Ved en tilfeldighet glodde jeg på Aftenpostens forside på tirsdag - og oppdaget til min forskrekkelse at forsiden var prydet av et stort foto fra en jødisk kirkegård (eller synagogegård, men det ordet høres rart ut) i Frankrike. En enslig jøde med kalott på hodet sitter ved ei familiegrav mens de andre gravsteinene er nedtagget med hakekors. Aritkkeln forteller at det er økende jødehets generelt i Europa i form av trusler, voldsepisoder og sjikane. Dette henger garantert sammen med Israels politikk ovenfor palestinerne gjennom murbygging, kriger og ikke minst jødiske bosettinger som gnager seg inn i palestinerenes områder. Både en klønete og særledes brutal politikk som ikke har skapt godvilje i resten av verden - og skal på ingen måte unnskyldes. Likevel kan man jo undre seg over om ikke Europa begynner å bli historieløse når jødene opplever en stadig hyppigere hets. Lærer ikke barn noe annet i skolen enn at jødene hadde en gul stjerne på klærne sine under 2.verdenskrig? I fjor hørte jeg for første gang ordet "jøde" bli brukt som skjellsord. Det var en 8.klassing som tydelig var indignert og lirte av seg den frasen i et friminutt. Elever i videregående bekrefter at det er samme tendensen der. Blir slikt slått godt nok ned på? Eller lar vi det passere og håper at bare skal forsvinne av seg selv? Og hvor lærer man å bruke ordet på en slik måte? Elevene i 1stb fikk tydelig merke dette blusset av engasjement hos læreren sin i dag da denne artikkelen ble gitt skriveoppgave. En kvikk gutt på bakerste rad spurte straks om antisemittisme kan brukes om andre forfulgte, ikke-jødiske folkeslag , og et øyeblikk der fikk jeg litt problemer med å svare skikkelig fordi f.eks palestinerne blir jo utsatt for antisemittisme i Israel. Blir det da antisemittisme eller omvendt antisemittisme? Etter nærmere undersøkelser fant jeg ut at antisemittisme kun kan brukes om jøder, fordi det betyr rett og slett jødehat, og denne -ismen er stadig økende i min verdensdel.
En venninne av meg sa en gang i full oppriktighet at hun kunne tenkt seg å konvertere til jødedommen. Jeg tenkte jo at dama var riv ruskende gal - og sa til henne at hun kan vente seg mye rart som konvertert jøde med tanke på historien. Det virker som om antisemittisme fungerer på samme som motetrender, den kommer tilbake gang på gang, og går stadig i sykluser. Det betyr at det er bare et tidspørsmål før trenden er her igjen og sprader nedover catwalken. Venninna mi konverterte aldri, men hun gjorde meg oppmerksom på at hele den vestlige kulturen har en flik av jødisk kulturidentitet i seg. Psykiateren Sigmund Freud var jøde og la til grunne et helt nytt tanksett rundt menneskesinnet. Bob Dylan står som en av de mest innflytelsesrike personene i populærmusikken. Det er et tankekors med tanke på hvor mye antisemittisme det har vært gjennom årenes løp.
Det er et fortidsgufs som blåser i tretoppene når nederlandske jøder opplever å få "kreftjøde" ropt etter seg på gatene eller når synagogen i Oslo blir pepret med kuler. Da har trenden har for lengst inntatt catwalken.
http://www.historyguy.com/biofiles/bob_dylan.jpg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar