Venninnene mine

Dette er et blogginnlegg som er ment som en hyllest til alle venninnene mine. Noen av dem har jeg hatt i mange år, mens andre har jeg kjent veldig kort. Noen kommer fra kommunen jeg bor i, mens andre har sneket seg inn i livet mitt gjennom studier og har ikke noen tilknytning til Aurskog-Høland. Ofte har det vært tilfeldigheter som har gjort at det har blitt et vennskap. Felles praksisgruppe på studiet for eksempel. Eller en biltur til Høland. Eller at jeg havna tilfeldigvis på samme arbeidsrom med noen. Og så begynner ting å skje, og det utvikler seg vennskap ut av det.

Det er viktig å prioritere venninnene sine. Lage små rom hvor en kan treffes, skravle og gjøre ting sammen. Det kan jo være litt krevende i en hverdag som krever mye oppmerksomhet fordi det en har hus, barn (eller bikkje (eller begge deler!)) og jobb. Men for meg er det helt utenkelig å ikke ha venninner i livet mitt. Da får heller hybelkaninene ta seg en svingom og tapeten flasse litt. Uten dem så tørker jeg inn og blir bare en parentes.  

I kveld har jeg hatt en kveld ute sammen med noen av venninnene mine. Målet var å gjøre seg ferdig med Twilight samt møtes for en skravel på restaurant. Vi er 30-åringene som ikke har noen god grunn til å gå på en fjortisfilm med vampyrer som glitrer og ikke har ei eneste hoggtann. Det er egentlig litt pinlig å gå på en kino som til de grader blir kategorisert som en fjortisfilm . Så derfor er det kjekt å være mange! Litt skravling blei det tid til, også. Og Beatrice fikk sprutekake (fordi hun hadde bursdag 31.oktober), og alle fikk lessa av seg et par kilo med skravel. 

Takk GUD for at skravling finnes som fenomen. Topp kveld med topp damer! Ingenting slår det. Takk skal dere ha alle sammen!                           

Beatrice og sprutekake 

Becky prøver seg med pinnene. 

Ida får hjelp av servitøren til å bruke den nye smarttelefonen sin. 

Jeg trudde kinesisk brød var litt som nanbrød. Det var det ikke. 

Tweet

Stua full av Balubadamer

Så langt har det vært dårlig med julekakebakst. Det er ikke at jeg ikke liker å lage julekaker, men desember er blir oftest min protestmåned. Julesjokoladen har vært her siden i sommer, snart setter julekonsertene inn og desember blir bare masse kaos der en løper rundt på juleavslutninger og hamstrer ribbe og tørka fiken. Derfor var det ikke så mye hjembakst damene i Balubastyret fikk servert under kveldens styremøte. Men det funker nesten like bra med sjokoladeflarn, sjokoladeboller og karamellboller fra kakesalget i Baluba, også! Og med litt kaffe og te så var jeg klar til å ta i mot sju skravleglade damer, jeg!

Det morsomste med å sitte i Balubastyret er følgende: 

1. Anne-Elins høglyde nys. Jeg skvetter like mye hver gang. 
2. Godkjenninga av agendaen som aldri skjer før midtveis eller mot slutten av møtet 
3. Den litt usystematiske tilnærminga til sakslista. Når så mange damer møtes, så må det skravles litt mellom punktene. 
4. Babyen som går på rundgang og får en god dose kjæling og snosing. Hvilket baby forøvrig synes er helt topp. Ungen sover aldri så godt som etter styremøter. 
5. Utrop som: 'Ikke schil a!'. Vibeke snakker babyens språk mens Natalie koser med babyens bein. 

Til uka arrangerer Baluna skurkekurs med Heljar Berge. Han skal også være instruktøren til teateret etter jul. Da skal vi sette opp 'Peer!' av Knut Nærum. Heljar har tonnevis av erfaring, og for alle som er kjent med Gråtass-universet; Han spiller skurken der. Men på onsdag er kurset åpent for alle. Ta kontakt med meg eller noen av de andre i styret hvis du lurer på noe! 

Balubateateret har sin egen blogg. Klikk på denne linken og følg med på hva vi holder på med! Det er ikke reint lite! 

Forrige uke besøkte Christiane Balubateateret. Les mer og se bilder i denne linken! 

