Gatekunst i Mannheim (Germany)

Stilig gatekunst i Mannheim, Tyskland!

Tweet

Ben Heine

'Pencil vs. reality. Where do you draw the line?' 

Belgiske Ben Heine er en kunstner som virkelig burde få MYE oppmerksomhet. Etter en lang og fargeløs periode hvor idealet har vært hvitt, eller snarere shabby chic (iallefall i interiørverdenen), så tråkker han her til med alle verdens farger og blander virkelighet med fantasi over en lav sko. Det siste der rimelig postmoderne, og som jeg synes er spesielt spennende fordi jeg skriver en master om temaet. For hva er egentlig virkelighet og hva er oppkonstruert i Ben Heines bilder? Det er vanskelig si nøyaktig hvor, og som en anmelder påpekte; 'Pencil vs. reality. Where to draw the line?'.

I de tre øverste bildene har Heine plassert et menneske i kunsten. Mennesket er virkeligheten og kunsten er fantasien. I det nederste bilde gjør han omvendt; plasserer skissa (altså fantasien) inn i et foto (virkelighet). Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må da være veldig nytenkende? Og kreativt? Og postmoderne, selvfølgelig. For å følge kunstneren, så er det mulig å lese bloggen hans. Anbefaler alle å gjøre det! Utrolig mye fint som ligger der.  

Les også: 
Illustratøren Ida Larmos betraktninger rundt det å være småbarnsmamma. Denne har jeg ledd godt av lenge!!

Tweet

Next to Normal

Som lita jente drømte jeg om å bli musikalstjerne på en fasjonabel scene på West End i London. Jeg tilbrakte mange timer i hamvnehagen sammen med ripsbuskene i ville 'I morgen'-arier fra den berømte musikalen 'Annie'. 


Det gikk opp et lyst for meg da jeg skjønte at bodde på Rømskog. Ei østfoldbygd klemt innimellom Akershus og Sverige, langt fra teaterscener og midt inni en diger skau. Det store høgdepunktet blei derfor den årlige juleforestillinga i skolens regi, der vi fikk krafse rundt på det gamle kostymelageret sammen med diverse skadedyr. Gjennom seks år var jeg alt fra hyrde nr. 3 med diger, krokete pinne i hånda en replikk til Espen Askeladd med pannekakevedheng og veldig mange replikker. 


I dag er jeg en del av assembléet til Bjørkelangen Teaterlag. Det blei aldri noe ut av den musikalkarrieren, jeg blei lærer istedenfor. Men det er fint å kunne drive med teater på hobbybasis, og det er fint å fortsatt kunne ha stor glede av de profesjonelle teatrene som publikummer. Og snart skal jeg avgårde på ei forestilling som jeg har venta vettet av meg for skal komme med ekstraforestillinger!


Og nå er den her igjen, og i november skal mamma og jeg på Det Norske Teatret i Oslo for å se den; musiikalen 'Next to Normal'. Fantastisk musikk, stort alvor og gode prestasjoner. Kritikerne har ikke applaudert ferdig enda. Og jeg gleder meg til å se en av mine favoritter i sving; Heidi Gjermundsen Broch. 

Trykk på bildet for å komme til teatrets
hjemmeside

Tweet

Sønner av Norge

'Sønner av Norge' har fått rimelig heftig oppmerksomhet fordi Sven Nordin stiller i Adams drakt i filmen. Nå har riktig nok Nordin gjort akkurat det på film en gang før; i den eksperimentelle produksjonen som tar utgangspunkt i åtte norske partier. Og folk var like opptatt av snoppen til Nordin den gangen som nå.

Mange nakne
Nå er det riktignok mange nakne i filmen til Jens Lien, ettersom far og sønn tar en liten roadtrip til Sverige for å være med på nudistcamp. Mens far Magnus sprader rundt i all sin nakenhet, så går sønnen rundt i Union Jack-badebukse og sikkerhetsnålpiercing i kinnet. Det er kontrastenes marked, ny tid og forhenværende tid i bisarr blanding med sorg, håpløshet, svart humor og Sex Pistols.

Men har vi ikke sett det før?
Regissør Jens Lien er kjent for å lage filmer om odde karakterer, og har igjen skapt et merkverdig univers i 'Sønner av Norge'. Men det er mange fortellinger om forvirra menn som opplever emosjonelle belastninger.

For det er når familiens mor dør i ei bilulykke at familien rakner. Tre gutter mister balansepunktet sitt, der faren ikke klarer å kompensere. Istedenfor blir det ei kaving etter å finne ny identitet, ny balanse og ikke minst; nye relasjoner. 


For det er dette hva filmen egentlig handler om, ikke at Nordin løper rundt naken. Den handler om sorg, sorgprosesser og sorgbearbeidelse. Og om hvor ensomt og brutalt sorg kan være.

The Norwegian movie 'Sons of Norway' is about grief and loneliness. When a husband and two sons lose their balanced center, the whole family tears apart. And we follow the father and the eldest son through tough times to find back to each other and find back to the balance they used to have. 


It has been a lot of focus on actor Sven Nordin's nudity in this film, which reached many headlines in Norwegian newspapers. Nuditiy is perhaps an odd way to express grief, but that's is exactly what happens. 

Les mer: Lisbeth Fallings anmeldelse av 'Sønner av Norge'

Tweet

Gatekunst

Ved en tilfeldighet så oppdaga jeg det som Eple omtaler på bloggen sin som street art utafor Høgskolen i Oslo. Jeg fikk ikke fomla meg til å ta et bilde av det, men det slo meg umiddelbart som spennende kunst. Noen vil helt sikkert betrakte det som tagging og helt skrekkelig forsøpling av nærmiljøet, men jeg likte det av en eller annen grunn. Heldigvis har Eple latt meg få låne fotos av henne, slik at jeg kan få vist hva dette går på. Spesielt likte jeg godt denne stencilen av Märtha med englevinger. Det er humor! Tusen takk til Eple for utlån av bilder! 

Les også: Eplebloggen 

Les også: Artig kunst med Einar Sigstad 


By coincidence I came across street art stencils outside my college. Unfortunately I didn't take any pictures, but the blogger Eple has lent me. Thank you! I particulary like the stencil of our Norwegian princess, Märtha Louise, with wings on her back. 

Tweet

Einar Sigstad

Nå skal det sant sies at jeg ikke er spesielt bevandra i kunst, og at mine oppfatninger av hva som er god kunst er heller overfladiske og tufta på hva som er den generelle oppfatning. Men i helga var jeg på kunstutstilling på Aur prestegård og fikk en liten aha-opplevelse over en fyr som heter Einar Sigstad. Han er jobber med oljemaleri og fargetresnitt, og mye av det han lager har så mye humor i seg at det er en fryd! 

Spesielt godt likte jeg dette maleriet som heter 'Kristiansand', der en flodhest, giraff og ape har tatt over byen og løper rundt i gatene, spiser av blomsterpotter og graver i søpla. Et slags ironiens spill.

Les mer: Einar Sigstads hjemmeside

Les mer: Aurskog-Høland Kunstforening

Tweet