Smålandste

Ny te i heimen! Svensk smålandste funnet beskjedent stående i ei krambodhylle midt i Astrid Lindgrens Värld. Ingredienser er svart kinate, citrus, rabarbra og roseblad.

Mmmmmmm!!!

Tweet

Trommisen er Michael med skjegg

Den deiligste parken som jeg har vært i sommer er Astrid Lingrens Värd. Ingen skraklete karuseller, ingen plingete lyder, ingen blinkende lys. Bare en haug med utescener, spisesteder uten suggelmat og aktiviteter for barn i form av hinderløype, stylter og vannrenner. Befriende lite ståhei, bortsett fra en mamma som fika til ungen sin midt i planeten med programmet (og DET i Astrid Lindgrens Värd! Det får'n si...), så var det mye blide unger og mange blide mammaer og pappaer. Tempoet var også veldig fint; lite halsing rundt for å rekke hundreognitti aktiviteter.

Parken har teaterforestillinger kontinuerlig gående, så jeg jogga litt rundt for å få med meg mine favorittfortellinger. Friluftsteater er bare en herlig greie, og hele parken har bygd opp nydelige amfier med bygninger som en del av scenene. Barnevognmafiaen måtte trekke til seg klørne og parkere våpnene langt unna tribunen. Det betyr at mange fikk se, og alle var langt mer glade også av den grunn.

Helt tilfeldig gikk vi på denne gjengen med Lindgrentrubadurer. De sto bare her og spilte en stund til glede for alle som gikk forbi. Ikke noen forsterkere, mikrofoner eller annet dill. Bare ei tromme, en kontra, sax og trekkspill. Som de bare bar med seg videre når de var ferdige. Topp konsept med vandrende musikanter!

Kommentaren mot slutten der er veldig intern. Men veldig morsom for alle som kjenner Mikael! Til orientering :)

Tweet

Spis 5-retter på Forshem Gästgivargård. Kun lokale råvarer!!

Abbor, hvitløksmajones og potet.

Altså, jeg mener det er en bragd av seks voksne og fire barn, i alderen 0-6 år, å sittte tre timer til bords for å spise en 5-retters middag. Men en kan få til det utroligste med litt planlegging! Det er andre gangen jeg besøker Forshem i Sverige. En bitteliten plass ved østsida av Vätteren som var totalt ukjent før Jan Guillou skreiv triologien om Arn, og det satte i gang en forholdsvis pågående masseturisme til området generelt.

Forshem Gästgivargård baserer seg på å servere mat laga på lokale råverer, og i dag har de omtrent 100 lokale leverandører som forskyner dem med kjøtt, bær, sopp, grønnsaker, fisk m.m. En av forrettene under middagen vår var for eksempel Vätternabbor

And, fasan, rødlløk, kantarell og rødvinssaus.

Hovedretten var fugl; and og fasan. Anda var veldig mørk i kjøttet, så jeg var faktisk litt i tvil om det var noen lurerier på gang. At de hadde en elg liggende i fryseren eller no', og serverte den som and. Fasanen var lys i kjøttet. Har ikke spist det noen gang, og hadde bare en litterær tilnærming til dyret; gjennom boka Danny og fasanjakten. Et øyeblikk foreveksla jeg den med påfugl. Men det spørs vel om en spiser sånt i Sverige. Om i det hele tatt.

Det var mulig å kjøpe både vinpakke og mostpakke til alle rettene. Jeg må av helt naturlige årsaker styre unna det sterke, og gikk derfor for mosten. Og det var slettes ikke dumt! Fikk servert mye friskt drikke til maten, alt fra eplemust til hylleblomstmost til rabarbramost.

Området rundt Forshem er Sverige historiske vugge, så hvis en ikke bare vil base rundt i fornøyelsesparken i Skara, eller spise flott mat på resturant, så er det nok av kirker og andre bygg som kan besøkes for å lære mer om våre naboers nasjonale tilblivelse.

God tur!

Tweet

Kristiansand Dyrepark

Ikke ta pinnen min.

Egentlig er ikke jeg så veldig glad i underholdningsparker. Det er altfor mange mennesker der, skrikende barn og dårlig kvalitet og utvalg på maten. Men etter å ha tilbrakt to dager i Kristiansand Dyrepark, så har det synet justert seg noe. Dessuten hjelper det på parkgodviljen at en har sittet klistra til tv-skjermen hver fredagskveld for å se på dyrepasserne håndtere lange sjiraffer, sultne løver og sinte Juliuser.

Jeg hadde helt klart mest utbytte av dyreparken. Der kan en få foring og framvisninger av de mest spektakulære dyra samt snakke med dyrepasserne. Nå var ikke løver og tigre det som fanga min oppmerksomhet mest, faktisk. Det er enorme og praktfulle dyr, men farlige! Den siste dagen i parken gikk jeg meg en runde aleine rundt i parken helt opptil stengetid, og plutselig snerrer det til bak et digert kratt. Jeg så aldri tigeren, men den VAR der. Heldigvis var det et strømgjerde i det krattet.

Mine to favorittdyr etter to fullendte dager er og forblir lemurene og surikatene. Lemurene gikk fritt blant folk, så de kunne en faktisk ha spankulerende mellom beina. De har et litt rampete utseende med svarte tegninger i ansiktet og en hale som konsekvent synes i buskaset etterstom den konsekvent står rett opp.

Surikatene er altså de små raringene på bakken. Ikke han i turkis t-skjorte.

Surikatene er Afrikas katt ettersom den kan fange giftige slanger og edderkopper. Pilete og kvikke dyr som elska å gnage på dyrepasserens skolisser. Dyrepasseren er en av dem som er å finne på tv-skjermen. Hyggelig fyr som virkelig  hadde hjerte for rakkerne. Surikatmor og surikatfar venta forøvrig barn.

Jeg er faktisk litt usikker på om dette er Julius eller ikke. Det var så mange aper der med lange armer og svart hår at jeg greide ikke helt å skille ut hvem som hadde grå hår på ryggen. Dessuten var de så inmari sinte. Flere av dem løp på den stengte utgangsdøra i villt raseri og skreik så høgt at en måtte holde godt på øra. Sjimpanser kan skrike.

Det er ikke alle delene av parken som er like artige etter mitt skjønn. Tivoliet og Kjuttaika var områdene som det blei tilbrakt minst tid på. Men i Kardemomme By var det skikkelig fint å være, og det henger nok sammen med at det vekker en slags nostalgi fra barndommen. Torbjørn Egners fortellinger sitter i beinmargen til evig tid. Og nå skal det bygges ut enda mer i Kardemommeområdet, seinest i 2014 så skal Hakkebakkeskogen stå klar.

To fyrer står i hver sin ende av trikken og gauler på tur trikkesangen. Og det går faktisk raskere å gå på beina, men pytt. Nostalgi igjen.

I utkanten av Kardemomme By står disse to. En utrydningstrua kamelrase som en febrisk prøver å ta vare på. Disse to levde gode dager i parken, og her er de i full gang med å fise på hverandre. Er litt  usikker på om det var en tilfeldighet eller om det er en kamelskikk. Utrolig gøyalt hvis det hadde vært det siste!

Tweet