fredag

Dior Sculpt

Det er på tide å fylle opp litt i Fashion'n such-kategorien, da den har ligget litt i brakk forbindelse med hyppig blogging om konserter og annet snadder.

Som det stolteste og blekeste mennesket på denne jorda, så har jeg alltid hatt en viss utfordring med å finne gode makeup-produkter, da spesielt rouger og foundations. En periode prøvde jeg intenst å få en Nivea foundation til å virke på meg selv, med det resultatet at jeg så som en gulrot en uke. For et år siden kom jeg over et nydelig produkt fra Dior (dyrt, men definitivt verdt å teste ut) som heter Sculpt. Det er en foundation som trekker seg fort inn i huden og matter elegant ut ujevnheter, og huden får straks en glattere "look". Hvis man sliter med måneformørkelser under øynene, så fungerer den også fint til å dekke over disse.

Et par dråper i hånden som du drar ut med håndflatene og deretter smører over ansiktet. Og det beste av alt; INGEN skiller. Produktet kommer i forskjellige toner tilpasset ulike hudtyper. Finnes på alle assorterte parfymerier.


http://www.beautysteals.com/images/products/04810880102-christian-dior-diorskin-sculpt-line-smoothing-lifting-makeup-spf20-020-light-beige.jpg

torsdag

Det er ikke morsomt å spise sin mat

For en tid tilbake samlet jeg en gjeng jenter i stua for skravling og noe å dytte i brødhullet. Av en eller annen grunn kom vi til å snakke om matpakker -  dette erkenorske fenomenet som har plaget generasjoner og som stadig nye generasjoner blir utsatt for. Etter år med matpakketortur, så har jeg fått store avasjoner mot brød, svett ost og halvvarm lettmelk. Det er nok en smule polemisk å hevde at matpakkene burde kastes til hundene og at alle barn burde blitt tilbudt skikkelig mat på skoler og i barnehager. Noen ville hevde at det kan være på grensa til dekadent. Selv smører jeg verdens kjedeligste matpakker, og er i ferd med å innse at jeg snart møter meg selv i døra og skaper et enda brødskivehatende barn. Så hvis noen har gode matpakketips, så tas de i mot med takk og smask.

Jentene fikk forøvrig servert grønnsaker og dip. Et sunt alternativ en mandagskveld.

tirsdag

Momoen Grand Prix

Lørdag 8.mai blir det full trøkk og hæla i taket da Inspirato inviterer til konsert kl. 14 og kl.19 på forsamlingshuset. Etter at Aleksander Rybak halte i land en Grand Prix-seier i fjor, så ønsker sangfuglene å hylle Grand Prix med en skikkelig festforestilling. Legger ved videoklipp fra øvingshelga dere. Denne gjengen er det bra trøkk i!

Ingen høytidsdrikk

Nå er det på høy tid at noen advarer Norges befolkning mot denne drikken; Litago med kanel og villbringebær. Etter to slurker brakk jeg meg i ren frustrasjon over at noen kan produsere et produkt som til de grader ikke smaker godt. På tide at noen på Litago-avdelingen finner seg ny jobb.

mandag

Verdens beste potetstappe og en coleslaw til pølsa

I helga hadde vi semesteret første grilling. Enkel bevertning på gode venner resulterte i løkpølse og ostepølse på kjøttfronten, coleslaw og potetstappe på grønnsaksiden. Legger ut to gode oppskrifter for coleslaw og stappe her:

1.)Skjær kål i tynne strimler. Rasp gulrøtter. Bland 1 del rømme, 1 del majones, ha i finhakket 1-2 hvitløksfedd samt en dæsj Worchester-saus. Salte og pepre - og bland med kålen og gulrota. Litt mer smak på? Ha i vårløk eller sjalottløk etter smak.

2.)Skrell poteter og del i biter. Putt i kjele med 1-2 finhakka hvitløk. Ha et oppkok og la potetene bli møre. Hell av vannet, og mos potetene. Ha i en brukbar klatt med smør og rør den inn. Hell på litt H-melk til stappa er passe "stappete" og salte og pepre til slutt.

Bon Apetitte!


http://www.receptjes.be/pics/worcestersaus.JPG

http://constanceline.blogg.no/images/414069-5-1253459129980.jpg

søndag

Broderi, brodera

I påsken oppdaget jeg noen fine veggbildebroderier hos svigerinna mi. Nå er det ikke slik at det er hun som er nålkyndige i den familien, men heller hennes utkårede, som i flere år allerede har tatt nål og tråd i egne hender - og produsert de nydligste broderier. Det er to ting som er tøft i denne sammenhengen; 1.) At en mann broderer (utrolig sexy) 2.) At smitten plutselig hoppet over på meg etter en påskemiddag. Etter å ha studert en broderingskatalog opp og ned - så fant jeg ut å gi meg i kast med en retro kattepute. Som pedagog (og med vanlig dæsj menneskelig innsikt), så vet jeg at det er viktig å ikke satse for høyt - og finne noe som er overkommelig (selvinnsikt er en fin ting). Ellers blir det som å satse offensivt på treningsstudio; trener du beinhardt i 2 timer første gangen, så kommer du ikke tilbake noen gang det året.

Målet mitt er å få brodert ferdig, slik at puta kan tas i bruk i sofan. Forrige gang jeg hadde et liknende prosjekt (skulle strikke skjerf), så tok min utvalgte og sendte til slutt strikketøyet anonymt med b-post til min strikkekyndige bestemor på Rømskog.

Uansett, her er iallefall første beviset for at prosjektet har kommet i gang - og denne helga broderte jeg min første runding. Det er den rundingen du ser på tredje katte fra venstre. Den svarte der med hvitt i. Ta-dah!

fredag

En helt vanlig studiedag

Dette skoleåret her har vært omtrent like mye studier som undervisning - og ettersom jeg har muligheten for "gratis"-forelesninger på lesedagene mine, så har jeg pliktskyldigst møtt opp i audiatorium 2 et par ganger i uka. Vanligvis foregår det smertefritt, men i dag skjedde det par merkelige ting etter endt undervisningstid. Det første oppsto da jeg satt i kantina og hutret over en kaffe (audiatoriet er veldig kaldt) - og fikk plutselig øye på Pippi Langstrømpe gjennom vinduet - i dyp samtale med en av skolens lærere. Noe i motebildet har sikkert gått meg hus forbi siden sist uke, men etter nærmere undersøkelser fant jeg ut at tights med mønster faktisk er blitt en stabil trend i hovedstaden, da helst kombinert med miniskjørt og baseball-sko gjærne med en dæsj rosa hårfarge på toppen. Denne krysningen mellom Pippi og Lisbeth Sallander er etter mitt skjønn helt fantastisk da jeg etter litt grubling fant ut at karakterene er ganske så like; 1.) De er svenske 2.) De er selvstendige 3.) De kler seg annerledes 4.) De har ingen foreldre som funker 5.) De er smarte 6.) De har stor rettferdighetssans 7.) De banker skumle fyrer.

Etter å ha oppdaget Pippi i bybildet, så tok jeg turen inn på toalettet for å gjøre det man gjør i slike rom. Mens jeg satt på avlukket, så ramlet det helt filmteam inn og rigget seg til utenfor dodøra mi - og fikk dermed lydopptak av herligheten. Da det åpenbart ikke var pinlig nok, så kom jeg meg ikke ut av min egen do (grunnet trangt lokale) før de hadde filmet ferdig og spradet lykkelig videre med kameraet sitt.

