Lange fødeveier og bekymra jordmødre

VG hadde dette oppslaget på nettsidene sine i dag. Fødestuene i distriktene forsvinner fordi de store sjukehusa tar over. Jeg antar at dette har noe med økonomi å gjøre. Det koster å ha fødestuer i beredskap, og derfor er det veldig fint og flott at regionssjukehus tar over - slik at penger kan spares. Og det er jo en bra ting å spare penger, det er mange nok kommuner med trang økonomi - det er Aurskog-Høland (hvor jeg bor) et godt eksempel på. 

Jeg valgte frivillig lang fødevei og følte ikke at det var noen trussel. Beredskapen var god, og jeg fikk gode instrukser av jordmødrene i forkant. Da jeg ringte fødeavdelinga på Kongsvinger sjukehus med litt mageknip den 16.oktober, så fikk jeg beskjed om å komme. Så strengt tatt kunne jeg reist til sjukehuset med kun luftsmerter. Men det var aldri snakk om at jeg skulle holde meg hjemme litt til for å se an situasjonen. Jeg slapp å argumentere meg fram til fødestua - og det var full oppfølging fra det øyeblikket jeg satte foten innafor døra. Jeg har ALDRI hørt noen noen gang, si noe negativt om Kongsvinger sjukehus, mens Ahus får alt fra glitrende tilbakemeldinger til helt horrible. Sjansen for en horribel opplevelse på Ahus var grunnen til at sjukehusvalget mitt falt på Kongsvinger (i tillegg til ønsket om å støtte distriktet). Jeg var helt trygg på at der ville jeg bli godt tatt i mot og at jordmødrene var hyggelige. Og trygghet er alfa omega for den fødende. Veldig mange velger Ahus fordi beredskapen der er  veldig god ved komplikasjoner. Og hvis det er hva som gjør den fødende mest trygg, så skal hun føde på Ahus. 

At to timers fødevei skaper utrygghet kan jeg forstå. Det er mange som ikke når fram til Ahus en gang, sjøl om de bor i høyblokka på Lørenskog. Men når fødestuene legges ned rundt omkring, så føles det som om staten driver terror mot egen befolkning. Det finnes mange som ikke bor vegg-i-vegg med et regionssjukehus. En fødsel er en av de mest sårbare situasjonene befinner seg i livet, og derfor er det skammelig at slike oppslag må til. Jeg håper politikerne leste dette oppslaget i VG og skjemmes. Det burde dem. 

Lang reisevei var ikke alltid helt topp når en måtte på ultralyd ukentlig før terminen. Men pappa og jeg trilla fint noen sammen for å få det til! Les mer om den flotte oppfølginga Kongsvinger gir sine fødende i denne linken. 

I denne linken deler jeg generøst av mine beste førdeslstips Stikkord er lystgass og Cola. 

Tweet

Fra fødestue til peisestue

Å ta med seg et nytt og fremmed menneske i størrelse 52 cm hjem gjør at visse justeringer må til. Det er nesten utrolig hva 52 cm kan klare å endre på kort tid, faktisk. Ikke bare når det gjelder kroppslige ting, men også i forhold til hverdagslivet. Så langt har jeg funnet ut følgende:

1.) Alt tar tre ganger så lang tid med barnevogn. En ting er at folk stopper opp og vil se på ungen, en annen ting er at når du har gjort i stand ungen for trilletur - så driter'n eller blir akutt sulten. Det slår nesten aldri feil. En annen ting jeg lurer på er hvorfor dassen på Prix ikke har stellebord?! Mulig butikken satser mest på den eldre garde.

2.) Søvn blir gjerne mangelvare når ungen er brølape om natta. Da gjelder det å gå på leiting etter den nøkkelen som gjør at begge to kan sove. Kollikk? Sekskapssjuk? Kald? Sulten? Bæsj? Rap?

