Planeten er full nok av folk

Sitat Trond Espen Seim

Det å få barn er en egoistisk handling. Jeg har flere ganger tenkt at en burde bli spurt først om en egentlig vil bli født. Ingen spurte meg om jeg bli født inn i denne verden, jeg bare blei det fordi foreldrene mine ønska seg unger. På den annen side også veldig lurt at barn blir født. Uten barn så stopper verden opp. Og det er ingen tjent med.

At noen velger å ikke få barn er også en form for egoisme; en ønsker ikke at små mennesker med viftende armer og buser under nesa skal kontrollere tida. For barn er store tidstyver. Dessuten er det et sjansespill å sette barn til verden. Mange er bekymra for å få et sjukt barn for eksempel. Det krever ekstra oppfølging, flere bekymringer og ikke minst; ekstra ressurser. Alle går rundt og sier at en skal være glad for at en får friske barn. Og det er jo mye sannhet i det. Likevel så har jeg hatt en større bekymring for om jeg har satt til verden en ny Hitler. Det ville jo vært forferdelig.

Trond Espen Seim er en av Norges beste skuespillere. De fleste av oss kjenner ham best som Varg Veum, ei rolle ikke passa helt til å spille. Han ville derimot vært ypperlig som Harry Hole. Men nå har Hole gått til Hollywood, så da kan det jo være det samme. Men jeg har sett Seim i roller på scenen og nærmest fått dånedippen hver gang. For tida er mannen hjemme i en slags pappapermisjon, så egentlig burde jeg oppsøkt ham og spurt om han vil ta en permisjonskaffe på Stassjon med meg - som en litt skrudd form for stalkervirksomhet. Å få en kjendis ut hit ville sikkert vært fin snadder både lokalavisa og bloggen. Dessuten er barseltreff med menn langt mer interessante. Samtalen kan ta fine og uante retninger, og ikke kun sirkle rundt amming, fødsel og bleier. De fleste menn jeg kjenner er ikke så opptatt av å snakke om ammepupper, morkaker og gul avføring. Det passer meg i grunnen ganske fint!

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i hva Seim sier i det milelange intervjuet med Dagbladet om at det å få barn er mye å finne ut av. For det er en stor, stor sannhet. De kommer faktisk uten bruksanvisning og muteknapp.

Foto: Agnete Brun

Tweet

En liten filmsnutt fra da Team Søndre sang på Stassjon

På lørdag kom det et par småbjeff fra meg om folk som labber rundt på senteret istedenfor å titte innom Stassjon på julemarked. Der var det bål i gryte, trivelige folk, fine ting i butikken og Team Søndre som sang julesanger. Så jeg tok meg den frihet og filme litt. For dette er hva som gir meg julestemning! 

Les mer om småbjeffinga mi i denne linken. 

Tweet

Stassjons julemarked

For meg er det sant mysterium at folk vil tråkke rundt på et kjøpesenter istedenfor å komme til koselige Stassjon på en lørdag. I dag hadde Stassjon julemarked med utsalg av helt unike produkter i helt unike omgivelser. Det er der en finner skikkelig julestemning! Hvis du spør meg, da. Men hva jeg sier er nok bare et pip i stormen, fordi jeg er helt sikker på at senteret var stappende fullt av folk som skulle kjøpe masseproduserte saker fra Kina. 

Men det var skikkelig koselig å være på Stassjon i dag. Det var bål i gryte med korsang attåt i bakgården. Masse fint å finne i butikken og hyggelig pynta i cafeen. Og hyggelig folk å snakke med! For meg har det blitt sånn at en finner alltid noen å snakke med på Stassjon. Og det er jo fordi lokalet i seg sjøl har en intimitet som en ikke finner så mange andre steder. Dessuten er det så veldig, veldig bra at noen våger å satse på kjerreveien istedenfor motorveien! Jeg bøyer meg i støvet for initiativet. 

Les også: 

Hvorfor jeg drikker kaffen min oftere på Stassjon enn andre steder. Det finnes mange grunner!