Det neste som skjedde var ekte skolegårdsdrama, i ordets rette forstand. Ei jente, med en hel skokk studenter rundt seg, lå regelrett flat på panseret og hylte av full hals. Da hun hadde gjort det et par ganger så kom en skokk studenter løpende for å "redde" henne. De løp i flokk, de var mange og de løp mot meg. Etter en snedig unnamanøvrer greide jeg å skygge banen og ikke bli trampet ned av ivrige studenter.

Det siste som skjedde denne studiedagen var rett før jeg skulle gå inn på Nationaltheatret togstasjon. Foran klappdørene vavret en middelaldrende fyr med bart og ryggsekk rundt. Jeg la ikke spesielt merke til ham før han plutselig henvendte seg brått og spurte kvast: - Tror du på JESUS?!?! Da var i grunnen kvoten for merkelige hendelser fyllt for den dagen, og jeg nærmest brølte tilbake: - HAR DU NOE MED DET?? før jeg labbet inn på stasjonen og tok toget til Lillestrøm.

onsdag

Piff Paff Puff

Til stadig får jeg høre at gode filmer i dag er en sjelden vare, og at de virkelige store filmene hører fortiden til. Det er litt for enkelt å si etter min mening. Det lages flere filmer nå enn før - ergo; det lages også flere dårlige filmer nå enn før. Dessuten trenger ikke en film å skryte av å ha vunnet 15 Oscarstatuetter for å være severdig. Her er tre av dem:


America History X: Politisk kruttønne og varm potet om et stadig økende fenomen på verdensbasis. Her tar den for seg amerikanske skinheads rasetenkning i forhold til afro-amerikanere. Filmen prøver å kaste lys over hvor komplisert og sammensatt temaet er, og at det ikke nødvendigvis finnes et svar i den ene eller andre retningen. Ordet "fuck" brukes omtrent 250 ganger, voldscenene er mange - og skuespilleren Edward Norton går rundt store deler av filmen med bar overkropp og med hakekorset godt synlig. Karakteren han spiller er en stolt nazist med en ideologisk overbevisning om at den hvite "rase" er overlegen.

Etter drap blir han sendt i fengsel og kommer ut igjen som opplyst og reflektert, og med et par ubekvemmelige opplevelser i sekken. Nå starter jobben med å overbevise lillebroren om at nazismen er et feilskjær. Denne omvendelsen når sitt høydepunkt da de i lag, akkompanert med gnikkende fiolinmusikk (forøvrig filmens svakeste punkt) plukker ned nazistiske plakater og logoer fra veggene på gutterommet og begge er enige om at dette hører fortiden til. Likevel - en viktig film om et tema som egentlig ingen filmregissørere har lyst til å ta i.

A Mighty Heart: Man kan si mye rart om Angelina Jolie, men dama kan faktisk skuespille. Selvfølgelig spiller hun en langt mer interessant karakter i denne filmen enn som overstadig tøff heltinne med merkelig store pupper og usannsynlig høy smerteterskel i Lara Croft-filmene.

 "A Mighty Heart" er basert på den sanne historien om Mariane Pearl, som i noen desperate dager forsøker å spore opp sin kidnappede ektemann i Afghanistan i 2002. Han jobbet som journalist for Wall Street Journal og hadde islamsk fundamentalisme og terrorisme øverst på blokka. Det er en sterk historie, den er sann - og Mariane var 5 måneder gravid da det skjedde. (Alle filmer som inneholder en gravid dame som mister den hun elsker vil alltid skape interesse.) Det er et rotterace som utspiller seg da de iherdig forsøker å finne ektemannen.

Noe som er litt rart med filmen er dens intense forsøk på å få Angelina til å se normal ut. Hun bruker nesten ikke sminke, en rar parykk på hodet og flagrende klær som er de samme i hver scene. Og midt i alt dette normale så strutter altså verdens største lepper.