3.) Babyer er forskjellig, og en kan ikke bruke en gammel fasit på en ny unge. Jeg har oppdaga at individets særpreg var på plass allerede etter et par timer etter fødselen.

Jeg regner med at flere oppdagelser står for tur og at dette bare er starten på hva som kommer. Det som var spesielt koselig med å komme hjem fra fødestua var gavene som venta på me hjemme. Det gjør ni måneder med svangerskap (og en fødsel) litt hyggeligere å bære. Så her er det et par tips til pappaer:

1.) Kjøp røde roser til mammaen. Langstilka.

2.) Ha ei symbolsk gave liggende klar. Jeg fikk en ring som symboliserer den nye verdensborgeren. Men det kan like gjerne være et smykke eller ei tatovering (for den som liker sånt).

3.) Mammaer blir travelt opptatt med amming. Særlig i starten når ungen er overstadig sulten. Pappaer får ikke gjort så mye fra eller til på ammefronten, men kan istedenfor være behjelpelig med alt praktisk i heimen. Og her pleier det jo vanligvis å være nok å ta av.

4.) Ta gjerne ungen litt på morningen i helgene. Om dere har fått en brølape eller ei; det er mye avbrutt søvn den første tida bare pga. mating - og derfor er ekstra søvn kjærkomment.

5.) Ikke få et mentalt sammenbrudd over at mammaen får kortvarige personlighetsforstyrrelser. Noen får barseltårer, andre blir hardt ramma av ammetåke. Andre igjen glømmer verden utafor og forsvinner inn i en altoppslukende morskjærlighet. Heldigvis varer dette stort sett i en kortere periode og en finner tilbake til sitt gamle jeg.

Å komme hjem fra sjukehuset er deilig, sjøl om jordmødrene er 100 % nydelige og en må klare seg aleine med ansvaret for puddingen. Men ingenting slår å kunne sove i egen seng, spise egen mat og ikke minst; begynne å leve sitt eget liv igjen.

Tweet

Kariannes beste fødselstips

Da er det på tide å komme i gang med blogginga igjen! 16.oktober ville ungen ut, og jeg måtte av gårde for å fullføre det som blei starta på for omtrent ni måneder siden. Men istedenfor å skremme fanden på flatmark med hårreisende fødselshistorier, så skal jeg i dette blogginnlegget komme med noen høgst velmenende fødselstips!

Men aller først; flere har lurt på hvorfor jeg valgte Kongsvinger sjukehus som fødested. Ahus er tross alt mye nærmere og er det 'egentlige' sjukehuset aurskoginger skal bruke. Nå vil aldri Kongsvinger kunne konkurrere med Ahus med antall fødsler, men så har vel aldri det vært målet heller. Men at Kongsvinger avlaster Ahus er det ingen tvil om. Det finnes mange andre fra Aurskog-Høland & omegn med samme ønsker som meg sjøl. For min del handler valget av Kongsvinger om to ting: 

1.) Ønsket om å støtte distriktet. Det betyr også å holde liv i et distriktssjukehus og opprettholde arbeidsplassen til jordmødre, barnepleiere og leger.

2.) Tryggheten om at på Kongsvinger blir du alltid møtt av blide og interesserte folk med god tid. Denne gangen jogga jeg opp i 5.etasje med litt mageknip (luftsmerter, tenkte jeg), men ettersom de ville at jeg skulle komme likevel, så var jeg på sjukehuset når det virkelig satte i gang og mine mistanker om luftsmerter var definitivt gjort til skamme. Veldig mange er skeptisk til Kongsvinger fordi det er lengre reisevei. På den annen side så er det ingen som sier nei hvis du vil komme, og det er en køfri vei. 

Ettersom jeg nå nærmest anser meg som proff i fødefaget, så tenkte jeg å dele noen erfaringer med omverdenen. Noen fine tips til alle som skal i ilden, eller som allerede har vært der, kommer her:

1.) Velg Kongsvinger sjukehus. Mye omsorg, flinke folk og masse hjertevarme.

