torsdag

Twilighted


Det å komme inn i kinolokalet til vår tids store kjærlighetsfortelling er det samme som å gå inn i en eim av lengsel etter stor kjærlighet. Der nede i kinosetene sitter det store og små krigere som forsvarer retten til å drømme om en kjærlighet som garantert er helt hinsides all virkelighet. Twilight handler ikke om fortellinga er god eller dårlig, men om retten til å kunne drømme. 

Når VG og Dagbladet kaster sine terninger, så visste jeg allerede i fjor at utkommet ville bli dårlig. Uansett hvor bra eller dårlig skuespillerne presterer, uansett hvilke filmtekniske grep som gjøres eller hvordan regien er. Årsaken er fordommene mot melodramaet ligger i alles beinmarg som noe som ikke skal likes. Og det ER ingen tvil om at fortellinga om Bella og Edward er stereotyp, klisjèprega og ikke minst; ekstremt melodramatisk. En må være rimelig 'out of the loop' for ikke å få med seg det. Men det er jo slik den litteraturen skal være! Da jeg var midt i fjortisperioden, så leste jeg tre bøtter i uka med liknende litteratur. Eneste forskjellen var bare at de mannlige hovedkarakterene kunne ikke hoppe rundt i tretoppene eller plutselig blei til store bikkjer. 

Twilight er et trygt univers. Alt ordner seg til slutt, kjærligheten overlever de utroligste utfordringer og leseren får alltid det han vil ha. Jeg er djupt uenig alle kritikere som mener at skuespillet er slett, ut i fra hvor lite de har å spille på - så synes jeg klarer seg mer enn bra nok. De lever opp til den forventninga som eksisterer hos publikum, og det er jo derfor kinosalene fylles opp hver gang det er ei premiere. Og hvis ikke skuespillerne ikke hadde gjort en god jobb, så hadde heller ikke publikum funnet veien til kinolokalet. Enkel logikk. 

'Breaking Dawn' er ikke på noen som helst måte ulik sine forløpere på lerretet. Det er dramatikk, romantikk og etikk pent pakka inn uten altfor kompliserte knuter på pakkebåndet. Dessuten mener jeg alle som er så kritiske til melodrama kan pent holde kjeft fordi målet denne litteraturen er ikke at den skal avsløre noen sannheter om livets store spørsmål. Snarere tvert i mot; den skal fylle et behov  om å kunne drømme seg vekk fra virkelighet. 




A couple of weeks ago I went to the cinema to watch 'Breaking Dawn' with four other gals. It happened to be a weird experience to walk into a teenage, almost forbidden, to walk into a room filled with teenage girls that hungered for romance. 


I've always been irritated by film reviewers that criticise bad acting. Taken into consideration that the actors have almost nothing to act on, I think they do a really good job. Because their job is to fill the audience's expectations, and since the audience keep coming back - I guess the actors have succeeded very well. 


Twilight's goal is the opposite of good quality litterature; not advanced and dosen't reveal deep secrets of life. Twilight is to make room for dreaming of eternal love, of escaping the reality for a while. I read tons of litterature like this when I was a teenager, the only difference was that the male characters didn't jump around in the tree tops or suddenly changed into big dogs. 



Happy New Year



Har ikke tenkt til å bruke ei eneste krone på å sende sms til hvermansen og påminne om at et nytt år står for tur. Mye lurere å bruke denne kanalen for å ønske omverdenen det beste for det kommende året. Det er selvfølgelig et stort utopi, men mennesket er nå skrudd sammen på det viset at vi liker å tenke at alt blir bedre i framtida.


Jeg har tatt et lite dypdykk i året som var og funnet følgende begivenheter som utpekte seg i mitt liv. Sjekk linkene under for artig lesning!