Maria Larssons evige øyeblikk: Dette er en liten perle av en film med Perbrandt i den mannlige hovedrollen og den litt mindre kjente Maria Heiskanen i den kvinnelige. Vi snakker arbeiderklasse, fyll, sju barn og et lite piff-paff-puff-kamera - som Maria vinner på et lotteri og begynner å fotografere med. Gjennom fotografiene sine dokumenterer hun hverdagslivet sitt i all sin enkelhet, og hun beskytter det med nebb og flerfoldige klør mot en ustabil og voldelig ektemann. (Og som usympatisk drittsekk sklir jo Persbrandt pent inn her). Dette er ingen film med usannsynlig vakre mennesker, men en film om skjebner i en hverdagsramme, som forsøker å finne en mening med livet som leves.


Trykk på filmtitlene for å se trailere. Enjoy!

tirsdag

Det beste med å være på tur med Leteng er all den gode maten som blir servert. Fjällnes har en respektabel gourmetresturant som serverer både fisk og kjøtt. Legger ved et foto av menyen for å vise hvor godt satt sammen den var.

En stund stusset jeg veldig over  hovedretten;  "högrev" - hva er nå det? Tenkte i mitt stille sinn at det var nå spesielt å servere rev på en resturant, men på den annen side befinner jo denne resturanten seg midt i skogen. For alt jeg vet kunne de jo ha egne revejegere til å jakte inn råvarene for seg. Etterhvert ble jeg fortalt at "högrev" er oksens halsparti - kjekt å vite før man setter gaffelen i. Kjøttet ble servert med friterte potetkroketter, soppkrem og grønnsaker. Smakfulle saker dette her.

mandag

Joggepinner på løssnø og skare

Det er en sterk overdrivelse å påstå at jeg synes det morsomt å gå på langrenn. Min medfødte ski ble fort tatt av etter fødselen - og jeg har levd et fullverdig liv uten dem i etterkant. Under helgas utflukt i Sverige sto langrennstur på programmet - en aktivitet forbundet med sunn skepsis i mitt hode. Derfor brukte jeg god tid på å finne riktig solbrille i forkant for å være sikker på å kompensere med kule briller mot dårlig teknikk. Alternativene var piloten eller sportslig - og sportsbrilla gikk av med seieren da den beskytter øynene mot UV-stråler.

Etter å ha gått rett opp i ei mil, med vind og blest hylende rundt øra - så var det med tungt hjerte å innrømme at formen kunne vært betraktlig bedre, at teknikken var helt fraværende og at forholdene særledes vanskelig å håndtere. Derfor var det en stor lettelse å bli henta med snøskuter rett før målgang - ettersom gnagsårene truet nede i skiskoa.

(Ovenfor her er snøindianeren Bjørn Harald, klar for å fysisk fostring i fjellheimen. Turens kuleste lueeier.)

Hjemturen ble en konstant kamp med naturen da den bød på flere uforutsette utfordringer. Joggepinnene var smørt med klister, og var en god løsning for bakglatte ski på turen oppover, men gav desto hardere muskelarbeid nedover da skare og løssnø lå lagvis nedover traseen. Det resulterte i både gange, intensiv ploging, rompeaking og flere tryn på hjemturen. Tidevis lå det nordmenn strødd nedover bakkene med staver og ski pekende i alle himmelretninger.






Det gjaldt å unngå å treffe noe hardt på hjemturen. Veiviserpinnene var en konstant trussel.






Svenske fjell på sitt aller beste.











Slik blir man seende ut etter at fjellet har herjet med en. Godt skisesongen er over for denne gang.

