Viser innlegg med etiketten politikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten politikk. Vis alle innlegg

søndag

Mye Ap-sex om dagen


Visste du at Ingebrigsten har fått sin egen hashtag på Twitter? Den heter 'Rogergate', og det kommenteres over en lav sko der inne. Og det som er litt merkelig er at veldig mange tar Ingebrigstens parti fordi saken har kommet opp som et resultat av et politisk spill. Jeg mener at generelt sett så skal ikke menn på nærmere 40 ha altfor mye sex med jenter på 17 år. Spesielt ikke menn i maktposisjoner. Ja, hun var over den seksuelle lavalderen, men det er noe med maktforholdet som lukter råtten fisk her. Det er ikke først og fremst alderen som er viktig, men aldersforskjellen. Hun var fremdeles tenåring da forholdet fant sted, og han en godt voksen mann som burde tenkt seg veldig godt om før han innleda forholdet. Noe han ikke har gjort, tydeligvis. 

Elin Ørjasæter har kommentert saken som en 'drittpakke' fordi det er åtte år siden forholdet fant sted og at dette egentlig handler om å karre til seg viktige maktposisjoner og få Ingebrigsten ut av den politiske manesjen. Men her er det to baller som skal håndteres samtidig; Ingebrigsten har hatt et hemmelig forhold til en tenåring. Det at forholdet er hemmelig er et dårlig tegn. Hadde forholdet vært åpent, så hadde det også vært gjennomsiktig. Mest sannsynlig ville ikke Ingebrigsten at noen skulle vite om det ettersom han den gang, som nå, visste at det ville blitt kraftig kritisert og det ville blitt satt spørsmålstegn ved hans vurderingsevne. På den annen side er det litt mystisk at denne saken kommer fram akkurat nå. Det er en merkverdig god timing her, som peker i retning av et internt politisk spill og kampen om posisjoner og verv. 

Ingebrigsten har trukket seg fra alle politiske verv. Han har innrømmet forholdet og sagt at han både skjemmes, angrer og opplever situasjonen som ubehagelig. På den annen side er det først når at forholdet blir avslørt at skammen og angeren kommer. Menneskenaturen fornekter seg ikke. 

Les også: 



post signature

lørdag

Lange fødeveier og bekymra jordmødre



VG hadde dette oppslaget på nettsidene sine i dag. Fødestuene i distriktene forsvinner fordi de store sjukehusa tar over. Jeg antar at dette har noe med økonomi å gjøre. Det koster å ha fødestuer i beredskap, og derfor er det veldig fint og flott at regionssjukehus tar over - slik at penger kan spares. Og det er jo en bra ting å spare penger, det er mange nok kommuner med trang økonomi - det er Aurskog-Høland (hvor jeg bor) et godt eksempel på. 

Jeg valgte frivillig lang fødevei og følte ikke at det var noen trussel. Beredskapen var god, og jeg fikk gode instrukser av jordmødrene i forkant. Da jeg ringte fødeavdelinga på Kongsvinger sjukehus med litt mageknip den 16.oktober, så fikk jeg beskjed om å komme. Så strengt tatt kunne jeg reist til sjukehuset med kun luftsmerter. Men det var aldri snakk om at jeg skulle holde meg hjemme litt til for å se an situasjonen. Jeg slapp å argumentere meg fram til fødestua - og det var full oppfølging fra det øyeblikket jeg satte foten innafor døra. Jeg har ALDRI hørt noen noen gang, si noe negativt om Kongsvinger sjukehus, mens Ahus får alt fra glitrende tilbakemeldinger til helt horrible. Sjansen for en horribel opplevelse på Ahus var grunnen til at sjukehusvalget mitt falt på Kongsvinger (i tillegg til ønsket om å støtte distriktet). Jeg var helt trygg på at der ville jeg bli godt tatt i mot og at jordmødrene var hyggelige. Og trygghet er alfa omega for den fødende. Veldig mange velger Ahus fordi beredskapen der er  veldig god ved komplikasjoner. Og hvis det er hva som gjør den fødende mest trygg, så skal hun føde på Ahus. 

At to timers fødevei skaper utrygghet kan jeg forstå. Det er mange som ikke når fram til Ahus en gang, sjøl om de bor i høyblokka på Lørenskog. Men når fødestuene legges ned rundt omkring, så føles det som om staten driver terror mot egen befolkning. Det finnes mange som ikke bor vegg-i-vegg med et regionssjukehus. En fødsel er en av de mest sårbare situasjonene befinner seg i livet, og derfor er det skammelig at slike oppslag må til. Jeg håper politikerne leste dette oppslaget i VG og skjemmes. Det burde dem. 




tirsdag

Frasen 'ekstremvær' bare blafrer


På nyhetene i går kom det fram at norsk ungdom trur at klimeendringene er overdrevet. Bare fordi at vi ikke merker noe særlig til dem her på vår fredelige flekk, så blir det vanskelig å forholde seg til at elver flommer over, polene smelter og ekstremværet herjer rundt omkring på kloden. Jeg er litt usikker på hva som bør ha størst bekymring da; været eller ungdommen.

Det er vel ingen i den vestlige verden som kan tenke seg å gå noe særlig ned i levestandard. Egentlig vil vi gjerne bare forbruke bare enda mer! Kjøpe billige Kina-klær, gafle i oss kjøtt og dra på Sydenturer. Eller storbyferier. Paradoksalt nok så synes det flest av oss at det er helt ok å kildesorterer. Jeg gjør det flekkvis innimellom sjøl (papir blir alltid kildesortert, litt verre med plastikken), og synes jeg er riktig så flink. Jeg kasta meg ikke på kjøttbølgen som kom med lavkarbodietten. Mest fordi at behovet for slanking ikke helt var der, men også fordi kroppen er kjøttlei. Også kan jeg si til alle at det er uetisk å spise så mye kjøtt. Og det er det jo. På den annen side så kjører jeg mye unødvendig bil. Så da veier vel det opp for lite kjøttspising.

Journalist Amy Goodman sier at i amerikanske medier blir begrepet 'klimaendringer' latterliggjort. Jeg tipper at det vil avta etterhvert når det ene ekstremværet etter det andre setter inn. I Norge er vi utad veldig opptatt av miljø, men olja er fremdeles det vi bygger velferden på. Og noen voldsom, politisk handling for miljøet (bortsett fra kildesortering) har det vel heller ikke vært. Så jeg veit ikke hva som er verst, jeg. Å faktisk latterliggjøre klimaendringene, eller si at det er viktig å tenke på klimaet - men at gapet mellom ord og handling er så stort at ungdommen trur at klimaendringene er sterkt overdrevet.

fredag

Illegal immigrants


Nettopp.

Lure deg til å være født her



Det er noe hjerteskjærende over å se ni år gamle Verona sitte i en søppelhaug et sted i Bosnia og fortelle på flytende norsk at hun savner klassen sin, hjemstedet sitt og vennene sine. Norske myndigheter fant ut etter ti år at det beste for henne og familien var nettopp dette; å sitte i en søppelhaug langt unna alle trygge nettverk. Nå har riktignok myndighetene våre sendt hjem barn i lengre tid, uten at pressen har brydd seg nevneverdig om det - men det betyr jo ikke at praksisen er helt håpløs av den grunn. 


Når Norge deltar i krigshandlinger ut utlandet, så tenker jeg at det bare skulle mangle at vi ikke tar i mot flyktningstrømmene som oppstår som et resultat av det. Det er liksom greit å krige litt her og der, sånn litt uskyldig på annen jord, men konsekvensene er vi ikke spesielt interessert i. Og konsekvenser  av krigshandlinger er flyktninger. Hvor mange av oss flykta ikke til Sverige under 2.verdenskrig? 


At framtida er usikker for Verona og familien er ikke spesielt vanskelig å forstå. De har begge en serbisk og en kroatisk forelder, altså standard gift-med-fienden-problematikk. Norske jenter som gifta seg med tyske soldater under eller etter krigen måtte faktisk forlate landet. Jeg bare påminner.


Heldigvis har pressen kommet på banen, og det var jammen på tide. Sjefsredaktør i Dagsavisen, Arne Strand, lover at avisen skal ri politikerne som ei landeplage med asylbarna, og det er bra. Jeg håper Grete Faremo får mange søvnløse netter framover. 


Les også: 
Ok. Det er kanskje litt snålt at Jonas Gahr Støre får sitte, mens Lysbakken måtte rusle. Jeg prøvde å gi Lysebakken for noen velmenende råd noen uker tilbake. Men det kan jo tenkes flere kunne trenge dem? Les mer her! 
Litt lokale artigheter. Aurskog-Høland har greid å legge et industrifelt som nærmeste nabo til en barneskole. Og nå skal det bygges et digert varelager der. Sånt blir det bråk av! Les mer i denne linken! 
Hups. En litt uvøren KrFU-politiker gitt ut og sa at abort ikke var bra sjøl ved voldtekt. Da blir det jo bråk. Les mer om den vågale politikeren her! 

torsdag

Make Kony visible



'I'd like indicted war criminals to enjoy the same level
of celebrity as me. That seems fair.'
-George Clooney 

Det eksploderer på Facebook og Twitter om dagen i forbindelse med denne globale kampanjen som går ut på å gjøre terroristen og overgriperen Kony berømt. Målet er å få fatt i ham, slik at han kan bli arrestert og dømt for særs grove og brutale overgrep mot flere titusen barn i Uganda gjennom de siste tjue åra. I løpet av tre dager har nå 21 000 000 mennesker sett kampanjefilmen på YouTube, og jeg anbefaler alle å se den. Den er proppa med retorikk, selvfølgelig, men initiativet er helt fantastisk. Og Kony er i ferd med å bli like berømt som George Clooney. Heldigvis. Hjelp til med å spre budskapet! 


fredag

Mine beste tips til Audun Lysbakken

Uæh! I går var det nye runder med rabalder i jenteforsvar-saken. Først var Kåre Willoch ute og proklamerte at Kirsti Bergstø er ubrukelige som statssekretær og derfor bør avsettes raskest mulig. Deretter gikk tidligere RV-politiker Aslak Sira Myhre ut og sa at denne saken har gått over til å handle om hvor god en er til å håndtere mediene. Og da har han forsåvidt rett i, men hvis en ikke håndterer dem - så får du mediene etter deg. Og det kan være riktig så ubehagelig, for de kan grave fram mail, sms og gudene veit hva som framstiller Bergstø som enda mer ubrukelige og Lysbakken som enda mer falsk ydmyk. Så her er mine beste tips til Audun Lysbakken:


  1. Det er viktig å være troverdig når en legger seg flat. Ikke vent til at statsministeren forteller deg at du  skal være det. Sånt blir avslørt.
  2. Det er viktig å møte mediene gang på gang, ikke bare på en pressekonferanse som skal oppklare alt. Ved ikke å være tilgjengelig, eller ved å gå i hi (som jeg faktisk lurer på om både Bergstø og Lysbakken har gjort), så får mediene mer vann på mølla og kommer til å fortsette gravinga. Det ville de kanskje gjort uansett, men taushet oser definitivt store ugler i mosen. 
  3. Hvorfor har ikke Bergstø vært tilstede når det har storma som verst? Lysbakken sier at han vil ikke dytte statsekretærene sin foran seg, men burde de ikke i det minste stått skulder ved skulder i en slik mediestorm? Det må være ensomt for Lysbakken der han er nå. 
  4. Gi dine statssekretærer kurs i god etikk og tips om at det er alltid lurt å høre på staben. De har vært i bransjen lenge og kjenner spillet. Det er ikke god etisk praksis å favorisere sine egne slik tilfellet har vært her. 
  5. Vær lur når du skal velge dine statssekretærer. Jeg veit ikke hvor lekkasjen har vært i denne saken, men det virker ikke som om informasjonen har vanskelig med å finne veien ut til mediene. Hva kan være årsaken til det? 
Les også:


mandag

Kirsti Bergstø er en møllestein


Huff da. Det er ikke helt greit å være Audun Lysbakken om dagen, trur jeg. Etter alt oppstyret med bevilling av penger til sjølforsvarskurs av jenter, så skjønner jeg godt at han helst ikke vil åpne døra og gå ut. Egentlig handler ikke saken om saken, fordi formålet i seg sjøl er da mer enn bra nok. Men det handler om å gjøre ting på en ryddig måte. Derfor er det ikke spesielt lurt av statssekretær Kirsti Bergstø å bare bevilge penger i øst og vest, spesielt når ikke partiet står samla om det. Hun setter statsråden sin i en rimelig kinkig situasjon, spesielt i disse tider hvor det skal velges ny leder i partiet. For det andre begynner mediene å krafse rundt i fortida, og der finner de alltid noe. Denne gangen en kvass irettesettelsesmail til lokallaget i Alta, som var skeptisk til Lysbakken som ny leder. Uansett hvordan du vrir og vender på det, så ser ikke det spesielt bra ut i mediene. Særlig når mailen blei sendt fra partiets offentlige mail, og det finnes prateglade SV-finnmarkinger.

Så dette handler egentlig om hva Lysbakken skal gjøre med godeste Bergstø. Partifelle Åge Rosnes har allerede flagga i mediene at Lysebakken kan ikke bli ny leder i partiet ved å ha møllestein som Bergstø rundt foten. (Eller en løs kanon med litt dårlig sikte, noe som hun også er.) Og han har et poeng fordi det er viktig at de politiske partiene viser ryddighet. Og ydmykhet. Noen burde ha lagt seg paddeflate for lenge sia.

Les også: 

tirsdag

Kristensionisten Haakonsen


Etter at statsviter Per Haakonsen fikk førstsideoppslag etter et foredrag til KrF-politikere i Sarpsborg om at at Uttøya var et resultat av at Gud ikke er spesielt blid på Norges Palestina-vennlighet, så var det et visst institutt ved Norges største universitet som fikk det en smule travelt med å dementere at dette er noe han mener privat, og dermed ikke har noe med jobben hans å gjøre. I andre enden står KrF-leder i Sarpsborg, Inger Marit Sverresen, og sier at hun ikke tar avstand fra Haakonsen: 

Slik jeg oppfattet det, mener han ikke at dette var en straff for ungdommene på Utøya eller familiene deres, men at det var en advarsel til dem som styrer landet og andre som tar avstand fra Gud om at noe enda verre kan komme. Han ønsker altså å advare oss.

Kommentator i VG, Astrid Meland, kaller Haakonsen for en kristensionist og drar paralleller til konservative kristne i USA som både hater homofile og kan finne på å sprenge abortklinikker i lufta. Jeg har ingen grunn til å tru at Haakonsen vil gjøre det samme her til lands, men at han tilhører et syn som tilhører de små gruppene er nok korrekt. Det er veldig få som tør å mene noe annet enn hva alle andre mener her til lands. Og snart graves det djupt i lommene for å fiske ut mørkemenn og mørkekvinner, og dermed få de offisielt stempla som halvgale og usle mennesker. Poenget er at det er religionsfrihet i Norge, og det finnes omtrent ørten måter å tolke religiøse tekster på. Dette er den konservative måten å tilnærme seg Bibelen på, ikke den liberale. Det som Haakonsen gjør helt feil er at han prøver å se Gud i korta og bruker Uttøya i en slags profetrolle. Det er ikke veldig lurt. Så langt har vi sett mange gå på snørra i samme misjonskappe. 

Les også:

torsdag

Takk og farvel til Janne


Det aner meg at den norske ambassadøren i Pakistan ikke er helt fornøyd med å måtte forklare Janne Kristiansen sine uttalelser om at det finnes norske spioner i landet. Egentlig har de ikke så mye å frykte, jeg kan aldri tenke meg at vår hemmelige etterretning er av en voldsom kapasitet, uansett. Men det er klart at ambassadøren havner i en litt kinkig posisjon. Ser for meg en noe trå samtale der i dag. 

Mediene har ikke vært veldig begeistra for PST-sjefen etter terroraksjonen i sommer. Der hvor Jens Stoltenberg har stått fram som en tydelig leder, så har Kristiansen rota seg bort i vage forklaringer og uheldige formuleringer. Da justisminister Grete Faremo fornya tilliten til henne, så fikk vi ikke noen å gi skylda på for tragedien, ingen å sette i gapestokken. Så når Kristiansen er ute og tramper i klaveret igjen under ei høring på Stortinget, så hiver et samla pressekorps seg over henne for å få fylt begeret med den siste dråpa. Og begeret blei fullt,  kort tid etterpå meldte Kristiansen sin avgang. Og fordi det har blitt så mye ståhei her på hjemmebane så sitter en litt svett ambassadør på et kontor med i Islamabad for å forklare noe som alle egentlig veit likevel.

Jeg trur neppe at Kristansens uttalelser vil gi noen fatale konsekvenser hverken her eller der. Vi måtte bare bli kvitt henne, og det har vært en viktig misjon lenge. Hadde ikke 22.juli skjedd, så ville hun mest sannsynlig fremdeles vært PST-sjef. Har noen tenkt på det?

Les også:

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...