The pastor should have..

Noen ganger lurer jeg på hvilket århundre vi egentlig befinner oss i. Forrige uke kom det fram i mediene at et par i USA blei nekta vielse i ei kirke i søestatene fordi noen kirkemedlemmer mente at en ikke kunne vie farga personer der. Skikkelig ryggrad på den pastoren, gitt. Brudgommen er veldig diplomatisk i sine uttalelser til mediene,  og sier at han forstår pastoren - men at han burde ikke funnet seg i holdningene til de medlemmene som tydeligvis mener at sergreasjon skal opprettholdes. De samme folka mener sikkert også at det burde vært adskilte doer og henviste plasser på bussen. Bare for å dra et historisk tilsnitt inn i det hele. 

Som nevnt tidligere, så er arbeidet med holdninger og bekjempelse av rasisme noe en aldri må lukke øynene for. Ikke en gang blunke. For så fort vi gjør det, så blomstrer det opp igjen som løvetann på grassplenen. Det er viktig å gå ofte med gressklipperen, for å si det sånn. Og vi er kanskje ikke spesielt mye bedre i Norge enn i USA. Det er bare å se hatet som fikk et voldsomt skudd for bauen når romfolket hadde tilhold på Årvoll. Eller ta med seg øra i en skolegård. Det har hagler ord som 'jøde', 'homo' og 'neger' med voldsom kraft. Og det uten at lærerne griper inn. Litt overdrevet, selvfølgelig. Men da en elev av meg for noen år siden skreik 'jøde' utover i kantinerommet, så gikk jeg rett bort til ham og sa: 'Du? Veit du at jeg er halvt jødisk?' Det var bare ljug selvføgelig, men jeg hørte ikke det ordet komme ut av munnen på den eleven noen gang etterpå. Målet var dermed oppnådd. Og hverdagsrasismen fikk seg et kakk i hue. Noe som denne pastoren også burde ha bidratt til.

Mer om rasisme:

• Lurer du på hvordan en rasists hjerne ser ut? Jeg har funnet svare. Klikk her!
• EM i fotball gikk langt fredeligere for seg enn først frykta. MEN det betyr ikke at rasistiske holdningene ikke er der fremdeles. Les kommentaren min om Hatets Arena!

Tweet

Ut med deg

Den store sommernyheten i Norge denne sommeren dreide seg om romfolket som hadde camping på Årvoll i Oslo. Jeg har ikke så store problemer med å forstå at det er vanskelig for nordmenn å forholde seg til streiffolk, vi er da et ordna og silvilsert samfunn der alle må pent innrette seg etter de normer og regler som finnes. Nå veit jeg ikke helt hvordan det går med romfolket, har ingenting personlig i mot at de befinner seg i Norge, men det siste jeg leste var at de får ikke lov til å bli på Årvoll. Så da blir det jo spennende å se hvor de dukker opp neste gang.

Det jeg har hatt litt problemer med er alle debattforane på nettet. Der har det foregått mye hets, og det virker som om det er helt ok. Nå har det riktignok vært hets også på Årvollen, med en rakett eller to, og direkte utskjelling. At nordmenn mangler folkeskikk er beklagelig, og flaut, men jeg forstår ikke helt hvorfor det skal åpnes for netthets. Der kommer det så mye møkk ut av tastetrykka på folk. Men det er vel kanskje slik at slike ytringer også skal ha en plass i det offentlige rom, slik at en kan motargumentere. DET har jeg prøvd meg på et par ganger, og da ender det oftest med an blir kalt nedverdigende, stygge ting. Så det betyr vel at norsk skole har litt å gå på når det gjelder retorikkundervisning og argumentasjonsteknikk, samt at holdninger er tydeligvis noe som aldri må lukke øynene for. Ikke en gang blunke.

Rasisme?

Nysgjerrig på hvordan en rasists hjerne ser ut? Jeg veit svaret. Klikk her!

Tweet

Illegal immigrants

Nettopp.

Tweet

Hva skjedde med Verona?

Klikk på bildet for å lese Fruentimmers artikkel. 

Lenge har jeg hatt en tanke i huet om hva som skjedde med den 9 år gamle jenta fra Rjukan, som blei sendt tilbake til en søppelhaug i Bosnia, etter å ha bodd hele livet i Norge. Bloggeren Fruentimmer har skrevet et innlegg i Klassekampen om at lovverket kan tolkes forskjellig, og i forhold til Verona og familien hennes så er tydeligvis Høyesterett ikke helt enig med norske myndigheter i hvordan utlendingsloven og barnekonvensjonen skal tolkes. Anken til familien Delic er blitt akseptert i det norske rettsystemet. Så får vi se om hvem, familien eller norske myndigheter, som har rett tolkning av lovverket. Det som er uten tvil er at det ligger et rom i norsk lovgivning for å gi opphold på humanitært grunnlag. Så da blir vel spørsmålet om hvor vidt eller smalt dette grunnlaget er. 

Dette med asylpolitikk fikk en voldsom oppmerksomhet da Maria Amelies bok Ulovlig norsk kom i 2010, og det påfølgende som skjedde med fakkeltog, utkastelse og en retur til Norge med arbeidstillatelse i lomma. Men med russisk pass. I kjølvannet av Maria Amelie blei mediene opptatt av flere liknende skjebner - og til slutt sto asylbarna som en egen middagsrett på bordet. Verona var en del av denne retten. 

Den eneste måten å få tatt tak i materien på er nettopp gjennom rettsystemet. Da blir det en domfellelse som gjør at andre kan gå samme vei. Oppmerksomhet, på sine side, er ikke alltid like lett å tak i - hvis en da ikke har en avtale med et forlag om bokutgivelse for hånden. Men det hjelper godt på at sakene til stadig er framme i media og at kjente personer engasjerer seg. Hvem husker ikke Ingvar Ambjørnsens oppfordring til myndighetene om å la asylbarna få bli? 

Engasjementet, som har oppstått i forhold til norsk asylpolitikk, har vært kun av det gode. Det finnes mange utfordringer med å leve i et flerkulturelt samfunn, men det er også mange fordeler. Men den negative vinden har fått større blåsestyrke de seinere åra, godt hjulpet av enkelte partier og stadige negative oppslag i mediene. Og for å rette inn en litt ustødig båt i harde vindkast, så har dagens regjering forsøkt å rette snuta mot stemmesedler og trendoppfatningene i befolkninga. Det er bare at nå har trenden snudd igjen. Sik som Arnulf Øverland sier: 

'Du må ikke tåle så inderlig vel den 

ulykke som ikke rammer deg selv.'

Tweet