Ingen fjällrev

Det er en underlig følelse å oppsøke vinteren når våren for lengst har kommet til østlandet. Jeg har sett årets første hestehov og rødruss - og kjenner at det er deilig å  være ferdig med den hardeste vinteren i manns minne. Likevel var det snø, ski og svenskewiener som ble helgas fokus da jeg i lag med en bedre halvdel dro avgårde på event i helga. Fjällnäs er et hotell og konferansesenter rett over innsida av svenskegrensa ved Røros - og tanken bak driften av stedet er at man er på besøk i naturen. Det er i seg selv en god filosofi, det er bare at å besøke snøen midtveis i april produserer følelser i opposisjon. Turen fikk en noe trang start da Eyjafjallajökull på Island gulpet ut lava, aske og røyk - og hindret all flytrafikk. Vi ble stappet inn i en minibuss og humpet oppover Østerdalen i all vår prakt. Noe stivbente hoppet jeg ut av bussen noen timer senere, i høyhælte støvletter og skjørt, klar for nye opplevelser.  

Selve Fjällnäs var et idyllisk sted plassert ved vannkanten, med en god resturant, fine rom og et bra spa-tilbud. Vi fikk muligheten til å prøvekjøre hundespann med erfarne folk - og med klodens galeste hunder. Jeg vil anbefale alle forskere å se nærmere på fenomenet ADHD blant denne hundekjørerraser. Når de ikke fikk lov til å trekke rundt på sleden, så enten hoppet eller bjeffet de - eller helst begge deler samtidig.
Arbeidsmiljøet for de som driver med disse hundene kan ikke ha vært spesielt bra.

 "Løpe, løpe, løpe...."

Kluss i rekkene da en fotgjenger kom spaserende forbi med sine to firbente kompiser. Våre hunder skjønte da ingenting og stilte seg på kryss og tvers rundt omkring på isen

Klengete hunder med en tanke i hode; å komme seg avgårde fortest mulig.

torsdag

My tea is hot

Vi har romslige korøvelser i koret mitt - og på forrige øvelse ble jeg gjort oppmerksom på at plastikkrus krymper når det blir hellet varmt drikke opp i dem. Det i seg selv er jo ingen stor oppdagelse - men jeg har bare ikke tenkt på det før. Kontrasten ble også stor da krusene med kaldt drikke beholdt samme størrelse. Måtte bare forevige fenomenet med telefonen min - og da kom Helges gule kaffekopp med på bildet. Den koppen beholdt definitivt sin størrelse.

Et annet fenomen er min bloggende svigerinne - som foreviget hele seansen med telefonen sin.

onsdag

Inger Lise på leiting i Edens hage

Nå har det seg slik at jeg gjerne kommenterer ting en stund etter at det har skjedd. Det henger sammen med at jeg av natur er litt treig, men også fordi det er morsomt å puste litt liv i saken igjen etter at media for lengst har slengt den på glemselsdynga.

Uansett, det ble en spenstig debatt da KrFs nestleder først labbet ut i Krf-salaten med hud og hår fordi hun ønsker en endring i partiprogrammet i forhold til vigsel av homofile og Israelspolitikken. Hun hadde vel knapt hud igjen da det et par uker senere var et forsidefoto av henne i både Det Nye og VG med en svart stroppekjole. Men ærlig talt, hun er da ikke den eneste politikeren som har funnet på slike stunt for å sanke oppmerksomhet - dette er da et velkjent fenomen i alle andre sammehenger. Dessuten er KrF et parti som snart forsvinner under sperregrensa uansett, så her trengs lut og litt til for i hele i hele tatt for å berge partiet. Dama er ung,  pen og smart - tre komponenter som burde gi nok oppmerksomhet i alle landets medier. Da Erna Solberg for noen år siden tok kunstbilder stående ute i et tjern med kjole på - så gav også det mye oppmerksomhet. Kjolen henns fløyt opp og debatten dreide seg om hvor kledelig det var at en større politikerdame tok slike bilder. Nå er det ikke Inger Lises kroppstørrelse som har vært under debatt denne gangen, men at hun, fra det partiet, kan gjøre noe så usikkelig som å avfotograferes med nakne skuldre i et motemagasin. Nepete tanter på Vestlandet øste ut sin skuffelse i NRKs beste sendetid og forklarte at dette var meget uanstendig og uklokt av nestlederen. Men kjære vene, det er da ikke snakk om at hun hadde hele puppestellet ute heller, da! Hun har litt mindre klær på, ja, men det var tøffe fotos av ei tøff dame. Etter mitt skjønn er hun ekstra modig nettopp fordi hun kommer fra KrF, det er ikke sikkert SV- Thorkildsen ville fått like mye oppmerksomhet. Skal noen gidde å bruke stemmen sin  på KrF - så trengs det modige folk som våger å lete etter eplet i Edens hage.

