I dag har jeg kjørt ambulanse OG rullestol!

Dette har vært den sprøeste dagen i livet mitt på lenge. Jeg fikk i går den etterlengta telefonen om at elgen min lå klar i en pappeske til avhenting. Litt usikker på hvor mye plass en halv elg tar, så rydda jeg bilen rein for barnevogn og bilseter - og dro avgårde til Langstranda for å hente dyret. Langt inni skauen fikk jeg tak i steiker, biffer og annet snadder til grytene mine. Og mammas. Et lite spleiselag var nødvendig ettersom en halv elg gir veldig mye mat. 

Etter at pappesken var plasser trygt i bagasjerommet, så kjørte jeg over Hemnesfjellet til Rømskog for å få levert mammas lot. Steiker, biffer og kjøttdeig lå strødd utover hele kjøkkenbordet og vi prøvde etter evne å fordele godsakene. Pappa var forvist til underholdningsbransjen for alle under 2 måneder. 

Nå er ikke Rømskog og Setskog kjent for å være plassene i Norges land hvor brøytebilen går hver halvtime. Og da jeg skulle krype meg hjem igjen, så snødde det lussekatter og marsvin, og veibanen var rimelig full av slaps. Det resulterer i veldig sakte kjøring, men i Veltasvignen på Setskog fikk jeg besøk av en annen bil i veibanen min. Ingen av oss kjørte fort, men smellen gjorde at begge bilene måtte taues vekk og vi fikk ringt etter en ambulanse. Det som jeg ikke helt tenkte på var at da dukker det opp politi og brannmenn også. Det var blålys, refleksvester og kjøretøyer av ulike slag OVERALT. Og grunnen er en liten baby. En liten sint baby som helst ville fike til den klåete legen og heller få en god dose morsmjølk. Istedenfor blei vi begge sendt avgårde til Ahus for en sjekk. Inne i ambulansen var en veldig trivelig lærling som aldri hadde hatt en så liten pasient før, men den lille pasienten fikk straks tak i en finger og holdt seg fast i den hele turen inn til Lørenskog. 

Alt var i skjønneste orden med både liten og stor, heldigvis. Jeg hadde litt flimmer på øynene da vi kom fram, og blei da raskt kommandert rett ned i en rullestol. Så i dag har jeg altså kjørt ambulanse OG rullestol for første gang. Flimmeret blei heldigvis borte etterhvert og doktorene var fornøyde. Så da fikk vi lov til å reise hjem med en lapp om hva som kjennetegner hjernerystelse. Systemet fungerer. 

Bestefar underholder barnebarn med hodelykt.

Pappas finurlige anordning av malerkoster. 

Tweet

Økologiske gulrøtter fra Rømskog

Ok, så har jeg faktisk flere lyspunkter i løpet av en dag enn en pose med gulrøtter. Skulle bare mangle, har både kid og katt! Men jeg blir bare så hoppende glad når svigermor leverer mat på døra som ikke er kjemisk behandla. Ekstra hyggelig er det jo at gulrøttene kommer fra Rømskog. Altså kommunen jeg vokste opp i.

Tweet

Babyen har kommet!

Klikk på headeren for å komme til Balubabloggen! 

I de siste ukene har jeg vært gravid på to måter; 1.) fysisk 2.) teateralsk. Og før helga kom baby nr. 2! (Baby nr. 1 må vente litt til). Sammen med sju andre damer har jeg den siste tida fått gleden av å være med på å forme og etablere et helt splitter nytt regionsteater sammen Frilynt, teaterforbundet for barn og unge. Forbundet har gitt oss masse oppmuntringer og råd underveis (vi takker og bukker!), og nå er vi altså endelig i gang! Regionsteateret Baluba er herved offisielt! (Klikk her) Regionen vi representerer er Sørum, Aurskog-Høland og Rømskog, og tanken er å knytte bånd på tvers av kommunegrenser - samt gi et topp tilbud til mange. 

