I mitt stille sinn har jeg lurt på hvor lenge Gunnar Sønsteby egentlig har tenkt til å holde koken. 94 år er en respektabel alder, men tross sin høge alder så har mannen farta land og strand rundt og fortalt sine historier om igjen og om igjen. Og det er med viten at han har gjort dette. Fordi uten historiene så er det fort å glømme. Og det kan vi ikke tillate.
Mine besteforeldre på farsida er for lengst døde, men jeg har fremdeles med meg historiene. Om farfar som smugla flyktninger og havna på Grini. Om at familien som husa både motstandsmenn og NS-medlemmer samtidig. Om hvor mange som egentlig var stripete. Om tyskere som stort sett luska rundt og hadde tilhold på bedehuset. Alle dette er fortellinger som jeg forteller videre fordi at neste generasjon heller ikke skal glømme. Og det var dette Gunnar Sønsteby forsto. Hans historier kunne hjelpe kommende generasjoner å huske.
Jeg har ved to anledninger vært og hørt Gunnar Sønstebys foredrag. Den ene gangen besøkte han arbeidsplassen min på Runni ungdomsskole. Da snakka han til en stor forsamling ungdommer som vanligvis kan ha problemer med å sitte stille. Det problemet hadde de ikke når Gunnar var på besøk. De hadde automatisk en respekt for den tynne mannen som gikk rundt med stokk og fortalte om hva han hadde gjort for at Norge er et fritt land i dag. Det var temmelig magisk å se den gamle mannen kommunisere rett til hjerterota på ungdommen. Den andre gangen var Sønsteby på Bjørkelangen videregående skole for holde et kveldseminar. Aulaen var helt full, og jeg hørte de samme fortellingene en gang til. Men viktige fortellinger kan ikke bli fortalt mange nok ganger.
Hvil i fred, Gunnar. Vi tar med oss fortellingen dine videre.
Les også:
Gunnar var fantastisk. Og en lavmælt mann med store ord som vekket oss, holdt oss våkne - og måtte vi forbli nettopp det.
SvarSlettGunnar var fantastisk og det burde virkelig hvert flere sånne som han der ute i den vide verden:) Jeg fikk dessverre aldri hørt han, men sett han på tv og lest bøker om han. Jeg synes det er viktig å bringe kunnskap om fortiden videre og spesielt om krigen slik at det ikke blir glemt. Besteforeldrene snakket mye om det, og jeg har spurt andre slektinger om det. Jeg synes det er veldig spennende med krigen og jeg vil vite alt som er å vite om den tiden:) Familien min levde tross alt på den tiden.
SvarSlettIkke vanskelig å se hvor Breivik tok inspirasjonen sin fra for en som har øynene oppe. Kongen og våre politikere har nylig hyllet massemorderen "Kjakan" som drev med både lystmord og tortur i måndene før og etter krigen (sadisten Kjakan har selv skrytt av å ha drept bundne soldater!). Når både vår kongefamilie og våre politikere viser en så rå voldsforherligelse i full offentlighet skjønner man at folk lar seg inspirere til å ønske seg det høyt hengende "Krigskorset" og "bli helt".
SvarSlettSå nylig NRK brennpunktdokumentaren (sjekk nrk nett-TV) om den engelske bombingen av gestapo kontoret i Oslo nyttårsaften i 1944 som avdekket at Sønsteby hadde "ringt inn og bestillt bombingen". Bombene resulterte i en total militær katastrofe med skivebom på alle de viktigste målene og med tap av 78 sivile norske liv (og mange uskyldige barn!) som resultat. Men denne fiaskoen var visstnok en "moralsk seier likevel som det norske folk kunne gå rundt å glede seg over" ifølge Sønsteby. Med en så dårlig dømmekraft forstår jeg godt hans senere naive utsagn om muslimers fremtidige harmoniske deltagelse i norsk demokrati. Tror egentlig mange nordmenn ikke var så begeistret for Kjakan som mediene ville ha det til, men folk turde ikke si noe imot de offisielle "heltene".
Ja selv de allierte flyverne som var med på å bombe Oslo i 44 syntes at Kjakan var syk i hodet:
http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.8043426
Gunnar