Ps. Noen som la merke til at på bildene i Det Nye var føflekkene fjernet? Et slikt kamera skulle jeg hatt.


http://media.aftenposten.no/archive/01195/Inger_Lise_Hansen__1195555x.jpg

Bursdagstradisjoner

I min familie har det alltid vært vanlig å feire bursdager med mat og sosialt samvær. Jeg prøver etter evne å holde tradisjonen i hevd - og på mandag ramlet det inn foreldre, søsken og tante-onkler og svigerforeldre i heimen. For første gang på mange år ble det sunget bursdagssang for meg - og det var veldig koselig. Legger ved et foto fra den seansen -  samt et foto av pappas bursdagskort. Han er en kunsteristisk mann.




"Ja visst må hon leva...."

Man glemmer ikke min fars bursdagskort. De er utført med møye og omtanke.

Klekking og døping

Jeg befinner meg i en periode av livet der venninner enten klekker eller døper barn. Det er veldig hyggelig - samtidig åpner det seg for å få laget noen fine kort til de små nyankomne.
Det første kortet består av rød, svart og gråblå kartong. Det røde midtpanelet er sverta på Vintage Photo og stempla med svart, vannfast stempelpute. Har hatt på blank embossing på motivet og stempla over med sølvskrift.






Dette kortet er laget av svart og rød kartong samt marmorert ark i turkis. Motivet er et gammel glansbilde. Har laget en egen tag bestående av admit one-billett, bånd, blomst og swirl. Navnet til den lille er skrevet til venstre med små speil (klippet av lysmansjett fra Nille) og klistra på bokstavklimstremerker. Har pynta med mikroswirl fra SkyBluePink.


 










mandag

Vaffel + lompe = sant

Med en noe forskkrekket tilnærmingsmåte gikk jeg i helga løs på en kulinarisk smaksopplevelse. Nedover i Østfold er det en mattradisjon å spise lompe sammen med wienerpølse, men selvom jeg er født østfolding - så rakk aldri den tradisjonen å nå Rømskog før jeg flagget ut av kommunen. Da det ble invitert til vaffel og pølse i helga - så regner man jo at vaffelen tilhører dessertavdelingen. Men da vaflene ble satt på bordet ved siden av pølsene, så begynte jeg å luket lunta; her var det noe som ikke helt stemte med allerede bestemte oppfatninger av maten. Etter nærmere instrukser fra vertskapet forsto jeg at vaffelen skulle fungere som lompe. Så da var det bare å kjøre løpet ut - potetsalat, ketschup og sennep og stekt løk. Den satt, karer.

lørdag

Tim Holtz har over en periode slått seg opp stort i scrap-bransjen. Det er stadig nye produkter ute på markedet - enten det er i form av nye stempelputer eller nye brands. Etter en forholdsvis rask tur innom på Bikuben - så fikk jeg svidd av en neve sedler på noe av det siste som har kommet fra den kanten - nye Distress-puter og et stk. ny die. Ifølge Egil Bikube så var Distress-putene veldig fine og gav gode og nye fargeeffekter. Jeg valgte meg ut fargene "Rusty hinge", "Stormy sky" og "Barn door". Putene testes innen kort tid. Die'n skal gå fint i Cuttlebug'en og blir også brukt på et prosjekt innen kort tid.

