Twilight med twist

På tirsdag var det en liten invasjon av 30-åringene i kinosal 3 på Lillestrøm. Vi møttes på Chi i forkant for å spise med pinner, og jeg kjenner en slags rar stolthet over at det faktisk går an å være halvung og som en halvung flokk kan reise på kino og se Twilight. Hvis noen ler av oss (og det er jeg helt sikker på at det er flere som gjør), så ler de av mange. 

Den siste Twilight-filmen er ikke den beste, slik mange kritikere har hevda. Det er mange klisjeer, mye rar trehopping og stadig frakting av blandingsungen rundt for å overbevise at hun ikke er farlig. Det er noen få scener i første halvdel som spiller på komikken ved at Bella plutselig har fått superkrefter. Kristen Stewart er dyktig nok til å fått mer rom til komikk. Ellers er det ganske så flatt og ganske så forutsigbart. En del skuespillere må forresten har fryst på tærne under innspilling ettersom de  bruker korte indianerklær i vinterscener. Der kan umulig urinveisinfeksjoner ha vært langt unna ass. 

Det beste med hele Breaking Dawn del 2 er klimakset mot slutten. Det er en del teit animasjon, men også noen veldig overraskende elementer. Hvilket jeg liker veldig bra! Robert Pattinson har sagt i intervjuer at slutten har en twist, og det stemmer. Og twisten fungerer veldig bra! Ellers er det ikke så mye å si om filmen, Kristen og Robert gjør det de skal. Taylor Lautner, som spiller Jacob Black, gjør sin beste Twilight-film. Han er faktisk skuespiller, ikke bare en alvorlig kjekk mann som løper rundt og er ulv av og til. 

Bella som mor og vampyr. Koselig kombinasjon. 

Ytrer fremdeles store kjærlighetserklæringer til sin Bella. 

Hybriden kommuniserer med håndflatene. 

Tweet

Endless Love; det er på tide å gjøre seg ferdig med Twilight

I fjor på samme tidspunkt så dro vi avgårde en gjeng jenter på kino for å se blodtørstige veggisvampyrer være ekstra heltemodige og redde verden. Vi troppa kvinnesterke opp i kinosalen og der satt flere rader med fjortiser klare med popcornet sitt og stirra litt sånn halvt forfjamsa på oss 'gamle' damene komme inn i lokalet. 

Det skal bli en befrielse å bli ferdig med Twilight. Filmanmeldere har gitt den siste filmen sine middelmådige terningkast, noe som ikke er veldig overraskende. Men hva anmeldere mener om fortellinga og Bella, Edward og Jacob har ingenting å si for billettsalg og hysteri. Det hyles like mye ved promoteringene som tidligere, og Robert Pattinson og Kristen Stewart må atter en gang  ha et kobbel av livvakter for å kunne ta noen skritt sammen på den røde løperen. Billettsalget når stadig nye høgder, og forfatter Stephenie Meyer blir stadig rikere og når alt kommer til alt; money talks. Det finnes et enormt marked i romantikkhungrige fjortiser, og det er den viktigste faktoren for suksessen bak både bok og film. De over 30 i kinosalen er tross alt i et betydelig mindretall. 

I fjor kalte jeg kinohendelsen for Twilight 30. Les mer i denne linken! 

Tweet

Skyfall

Ny Bond-film er å finne i kinosalene, dere! Og mange av dere har sikkert allerede sett den. Her blei barnevaktressursen fra Rømskog tilkalt og utstyrt med NAN, og jeg dro i vei for å konstantere at Daniel Craig funker fremdeles fint som blond Bond. Og at plottet fungerte bare sånn passe.

5 topp ting med Skyfall:

1.) Ola Rapace og Ben Whishaw. Rapace er svensk og gullig, Whishaw er bare veldig pen. Og spiller sykt nerdete. Det liker jeg. Rapace spiller skurk.

2.) Adele. Hun eier tittelåta og synger den med nerve. Kul låt.