For å få lokka Oslofolk ut av Oslo, så må en ha en hyggelig cafe å ta dem med på. Jeg tok med barndomskompis på Stassjon. Selvfølgelig. 

Gløgg og korsang!

Team Søndre

Julelykta hører med!

Bål i gryte

Utsalg!

Ønsker meg disse.

Stemning

Stassjons juletre

Tweet

Barseltreff på Stassjon

Etter at kakemannen hadde satt igjen et tårn av kaker i garasjen min i dag, så dro jeg avgårde til Stassjon for å barselere sammen med en annen utvandra rømsjing. Det er kanskje ikke så mange av oss, rømsjingen er gjerne veldig stedbunden og lite villig til å flytte noe sted (sjøl Bjørkelangen kan nærmest oppfattes som det store utland) - men det er da altså noen av oss som har våget oss utafor kommunegrensa - og funnet ut at det går an å leve et fullverdig liv også andre plasser. Denne rømsjingen fikk jeg lirka ut av Oslo med fristelsen om å spise tomatsuppe på Stassjon. For når en skal ta med en cafevant Oslofant på et kjekt sted å ta en lunsj i Aurskog-Høland, så er ikke Torvet stedet. Da er det MYE koseligere å vise fram Stassjon og være der i fred og ro fra alle senterstressa folk. 

Ettersom vi begge har småtroll, så er det også kjekt med et sted som tåler at søppelkasser blir pilla på og gulping. Må også bare oppfordre alle til å ta i bruk Stassjon! Det er virkelig blitt et sted med sjel, og konseptet med retro og gjenbruk gjør at en finner gamle fyrstikkesker i sofaen og at sofaen er sennepsgul. Hvor gøyalt er ikke det, liksom?!

I denne linken kan du lese mer om hvorfor jeg velger å drikke kaffen min på Stassjon. Det er flere gode grunner til det! 

Prikkete duker og gule lamper på Stassjon!

Turistverten og cafeverten tar en prat med Oslogjesten.

Trafikk på Stassjon i dag. Hurra! 

Tweet

Hvorfor jeg helst drikker kaffen min på Stassjon

Hver uke er jeg innom Stassjon på Bjørkelangen. Det er ikke fordi cafeen har det største utvalget, eller for at det ligger så himla sentralt i forhold til Torvet, men jeg liker meg der. Jeg liker at det IKKE vasser folk rundt øra på meg hele tida når jeg skal slurpe i meg en kaffe latte. Jeg liker de retro omgivelsene, og at uansett når en kommer - så er det ALLTID noen å skravle med. På Stassjon har jeg faktisk blitt kjent med ganske mange nye folk! På hvilke andre cafeer blir en kjent med folk, liksom?

I går var jeg på Stassjon med Natalie. Vi er begge med i Balubateateret og har kjent hverandre siden garderobedagene under 'Albert og Tidsmaskinen'. Nå er vi ikke med i Bjørkelangen Teaterlag lenger, men gjennom Baluba, og stadige kaffetreff på Stassjon, så har et nytt vennskap vokst fram. Det setter jeg veldig stor pris på! 

I morgen skal jeg igjen en tur på Stassjon. Denne gangen skal jeg ha med meg en Oslogutt og kompis dit. Må få servert mannen litt skikkelig himlaga tomatsuppe! Vi er barndomsbestiser, og nå har vi begge fått barn født samme året - så vi skal rett og slett ta en barselsuppe sammen. Med kaffe til, selvfølgelig. Av mine gode Balubakolleger, så har jeg funnet ut at kaffe latte smaker veldig godt med kanel på skummet! 

Vi snakkes, grevlinger! 

Stassjon har også sin egen blogg! Den er skikkelig smæshing, så anbefaler at du koster på deg et kikkeklikk. Altså, trykk på denne linken. 

Balubateateret har også sin egen, fine blogg. Ta gjerne en kikkeklikk på den, også! Vi har samling i morgen, og får besøk av Christiane Lier Dahl. Hun skal holde kurs i grunnleggende skuespillteknikk, og det er faktisk åpent for alle. Fantastisk, ikke sant??