Shoelife


Søt mann rasjonerer skoplass. Rasende kvinne går løs på strømpe da strømpa satt fast i støvelettens glidlås.

fredag

Ikke så veldig jålete

Her forrige dagen fikk jeg vite at jeg ikke var så veldig jålete som barn. Eller som tante sa det: "Du var jo ikke så veldig feminin, ikke at du var maskulin heller - men du var bare ikke opptatt av klær." Og det stemmer helt og holdent. Jeg var et barn som blåste lang marsj i om genseren var stripete eller rutete. Den samme tanta gav meg som 12-åring min første BH, og det står for meg som det pinligste minnet i mitt korte liv. Jeg minnes at rødmen sto til hårrota og gav gjødsel for topplokket i flere uker etterpå. Heldigvis forandres man - og i dag så er jeg litt over gjennomsnittet opptatt av klær, sko og tilbehør (vesker, smykker osv). Hadde jeg vært en rik Hollywood-dame - så ville jeg garantert gått på visninger og kjøpt design. Nå har det seg slik at det kommer aldri til å skje, og derfor jekker man interessen ned til et akseptabelt nivå. I mitt liv handler om å sette på seg plagg som man faktisk kler - og ikke henge seg for mye opp i all verdens butikkmote. En av mine nærmeste venninner har en interessant rekord - hun gikk over et år kun med skjørt eller kjole. DET er respektabelt - og en hyllest til feminismen. Slikt har jeg sansen for.

Denne blusen er fra Twentyone og er kjøpt i USA. Jeg synes ofte at klær i norske butikker blir for like - og tar gjerne en kikkerunde på eBay for å finne spennende plagg. Dette plagget ble kjøpt i fjor før sommeren - og er en lett transparent bluse med masse små blomster. Det beste med plagget er at lett kan kombineres. Man kan både har svart og rødt topp under (hvis man da ikke er spesielt modig ..) - og den passer like godt til svarte bukser som til denim skjørt.






Dette skjørtet kommer også fra USA - og er laget av Cynthia Steffe, og er et plagg jeg har fått flere, hyggelige kommentarer på. Materialet er grovt - nærmest vevd, og nederst sitter fine blondekanter som gir det røffe materialet et feminint innslag. Bruker det stort sett til svarte overdeler og høye støvletter.

torsdag

Kreftjøde!

Ved en tilfeldighet glodde jeg på Aftenpostens forside på tirsdag - og oppdaget til min forskrekkelse at forsiden var prydet av et stort foto fra en jødisk kirkegård (eller synagogegård, men det ordet høres rart ut) i Frankrike. En enslig jøde med kalott på hodet sitter ved ei familiegrav mens de andre gravsteinene er nedtagget med hakekors. Aritkkeln forteller at det er økende jødehets generelt i Europa i form av trusler, voldsepisoder og sjikane. Dette henger garantert sammen med Israels politikk ovenfor palestinerne gjennom murbygging, kriger og ikke minst jødiske bosettinger som gnager seg inn i palestinerenes områder. Både en klønete og særledes brutal politikk som ikke har skapt godvilje i resten av verden - og  skal på ingen måte unnskyldes. Likevel kan man jo undre seg over om ikke Europa begynner å bli historieløse når jødene opplever en stadig hyppigere hets. Lærer ikke barn noe annet i skolen enn at jødene hadde en gul stjerne på klærne sine under 2.verdenskrig? I fjor hørte jeg for første gang ordet "jøde" bli brukt som skjellsord. Det var en 8.klassing som tydelig var indignert og lirte av seg den frasen i et friminutt. Elever i videregående bekrefter at det er samme tendensen der. Blir slikt slått godt nok ned på? Eller lar vi det passere og håper at bare skal forsvinne av seg selv? Og hvor lærer man å bruke ordet på en slik måte?

