for Norge har gullduft i nesebora.



Hele Norges nabojente


Mens OL har gått sin gang i London, så har forsvinninga av Sigrid Giskegjerde Schjetne tatt mye plass i mediebildet. Det er kanskje ikke så merkelig, denne jenta har blitt hele Norges nabojente - og mange hjelper til frivillig for å prøve å finne henne.

Sjøl er jeg innom nettavisene flere ganger om dagen for å følge med på om det skjer noe nytt. Hele forsvinninga er så mystisk. Akkurat som om en UFO bare har snappa henne med seg fra jordas overflate og tatt henne med ut av galaksen.

Jeg håper selvfølgelig at de finner henne. Dette må være en forelders verste mareritt.


torsdag

Laget med dårlig lagånd er i finalen!

Som jeg blogga om i 1.omgangen, så skulle det bli skikkelig moro å se resten av håndballkampen. Og det blei en maktdemonstrasjon - ikke bare mot Sør-Korea, men også mot hva de presterte i kvalifiseringa. Og som Mia Hundvi har sagt flere ganger; Norge ER et godt håndballag!

Litt overraska over at de koreanske spillerne var så lei seg etter kampen. Selvfølgelig er det trist å tape og ikke komme til finalen - men de greide liksom aldri helt å true Norge. Det beste laget gikk definitivt videre!



Yes we can!

Jada!! Håndballjentene våre kan spille fletta av de fleste, de! Plutselig er stemninga i kommentatorboksen helt topp, og alle surpompene kan gå hjem og ta seg ei bolle.

Det blir supermoro å følge jentene i denne kampen! Etter så mye hyl og skrik er det godt å se at de har sjøltilliten. Heia!!

Thriller i håndballesemifinalen!



Utrolig kult at jentene gjorde en skikkelig statement på pressekonferansen etter kvartfinaleseieren mot Brasil. Og jeg kan bare ikke få vært mer enig med Ida Alstads uttalelse: 

'At folk ikke tåler at håndballjentene kan være litt under middels noen ganger, da er du en dårlig supporter!'

Nå er de i semifinalen, all kjetftinga til tross. Og det må jo bli tidenes thriller av en semifinale mot Sør-Korea etter hva som skjedde i kvalifiseringsrundene. Jeg skal sitte foran ruta og følge kampen fra første  til siste fløytepip. Lyden skal fremdeles være slått av. 

Norsk lagmoral

Jeg veit ikke om det er typisk norsk å være sutrete, men utrolig kult gjort at håndballjentene gjorde en skikkelig statement under pressekonferansen i går! Medgangssupportere finnes det tydeligvis mange nok av her i landet, og de har fått god drahjelp av grinete NRK-kommentatorer.

Det kan virke som om mange glømmer at OL skal først og fremst være gøy. Vi må da kunne unne andre håndballag å spille bedre kamper enn oss sjøl, men samtidig heie fram jentene - sjølom om spillet er tungrodd og laget ikke får det helt til. Istedenfor blir vi sittende å hyle om bom, feilpasninger og dårlig lagmoral. Men visste dere at basketballegenden Michael Jordan har bomma 9000 ganger, tapte 300 kamper og fikk i oppgave hele 26 ganger å skyte det avgjørende vinnerskuddet - og mislyktes? Ikke det, nei. Det synes jeg er til ettertanke i disse post-kvalifiseringstider.






Hvem er den fineste håndballjenta?

Ah, dette er så bra. Under en av reportasjene i Dagbladet (som da egentlig handler om Amanda Kurtovics skade og gjorde at hun ikke fikk spilt kampen mot Brasil) så debatteres det heftig hvem som er den er den deiligste dama i håndballaget. Ingen nevner skaden, ingen ønsker god bedring og ingen snakker håndball. Bare en haug med fyrer som diskuterer hvem som er den/de fineste håndballdamenene. Og det pågår og pågår. Tydeligvis et veldig interresant tema.