3.) Bond er mer sårbar enn det han pleier. Det gjør ham mindre endimensjonal.

4.) Javier Bardem. Ingen over, ingen under. Spiller blond skurk så det lukter svidd gjennom lerretet. Har tidenes beste, og lengste, monolog.

5.) Mindre damedill. Altså; få pupper, lite kyssing og ingen skikkelig skurkedame.

5 litt mindre topp ting med Skyfall:

1.) Plottet er litt for enkelt. Filmen fungerer mer som en mellomfilm for folk som skal ut av roller og nye folk som skal inn.

2.) Litt for lang. Fikk urolig rompe etter to timer.

3.) Den ene Bond-dama har ekkel farge på leppestiften og ekkel farge (og ekkelt lengde) på neglene.

4.) T-banevogn gjennom taket er teit.

5.) Tydelig allusjon til Alene Hjemme-filmene mot slutten. Gøyal greie som kunne blitt riktig intelligent, men alt ender til slutt bare opp med flammer og eksplosjoner. Slitsomt å se på.

Tweet

Guddommelig vakker mann dukker opp i filmen 'J. Edgar Hoover'

Da har jeg sett filmen om J. Edgar Hoover (fyren som grunnla FBI) med Clint Eastwood i registolen. Jeg pleier å like det Eastwood får til (Million Dollar Baby, Changeling) og denne filmen er også godt laga, men kanskje ikke helt politisk korrekt. Eller, den er ikke veldig vågal i forhold til Hoovers politiske rolle. For det er tydelig at han hadde en. 

Uansett, Eastwood har hanka inn et spennende navn til ei av birollene; Armie Hammer. Gode kvaliteter når det gjelder skuespillfaget, men også guddommelig vakker. Jeg visste ikke at det kunne lages så vakre mennesker. Han slår Leonardo DiCaprio langt ned i støvlene. Det er forøvrig godt samspill mellom disse to på lerretet. Også er det ganske morsomt å se dem begge sminka opp som gamle menn. Da veit en åssen de kommer til å se ut som gamle kæller, liksom. 

Tweet

Adele + James Bond = Skyfall

Adeles bidrag til den siste Bond-filmen har blitt kritisert av norske musikkanmeldere for å være kjedelig. Jeg er ikke enig! Med 'Skyfall' så hører en straks at dette er ei Bond-låt med sitt suggerende uttrykk, messinginstrumentinnslag og tilogmed litt korsang! Med en gang jeg hørte den, så visste jeg at dette er ei Bond-låt. Litt på samme måte som en hører ei Abba-låt på radio. En hører bare at det er Abba. Fascinerende, egentlig. 

Så Bond kan trygt gå premieren i møte med musikalsk ryggdekning. Jeg gleder meg til å se Daniel Craig lappe til skurker, løpe svett rundt med møkk i fjeset og ei snerten dame hakk i hel. Topp underholdning! Også håper jeg at Bond kan være blond en god stund til. Det kler ham. 

Tweet

The Bourne Legacy

I helga lurte jeg meg ut av huset for å gå på kino før terminen hopper på meg som et troll og gjør at en blir sittende noe værfast framover. Dessuten er det kjekt med en privat sjåfør fra samme husstand som kan kjøre hit og dit hvis noe skulle inntreffe.

Kinovalget falt på 'The Bourne Legacy'. En slags spinoff og paralellhistorie til Bourne-filmene. Mye løping, heftig mc-kjøring og merkelige tabletter som får deg til å dø OG blø ut av nesa - samtidig! Litt tynt manus, men både Jeremy Renner og Rachel Weisz redder stumpene sammen med Edward Norton. Sistnevnte har fått et ganske teit grått hår for å virke eldre. Hår på film er vanskelig, den siste jeg så som var over gjennomsnittet vellykka var Pål Sverre Hagens nydelige, gylne og lange hår i Kon-Tiki. Han bør aldri skifte ut hverken farge eller lengde igjen!!!

Ellers var Bourne-filmen grei underholdning. Har alltid hatt sans for Weizs. Terningkast 4.

Tweet

Snart er Breaking Dawn historie

Virkelig kjærlighet er ikke like epic som den i Twilight-filmene. Det fikk fansen smertelig erfare da Kristen Stewart blei fotografert smaskende rundt på regissøren Rupert Sanders. Ingen skjønte noe som helst av det. Hvem vil smaske rundt på noen andre enn Robert Pattinson, liksom?

Men for alle som synes det er helt greit å drømme seg bort i epic kjærlighet, så begynner det å nærme seg premieren på den andre Breaking Dawn-filmen. Og etter at den har rulla og godt noen uker, så er det faktisk stopp. Bella og Edward lever lykkelig alle sine dager og kommer sikkert til å kjede seg skvett i hel.

Uansett, her er den nye posteren til filmen. Treenigheten er tydeligvis på løpetur.

Tweet

Ingrid Bolsø Bærdal som mamma i Mormor og de åtte ungene. Topp! Jegskal på kino!

Mormor og de åtte ungene blir musikal i filmform! Og ingenting er hyggeligere enn at Ingrid Bolsø Berdal skal spille mammaen. Jeg har vært ivrig skapfan av henne siden hun hadde den kvinnelige hovedrolla i teateroppsetninga Svart mjølk på Det Norske Teateret.

Det som er minst like hyggelig er at pappaen spilles av Thomas Bye, kompanjongen til Charlotte Frogner i musikalene Evig ung og Next to Normal (klikk her). Den skjønneste mann på jord med en vakker sangstemme og tre mil utstråling. Gleder meg minst like mye til å se ham på lerretet.

Ser forøvrig at filmcrewet har vært på Det Norske Teateret og gjort casting. I wonder why :)

Tweet

Jaa! Jeg ELSKER Pål Sverre Hagen i filmen Kon-Tiki

På lørdag var avgårde for å se en av de store, norske filmene i år; Kon-Tiki. Og jeg kan avkrefte at filmen er en Oscarkandidat. Det kommer ikke til å skje! MEN filmen er bra, og den slår selvfølgelig godt an hos det norske publikum fordi den portretterer en norsk helt. Nordmenn liker norske helter, bare se på suksessen med Max Manus.

Filmen er god den altså, men litt for lang. Og det er for mange animerte haier og hvaler overalt, kan virke som om animasjonstudioet bare har fått frie tøyler når det gjelder sjødyr. Konflikteopptrappinga mellom karakteren Herman Walztinger og resten av flåtebesetninga er helt på din plass, til tross for protester fra Waltzingers datter - som mente at karakteren ikke var sannferdig. Men fiksjonen trenger den den nervøse Watzinger, og han var tross alt ingeniøren. Det jeg ikke helt skjønner, og som er en logisk brist i filmen, er at Waltzinger (som ingeniør!) hiver en harpun i knollen på en hval. Hvaler blir ikke veldig blide av sånt, og ei flåte får plutselig voldsom fart på seg når dyret stryker avgårde i smerte.

Ellers er det bare å gi skuespillerne ros for prestasjonene. Pål Sverre Valheim Hagen har jeg hatt i øyekroken etter at han spilte en pjuskete mann i DEUSynlige, men i denne filmen er han nærmest et sexsymbol der han løper rundt på flåta i bar overkropp og solbleika, halvlangt hår. Og Pål Sverre; mitt beste tips er at du beholder det håret! Du trenger ikke den taustompem rundt panna, men hårfargen og sveisen trenger du! #dån

Tweet

Snart premiere på filmen om Abraham Lincoln!

Dette er filmen jeg tripper etter å se! Daniel Ray-Lewis dukker opp i filmer sånn ca. hvert femte år, alt etter hva han gidder og hva han anser som gode manus (ikke altfor mange, altså), og nå har han klinka sitt skuespillerhode i hop med regissørhodet Steven Spielberg i en film om en USAs mest betydningsfulle presidenter (sorry Clinton, du når ikke helt opp i dette selskapet, gitt!). Dette må bli bra, det!

Dette er, i likhet med Kon-Tiki-filmen, basert på ei sann historie. Bortsett fra at den et fiksjon, og fiksjon er ikke virkelighet. Film er et egen sjanger med egne sjangerkonvensjoner, altså den følger visse prinsipper. Og det viktigste prinsippet er jo at den er fiksjon og et annet viktig prinsipp er at filmer må ha konflikt og konfliktopptrapping - ellers er det ingen som gidder å se den. Har noe måpende (og lettere irritert) fulgt litt med på debatten rundt karakteren Herman Watzinger, der både den ene og den andre har uttalt seg om at han framstilles feil. Men altså, dette er en fiksjonsfilm - IKKE en dokumentar. Filmanmelder Jon Selås kommenterer oppstandelsen på denne måten:

'De historisk opptatte må søke et annet sted i en spillefilm.'

Kunne ikke få sagt det bedre sjøl, faktisk. En eller annen konflikt må en spillefilm ha, og da er (antar jeg, har ikke sett filmen enda) Hr.Watzinger en del av den konflikten. End of discussion. Og slik kommer til å være i Lincoln-filmen også; den er ikke historisk korrekt. Ingen spillefilmer er det. 

Tweet

Bibel på film! Russel Crowe spiller Noa

Når Hollywood bestemmer seg for å lage film av ei mytologisk fortelling fra Bibelen, så er det bare å ta av seg hatten og vente i spenning. Når fortellinga om Noa skal brettes utover lerretet, så blir jo det litt på samme måte som med Titanic; diger båt og masse vann. Men regissør Darren Aronofsky har et forholdsvis greit rulleblad med både Black Swan og Requiem for a Dream i lomma. Så dette kan bli veldig bra! Og det kan bli helt håpløst. Men ut i fra hvem som er henta inn til rollene (Emma Watson, Anthony Hopkins, Jennifer Connely), stiller vel ikke filmen helt bakerst i køen.

Hovedrolla besitter Russel Crowe. Og det måtte jo enten bli ham, Liam Neeson eller eventuelt Mel Gibson. Han siste der er vel kanskje noe ustabil. Men da jeg fikk se det første bilde av Noa-Crowe, så trudde jeg det var Mel Gibson. Helt sant! #separated by birth

Tweet

Anna Karenina

Russisk litteratur er et svart hull i min bokhylle. Altså, klassikerne befinner seg i bokhylla, men jeg har aldri lest noen av dem. Men de som har lest Tolstoj, sier at det er stor litteratur. Lidenskapelig og samfunnskritisk. Så det spørs vel ikke om jeg bare må til pers. Men akkurat nå om dagen så går det mye i vampyrfiksjon, så trenger bare å omstille knollen på noe annet. 

Jeg har fått snappa opp at Tolstjos Anna Karenina snart kommer på lerretet. Jeg irriterer meg selvfølgelig grenseløst over at det velges britiske skuespillere og at filmskaperne må absolutt velge Keira Knightley til en hovedrolle. Da hun spilte Elizabeth Bennet i Stolthet og Fordom, så var hun altfor tynn i forhold til samtidas kroppsideal. Pinnete damer blei ikke sett på som vakre. Noe av det samme må være gjeldende for denne filmen. MEN Jude Law ser forøvrig veldig bra ut. Helskjegg, høgt hår og runde briller. Det får ikke blitt bedre! 

Mer film?
I november er det premiere på den siste filmen i Twilight-sagaen. Og traileren er allerede her! De begynner tidlig. Se traileren og les kommentarer på Klinkekula! 
Ashton Kutcher skal spille Steve Jobs i ny film. Det gleder jeg meg til! Les mer på Klinkekula :) 
Robert Pattinson KAN faktisk spille noe annet enn glitrende vampyr. Jeg har sett ham i filmen Water for Elephants og blei veldig imponert. Les mer her! 

Tweet

Breaking Dawn trailer!

Da har oppkjøringa til den siste filmen i Twilight-sagaen starta! 16.november er premieren, og alle Twi-Hards er i gang med å bygge opp forventningene til den store finalen. Bella har blitt vampyr og traileren kan avsløre replikker som 'we're the same temperature now'. Jaja. Da jeg leste bøkene, så håpa jeg på at hun ikke skulle bli vampyr og han skulle bli menneske. Noe må da kunne være reversibelt her, liksom?! Uansett, dette blir det siste gjensynet med The Cullens og nå er det til og med en liten kid med i bildet. Jeg ser for meg storslagenhet, mye melodrama og moralske ryggrader. Og helt middelmådig hos terningkasterne. 

Mer blodig lesestoff?
I True Blood feires Maker's Day istedenfor Father's Day. Artig greie! Les mer på Klinkekula :)
True Blood sesongpremiere!! Gleder meg til mer splatting, mer svart humor og dampende sørstatmiljø. Les mer! 

Tweet

Ashton Jobs/Steve Kutcher

I det siste har vel Ashton Kutcher vært i søkelyset for helt andre ting en film og tv. Det blir gjerne slik når et ekteskap med sjølveste Demi Moore plutselig går over styr. Men fyren er faktisk i full gang med opptakene til filmen om Steve Jobs til tross for all turbulensen på privaten. Mannen bak Apple, som døde av kreft i 2011, sørga for at vi har Mac, iPhone og iPad og skapte en revolusjon i det digitale markedet. Og sånt blir det selvfølgelig film av! Det morsomste er jo at Kutcher og Jobs ligner hverandre. Han kunne jo vært Jobs' ukjente lillebror, liksom.

Uansett, jeg skal avgårde for å se denne filmen. Ikke fordi at jeg har vært spesielt opptatt av Jobs, men fordi jeg er spesielt opptatt av Kutcher. Etter That 70s Show har jeg fulgt med på denne mannen som klarer å skifte mellom komedien og alvoret like fort som en annen skifter sokker. 

Mer filmsnadder?

En kan si mye rart om Englands jernkvinne, men hun hadde faktisk noen poenger. Les sitatet om følelser vs. tenking fra filmen The Iron Lady her! 

Som romantisk 13-åring, så var det tre filmer som sto spesielt høgt i kurs; Pretty Woman, Dirty Dancing og Grease. Her er ett av de beste sitatene fra førstnevnte. Jeg sier bare: It's ketchup!

Robert Pattinson i ei annen rolle enn som glitrende vampyr. Og det er liten tvil om at han kan sine saker. Les omtalen av filmen Water for Elephants! 

Tweet

People don't think anymore

Tweet

It's ketchup

Mens tenåringer i dag drømmer om stor kjærlighet i Twilight, så drømte jeg og mange av mine venninner seg bort i filmer som Pretty Woman, Dirty Dancing og Grease. Ikke at noen av oss hadde noe spesielt lyst til å bli prostituerte, men det er den samme drømmen som en finner i Twilight; drømmen om å bli elska av denne ene, flotte mannen. 

Nå i dag så er kanskje ikke den delen av filmen så spennende lenger, men Pretty Woman har mye humor i seg. Mange gode replikkvekslinger. Og denne er jo en av de bedre, der Vivan har akkurat slengt avgårde ei snegle som forrett og skal i gang med hovedretten. 

Les også: 

Da er Robert Pattinson i gang med å riste av seg vampyren Edward, og er i full gang med andre filmprosjekter. Les om Water for Elephants på Klinkekula!

Det er mye løping i skogen i filmen The Hunger Games. Kanskje litt i overkant mye. Men ellers er filmen av det gode slaget! Les mer om filmen på Klinkekula!

Grr. Det er litt irriterende at Hollywood må lage en egen film om Lisbeth Salander, og det til tross for at det finnes en allerede god versjon; den svenske! Les mer om The Girl With The Dragon Tattoo på Klinkekula!

Tweet

Water for elephants

I etterkant av filminnspillinga så forklarte Robert Pattinson til den britiske avisa The Independent at han synes ofte det var mer givende å jobbe med dyr og barn på settet fordi med profesjonelle skuespillere utvikler det seg gjerne en slags intern konkurranse. Det blir fort gjerne mange om beinet i denne bransjen, og da gjelder det å få vist seg best mulig fram. 

Det er vel ingen stor hemmelighet at jeg har Pattinson er en liten favoritt blant bransjens unge talenter. Etter Twilight har han gjort flere filmer som ligger veldig langt unna den glitrende, overbeskyttende og delvis sutrende vampyren Edward. Som karakter har aldri Edward vært spesielt spennende, men Pattinson som skuespiller har et nærvær i alt han foretar seg på lerretet - enten han er vampyr eller dyrlege. Det hadde vært utrolig spennende å sett Pattinson i en skikkelig slem rolle. Jeg håper han blir modigere på den fronten etterhvert!

Uansett, Water for Elephants bygger på romanen med samme navn. Jeg har prøvd å lese boka et par ganger, men aldri kommet meg gjennom. Det er ikke fordi den er dårlig, men den har blitt bortprioritert av andre leseprosjekter. Boka er perfekt for et filmmanus med sin dramatiske, igangsettende begivenhet der foreldrene til Jacob Jankowski dør i ei bilulykke - og sønnen reiser avgårde fordi foreldrenes finanser ikke er i orden. Han hopper på et tilfeldig tog (da et sirkustog) og blir en del av det omreisende følget som besitter mange, forskjellige dyr. Med sin veterinærbakgrunn, blir Jankowski oppnevnt som dyrepasser og får hovedansvaret for elefanten Rosie, som blir kjøpt inn som sirkusets hovedattraksjon. 

Jankowski er stadig i konflikt med sirkusets brutale hovedtrener, og derfor løper Pattinson rundt med skrubbsår både her og der i store deler av filmen. Alt kulminerer i et voldsomt oppgjør mot slutten, stor kjærlighet kommer på banen og filmens store stjerne, elefanten Rosie, får vist seg fram som den store elefanten hun er. 

Og det er dette som er filmens mest sjarmerende øyeblikk, der skuespillet til Pattinson og Witherspoon går over i improvisasjon fordi elefanten gjør noe uventa. Blant annet er elefantens snabel å finne på de mest merkverdige steder ved flere anledninger.  

Les også:

Jeg kom aldri dit at jeg fant ut at The Hunger Games var det store nye etter trollmenn og vampyrer. Men så tok jeg meg en tur på kino og fant ut hvorfor. Les mer på Klinkekula! 

En av fjorårets fineste filmer må ha vært The Help. Og Octavia Spencer fikk stjernestatus i løpet av noen få timer. Les mer om filmen og stjerneskuddet på Klinkekula!

Det er så typisk at Hollywood må lage sin versjon av utenlandske filmer. Jeg var særs skeptisk til å bruke Daniel Craig som Mikael Blomqvist i filmen om Salander. Og jeg fikk rett i de antagelsene, MEN Mara Rooney gjør ei god tolkning av Salander. Les mer filmsnadder på Klinkekula! 

Tweet

Mye løping i skogen, ellers bra. Jeg har sett The Hunger Games!

Det sies at The Hunger Games er det nye store etter at Twilight og Harry Potter sakte, men sikkert, vil rusle ut bakdøra. Jeg har ikke fått med meg hvor store disse bøkene har vært, og mye av grunnen er nettopp at de to foregående ikke har vært avslutta enda. Men så hadde det seg slik at ved en tilfeldighet så landa kinovalget på filmen, og jeg dra avgårde med noen venninner for å se den forrige uke. Og jeg blei positivt overraska. 

Dette er ei framtidsfortelling, og det finnes det ingen parallelle verdener - slik som i Harry Potter og Twilight. Av en eller annen grunn (som jeg ikke helt fikk med meg, dessverre) så har det som tidligere var USA blitt delt opp i 13 distrikter, og hvert år sendes to representanter mellom 12 og 18 år til en konkurranse hvor målet er rett og slett å overleve. Spillereglene er slik at det er lov å drepe hverandre, hvilket også gir god TV-underholdning ettersom alt sendes direkte i et reality-konsept. Og det er vel dette som er noe av det genuine med fortellinga; den tar opp problemstillinger med reality-sjangeren. Hvor langt går det an å strekke dette konseptet?

Heltinna er da Katniss Everdeen, som sendes som frivillig representant fra trettende distrikt fordi lillesøstera egentlig blei trukket ut. Hun er en slags kvinnelig utgave av Robin Hood ved at hun er en eksepsjonell god bueskytter samt har de riktige verdiene. Hun er modig, intelligent og oppofrende, en slags Jesus med pil og bue. Hun går ikke aktivt ut for å drepe noen kaldblodig, men må gjøre det i sjølforsvar eller for noen av de hun får en relasjon til; lille Rue eller medrepresentanten fra samme diskrikt; Peeta. Hele konseptet har tydelige henvisninger til gladiatorkampene, der publikum blodtørstige sitter og heier på sin representant eller den de har gitt sponsormidler til. For min del blei det kanskje litt mye lusking og løping rundt i skogen, mange trær som skulle klatres i og hindringer som måtte forseres. Kan lett gi assosiasjoner til alt vannet under Titanic-filmen. Det ville ingen ende ta, liksom. Men det er nydelig å se mindre kjente fjes på lerretet, slik som hovedrolleinnehaverne Jennifer Lawrence og Josh Hutcherson.

Les også: 

Jeg skjønte aldri helt hvorfor Hollywood måtte lage en ny Salander-film når den som allerede eksisterte var så bra. Noe fikk de til, noe annet fikk de ikke til. Les hvordan Daniel Craig fungerte som Mikael Blomqvist her! 

Fjorårets kanskje mest omtalte film het The Help. Og det var her Octavia Spencer virkelig fikk vist seg fram. Les mer om henne og hva hun vil gjøre med alle statuettene hun vant, her!

'You are good enough' sa Kevin Costner under begravelsen til Whitney Houston. Flott tale og flott mann. Les mer om begravelsen og talen på klinkekula! 

Tweet

Enda en Jennifer i Hollywood

På torsdag valfarta jeg til Lillestrøm for å se filmen The Hunger Games. Hadde egentlig tenkt til å se Snøhvit-filmen med Julia Roberts, men den var plutselig bare å finne som dubba versjon. Og det er ikke særlig spennende. Derfor blei det hurtig gjort endringer i planene, og da falt valget på denne filmen. Bøkene har vært det store etter Twilight og Harry Potter, og jeg lover å blogge mer om filmen litt seinere - men jeg må bare ta for meg hun som spilte hovedrolla i filmen; Jennifer Lawrence. 

For det første så lurer jeg på hvor mange Jennifere det er plass til i filmbyen. Fra før av har vi den o' store Friends-dame Jennifer Aniston. Så er det syngedame Jennifer Lopez, skuespiller og Ben Affleck-kone Jennifer Garner og til slutt den kanskje ikke fullt så kjente Jennifer Love Hewitt. Og nå kommer det altså en ny Jennifer på toppen av alle de andre. Hun er 22 år gammel, veldig lite amerikansk fordi hun snakker rett fra levra og her sterke meninger om kropp, slanking og kommer med freidige skotupper til magre kolleger. 

For ikke altfor lenge sia besøkte hun Letterman (som sammen med Ellen er det beste talk showet amerikanerne har å by på (bortsett fra alt i mellom, da) når det gjelder intervjuer) - og der legger den nye Jennifer ut om hvordan hun oppfører seg om en chiuaua når hun er nervøs og får klamme hender av å bli intervjua av Letterman. Intervjuet er litt langt, men ta tida - dette er et fyrverkeri!

Les også:

Octavia Spencer er ei annen frittalende dame fra filmbyen. Hun tok med seg den ene statuetten etter den andre i forbindelse med filmen The Help. Les mer om henne her på klinkekula!

Gweneth Paltrow har aldri helt imponert meg, men under årets Oscar-utdeling så hun ut som ei gudinne. Se flere flotte kjoler på Kariannes moteblogg! 

Dette er en veldig gøyal sak fra norske kjendisverden. Gunhild Stordal dytter puppene sine oppi øret til svigermor! Les mer om åpninga av et Stordalen-hotell her! 

Tweet

She is different in every way

Jeg er den første som synes Hollywood er den kjipeste plassen i verden når det gjelder å lage dumme remakes. Lisbeth Salander har blitt et verdensfenomen, en slags moderne Pippi Langstrømpe, både i litteraturen, i filme og ikke minst; på catwalken. Hun følger ikke stereotype skjønnehetsidealer (amen til det!), er smart, voldelig og en einstøing. Jeg liker henne over gjennomsnittet godt fordi hun er ei alternativ heltinne. Verden trenger det! 

Da Noomi Rapace tolka henne i 2009 så trente skuespilleren seg ned i vekt, piercet seg både her og der og beskrev arbeidet med karakteren nærmest som en tilstand av psykose. Filmresultatet blei av god kvalitet. Så skjer det at Hollywood vil lage sin versjon. De hanker inn Mara Rooney for å spille hovedrolla. Et godt valg å ikke caste et kjent fjes til hovedrolla. Så kliner de til med actionmannen Daniel Craig, som i stor grad bærer samme mine som i James Bond-filmene, og svensken Stellan Skarsgård til å spille skurken. Med en svenske på laget, så kan jo dette gå for å være svensk, liksom. Dessuten bryr ikke det amerikanske markedet seg, så de slipper jo unna med det. 

Filmen er mye lik den svenske produksjonen. Filmen har tidenes drøyeste voldtekstscene, og de har castet en tjukk skuespiller med krøllete hår som Bjurmann. Kanskje litt overdådig stereotypisk? Den første elskovscenen mellom Mikael og Lisbeth er også drøyere. mer naken - og et lite øyeblikk der lurte jeg virkelig på jeg befant meg i en pornofilm. Ellers er mesteparten filma i Sverige, de handler på svensk hermetikk på butikken og  kjører svenske biler. Derfor blir det bare supersnålt når alle snakker engelsk, og da til og med engelsk med utallige aksenter. Mara Rooney prøver seg med en engelsk med rulle-r for liksom å  få en engelsk med svensk swung. Daniel Craig snakker sin britiske engelsk sammen med sin landsmann, Christopher Plummer. Bare for at alt sammen skal bli litt ekstra snålt, så snakker Stellan Skarsgård da texasengelsk. 

Mara Rooney gjør en god jobb som Lisbeth. Daniel Craig har like mye sjarm som en hesjestaur, og klarer ikke helt å fange Mikael Blomqvist iboende sjarm. Men den beste castinga er gjort med Armansky, som spiller Lisbeths sjef. Goran Visnjic passer perfekt som sjef i et overvåkningsselskap!  Det er også han som har filmens bedre sitater: 'She is different in every way!' Og det er hun. 

Les også: 

I en alder av 82 år stikker Christopher Plummer av med en Oscar-statuett. Mannen som spilte Captain Von Trapp i Sound of Music, altså. Se den flotte talen han holdt i etterkant her!

Octavia Spencer er et friskt pust i Hollywood. Den 40 år gamle skuespilleren sopte markedet for statuetter for sin rolletolkning av Minnie Jacson i filmen The Help. Les mer om den frittalende dama her!

Jason Segel har fått seg kjæreste! Og det er Michelle Williams. Og de må jo være Hollywoods søteste par! Les mer om den siste filmen hans, Cyrus, her! 

Tweet