Elevene i 1stb fikk tydelig merke dette blusset av engasjement hos læreren sin i dag da denne artikkelen ble gitt  skriveoppgave. En kvikk gutt på bakerste rad spurte straks om antisemittisme kan brukes om andre forfulgte, ikke-jødiske folkeslag , og et øyeblikk der fikk jeg litt problemer med å svare skikkelig fordi f.eks palestinerne blir jo utsatt for antisemittisme i Israel. Blir det da antisemittisme eller omvendt antisemittisme?  Etter nærmere undersøkelser fant jeg ut at antisemittisme kun kan brukes om jøder, fordi det betyr rett og slett jødehat, og denne -ismen er stadig økende i min verdensdel.

En venninne av meg sa en gang i full oppriktighet at hun kunne tenkt seg å konvertere til jødedommen. Jeg tenkte jo at dama var riv ruskende gal - og sa til henne at hun kan vente seg mye rart som konvertert jøde med tanke på historien. Det virker som om antisemittisme fungerer  på samme som motetrender, den kommer tilbake gang på gang, og går stadig i sykluser. Det betyr at det er bare et tidspørsmål før trenden er her igjen og sprader nedover catwalken. Venninna mi konverterte aldri, men hun gjorde meg oppmerksom på at hele den vestlige kulturen har en flik av jødisk kulturidentitet i seg. Psykiateren Sigmund Freud var jøde og la til grunne et helt nytt tanksett rundt menneskesinnet. Bob Dylan står som en av de mest innflytelsesrike personene i populærmusikken. Det er et tankekors med tanke på hvor mye antisemittisme det har vært gjennom årenes løp.

Det er et fortidsgufs som blåser i tretoppene når nederlandske jøder opplever å få "kreftjøde" ropt etter seg på gatene eller når synagogen i Oslo blir pepret med kuler. Da har trenden har for lengst inntatt catwalken.


http://www.historyguy.com/biofiles/bob_dylan.jpg

onsdag

Ellevill produksjon

Noen ganger er det bare fryktelig befriende å sette seg ned og bare lage et kort uten mål og mening, og i påsken gjorde jeg akkurat det. Det ble to kort ut av stuntet - og det ene ble verdig plass på bloggen.

Har brukt aprikos kartong og limt på svart panel og et mønsterpanel. Motivet i midten fikk jeg av Maria i forbindelse med en kortesammenkomst vi hadde her. Mener at stammer fra Panduro. Rundt englene har jeg lagt Sepia Accents-lim for å prøve å få selve motivet bedre fram. Stempelborden på siden er svart glitterembossing. Swirl er grunge fra Tim Holtz og dabbet med kobber. Mikroknappene er fra SkybluePink.

Dessertgenerasjonen

Som barn av dessertgenerasjonen, så setter jeg umåtelig stor pris på å få spise gode kaker, desserter og ikke minst - KONFEKT. Det virker til at foregående generasjoner har en uforståelig kapasitet til, på et mystisk vis, trylle fram de lekreste kakeretter uten å være innom frysedisken til Prix. Min kjære svigermor er av det raske slaget og kan lett produsere 3-4 kaker i slengen, og burde vært perioderkonditor. Det tror jeg hun kunne ha gjort gode penger på. Uansett - det drypper alltid på klokkeren ved å ha en kakebakende svigermor i familien og i påsken bidro hun med en festkake på påskeaften. Det er en slags rullekake med krem. Selve kakebunnen er laget av nøtter (og uten mel, ypperlig for de som har cøliaki), og den rulles da inn i krem. På toppen strør man hakket, mørk sjokolade samt nøtter + skivet banan. Konfekt, kake og frukt i ett - det får ikke blitt bedre, dette!

tirsdag

Fotograf Skjelderup

En god venninne av meg tok i fjor fotoutdanning, og nå om dagen skaper hun fortløpende magi med kameraet sitt. Hvis du er interessert i å forevige noen av dine øyeblikk, så er det bare å ta kontakt med Guro Skjelderup på 98067628 eller gskjelderup@hotmail.com

Her ser du et lite utvalg av bildene hun har tatt:









































LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...