Da jeg gikk til hørselspesialisten for å få diagnosen 'selektiv hørsel'. 
Da jeg var i Helvete 
Dette var året jeg fant dobbeltgjengeren min. Synd hun bor i USA. 
Diktet til Bertil Geit 
Da korslaget i kommunen blei kritisert for dårlig lyd 
Raggeturen i Balkanfjellene 
Min første MC-tur
Da hvitløken fikk plass i nesa 
Krigen på Bjørkelangen videregående skole 


Måtte det kommende året bli like innholdsrikt. 







onsdag

God romjul!


Etter en tre dagers bloggesabbat, så er det på tide å vise seg fram igjen. Ønsker alle ei riktig god romjul! Håper dere er lei ribbe og juletrær som drysser, slik at en kan gå det nye året i møte med godt mot!




Cecilie + Ryan = sant


Naaahhh! Sjekk dagens gladeste nyhet på Dagbladet! Ingenting er koseligere enn at Norges tøffeste dame (med verdens vakreste hår), Cecilie Skog, har fått seg kjæreste. Det koster å miste en ektemann i ei rasulykke, og det koster å være så tøff at du drar tilbake der det skjedde. Jeg har lenge mistenkt at Skog har har likt denne amerikanske Ryan Waters. Hallo, hvem krysser Antarktis med en mann som en ikke liker. Ikke jeg. 




The Norwegian most toughest klimber, Cecilie Skog, has found love with Ryan Waters. I'm so happy for them! To be honest, I was rather suspicious when the went across Antarctica together. Who wants to go on a trip like that with a man you don't like. Not me. 


Lærer siktet for overgrep



Rett før jul så hadde Dagbladet ei fantastisk forside der to forsidesaker på en måte komplementerte hverandre; et drap og hvordan sikre arven. Jeg lo godt av det, jeg - mens andre irriterte vettet av seg både på Facebook og Twitter. Denne forsida fra Romerikes Blad er heller ikke helt tapt bak vogna. En lærer er sikta for overgrep, og rett under fortelles det om en spennende dag for store og små. Jeg tviler ikke.


Five new followers

In December five other bloggers decided to follow my blog! I'm very happy and wish them welcome and hope that you'll enjoy it. Please check out my new followers' blogs by clicking on the links below.

Bitàcora d'un nou origen 





I wish also Randi welcome as a follower of this blog. I hope you enjoy it! 



Det handler om dig



De som mener at dansk er et stygt språk, kan bare gå og legge seg bak sofaen. Dansk er vakkert, det er bare å sjekke ut denne musikalske perla fra Nina Luna for å komme fram til den konklusjonen. Det er i dette språket en finner ord som 'sjov', 'nogle' og 'måske' - og hvor fantastisk er ikke det?!  Jeg kan iallefall ikke annet enn elske det! 


Nina Luna er ei dansk sangerinne, dirigent, vocal coach og låtskriver med tilholdssted i gospel. Akkurat denne låta er kanskje ikke så gospete av seg, men jeg synes tekstmessig at den er så bra. For meg kan jula bli litt i overkant nissete, og derfor er det fint at noen synger om det det jule egentlig handler om. 


Les også: Om min elleville begeistring for Siri Nilsen!


Klikk på bildet for å komme til
Lunas hjemmeside! 

Check out this fantastic Danish singer and componist. This song is about what Christmas really is about, and I think her musical performance is fantastic! 


søndag

De små gavene

Jeg holdt på å sette maten på tvers i halsen da jeg leste i avisene før jul at nordmenn kaster julegaver. Da lurer jeg på hva de har fått i gave? Ei pakke med hundedritt? Herlighet, hvis en får ei gave som ikke faller i smak - hva med å bytte den? Eller gi den til Fretex? Mer søppel er da virkelig det siste vi trenger.


Sjøl er jeg særledes godt fornøyd med årets gaver. Ikke for dyre (veldig viktig, misliker kjøpepress på dyre ting), og de er gitt med en tanke bak. Og hos meg er det da ofte de små gavene som treffer midt i hjerteblinken! Jeg har fått te (Chai og Chili, førstnevnte en stor hit på tefronten), tekopp med Shakespeare-sitater, en reiseparfymeholder m pumpe (NYC kaller!), retro tekanne, radio OG øredobber. Life couldn't be better!


