De to individene jeg definitivt ser mest om dagen er en baby og en katt. Vi tre dumler rundt hverandre stort sett hele dagen, og jeg finner selskapet forholdsvis hyggelig. Så lenge katta oppfører seg som folk, og babyen ikke brøler altfor mye.
Katta har oppført seg litt for mye som folk de siste dagene. Eller rettere sagt; hun oppfører seg mistenkelig som en baby. Jeg mistenker at dyret har en underlig form for sjalusi innabords, og prøver etter evne å imitere det babyer gjør. Og babyer sitter blant annet i vippestol. Og der sitter plutselig nå katta.
Babyen oppfører seg også stort sett som folk. Bortsett fra når den har luft i magen, da brøler den som en ape. Jeg har ikke funnet ut hvordan fortelle henne at det er ikke spesielt lurt å spise luft, at den er vanskelig å fordøye og bare må ut igjen, enten den ene eller den andre veien, for at det ikke skal gjøre vondt. For babyer skjønner vondt, da hyler dem. Det de ikke skjønner er sammenhengen mellom luftspising og vondt.
Det er ikke all verden med rutiner på hverken luft -og mjølkemåltidene eller søvn foreløpig. I dag lot jeg ungen sove på stellebordet en halvtimes tid. Hun fikk et hjemmestrikka teppe (stor takk til Maria) over seg og snorka i vei mens jeg var i dusjen, fikk på litt sminke og en sprut hårspray i håret. Stort mer kan en ikke forvente i disse dager. Jo, pusse tennene. Det fikk jeg også tid til.
I morgen skal jeg på helsestasjonen for første gang. Lurer litt på om jeg skal vei og måle meg sjøl i samme slengen. Lenge siden jeg har gjort.
Vi snakkes, grevlinger!!
