Viser innlegg med etiketten henrik ibsen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten henrik ibsen. Vis alle innlegg

onsdag

Balubateateret lyver! Iallefall litt.

Jarle Pedersen


Snart er Balubateateret i gang med produksjon. Det er liksom det store målet, eller rosinen i pølsa om en vil når en driver med teater. Balubastyret består av åtte damer med teaterbakgrunn, og vi har brukt en del på å finne ut av hva som skal settes opp. Heldigvis kan alle våre medlemmer være med neste år og bestemme stykke gjennom avstemming og benkeforslag. Men i år er det styret som har bestemt, og loddet falt litt på Henrik Ibsen og litt på Knut Nærum. Mest på Knut Nærum, egentlig. Han har rett og slett skrevet om Ibsens stykke i beste Nærum-stil! Mannen er et kvalitetsstempel i seg sjøl, og det er vel ingen i dette langstrakte land som IKKE har fått med seg hans tørre og vittige kommentarer i Nytt på Nytt-panelet. Nærum er mye mer enn en dyktig vitsemaskin, han er også forfatter, foredragsholder og illustratør - og har uttalt at 'Peer!' (som stykket heter) passer for alle med Ibsenvegring. De finnes det sikkert mange nok av rundt omkring, men jeg er helt sikker på at alle uten ei slik vegring også vil ha stor glede av stykket. God humor passer alle!  

Utover Knut Nærum, så er det  veldig mye bra folk med i alle ledd i Balubas oppsetning. Frilynt har hjulpet oss i hele høst med å planlegge og gjennomføre oppstart, samtidig arrangerer vi kurs og gjennomføring av NM-uttak i teatersport for juniorer sammen med dem og Setskog UL. Frilynt sitter på bøtter og spann av kompetanse og ressurser, som vi har hatt vett nok til å forsyne oss av. Gjennom Frilynt har Baluba også kommet i kontakt med han som skal være instruktøren vår; Heljar Berge. Mannen har over 20 år med erfaring som skuespiller, regissør og dubber - og det blir spennende å få snuse mer på ham når han kommer 5.desember for å avholde skurkekurs i Balubateateret. Jeg mistenker at mannen har en slags glorie av entusiasme rundt seg og kan få hvem som helst til å gjøre hva som helst. 

For meg personlig er teater mye mer enn å sette opp forestillinger. Det handler om å skape et miljø, få andre til å blomstre og utfolde seg i tillegg til å være med å bygge et tilbud som mange kan nyte godt av. I barndommen var jeg på en eneste teateroppsetning (sånn går det når foreldre bor langt til skogs og knapt eide nåla i veggen) og det var 'Annie'. Vi satt på de dårligste plassene, men jeg hang over balkongveggen og sugde til meg hvert eneste bevegelse, tone og replikk. Som voksen har jeg hatt mange gode teateropplevelser, og det er øyeblikkets magi som stadig er like fascinerende. Det er noe upolert over å se levende skuespillere innta scenen og spille ut ei handling. 

Baluba er et amatørteater, og det skal det få lov til å være. Responsen på initiativet har vært veldig god, og styret er både glad og takknemlig for alle tilbakemeldingene som har kommet. Det er stadig nye ansikter innom, og det setter vi umåtelig stor pris på. På en måte er dette første året en slags dannelsesreise for oss alle, der magien kommer for eksempel til syne i en teaterleikøvelse som frambringer smil og latter hos noen eller at noen møter hverandre for første gang og blir kjent.

Vel møtt til samling i morgen! #smil

torsdag

Hva er galt med Liv Ullmann? Hæ?

Jeg kjenner så mange som til stadighet bare må kommentere hvor rar Liv Ullmann er. At hun sier rare ting på tv og oppfører seg snålt. Jeg lurer på om det der ikke er et uttrykk for norsk A4-het. Hun er kanskje noe 'svevende' i sin oppførsel, men hun smiler også masse, har humor og masse raushet for andre.

Nå skal hun til NYC for å sette opp Henrik Ibsens Et dukkehjem
på Broadway. Lurer på hvem andre norske regissører som får gjøre det, liksom. I et intervju med en eller annen norsk avis, så sier hun at håpet er å få enten Kate Winslet eller Cate Blanchett til å spille Nora (#hørteikke!?). Og det skal ikke forundre meg det grann om hun får det til. Så kan skeptikere sitte med geipen i postkassa (#norsksmålighet).