2.) Sørg for å være konstant høg på lystgass. Føding er smertefullt, så det er like greit å gjøre det beste ut av det. Bli rusa.

3.) Hold partner aktiv. Superfrustrerende å stå der med armene rett ned. Dette er hva jeg krevde underveis; fotmassasje, konstant tilgang på Cola, kald klut til panna og ikke minst; sukkertøy!

4.) Jordmødre liker action. Det er derfor de har det yrket, liksom. Jeg trur du kan gjøre og si hva som helst til dem, og de står i det til alt er over. Men det betyr ikke at de gjør hva som helst for deg. Jeg befalte for eksempel at de skulle bare 'ta ut ungen', liksom. En ganske uoverkommelig oppgave når ungen ikke en gang har kommet til glugga.

5.) Les epikrisa etter at fødselen er over, slik at du veit hva som har skjedd med kroppen din. På Kongsvinger må alle som har født gjennomgå den med jordmor. Spør og grav om alt mulig, helt ned til det banale.

6.) Vær litt kry av deg sjøl etterpå, ikke bare lykkelig at det er over. Jeg trur mange damer trenger å piffes opp til å være stolte av seg sjøl for å ha gjennomført en fødsel.

7.) En fødsel er smerte med mening. Altså en slags positiv smerte. Som fødende er du ikke kronisk sjuk med en kronisk, meningsløs vondt.

8.) Drikk Cola. Sukker, koffein og kullsyre gir veldig mye mening mellom riene. Boikott Cola ellers (=banditter)

9.) La jordmødrene avlaste deg på natta, slik at du får sovet og hvilt etter fødselen. Det blir gjerne litt brøl den første tida, så la dem ta sin runde med byssing.

10.) Drikk alltid et glass med vann mens du ammer. Fort å bli dehydrert! 

Tweet

Pingle

En fyr på Twitter har kalt meg pingle etter litt bloggjammer om et vepsestikk i foten, og mener at jeg bør se smerte i et langt større perspektiv; en fødsel for eksempel.

Nå synes jeg at menn skal være ytterst forsiktig å sammenligne ulike vondter med fødsel. Jeg har både hatt nyrestein, og vepsestikk under foten, og foretrekker faktisk en fødsel. Årsaken er at smerten i en fødsel ikke er konstant, og det kommer noe hyggelig ut av det til slutt. Det kommer ingenting hyggelig ut av vepsestikk, og det gjør vondt minst like lenge.

At jeg muligens har en noe lav smerteterskel er en helt annen sak. Og terskelen må ha senka seg med åra har jeg kommet fram til. (Jeg kommer sikkert til å være et sant mareritt når jeg blir 80.) Husker jeg som tenåring kunne gå hele skoledager medisinløs og med full migrene. Det skjer ikke lenger. Jeg har alltid migrenemedisin lett tilgjengelig nå. Medisinbrett ligger i samtlige vesker.

Smerte er subjektivt, og jeg har lest er sted at norske damer får flere keisersnitt innvilga pga. frykten for fødselssmerte. Flere norske damer burde tråkke på veps.

Tweet

Min dag på Kongsvinger sjukehus

På fredag var jeg avgårde en tur til Kongsvinger sjukehus for å ta noen prøver. Det blei en litt lang morgen ettersom legen var forsinka, jordmødrene travelt opptatt med å vaske golv (må ha en sammenheng med streiken) og et fullt oppholdsrom. Mannen med hestehale var forøvrig en fersk pappa som var på spasertur med avkommet. Han satt stort sett med nesetippen oppi balja. Jeg brukte tida mi godt og dro i gang en livlig debatt på Facebook hvorvidt foreldre skal si fy eller ikke til sine barn. 