Natalie

Kaffe latte med kanel på skummet. 

Tweet

Fostervann og livet på Stassjon

Ettersom jeg har fått beskjed om fra samtlige jordmødre i min omgangskrets om dagen at hvis vannet går, så må jeg legge med ned på golvet og ringe ambulanse. Normalt sett så trenger en ikke det, men i denne skrotten er det for mye fostervann - og da kan det resultere i trøbbel. Og trøbbel vil jeg ikke ha.

Den ambulansegreia gjør det litt mer kvisomt å bevege seg utafor husets fire vegger. Plutselig svømmer jeg rundt i fostervann med et publikum glanende over meg. For ingenting får folk til å glo mer enn ambulanse og noen som ligger på bakken. Det som er ekstra artig er jo at det er jo stort sett hva folk gjør når slike situasjoner oppstår. Handling kommer litt lenger ut i rekka, 

liksom. Det gjelder å glo folk friske.

Men en må jo ta seg noen turer ut. Enten er full av fostervann eller ikke. En kid skal leveres på skolen, mat skal handles og posten må hentes. I dag dro ei venninne og jeg til Stassjon for å spise onsdagssuppa og ta en kopp kaffe. Det er liksom så greit å reise dit. Kjenner de som jobber der, litt mindre forhold og dermed litt mindre ståhei hvis noe skulle skje. Ikke at jeg trur ambulansen klarer å komme seg ubemerka til Stassjonsbygget, men likevel. Et par bussjåfører skal jeg greie å håndtere.

Men mest sannsynlig starter fødselen med rier, så da har alle mine fostervannshensyn vært forgjeves. Jaja

Tweet

Bella Lula

Forrige uke tok jeg meg en tur til Oslo med den nye bilen min; Skoda Octavia stasjonsvogn. Forden måtte selges, den har alltid vært litt for stor (fikk en ide for seks år sia om at stor bil er tryggest), og så begynte det å bli en del 'greier' med den. Planen var å kjøpe en SUV (ny ide om at høge biler er kult), men de koster omtrent en million å forsikre. Så dermed endra valget seg til en Skoda med ryggesensor og bluetooth. Og den er helt topp å kjøre rundt med!

Jeg reiste til Ekeberg for å treffe verdens beste Silje og verdens fineste avlegger; Filip. Har pælma alle skumle matbokser i plast, og benytta muligheten til å kjøpe metallbokser på Blafre ettersom vi hadde en liten kaffedate i Blafrecafeen/butikken.

MEN kom også over noe annet riktig spennende i den butikken; nemlig økologisk, fransk lemonade! Den smakte helt wow, så fire flasker blei med meg hjem. Men kan ikke Stassjon på Bjørkelangen ha disse? Det synes jeg er en veldig god ide. Retro, økologisk og et alternativ til Colaen. Hva trur du om det, Catrin?!

Tweet

Cafeen med mest særpreg i kommunen har nyåpning!

Stassjonsdamene ligger definitivt ikke på latsida. Jeg smatt innom for en liten prat med ei av jentene i Aantasjin for en hyggelig streksamtale. Hyggelige streker betyr hyggelige prosjekter, og det blir ordentlig hyggelig å presentere dem.

Mens disse prosjektene putrer i det stille, så skal jeg imellomtida skrive om de driftige damene på Stassjon! Nå står utvida lokaler klare til å ta i mot gamle og nye gjester, og det er enda mer av de retro godsakene som gjør stedet så ekstra bra. Under Musikkfestivalen holder de oppe, og jeg anbefaler alle lesere å titte innom. Flere sitteplasser, 'nytt' retro interiør, hyggelig beverting med en god kaffe å servere og ikke minst; den smaklige hjembaksten er selvfølgelig fremdeles upåklagelig!

Tida går fort på Stassjon!

Den alminnelige kaffi'n er fremdeles å oppdrive.

Nyoppussa og større Stassjonslokaler!

Prikkete duker og sennepsgul sofa!

Kopper med lys.

Heidi sørger for at besøkende får mat og drikke!

Tweet

Boksignering av To Blå Hus!