Liv Ullmann er et forbilde. Dama er mellom 70 og 80 år med stadige nye jern i ilden; enten som skuespiller eller ved at hun står med regispakene. Også Broadway da, dere! DET er stort, det! Om et år sitter hun garantert i stolen til Skavlan og kan fortelle om stor suksess. Det er jeg helt sikker på! (#langnese)


fredag

De farligste fiender i blant oss



En kjenner seg alltid i slekt med Peer Gynt!


Da jeg en gang mellom høstferien og juleferien i fjor bestemte meg for å skrive om Peer Gynt i masteravhandlinga mi, så kunne jeg omtrent ha skutt meg i foten i samme øyeblikk som valget var gjort. Det er noe voldsomt, komplisert og uforståelig med Henrik Ibsens dramatiske dikt. En kan aldri forstå det fullt og helt på et vis. Samtidig gir det stadig nye muligheter for å gå inn i nye landskap sammen med ham. Fordi Peer Gynt er ikke bare en mytisk, nasjonalromantisk karakter - han tråkker også rundt i den eksistensialistiske salaten og plukker opp stadige ingredienser ved det å være menneske. Han er ikke bare en stor løgnhals, sjølsentrert og viljesterk, men også usikker, redd og ensom. Og han leter etter det umulig svaret på; Hvem er jeg, sånn egentlig?

I masteravhandlinga mi har jeg valgt å ikke fokusere på ei nasjonalromantisk tolkning av stykket. Dette er fordi det allerede finnes mange av dem, men også fordi jeg synes det er langt mer spennende å se på hvilke strømninger som finnes i dagens samfunn og heller lese Peer Gynt med utgangspunkt i egen nåtid - enn å se stykket opp mot Ibsens egen samtid. Jeg har valgt å kalle nåtida for postmoderne, hvilket er en benevnelse en del akademikere ikke er voldsomt begeistra for. Men jeg mener at den benevnelsen er like god som noen annen ettersom samfunnet i dag er noe annet enn modernismen, og da er det liten forskjell på å kalle den for seinmodernisme eller postmodernisme.

Peer Gynt og jeg har fram til nå hatt ei lang reise sammen. Jeg har til tider vært ganske oppgitt over ham fordi han som karakter til enhver til gjør krav på få være narsissistisk, at han framstiller seg sjøl som en grandios mann og ljuger på seg både gull og grønne skoger. Men samtidig er dette en flik av hva vi alle er. Og noen i større grad enn andre, riktignok. Fordi mennesket har et slags behov for å framstille seg sjøl som noe bedre enn hva det egentlig er fordi ingen er perfekte, vår narsisstiske tilbøyelighet kommer stadig til uttrykk og løgn forfølger oss hele livet. Og det er dette som er irriterende, for vi har alle faktisk har en flik av Peer Gynt i oss, og dette har gått mer og mer opp for meg denne uka da jeg leste 5.akt om igjen. Som Peer sjøl sier; En kjenner seg alltid i slekt med Peer Gynt!

Ellers anbefaler jeg alle å ta en tur til Gålåvannet i sommer for å se Peer Gynt-oppsetninga der.I fjor spilte Charlotte Frogner fra Momoen spiller Den Grønnkledde, Ingrid og Anitra, mens Dennis Storhøi hadde rolla som Peer. Dette er ei nasjonalromantisk tolkning av stykket, men ingenting er så flott som friluftsteater. Til høsten settes ei langt mer modernistisk oppsetning på Torshovteatret i Oslo. Dette er ei forestilling jeg har store forventninger til!

For å lese mer om Peer Gynt på Gålå, klikk her!
For å lese mer Torshovs oppsetning av Peer Gynt, klikk her! 




Les også: 
Next to Normal var Det Norske Teatrets store musikalsatsing i fjor. Ei sterk opplevelse, men jeg var ikke helt fornøyd likevel. Les mer på Klinkekula!
Dette er humor fra scenekanten! Se og hør Ylvisbrødrene synge Pepperkakebakesangen her!  



LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...