En stor takk til Becky for kveldens prikkete retrogave! Den fikk straks plass i øreflippen og matcha kjolen helt utsøkt.



I've always preferred the little gifts, and this Christmas I've had many of them. Why all this expensive **** that doesn't mean a thing? I've read in Norwegian newspapers that 1/5 Norwegians throw Christmas presents. Then I wonder what did they get? A pack of dog shit?!

This year my girl friends gave me nice earrings (that fit the dress perfectly), tea (and it was CHAI!), Shakespeare teacup ( I love that cup!) and a tiny bottle that can pump parfume (very practical when I don't want to bring the whole parfume bottle around). Small gifts with a nice thought behind. Thank you, gals! 


lørdag

Svibeltrøbbel

Dette svibelkrattet kjøpte jeg for noen dager siden. Ikke veit jeg hva slags veksthormon de går på, men i løpet av ett døgn så forvandla de seg fra søte, små løkknoller (med litt grønt på toppen)- til å bli et stort buskas like vindskeivt som Piza-tårnet. Målet var egentlig å ha buskaset på bordet sammen med ribba, men har innsett at det kan gi visse utfordringer. Blant annet kan det bli vanskelig å se hverandre over tretoppene, og jeg er heller ikke sikker på om de er giftfrie. Min erfaring er at hvite blomster som lukter godt (les liljekonvall) kan være skumle. Og ettersom svibler tydeligvis er i overkant frimodige, så kan jo noen av gjestene få en liten visitt på tallerkenen - og det igjen kan gi en interessant julekveld. Bare navnet på planta i seg sjøl tyder på at den har skumle hensikter.


Derfor er ny svibel kjøpt inn. Og denne er degradert til vinduskarmen. Og hele huset lukter svibel. Nice.



In Norway it's a tradition to decorate the home for Christmas with hyacinth. Thise little green platns start out as small and cute corms, and suddenly the grow like Jack's beanpole. These four little fellows are also   lopsided as the the tower in Piza. I didn't know what to do about it, so I bought a new one for the Christmas table. 


onsdag

Stonehenge


Vegard Ylvisåker kunne sikkert vært en fantastisk smørsanger med vindmaskin og klisjètekster. Fyren er pen nok, har talent nok og er musikalsk nok. Derfor er det så fantastisk at han disser hele konseptet, slik han gjør i 'Stonehenge'. Hele konseptet er til å få magekrampe av! 



The fantastic Norwegian comedians Vegard and Bård Ylvisåker are fantastic musicians and artists with a humouristic touch. Vegard has the talent and the looks to become a crooner, in the same league as Josh Groban, but instead he makes a music video that disses the genre and fills the song with laughable content on how Stonehenge was built. The famous blogger Perez Hilton has also discovered the brothers' talent, and wrote a review on them in September on his blog.


- Jeg har drept mor


Dette her er jo bare så morsomt! At ingen i korrekturen har helt fanga opp at de to overskriftene ikke passer helt sammen er jo verdt en premie i seg sjøl. Jeg håper på flere artige forside, jeg! Da blir det så liv på Facebook og Twitter i etterkant, også. *hihi*

mandag

Hint fra Billabong

Jeg anser meg ikke som en moteslave. Jeg går ikke på lavkarbodiett. Men når ei Billabongbukse henger rett foran nesa på meg hos Fretex, så skal det ikke veldig mye til før den havner i posen. Spesielt ikke når den passer! Jeg var rykende fornøyd da jeg rusla ut av butikken med ei rutete, brun Billabongbukse i beste curlingstil for noen uker tilbake og så for meg et langt og lykkelig liv med den buksa. 


Fram til nå. 


Da jeg skulle sette meg foran pc-en så spratt knappen av og trilla bortover golvet. Jeg følte et øyeblikk at buksa prøvde å si meg noe. Noe kryptisk og hintende. Noe som ingen damer ønsker å vite. Noe som er skambelagt. Noe som absolutt ikke må skje! Etter intens studering av knapp og bukse, så fant jeg ut av det inntrufne skyldtes en dårlig tråd. Og nå skal knappen tilbake på på plassen sin. Med broderingsgarn. 



Les også: Tidenes flotteste retrokjole! 


Wearing lipgloss

20111219
             I say don't cuddle the neighbour's dog while wearing lipgloss!! -But it's so cute...



lørdag

Julekort litt ala Holtz

Som for veldig mange andre scrappere, så er Tim Holtz en helteskikkelse. Det han lager er helt annerledes enn alt annet; vintage, røft, halveis sølete og halveis skeivt. Jeg er veldig begeistra for å søling, spraying, stempling, klining (ikke sånn klining) og mest mulig røft. Og midt mellom håndballkamper, retting og juleforberedelser - så har jeg greid å lage et julekort.

Det jeg har gjort her er å bruke to forskjellige trebuskstempler som bakgrunn, i to forskjellige farger. Også har jeg stempla God Jul over det. Hjertet er dabba, og talla har jeg hamra løs på med hammer. Knappen er vintage fra et dødsbo i USA (jadda!)

Les mer: Julekort 2010




onsdag

A red sock

Haha, a bit embarassing. There was by accident a red sock in my washing machine. I'm sorry..



tirsdag

Holkeliv

SKLIR PÅ ISEN:  Legevakta i Oslo behandlet i går en rekke fallskader som følge av såpeglatte veier. Også i dag er det meldt om glatte veier Østafjells.
Foto: Heiko Junge / Scanpix

I går hadde jeg tidenes vanskeligste spasertur fra parkeringsplassen til klasserommet. Litt nedoverbakke, blank is med vann på og to strøkorn. Takker høgere makter for at jeg IKKE var trassig og tok på meg støvletter med hæl, det kunne fått fatale konsekvenser. Det gjaldt å finne et så lavt tyngdepunkt som mulig og ha blikket stivt på et punkt ca. en meter foran seg. Litt sånn som når en skulle tøye lårmuskelen i gymtimene; Ikke se på andre, bare puste og holde fokus. 

Heldigvis var det flere med lavt tyngdepunkt og skrevende gange ute i skolegården. Det gjør alt litt mindre pinlig. Men nå er det ikke bare holke som skal til for å falle. Sjekk filmsnutten under, der får langbeinte skjønnheter noe å bryne seg på, på catwalken. Glad jeg ikke har det yrket der, ass. 



It's very slippery outside these days in Norway. I had the challenge of my life when I was going to walk from the parking lot to my classroom. Low center of gravity and focus were two very important keywords. Check out the trips and falls of catwalk models in the clip! 



mandag

Før Facebook

People's Facebook behavior in a time Facebook didn't exist.  'I'm dating Kristin Johansen!' 'I've finished bathing!' 'This detective TV series is good!'

Blogglisten

Velkommen


Ønsker nye følgere av bloggen hjertelig velkommen! Veldig moro for meg å se nye fjes her inne. Da ønsker jeg offisielt Jørn, Mads, Ulla, Halin og Lise velkommen til klinkekula, og håper dere har glede av å lese den!


fredag

Mr. Darcy

A rather clammy moment to get busted by your boyfriend. 

Jeg trur det fleste jenter i alle aldre har en eller annen slags våt drøm om Mr. Darcy fra 'Pride and Prejudice'. Colin Firth greide liksom å få oss til å kravle rundt på golvet og jamre av lengsel der han sprada rundt med ridebukse og rufsete linskjorte. Og sjøl om det ikke var han som faktisk hoppa ut i det vannet, så er det han som går rundt i de våte klærne etterpå. 

Nå har riktignok Larmoa fått sitt Darcy-øyeblikk på en pub, som student, i London. Jeg er evig misunnelig, og håper at noe liknende kan skje med meg en gang i nærmeste framtid. Slik at jeg slipper å sitte og slikke på flatskjermen i mange år framover. 


I think every girl has some sort of a dream fantasy about Mr. Darcy in 'Pride and Prejudice'. Colin Firth made us crawl around the floor, moaning with longing when he is strutting along in his riding breeches and scruffy white shirt. Even though he didn't do the plunge, he is the one walking around with the wet clothes afterwards.

The illustrator Larmoa got her Darcy-moment in a pub in London when she was a student. I'll envy her like forever, and hopefully will something like that happen to me in the nearest future. I'm still licking my flat screen. 


torsdag

Johnny Beskow




Karin Fossum er en skikkelig røver. Når hun skriver krim, så er det ikke alltid at mysteriet løses skikkelig slik at alle skygger og nyanser kommer fram i dagslys. Det er ikke snakk om å samle alle involverte i en ring der hendelsesforløp og sannhet presenteres omhyggelig fra en herre med bart og god livvidde. Snarere tvertimot, Konrad Sejer halser litt pesende etter en gjerningsmann som ikke er pur ondskap. Johnny Beskow er en hengslete tenåring med god fantasi og veldig dårlige evner til å disponere det på en god måte. Mora lever livet sitt konstant i alkoholrus mens Johnny er opptatt med å klekke ut Emil-hyss, da av langt mer utspekulert og ondskapsfull art. Det morbide ligger i at han varsler om andre menneskers død gjennom å sette inn falske dødsannonser i avisa og tømme blod på en baby som ligger i vogna og sover.

Les også: Eli Kristins omtale av boka 

Lenge lurte jeg på om noen i hele tatt kom til å bli drept i denne boka. Er ikke det hele poenget med ei krimbok? Men drapene kommer, og når de først kommer, så kommer de i flertall. Johnny Beskow har helt klart noen veldig lite sympatiske sider, samtidig som han er et grovt forsømt barn som søker tilflukt hos en gammel morfar. Dermed er ikke skurken så skurkete likevel, og det er dette som gjør Fossum helt unik innafor krimlitteraturen. Også gir hun ikke leseren tilfredsstillelsen av at alt blir oppklart. En slags krimens Jon Fosse; en får ikke det en vil ha.

Les også: Hvordan jeg har lært et nytt narkoord i Nesbøs 'Gjenferd'


Follow my blog with Bloglovin

tirsdag

Alle snakker sant


Da jeg hørte denne sangen første gangen blei jeg sittende med gapet vid åpent og glane frenetisk på denne petit dama som synger så det kribler i ryggraden. Jeg lurte på hvor denne dama har vært hele livet mitt, tonene triller bare ut av henne som moden frukt og fester seg i øregangen min. Trenger jeg å nevne at hun er dattera til Lillebjørn? Trenger ikke det, hun står stødig på sine to tynne bein. Da skal jeg høre denne ENDA en gang. Og være misunnelig på talentet hennes. 

Hvor skal du gå
Når alle veier fører til en vegg
Og i veggen er et lite søkk
Fra gamle møter med ditt hode
Hvem hører du på
Når alle snakker sant og sier hør
Og du har hørt det tusen ganger før?
Og du lurer på

Hvor skal du gå?
Du trenger en ny vei nå

Togene går
Og andre mennesker klarer fint
Riktig tog til riktig tid
Du våkner opp i feil by
Hvor lenge holder et håp
Når du tror du skal klare deg
Men beina bare vil en vei?
Og du lurer på

Hvor skal....

Når du ikke orker kjempe mer
Du lukker øynene og ser svart
Det mangler tegninger på ditt kart

Hvem skal du slå
Hvem skal overvinnes i duell
Når den eneste du møter er deg selv
Igjen og igjen?
Hvor mange ganger skal du gå
Den samme veien gang på gang
Fordi det er den eneste du kan?
Og du spør med din klareste stemme
Hvor skal du gå?

Hvor skal... 