På fredag var det en stor dag i Karianne Lotteruds liv. Da var jeg på min første boksignering og forfatteren hadde tilogmed tid til å ta en kaffekopp og skravle! Åstedet var Stassjon på Bjørkelangen, og det skal riktignok nok nevnes at bokforfatteren og bloggforfatteren kjenner hverandre - men ikke desto mer hyggelig! 

To Blå Hus er en absurd barnebok med ullsokker, koteletter og teposer. De kommer gående, flygende eller snikende i ulikt antall uten å være numerisk rekkefølge, og de utveksler korte og morsomme samtaler med de to blå husa. Det er fargesterke illustrasjoner, og min favorittside er de to gamle stolene som skal selges på loppemarked. På spørsmålet om de blå husa vil være med, så svarer husa at de allerede er kjøpt og betalt. Jeg ler av slikt! Og det trur jeg også barn gjør.

All ære til Rut Teian som har gitt ut ei flott barnebok! Det går rykter på den lokale Librisen om at 1.opplag allerede snart er utsolgt. 

Signering er sikra. Jeg er heldig eier av ny barnebok! 

Lese mer? 

Jeg leser om dagen flere bøker om det å være/bli gammel. Altfor lavstatus i dagens samfunn å bli eldre. Les mer om Stjernestasten på Klinkekula! 

Må ei bok være historisk korrekt? Trukke det. Les mer om boka og filmen The Help! 

Tweet

Mye herlig redesign å finne i Stassjonsbutikken!

I går satt jeg et par timer på Stassjon og slurpa kaffe sammen med venner. Det er intimt, trangt og veldig sjarmerende sted å være. Nå er det mulig å få både pizzasnurr OG vaniljebolle på huset, og det smaker deilig. Jeg, for min del, brukte tida på å snoke rundt i butikkhyllene. Har jo for lengst erklært at en Mac skal i hus, men ettersom det ikke foreløpig er satt av ei eneste krone til innkjøpet - så sitter jeg her med en noe ustabil pc og venter på bedre tider. Uansett, en må ta vare på sine ting - og i går gikk jeg til innkjøp av en pc-veske i skikkelig gjenbrukstil. Opphavskvinnen, Marikåpe-Marianne, kunne fortelle at dette egentlig har vært ei pute - men som nå er sydd om til pc-veske (blir da Mac-veske etterhvert!). Glimrende. Jeg elsker den! Og når jeg etterhvert skal traske rundt på Bjørkelangen videregående skole igjen, så kan denne puttes elegant ned i ryggsekken uten at det blir riper og annet tull. Hurra!

Noe annet nytt som er å finne i Stassjonsbutikken er hekla øredobber. De finnes i alle mulige farger, men jeg gikk for brunt og blått denne gangen. De blå kan lett matches til jeansplagg for eksempel. Helt topp saker, og anbefaler alle å ta turen innom! Kaffen er forøvrig like god som før :)

Lese mer om Stassjon og Bøtteknotten? Sjekk linkene under.

Stassjon har topp kaffe, hyggelig og bra service og et særs kult utsalg av redesign.

Bøtteknotten selger originalt barnetøy fra 70-tallet. Et fint alternativ til Cubus! 

Andre lokaliteter? 

Jeg blei pinlig berørt da gjester på Shanghai House apte etter serveringsdama mens hun hørte på. Håper kokken spytta i maten deres! 

Aurskog-Høland reklamerer med å være den romslige kommunene. Litt rart at vi da må ha barneskole og industrifelt på samme flekken, eller? Jeg bare undrer. 

Tweet

Et lite romantisk forhold til det å være gravid

Flere har spurt om hvorfor jeg ikke blogger om det å være gravid, når jeg faktisk er det. Jeg har svart i noe flåsete ordlag at det er under min verdighet, at det er ikke noe spesielt viktig å blogge om osv. Det er jo egentlig bare tull, det finnes masse å si om det å være gravid. Men alt trenger ikke å være av det dillete og rosenrøde slaget. Jeg er en av de få som har et litt lite romantisk forhold til å være gravid. Men så var jeg aldri blant de jentene som løp rundt med dokkevogn som barn. Snarere tvert i mot, jeg satt i den dokkevogna sjøl og rutsja gladelig ned låvebakken hjemme på Rømskog. De fleste dokkene mine endte opp med piggsveis og bart, og til slutt skjønte mine kjære familiemedlemmer at det var like greit å gi meg bøker i gaver og lurte nok i sine stille sinn om hvordan det egentlig sto til med morsinstinktet mitt. 

Morsinstinktet er det ikke noe i veien med, det har jeg behørig fått testa ut ved et par anledninger. Men jeg synes like fullt det kan være ganske plagsomt, og til tider lite sjarmerende, å være gravid. Jeg er heller ikke utstyrt med et stort behov for å snakke med svangerskapskvalme, mammaklær, bleier, fødsel, barnevogner osv. med alle og enhver. Det finnes jo så mye annet artig å snakke om her i verden!

Men til alle som lurer, så kan jeg herved bekrefte at det er en baby i magen. Jeg antar at nyheten likevel har nådd de fleste ettersom slik ting gjerne får skikkelig fart på seg når det gjelder radius. Da ultralydmannen kunne bekrefte at reka var på plass, så var jeg jo glad for at ting så normalt ut - og at jeg ikke en katt der inne. Jeg er for øyeblikket sjukemeldt, en situasjon jeg ikke spesielt fornøyd med. Men jeg har ingen bestemmelsesrett over meg sjøl lenger, så hverdagen innbefatter en del vegglaning eller oppdateringer på amerikanske tv-serier (har blitt en del av dem). For adspredelse drar jeg til Stassjonsjentene på Bjørkelangen.  

Her er alle mine 10 betraktninger rundt det å være gravid:  

1. Det er ikke spesielt moro at kroppen endrer form. Dessuten er det veldig upraktisk. Jeg er i det store og hele ganske fornøyd med egen kropp, og kan til tider finne det ganske utidig noe skal bule ut. Det er også ganske utidig at favorittklær ikke lenger passer.  Hadde jeg vært svært rik, så hadde jeg vært tilbøyelig til å vurdere surrogati.
2. Søvn kan være ei utfordring. Jeg sover best på magen. Det er lenge til det skjer igjen.
3. Sjukemelding er ikke spesielt artig. Jeg gikk fra en 3.klasse på studiespesialiserende i siste semesteret. La meg bjønn i tre uker og håpa at alt skulle bare gå over. Det skjedde ikke. 
4. Du får pigmentflekker. Er vel ikke så mye å tilføye her. 
5. Håret blir tjukkere, og dette er en av de virkelige positive tingene ved et svangerskap! Iallefall for meg som alltid vært dødelig misunnelig på folk med fyldige lugger. 
6. Etterhvert som nyheten slippes så blir plutselig magen din en offentlig landingsplass for hender som vil kose og stryke. Dette er veldig sært fordi jeg pleier ikke å ta folk på magen, og folk pleier jo vanligvis ikke å gjøre det på meg, heller. Ellers kan en ved enkelte tilfeller oppleve en noe glanete adferd, dette er spesielt i den perioden der magen såvidt begynner å synes. Burka har vært et vurdert klesplagg.
7. Det er deprimerende å gå i forretninger hvor det selges barnetøy. Det finnes kun to farger; lyserosa eller lyseblå. Hvor blei det av alle de andre fargene, liksom??
8. Ultralyd blir gjerne dratt fram som det store øyeblikket for foreldrene fordi da får de 'se' barnet sitt. Men alle fostre ser jo like ut på slike bilder, og de ser jo strengt tatt ut som skapninger fra det ytre rom. For meg er det langt viktigere alt er på stell. Minst mulig klabb og babb er å foretrekke.
9. Som gravid går en inn i avholdsbevegelsen noen måneder. Nå har aldri flatfyll vært min greie, men jeg synes det kan være godt med litt i glasset til maten. Substituttet er for øyeblikket iste.  
10. Mat i seg sjøl kan være en ganske forvirrende greie, og i starten lurte jeg på om jeg var i ferd med å pådra meg en spiseforstyrrelse. Matportalen kan skremme folk til månen med sine anbefalinger, så det eneste som er skikkelig trygt å spise er i grunnen økologisk havregrøt. Og kanskje Norvegia gulost. 