Kakeskuespilleri. Og gjengen samla. 

Tweet

I dag har jeg kjørt ambulanse OG rullestol!

Dette har vært den sprøeste dagen i livet mitt på lenge. Jeg fikk i går den etterlengta telefonen om at elgen min lå klar i en pappeske til avhenting. Litt usikker på hvor mye plass en halv elg tar, så rydda jeg bilen rein for barnevogn og bilseter - og dro avgårde til Langstranda for å hente dyret. Langt inni skauen fikk jeg tak i steiker, biffer og annet snadder til grytene mine. Og mammas. Et lite spleiselag var nødvendig ettersom en halv elg gir veldig mye mat. 

Etter at pappesken var plasser trygt i bagasjerommet, så kjørte jeg over Hemnesfjellet til Rømskog for å få levert mammas lot. Steiker, biffer og kjøttdeig lå strødd utover hele kjøkkenbordet og vi prøvde etter evne å fordele godsakene. Pappa var forvist til underholdningsbransjen for alle under 2 måneder. 

Nå er ikke Rømskog og Setskog kjent for å være plassene i Norges land hvor brøytebilen går hver halvtime. Og da jeg skulle krype meg hjem igjen, så snødde det lussekatter og marsvin, og veibanen var rimelig full av slaps. Det resulterer i veldig sakte kjøring, men i Veltasvignen på Setskog fikk jeg besøk av en annen bil i veibanen min. Ingen av oss kjørte fort, men smellen gjorde at begge bilene måtte taues vekk og vi fikk ringt etter en ambulanse. Det som jeg ikke helt tenkte på var at da dukker det opp politi og brannmenn også. Det var blålys, refleksvester og kjøretøyer av ulike slag OVERALT. Og grunnen er en liten baby. En liten sint baby som helst ville fike til den klåete legen og heller få en god dose morsmjølk. Istedenfor blei vi begge sendt avgårde til Ahus for en sjekk. Inne i ambulansen var en veldig trivelig lærling som aldri hadde hatt en så liten pasient før, men den lille pasienten fikk straks tak i en finger og holdt seg fast i den hele turen inn til Lørenskog. 

Alt var i skjønneste orden med både liten og stor, heldigvis. Jeg hadde litt flimmer på øynene da vi kom fram, og blei da raskt kommandert rett ned i en rullestol. Så i dag har jeg altså kjørt ambulanse OG rullestol for første gang. Flimmeret blei heldigvis borte etterhvert og doktorene var fornøyde. Så da fikk vi lov til å reise hjem med en lapp om hva som kjennetegner hjernerystelse. Systemet fungerer. 

Bestefar underholder barnebarn med hodelykt.

Pappas finurlige anordning av malerkoster. 

Tweet

Der det er baby er det folk!

I dag dro jeg til arbeidsplassen min for å hilse på folk og få solgt noen kaker for Balubateateret. Jeg har jo tross alt en hel pall å ta av, så her er det bare å brette opp armene. Og kakene fikk etterhvert fart på seg, og jeg måtte ut i bilen hele to ganger for å etterfylle salgsbordet! Jeg må dessuten ha et talent for kremmerfaget, i løpet av tre timer så gjorde jeg ikke annet enn å skravle med folk, spise en kantinepizza og svare på det samme spørsmålet om at alt er bare bra med meg. 

Men jeg oppdaga også noe annet rart. Noe nesten litt magisk. Så fort jeg stakk foten innafor skoledøra, så var jeg en magnet på folk. Eller, egentlig ikke jeg - men babyen! Og det er veldig trivelig, men også litt rart. Plutselig er det en haug av folk rundt meg samtidig, liksom. Etterhvert fikk jeg satt meg ned i en stol, og da tok det ikke lang tid før sofaen var full av folk og babyen var på besøk i diverse fang. 

Ellers er det bare å komme til erkjennelsen av at ammetåka ikke har sluppet taket. Jeg hadde huska alle kakene mine, men stelleveska var kjemisk rein for skift og våtservietter. Det er veldig dumt når ungen presterer å bæsje seg ned fra øra til anklene. Takket være gode Linda, så kom det medbrakt babytøy fra Cubus en halvtime etter at ammetåkeblooperen var oppdaga. Jeg, derimot, må finne noen ammetåkevitaminer. 