Sjøl om Frilynt (klikk her) er Norges største teaterforbund for barn og unge, så kommer også Baluba til å ha med voksne aktører. Nedre aldersgrense er satt til ti år, men vi har ingen øvre aldersgrense (hah!). Målet er å ha et aktivt og variert teatertilbud for både store og små og at vi skal ha det masse gøy sammen. Onsdag 26.september freser vi i gang med gratiskurs i teatersport/teaterleik, og skuespiller og regissør Frode Aleksander Rismyhr gjester oss. Det gleder vi oss til! Oppmøtet er i aulaen på Bjørkelangen videregående skole kl. 18 og vi holder på et par timers tid. Kurset er åpent for alle over ti år, og det er ingen krav om innmelding i Baluba for å delta.

Etterhvert vil det satt bli flere kurs og happenings utover høsten, så anbefaler alle å følge bloggen og facebooksida (klikk her) vår for oppdateringer. Hjemmeside kommer snart!

I desember starter prøvene til forestilling. Da får vi for første gang besøk av skuespiller/regissør/dubber, Heljar Berge (klikk her), i teateret for første gang. Noen av dere husker ham sikkert som skurk i Gråtassfilmene? Jepp, det er mannen som skal lede oss fram til en premiere utpå våren! Han har omtrent 300 produksjoner bak seg og vært i bransjen i mange år, og vi føler oss trygge på å bli godt ivaretatt og gleder oss til samarbeidet.

Og avslutningsvis: 

Movies will make you famous.Television will make you rich. But theatre will make you good! 

- Terrence Mann -

Tweet

Grå guttepus trenger et hjem!

Dette har vært en merkelig dag. Mamma og pappa har fått en hybelboer i garasjen, og det er ingen som har vedkjent seg tassen - til tross for annonsering i Indre og aktivisering av jungeltelegrafen. Pappa har en stor, skummel børse som lurer rundt neste sving. Så i dag har jeg startet aksjonen Redd Pusen I Garasjen. Har vært innom Din Dyrlege i Aurskog, og fikk noen litt merkelige svar fra en ferievikar om at det var lurt å henge opp plakater i nabolaget. Vel, når nabolaget er Rømskog - så da begrenser jo plaktvirksomheten seg en god del. Jeg har snakka med veterinærene på Bjørkelangen, og de sa jeg skulle ringe Mattilsynet. Så da gjorde jeg det. Og der fikk jeg beskjed om at 'katter er robuste dyr, så bare la han rusle rundt uten mat noen dager - så forsvinner han. Det er ferietid, så folk reiser fra pusene sine.' Aha. En skikkelig luring. Jeg har prøvd å lure pusen på venninner, tanter og andre bekjente samt lagt ut henvendelser på ulike Facebook-sider. Og nå legger jeg ut en henvendelse på bloggen! Garasjepusen er en kosete og tillitsfull pus som vil egne seg ypperlig som kjæledyr. Ta kontakt på 95813481.

Tweet

Venuspassasjen fra Rømskog branntårn

Etter en kort titt inne på Facebook, så fant jeg raskt ut at ganske mange har vært opp i natt for å få med seg Venuspassasjen. Jeg var ikke det, men når jeg ser dette flotte fotoet fra Rømskog branntårn - så er det ikke helt fritt for at jeg angrer litt på akkurat det. 

Men det var noen som sa at jeg måtte ha solformørkingsbriller. Men hvordan skaffer en slike i all hast, liksom? Har ikke sånt liggende i en skuff, akkurat. 

Tweet

Rømskog Spa og Resort

Da ideen om å bygge et spahotell på bittelille Rømskog blei lansert for noen år tilbake, så var vel den umiddelbare tanken min at nå blir det litt fart på sakene der inne. Fordi skal ei lita bygd greie seg i den store verden, så trengs det; 1.) en butikk (og her går vi fremdeles rundt i ring..) 2.) arbeidsplasser. Nå har riktignok spahotellet bytta eier. Buddha, zen og en stengt restaurant for bygdas lokale befolkning (og alle andre som ikke betalte for opphold) blei litt for snevert til at det blei et overskuddsprosjekt. Nå er spahotellet oppe for alle som ønsker seg en bedre middag, eller vil ta behandling (eventuelt bare svømme i bassenget) og dermed er jeg den første i køen til å oppfordre alle om å benytte seg av tilbudet. Maten er god! Betjeninga hyggelig. 