Siri Nilsen 
Check out this Norwegian singer! Isn't
she fantastic with her little ukulele?!

mandag

Da amerikanerne fjerta bomber

Tittei!
Da amerikanere og briter fjerta bomber under 2.verdenskrig så havna flere millioner av dem i Tyskland. Og flere av dem ligger strødd pent rundt omkring den dag i dag, udetonerte og bare venter på å bli oppdaga. Det er jo et lite mirakel i seg sjøl at ingen av de omlag 10.000 bombene som pynter landskapet har gått til himmels i etterkrigstida. De fant ei bombe midt i sentrum av Berlin i år, en fin russisk sak som bare lå der og ruga i påvente av å få lov til å vise seg fram. Ser lett for meg en gjeng japanesere kunne fått seg en pen flygetur med Nikonkameraet sitt hvis den bomba hadde fått det som den ville. 

Leste med litt skrekkblanda fryd på VG Nett at de hadde fått øye på en 1,8 tonn tung bombe i Koblenz. Den måtte de på en eller annen måte fiske opp fra elva Rhinen og sørge for at den ikke blåste av. Ser for meg at det ikke hadde sett helt pent ut etterpå. Flere tusen folk måtte evakueres og omtrent et like stort antall tjenestemenn måtte hjelpe til med evakueringa. Men er det ingen som lurer på hvordan i all verden greide britisk flyvåpen å frakte rundt på ei bombe på nesten to tonn?? Blir ikke det litt på samme måten som om ei flue skulle flaksa rundt med en tarantella? 

Heldigvis gikk detoneringa fint, og innbyggerne av Koblenz kan leve trygt ei tid til framover. Men så begynner vel tyskerne å bli godt rent på å få avliva gamle gufs fra fortida, så når en ny farlig tingest dukker opp så ser de vel på den med en viss tålmodig mine (og der dukka det opp et lite, morsomt ordspill gitt!) og tenker; 'Heisann, enda en!'. Jeg venter i spenning på neste bombe. 

Det er fint i Koblenz, både
med og uten bombe! Klikk på
kartet for å se!
There are thousand of bombs all around Germany from World War 2. One was discovered in Koblenz and weighed 2 tons. How on earth did the British air force manage to fly around with those??



Helt homo

'Hey, check out Alex in there....Soooo gay!


De som spør



Det er to slags lesere; de som spør om historien er sann, og de som spør om historien er god. 


Aleksandar Hemon 

søndag

Vi mangler det indre

Vi har penger til å kjøpe oss vaskehjelp og sette bort barna, stue bort foreldra våre på gamlehjem. Vi har en ytre velstand, men mangler det indre. 

Levi Henriksen


fredag

Gutt på sopp

bilde.JPG


Jeg erklærer herved at nå har jeg produsert et kort. Det er liksom ikke den sida av meg som har fått mest oppmerksomhet den siste tida, sjøl om jeg godt kunne tenkt meg å lage millioner av kort. Istedenfor furter jeg over at døgnet har for få timer, og håper på at det blir mulig å lage noen julekort kommende uke. 

Dette kortet er egentlig ikke noe hokuspokus. Jeg har valgt å kalle det 'Gutt på sopp', og forklaringa på det vel rimelig åpenbar. Motivet er fra La Blanche, et tysk selskap som produserer opp blant annet stempler med eventyrinspirerte motiver. Tim Holtz har lenge vært begeistra for produktene, og var på besøk hos eieren i fjor. Han skriver på bloggen sin at hun lager produkter som er 'genuine, smart and creative.' Og det er er jeg enig i! Motivene er flotte. Det eneste som er et lite minus er at stempla fungerer best på glossy med vannfast stempel. Jeg har riktignok ikke prøvd ut med andre type stempler med andre typer ark, men de er silikonbaserte og da sier det seg litt i grunne sjøl. 

På dette kortet har jeg stempla gutten med svart og laget bord av rødt. Deretter lagt det på et svart panel og montert det opp på et kort. Perlene er fra et barnesmykke kjøpt på Nille. De har jeg svampa med vannfast stempel i rødt. 




Finally I've made a card again! This is a motiv from the German La Blanche and I've used it on glossy paper. The pearls are from a children's necklace I bought at Nille



LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...