Det er snart 20 år siden besteforeldra mine på Tørnby døde - og nå har lillebror flyttet med viv (på helgebasis) inn i huset de bodde i. Som barn pleide vi å tråkke rundt der (både i oppistua og neristua) titt og ofte, men slike idyllheter får ofte en brå slutt når noen dør. Derfor var det veldig merkelig å være tilbake i huset da svigerinne skulle feires med brask og litt bram. Og det aller merkeligste var at det lukta av mine gamle besteforeldre fremdeles var der - selvom det har bodd folk i kåken i alle disse årene. Hvordan i alle dager er det mulig? Det skulle jeg likt å finne en forklaring på.
Store barn leker best.
Viktig å markere viktige rom skikkelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar