Kaffekanne med pinne

Tweet

Den henger ikke nedover!

Så har noen malt en penis igjen. Den henger ikke nedover, slik den gjør på greske statuer - men står rett ut. Ekspertene pendler mellom patetisk til morsomt. Jeg mener ikke så veldig mye, men ser at PR-verdien er stor. Dessuten skjønner jeg hvorfor Petter Stordalen forholder seg taus til Sturla Berg Johansens ønske om at han skal kjøpe. Hvor skal en liksom henge et slikt maleri? Men det jeg lurer på er hvorfor ingen har snakka om det knudrete fjeset som Sturla har fått. Ser jo ut som om han har fått den verst tenkelige byllesjukdommen som finnes.

Tweet

A room with a view

Forrige helg var en hel bande fra BVS avgårde på seminartur til den gamle hansabyen Lübeck (les her) i Tyskland. Noe som alltid er veldig spennende med turer er hotellet, og denne gangen skulle vi ha hyre på inn på hotellet med det noe uheldige navnet "Mövenpick". Nå har jeg lært at en ikke skal dømme noen etter navnet, og med full viten om at det er en isprodusent som eier hotellet, så jeg likevel for meg isfontener og strøinteriør - nærmest som et hotell i Disneyland.

Sjøl om mine forventninger ikke akkurat slo til, så fikk ikke romkameraten min og jeg hotellets beste utsikt. En stor hvit stolpe med klare hentydninger til monstermaster i Hardanger prega utsynet.

Innvendig var hotellet trendy i den forstand at det hadde stripete vegg-til-vegg-tepper i korridorene med matchende farger på veggene. Jeg funderte på om dette kunne ha visse hentydninger til gammel kommunisttid, da jeg kom på at Lübeck ligger altfor langt vest for slike assosiasjoner.

Midt i hotellet var det en stor og hvit korketrekker-trapp. Den hadde også teppe på, og da kom jeg plutselig på at amerikanske interiørarkitekter må ha trådd til i sin beruselse for slike ting. Fordelen med trappa var at den var veldig brei, slik at det var fullt mulig å sjangle der uten å plage omgivelsene. For de som skulle ha behov for det. Det var forøvrig veldig kort avstand mellom trappetrinna, noe som gjorde at alle hotellets gjester fikk en noe trippete gange.

Jeg kom også over en rød stol med brokade fra en eller annen norsk bunad. Jeg rakk aldri å prøvesitte den, men jeg ber alle lesere om å legge merke til golvteppet under. Her har vi en kakafoni av mønstre. Litt utysk akkurat det der.

Tweet

I min familie er det sterke tradisjoner for å være medfødt med grønne fingre, da både til bruk innnendørs og utendørs. Jeg har aldri hatt disse berømmelige fingrene, ei heller den store interessen for å få buskevekster til å gro (mest sannsynlig for at de unnlater å vokse..) og derfor har det alltid vært svært sparsommelig med planter i min umiddelbare nærhet. Likevel har jeg de siste månedene fått orkideene mine til å blomstre for 2.gang. Det er en sjeldenhet i denne sammenheng, og derfor vekker det ekstra oppsikt når tre separate planter har gjort det samme. Det eneste jeg har gjort er å klippe stilken over det tredje leddet (tellet nedenfra! NB, veldig viktig) og vannet de en gang innimellom når jeg husker på det.

Legger ved et par bildebevis på mine frodige framstøt i heimen.

Tweet

Ulv og rare lamper

Fra onsdag til fredag forrige uke hadde jeg og mine en liten utflukt til området mellom Väneren og Vätteren som i de seinere åra har fått mye oppmerksomhet i forbindelse med Jan Guillous (fryktelig vanskelig å huske stavemåten på etternavnet til den forfatteren der) triologi om Arn Magnusson. Denne gangen skulle ikke Arn vies noe som helst oppmerksomhet, men i steden for skulle Forshem Gjästergivaregård behørig smaktestes og det blå pensjonatet behørig testbeboes. Sistnevnte var en forunderlig opplevelse da interiøret var en miks av gamle møbler fra forskjellige epoker og enkelte finurlige løsninger på forskjellige ting. Pensjonatet hadde for eksempel en lampe som resepsjonist. Lampa sto for sikkerhets skyld plassert foran brannskapet, så i tilfelle brann, så må lampa flyttes før vannslangen kan tas ut.

Det var ei felles stue som vi nordmenn okkuperte helt enkelt ved å være mangfoldige. Her kunne du koke deg te og kakao i mikrobølgeovnen og spille ludo utover de seine nattetimer. Interiøret er av god 70-tallskvalitet.

Pensjonatet hadde to dusjer og tre toaletter på deling til alle beboere. Ved flere anledninger så jeg svenske, middelaldrende damer trippe rundt i korridoren med håndkle på huet og et annet håndkle tvinna rundt midtre del av kroppen. Det gjelder å ikke være beskjeden i slike sosiale sammenehenger. Inne på den ene doen kunne en finne en forholdsvis blomstrete variant av tapet, mens på det ene dusjrommet hadde pensjonatledelsen ustyrt og pynta toalettet med en blå tulipan. (Liknende løsninger på knotter kan leses om i denne bloggen under interiørironi).

Forshem Gjästegivargård kunne by på mat av høg kvalitet og med kun råvarer fra Kinnekulle-området. Flere av oss spiste hjort, mens jeg gikk for en mektig pyttipanne bestående av både hjort, villsvin og et dyr til som jeg ikke husker navnet på i farta. Fikk også smakt på ølet som lages på eget bryggeri i tillegg til at jeg hadde en utstoppa ulv stirrende på gjennom hele måltidet.

(Til alle interesserte så kan jeg fortelle at ulven selges for 50000 svenske kroner.)

Tweet

My Oberammergauian ring

Once again I have to return to the wonderful village Oberammergau in Germany. Despite my short stay, I found time to visit some of the village's many woodcarver shops. I didn't buy one woodcarved item, but instead I found some nice pieces of jewellery. This red ring is made of glass, and I'm convinced it's handmade. If not, it still fits my nail polish perfectly.

I also discovered some funny and gorgeous wall clocks in the shop. It was forbidden to take pictures, but in my usual and sneaky way I did it anyway. Look how nice these are! My favourite is the tea pot.

Tweet

Speck og Jesus

På mandag gikk jeg ombord på AirBerlins flyavgang til Berlin kl. 05.55. Det burde være forbudt med loven å ha så tidlige avganger på en flyplass, og det burde være strengt forbudt med loven å kun servere tørre kjeks på en flytur. Jeg håper inderlig at passasjere på destinasjoner lenger unna får bedre matbehandling. Noe sulten landa jeg i Berlin med en litt overvektig koffert (som jeg instendig fikk sjarmert meg til å ta med som håndbagasje) for å reise videre til München. Målet for all denne innenlandsflyginga i Tyskland var å ta seg til Oberammergau for å få med seg pasjonsspillet. Det blir satt opp kun hvert 10.år og har kun (nesten fikk vi vite av ei servitrise på en resturant) lokale aktører med. I ei bygd med rundt 5000 innbyggere er det ikke en ubetydelig prestasjon å sette opp et teaterstykke som trekker like mange tilskuere som innbyggertallet, fem ganger i uka.

To foreldre venta på meg på et hotell rett i nærheten av flyplassen. Jeg skulle ta taxi til hotellet, og heiv meg inn i en bil som så passe taxi-aktig ut. Foran satt en utlending med stor nese og betydelig aksent. I full fart kjørte han ut på motorveien, og jeg begynte febrilsk å se etter et taktsameter uten å finne det. Et øyeblikk trudde jeg at mannen hadde kidnappa meg til sexindustrien - og begynte å følge med på skilt for å se om turen gikk i riktig retning. Heldigvis var sjåføren bare en mann med veldig høy fart og et godt gjemt takstameter. Og mest sannsynlig lurte han meg på prisen. Men jeg fikk kvittering og hoppa lykkelig ut av bilen.

Mine foreldre og jeg fikk etterhvert losjert oss trygt i hus på et hotell i bygdebyen Farchant. De serverte god mat, men hadde et magert utvalg har pleieprodukter og hårfønere. Ei ansatt ei gikk i et skap og rota fram ei Speck dusjsåpe, men det var omtrent alt jeg fikk. Så etter middagen blei det en tur på butikken for å handle inn sjampo og balsam. Og tannkrem. På bildet til høgre er hotellets dusjsåpe og pasjonspillets Jesus i skjønn forening.

Måtte forøvrig ta bilde av denne lille, morsomme saken som sto banka ned i bakken utenfor flyplasshotellet til mor og far. Det gjelder å ha en humoristisk tilnærming til det ekle tingene her i verden.

Tweet

Pappas interiørverden

Dette innlegget er bare ment som et gladhjertesukk og en hyllest til min kjære pappa som veit å finne egne løsninger på ting. Forrige gang jeg var på Rømskog så oppdaga jeg at kaffekjelen hadde fått en ny knott på lokket - en furudørknott av det gamle slaget fra husstandens kjøkken. Man tager hva man haver - og vips er kjelen fullt brukbar igjen.

Tweet

Fjällnäs interiör

Min venninne på TanteTe er veldig flink til å blogge om interiør, enten det er en tekopp eller et campingbord. Jeg har aldri hatt den store interessen for slikt, men i den senere tiden har jeg fått flere, fine impulser fra utenomverdenen, da spesielt TanteTe. Og ettersom jeg ennå ikke er helt ferdig med Fjällnäs - så tenkte jeg å starte der. Hotellet hadde en utpreget natursame-stil med en god dæsj av det moderne.

Jeg har alltid undret meg over at folk vil ha døde dyr i husene sine. Selv synes jeg det er litt skummelt å ha dødinger i hus, men etter en langhelg ute i svensk skog - så ser jeg definitivt sjarmen med en slik type interiør. Her har vi en oppspikret gaupe på veggen.

Puta er fra hotellrommet - og ved første øyekast ser det mer ut som en forholdsvis "normal" pute. Men etter nærmere øyesyn oppdaget jeg at hjørnene var pyntet med strittende og stive hår. En artig variant. Lampa er fra en av stuene i hovedhuset - og jeg likte spesielt den grønne skjermen mot den røde glassokkelen. Både moderne og gammeldags på samme tid.

Tweet