Midt inni kristendommens vugge her i den innerste kroken av Østlandet, så finner du altså en diger Buddha-statue/veggbilde (fant aldri ut helt hva det var, til tross for nærmere undersøkelser). Jeg er i hele tatt litt i tvil om den vanlige rømsjing har så mye forhold til akkurat den karen, men at statuen er der er i seg sjøl ganske så søtt. Et flott kunstverk, forøvrig. Resepsjonsområdet har forøvrig en avslappa atmosfære (bortsett fra Lady Gaga som gikk på høgtalerne i restauranten) med mjuke sofaer (blei testa) og flott utsikt. 

Det er kanskje bittelittegranne snålt å spille Lady Gaga på et spahotell, men jeg har etterhvert kommet fram til at dama kan passe i enhver sammenheng. Uansett, musikken la ingen demper for en hyggelig restaurantopplevelse. Fint dekka bord, fint interiør og nydelig Vortungen-utsikt. Vortungen er min sjø på Rømskog! Der har jeg fiska abbor med med garn med Papi (farfar) mange ganger. 

Dette var utsikten vi hadde fra vinduet. Rett under nesa på oss plaska to gjess avgårde. Vortungen er min barndoms vugge ettersom besteforeldrene mine hadde hytte et steinkast unna spahotellet. Hytta består fremdeles, men minnene ligger i en båt ute på sjøen med bøtter fulle fisk. Kunne ikke finne abbor på menyen, dessverre. 

Til forrett fikk vi servert skogsoppsuppe, og den var meget behagelig for smakssansene. Hotellet prøver å ha en meny som speiler naturomgivelsene, hvilket er helt riktig tenkt. En disker ikke opp med sushi her ute, liksom. Da må de eventuelt bli abborsushi.

Ellers var det en litt snodig drift av hotellet denne kvelden vi var der, kokken var nemlig aleine på hotellet. Så han holdt orden på maten, serveringa og resepsjonen samtidig og løp både hit og dit for å varte opp gjester og sørge for alt var på stell. Litt av en kokk! Men alt gikk fint. En lugn og behagelig svenskekokk. 

Hovedretten var indrefilet av hjort med potekake, rødvinssaus og kirsebærsaus samt sopp. Kjøttet var så mørt at det omtrent smelta på tunga, og tilbehøret smakte veldig godt. Moder'n ville ha mer potetkake og strøyk inn på kjøkkenet til kokken for å etterlyse mer av godsakene. Kokken må ha vært en tur i resepsjonen, for han kom noe forfjamsa ut av kjøkkenet og lurte på om han hadde fått seg en ny kjøkkenassistent. Hjort finnes riktignok ikke i Rømskogs skoger (så vidt jeg veit), men pytt. Vi har dyr som ligner. 

Lese mer om Rømskog Spa og Resort? Klikk her. 

Les også: 

Ta en tur til Eidsvoll og besøk Galleriet Festiviteten. Fine utstillinger og god mat i cafeen. Les mer på Klinkekula!

Jeg oppfordrer alle til å benytte seg av tilbudet på Stassjon. De har kommunens beste kaffe og dessuten trenger vi å støtte oppunder lokale initiativ! Les mer på Klinkekula!

Tweet

Et lite romantisk forhold til det å være gravid

Flere har spurt om hvorfor jeg ikke blogger om det å være gravid, når jeg faktisk er det. Jeg har svart i noe flåsete ordlag at det er under min verdighet, at det er ikke noe spesielt viktig å blogge om osv. Det er jo egentlig bare tull, det finnes masse å si om det å være gravid. Men alt trenger ikke å være av det dillete og rosenrøde slaget. Jeg er en av de få som har et litt lite romantisk forhold til å være gravid. Men så var jeg aldri blant de jentene som løp rundt med dokkevogn som barn. Snarere tvert i mot, jeg satt i den dokkevogna sjøl og rutsja gladelig ned låvebakken hjemme på Rømskog. De fleste dokkene mine endte opp med piggsveis og bart, og til slutt skjønte mine kjære familiemedlemmer at det var like greit å gi meg bøker i gaver og lurte nok i sine stille sinn om hvordan det egentlig sto til med morsinstinktet mitt. 