Les også: 

Det har blitt en stor trend blant kjendisene (de kvinnelige, altså) å ta nakenbilder når magen er på det mest struttete. Det kunne jeg faktisk tenke meg å gjøre, men ikke i en sånn hot mama-utgave. Mer type svart-hvitt og en litt artig positur. På denne Klinkekule-linken kan du lese mer om Hollywood-damer med struttemage!

Tweet

Al'minnelig kaffe på Stassjon

I helga var jeg på en liten handlerunde i Sverige. Sammen med en million andre nordmenn traska jeg rundt på kjøpesenteret i Charlottenberg og mistrivselen økte for hver minutt som gikk. Folk var det overalt, lufta gjorde meg svimmel og butikkene oste norsk handelssvette og ungegulp. Med ett lengta jeg tilbake til ei tid jeg ikke levde. Ei Knerten-tid hvor tempoet var en anelse roligere og en kunne gå på den lokale landhandelen og kjøpe sukker i løsvekt bak disken. Det fantes riktignok ikke chili og ingefær den gangen, men flesk og duppe er vel heller ikke å forakte. For hvor blei det av oss midt oppi dette vrimlet? 

Nesten hver fredag setter jeg med i stasjonsvogna og reiser til Stassjon på Bjørkelangen. Der er det èn disk, enkel og god kaffe (den beste som finnes i kommunen vil jeg påstå), horn med ost og skinke og kanelsnurrer, en elg på veggen og en spesielt koselig butikk med barnetøy fra 70-tallet, keramikk og annet spennende krimskrams. 

Her trives jeg!

Bak denne disken får du kaffe i forskjellige varianter. Vanligvis pleier jeg å drikke enten Kaffe Latter eller en Alminnelig Kaffe. Hvis du er av det søte slaget, så er det karamell på flaske som kan gjøre godsakene enda bedre. Ellers finnes det også brus bak denne disken. Og eplejuice fra kartong!

Skogens konge tar også turen til Stassjon. Han troner høgt oppå veggen og holder oversikt over alle besøkende. Her sitter det en liten luring nederst i hjørnet som må holdes et øye med. I døråpninga kan du skimte Bøtteknott-butikken. Der bør en virkelig ta seg en kikk!

Det er snart 17.mai og hvis ungen ikke liker bunad, så liker han/hun kanskje noe av dette? Stassjon kan skilte med originalt barnetøy fra 70-tallet. Fabrikken er nedlagt for lenge sia, så du finner nok ikke maken noe annet sted. Det er er besnærende tanke, synes jeg. Ha noe som ikke alle andre har. 

Flere artige plagg for småtroll. Her er det forklekjoler og snekkerbukser i alle farger og mønstre. Du kan til og med kjøpe barnevogna på bildet. Hvor artig er ikke det?! 

Stolen kan kjøpes, putene kan kjøpes og nå har det kommet noe nytt og spennende i butikken; gamle broderier gjort om til pc-vesker og deksel til mobil/iPhone. Hvor kreativt er ikke det? Det er hva jeg kaller nytenking og gjenbruk på sitt beste. 

Lyst til å lese mer om Bøtteknotten? Klikk her. 

Lyst til å lese mer om Stassjon? Klikk her. 

Les også: 

Eidsvoll er nærmest bare en historisk bygning for meg. Men så tok jeg meg en liten dagstur dit for å få med meg et gjenbruksmarked, og da kom jeg over Galleriet Festiviteten. Les mer på klinkekula hva en kan oppleve der!

En gyllen regel er å ikke komme en time etter at loppemarkedet har åpna. Da er de beste loppene for lengst blitt borte. Men jeg fant lopper likevel, jeg! Les mer på klinkekula om årets loppemarked på Aur prestegård!

Tweet