Da jeg endelig slapp til hos personalet, så bar det rett inn på fødestua (!). Der blei jeg etterhvert slengt oppi i fødeseng med en sakkosekk i ryggen og et Tara-blad i neven. Nå skulle blodtrykket sjekkes en gang for alle, og blodprøver for svangerskapsforgiftning blei tatt. Men før jeg kom meg  på plass i senga, så blei jeg henvist til godstolen - og jordmora pekte faktisk på denne stolen her. 

Ei god venninne av meg spurte om hvorfor i all verden jeg vil føde på Kongsvinger sjukehus, som sammenligna med Ahus er u-land i forhold. Nye Ahus har all verdens fasiliteter og er tross alt nærmere. Men jeg er en trassigbukk. Jeg liker Kongsvinger, det lite og intimt og personalet har god tid. For skravlesjuke kjerringer er det siste der et viktig poeng. 

Etter at en kjempediger blodtrykksmaskin hadde holdt på med meg i rundt en time, så var det tilbake på venterommet. Der orka jeg ikke å være spesielt lenge, så tok meg en rusletur ut i korridoren for å se om det var action der. Og det var det. Eller, det sto ei mystisk handlevogn der som jeg lurer på om en lokal matvarebutikk savner. Isåfall er den observert på føden hos Kongsvinger sjukehus. 

Alle prøvene var fine, og jeg blei sendt hjem igjen med samme beskjed som tidligere; ta det med ro og hvil deg. Jeg labba bort til heisen og måtte le litt av heisskiltet som finnes der. Ikke er bare språket av gammelmodig art (hvem bruker benevnelsen 'De' for du i disse dager, liksom?), men det er tydelig at folk ikke tok like mye heis på den tida som vi gjør nå til dags. Instruksen forklarte i detalj hvordan en skal påkalle en heis. Godt å vite!

Lese flere gøyale ting om svangerskap? Og kanskje noen litt mindre gøyale ting. Klikk under! 
Det finnes veldig mange myter om hvor fantastisk det er å være gravid. Jeg imøtekommer dem alle på Klinkekula og forteller også de kjipe sidene ved et svangeskap. Les mer her!
Viktig å takke lesere for støtte i en vanskelig 9 måneders-periode. Sjekk ut Klinkekula for siste gravidoppdatering! 
Gravide Hollywodd-damer lar seg fotografere nakne. Lurer litt på om jeg skal gjøre det samme? Viktig å sette en lokal standard, tenker jeg. Les mer her! 

Tweet

Gravidnakne kjendiser

Det begynner å nærme seg tida for Jessica Simpson skal føde. Jeg venter i spenning fordi hun har sagt at det skal foregå følgende: 1.) med stilletter 2.) uten smertestillende. Jeg ser for meg både den ene og den andre episoden utspille seg på den fødestua, for å si det sånn. 


For ikke veldig lenge sida dukka det opp et bilde av madammen på forsida av Elle. Der har hun sitt fulle hyre med å holde styr på både puppestell og mage. Dette med bilder av gravidnakne kjendiser på ulike moteblader er en trend som tok seg opp etter at Demi Moore på mest struttende vis var på forsida av Vanity Fair for noen år siden. Etter det har både Britney Spears, Christina Aguilera og Claudia Schiffer (og Jessica Simpson) latt seg avbilde. Og da gjerne med noen dyre smykker med på kjøpet. Men når jeg titter nærmere på bildene så lurer jeg på; Hvor er alle strekkmerkene? Og pigmentflekkene? Og vannet i kroppen? I just wonder. 


Les også: 
Gaultier tok en riktig frekkis i følge Mitch Winehouse. Les mer på motebloggen om den omtalte haute couture-visninga som var ment som en hyllest til Amy! 
Tone Damli reiste til USA for å spille inn sexy musikkvideo til den nyeste låta si. Bare noen få dager etter hadde komiker Terje Sporsem parodiert den. Les og se mer her! 
Gwneth Paltrow så ut som ei gresk gudinne under årets Oscar-utdeling. Les mer om de flotteste kjolene på motebloggen her! 

Tweet