Da ideen om å bygge et spahotell på bittelille Rømskog blei lansert for noen år tilbake, så var vel den umiddelbare tanken min at nå blir det litt fart på sakene der inne. Fordi skal ei lita bygd greie seg i den store verden, så trengs det; 1.) en butikk (og her går vi fremdeles rundt i ring..) 2.) arbeidsplasser. Nå har riktignok spahotellet bytta eier. Buddha, zen og en stengt restaurant for bygdas lokale befolkning (og alle andre som ikke betalte for opphold) blei litt for snevert til at det blei et overskuddsprosjekt. Nå er spahotellet oppe for alle som ønsker seg en bedre middag, eller vil ta behandling (eventuelt bare svømme i bassenget) og dermed er jeg den første i køen til å oppfordre alle om å benytte seg av tilbudet. Maten er god! Betjeninga hyggelig.
Midt inni kristendommens vugge her i den innerste kroken av Østlandet, så finner du altså en diger Buddha-statue/veggbilde (fant aldri ut helt hva det var, til tross for nærmere undersøkelser). Jeg er i hele tatt litt i tvil om den vanlige rømsjing har så mye forhold til akkurat den karen, men at statuen er der er i seg sjøl ganske så søtt. Et flott kunstverk, forøvrig. Resepsjonsområdet har forøvrig en avslappa atmosfære (bortsett fra Lady Gaga som gikk på høgtalerne i restauranten) med mjuke sofaer (blei testa) og flott utsikt.
Det er kanskje bittelittegranne snålt å spille Lady Gaga på et spahotell, men jeg har etterhvert kommet fram til at dama kan passe i enhver sammenheng. Uansett, musikken la ingen demper for en hyggelig restaurantopplevelse. Fint dekka bord, fint interiør og nydelig Vortungen-utsikt. Vortungen er min sjø på Rømskog! Der har jeg fiska abbor med med garn med Papi (farfar) mange ganger.
Dette var utsikten vi hadde fra vinduet. Rett under nesa på oss plaska to gjess avgårde. Vortungen er min barndoms vugge ettersom besteforeldrene mine hadde hytte et steinkast unna spahotellet. Hytta består fremdeles, men minnene ligger i en båt ute på sjøen med bøtter fulle fisk. Kunne ikke finne abbor på menyen, dessverre.
Til forrett fikk vi servert skogsoppsuppe, og den var meget behagelig for smakssansene. Hotellet prøver å ha en meny som speiler naturomgivelsene, hvilket er helt riktig tenkt. En disker ikke opp med sushi her ute, liksom. Da må de eventuelt bli abborsushi.
Ellers var det en litt snodig drift av hotellet denne kvelden vi var der, kokken var nemlig aleine på hotellet. Så han holdt orden på maten, serveringa og resepsjonen samtidig og løp både hit og dit for å varte opp gjester og sørge for alt var på stell. Litt av en kokk! Men alt gikk fint. En lugn og behagelig svenskekokk.
Hovedretten var indrefilet av hjort med potekake, rødvinssaus og kirsebærsaus samt sopp. Kjøttet var så mørt at det omtrent smelta på tunga, og tilbehøret smakte veldig godt. Moder'n ville ha mer potetkake og strøyk inn på kjøkkenet til kokken for å etterlyse mer av godsakene. Kokken må ha vært en tur i resepsjonen, for han kom noe forfjamsa ut av kjøkkenet og lurte på om han hadde fått seg en ny kjøkkenassistent. Hjort finnes riktignok ikke i Rømskogs skoger (så vidt jeg veit), men pytt. Vi har dyr som ligner.
Les også:
Tweet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar