Stort oppslag på VG nett om lærerstudentenes svake matematkkunnskaper i dag. Og bilde av HiO-studenter som sitter i den berømte glassgangen ved de hvite, runde marmoraktige bordene. Jeg har labba rundt i den glassgangen sjøl i flere år, og jeg har sittet ved de samme bordene og regna matteoppgaver. Komplett meningsløst for en student som ikke skal noen gang undervise i matematikk, riktignok. Men likevel.
Kristin Halvorsen snakker om kollektiv matteangst. Jeg er ikke så sikker på det. I våres sendte jeg ut en haug realister fra BVS, og de har installert seg på NTNU og er i full gang med høgere utdanning. Her skulle folk bli ingeniører, tydeligvis! Filologen måtte jeg leite lenge etter i den klassen der, for å si det sånn. Så det finnes flinke matematikkelever i norsk skole. Det er bare at de gidder ikke å gå på lærerskolen.
Sjøl hadde jeg angst for matematikklæreren på HiO. Mulig det hang noe sammen med min manglende interesse, men det opplevdes helt meningsløst å sitte i et klamt klasserom og bruke tid på et fag jeg aldri kommer til å undervise i. Og det forklarer kanskje de svake resultatene blant lærerstudentene; flinke matematikkstudenter søker seg ikke til lærerutdanning. De ender opp på NTNU. Eller tar det som fag på Blindern. Læreryrket klarer ikke helt å konkurrere med de gutta der, liksom - hverken i lønn eller status. Så da ender lærerutdanninga opp med en haug av folk som meg; studenter som ikke har interesse for faget og tar det fordi de må.