Morsinstinktet er det ikke noe i veien med, det har jeg behørig fått testa ut ved et par anledninger. Men jeg synes like fullt det kan være ganske plagsomt, og til tider lite sjarmerende, å være gravid. Jeg er heller ikke utstyrt med et stort behov for å snakke med svangerskapskvalme, mammaklær, bleier, fødsel, barnevogner osv. med alle og enhver. Det finnes jo så mye annet artig å snakke om her i verden!

Men til alle som lurer, så kan jeg herved bekrefte at det er en baby i magen. Jeg antar at nyheten likevel har nådd de fleste ettersom slik ting gjerne får skikkelig fart på seg når det gjelder radius. Da ultralydmannen kunne bekrefte at reka var på plass, så var jeg jo glad for at ting så normalt ut - og at jeg ikke en katt der inne. Jeg er for øyeblikket sjukemeldt, en situasjon jeg ikke spesielt fornøyd med. Men jeg har ingen bestemmelsesrett over meg sjøl lenger, så hverdagen innbefatter en del vegglaning eller oppdateringer på amerikanske tv-serier (har blitt en del av dem). For adspredelse drar jeg til Stassjonsjentene på Bjørkelangen.  

Her er alle mine 10 betraktninger rundt det å være gravid:  

1. Det er ikke spesielt moro at kroppen endrer form. Dessuten er det veldig upraktisk. Jeg er i det store og hele ganske fornøyd med egen kropp, og kan til tider finne det ganske utidig noe skal bule ut. Det er også ganske utidig at favorittklær ikke lenger passer.  Hadde jeg vært svært rik, så hadde jeg vært tilbøyelig til å vurdere surrogati.
2. Søvn kan være ei utfordring. Jeg sover best på magen. Det er lenge til det skjer igjen.
3. Sjukemelding er ikke spesielt artig. Jeg gikk fra en 3.klasse på studiespesialiserende i siste semesteret. La meg bjønn i tre uker og håpa at alt skulle bare gå over. Det skjedde ikke. 
4. Du får pigmentflekker. Er vel ikke så mye å tilføye her. 
5. Håret blir tjukkere, og dette er en av de virkelige positive tingene ved et svangerskap! Iallefall for meg som alltid vært dødelig misunnelig på folk med fyldige lugger. 
6. Etterhvert som nyheten slippes så blir plutselig magen din en offentlig landingsplass for hender som vil kose og stryke. Dette er veldig sært fordi jeg pleier ikke å ta folk på magen, og folk pleier jo vanligvis ikke å gjøre det på meg, heller. Ellers kan en ved enkelte tilfeller oppleve en noe glanete adferd, dette er spesielt i den perioden der magen såvidt begynner å synes. Burka har vært et vurdert klesplagg.
7. Det er deprimerende å gå i forretninger hvor det selges barnetøy. Det finnes kun to farger; lyserosa eller lyseblå. Hvor blei det av alle de andre fargene, liksom??
8. Ultralyd blir gjerne dratt fram som det store øyeblikket for foreldrene fordi da får de 'se' barnet sitt. Men alle fostre ser jo like ut på slike bilder, og de ser jo strengt tatt ut som skapninger fra det ytre rom. For meg er det langt viktigere alt er på stell. Minst mulig klabb og babb er å foretrekke.
9. Som gravid går en inn i avholdsbevegelsen noen måneder. Nå har aldri flatfyll vært min greie, men jeg synes det kan være godt med litt i glasset til maten. Substituttet er for øyeblikket iste.  
10. Mat i seg sjøl kan være en ganske forvirrende greie, og i starten lurte jeg på om jeg var i ferd med å pådra meg en spiseforstyrrelse. Matportalen kan skremme folk til månen med sine anbefalinger, så det eneste som er skikkelig trygt å spise er i grunnen økologisk havregrøt. Og kanskje Norvegia gulost. 

Les også: 

Det har blitt en stor trend blant kjendisene (de kvinnelige, altså) å ta nakenbilder når magen er på det mest struttete. Det kunne jeg faktisk tenke meg å gjøre, men ikke i en sånn hot mama-utgave. Mer type svart-hvitt og en litt artig positur. På denne Klinkekule-linken kan du lese mer om Hollywood-damer med struttemage!

Tweet