Men når det er så viktig hvordan håndballjentene ser ut, så vil jeg bare få sagt at alle er supersøte! Og at utseende har uendelig lite å si for prestasjonene. Kari A. Grimsbø er ei knallsøt dame, men det er ikke det som gjør at det er vanskelig å score på henne.


tirsdag

Jenter med synlig markerte magemuskler er ikke mye fint

Debatten om håndballjentene har gått livlig på dagbladet.no etter at de vant mot Brasil i formiddag. Spesielt mange karer som tydeligvis har mye å si om saken, og en eller annen Alexander synes tydeligvis at tydeligvis ikke at jenter med muskler ser bra ut. Og det som forbauser meg mest er at han har fått 28 (!) likere.

Bortsett fra at kommentaren ikke har noe som helst med saken å gjøre, jentene gjør en statement mot all sytinga, og får kvapsete kommentarer på kropp i retur - så lurer jeg på åssen inni hampen norske toppidrettsutøvere på jentesida skal prestere hvis de IKKE har muskler. Hæ? Blir ikke mye medaljer uten synlig markerte muskler, skjønner du. Så hold de tåpelige kommentarene for deg sjøl, Alexander. Jenter med synlig markerte muskler er dritkult!



Det er IKKE slutt før det er slutt!!

I flere omganger har jeg blogga om alle surpompene og grinebiterene, om slitsomme NRK-kommentatorer og lederstilkritikk av Thorir. Blås! Det er aldri slutt før det er slutt. Nå er vi i semifinalen, og det uten at laget har prestert på sitt beste. Hah!

Jeg fulgte 2.omgang fra den lokale cafeen Lillian's i Aurskog. Her har det vært høg stemning, og spesielt noen gråtopper med høreapparater og skjørt jubla mest av alle! Det er gøy. Synes forøvrig at kommentarer som at 'Nøstvold er tjukk i hue' er rimelig håpløst. Sjøl om hun ikke har fått helt til kampene sine i OL, så ville hun skutt de fleste av oss i svime hvis hun hadde få muligheten. Til orientering. 

Nå er vi altså i semifinalen. Og jeg sier igjen: Heia Norge! Og heia Tonje Nøstvold!



Norge - Brasil

Om to timer er det på tide å få skrudd på tv-en igjen for å følge håndballjentenes kvartfinale mot Brasil. Lyden skal være lav, eventuelt slått av, jeg orker ikke å høre på grinete NRK-kommentatorer. Men jeg skal heie på jentene, som for første gang på lenge spiller i motvind, og dermed trenger desto flere oppmuntringer!

Jeg har tenkt litt på om jentene kan være overtrente? Har ikke sett den teorien lansert noe sted, bortsett fra at det har vært mye fokus på at de er godt trent. Men idrettshistorien er full full av eksempler på at overtrenthet ikke gir gode resultater. Dette må vel også gjelde i håndball, ikke bare utholdenhetsidretter?



mandag

Alexander Dale Oen


Hvis jeg noen gang skal blogge om svømming, så må det være nå etter at Alexander Dale Oen døde på treningsopphold i Florida. Det er selvfølgelig veldig trist at en mann på 26 dør brått. Det er helt uforståelige at det skjer en topptrent idrettsutøver. Men det jeg ikke skjønner helt er hvorfor dette dødsfallet er så mye mer trist fordi han var ett av de norske gullmedaljehåpa under sommer-OL. Det nevnes opp og ned om gullhåpet vårt som døde.

Jeg blåser i medaljene som kunne vært vunnet. At han var en sprudlende fyr med sjarm og mye empati er det ingen tvil om. Men gjør det dødsfallet enda tristere? Det kan virke sånn når en leser medienes utallige oppslag. Melodramaet får total boltreplass når en sympatisk, talentfull, kjekk og utadvent idrettsutøver går bort. Jeg mener at det er trist når unge mennesker dør, uansett om de er flinke svømmere eller ikke. Talentet har i grunnen ingenting å si, mannen døde for ung og ferdig med det. Jeg tenker på foreldrene som mista sønnen sin, på kjæresten som mista den hun var glad i og på det livet han ikke fikk levd. Dette er min hyllest til Alexander Dale Oen.

Les også:

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...