Jeg har kjørt over Aursmoen med bagasjelokket oppe og gått inn i feil leilighet. Les mer om mine ammetåkeepisoder i denne linken. 

Linda fikser ny body og strømpenbukse. Livlig dag i
sofakroken!

Philip har Movember-bart! 

Kosing!

Kakesalg

Tweet

Christiane tar en Baluba!

Etter ei lita nødvendig pause, så var jeg tilbake i teatermanesjen i dag. Hvilken travel dag; først kaketårn, så barselsuppe på Stassjon og til slutt samling i Balubateateret! Wow. I morgen må jeg sove og bare gjøre ingenting, trur jeg! 

Baluba fikk besøk av Christiane Lier Dahl i dag, og hun lærte oss om hvor viktig lavstatusrollene på scenen er. Det er litt morsomt, men Christiane og jeg gikk i samme klasse på ungdomsskolen. Og der hadde vi den gangen et valgfag som het drama, og vi satte opp et ganske merkelig dukketeater om livet inni en maurslukermage (!). Poenget mitt er at allerede da viste Frk. Lier et teatertalent og en kreativitet som jeg bare kan se langt etter. Men desto hyggeligere var det å ha henne på besøk i Baluba i kveld! Hun er i dag utdanna teaterpedagog. 

Om to uker kommer instruktør Heljar Berge til Baluba. og det blir litt i overkant spennende. For det første så skal han ha et fire timer langt skurkekurs med oss, men over jul skal han være instruktøren vår på helbasis. Baluba starter produksjon i januar, og Heljar blir den første instruktøren teateret benytter. Og mannen er kjent for å være lynende flink! Til og med kolleger på BVS skryter av innsatsen hans som skurk i Gråtass-filmene. Så nå bare ligger vi på lading fram til neste onsdag! 

Baluba har egen blogg og facebookside. Og det er skikkelig trivelig om du har lyst til å følge med på hva som skjer med oss der! Vi legger ut bilder og annet snask (og info.) der. Her er linkene: 

Baluba på facebook

Balubabloggen

Det instrueres! Flink pedagog. 

Yvonne og  jentene følger med!

Vi lærte også hvor viktig det er med applaus!

Tweet

#ammetåke

Måtte reise hjem uten sokker. #oups

På Twitter har jeg oppretta en egen hashtag for ammetåke. Den er ment som en trøst for andre susete barseldamer, men også for å dele litt med omverdenen av den hverdagskomikken som plutselig får fart på seg ved at en ny unge dukker opp i livet.  Dagene mine består av følgende:

1.) åssen en baby fungerer

2.) få nok søvn

3.) unngå de altfor store blemmene generelt sett

Men ammetåke er faktisk et reelt begrep. Jeg er usikker på om det henger sammen med ustabile hormoner eller insomniatilstander, men mistenker sterkt en kombinasjon. 

På mandag måtte jeg en tur på Aursmoen skole. Og da må jo nødvendigvis kråkebolle være med. Behovet for et stellerom blei etterhvert prekært, så jeg blei hastig dytta inn på skolens handicap-wc/vaskerom. Der fikk jeg en vaskemaskin til stellebord, og ett dusin glasshåndklær og to stive grillvotter som selskap.

Ungen måtte igjennom et helskift med det resultatet at vi dro hjem igjen med ti småtottiser vitende omtrent i friluft. Sokker var ikke å finne i stelleveska. Ikke strømpebukse, heller.

Andre #ammetåke den siste tida har vært:

- Kjøre over Aursmoen med bagasjelokket på bilen vid åpent. Håper ingen jeg kjenner så meg.

- Forsøk på å fylle bensin på en allerede full biltank. Skapte både frustrasjon og irritasjon fordi jeg var overbevist om at det var noe galt med pumpa.

- Steller meg rett bak bestefars raskt ryggende bil for å hindre ham å bulke med min dyrebare Skoda. Kunne fort blitt sandwich.

- Går inn i feil leilighet da jeg skulle til svigers. Gikk ut av heisen i feil etasje og befant meg da plutselig i en fremmed gang med en noe forskrekka, eldre dame som lurte på hva jeg dreiv med i leiligheta hennes. 

Tweet

Matsnobb og mathall

Fotballfrua har hakk i plata på lavkarbo. Bertine Zetlitz spiser supermat (altså pulver og oljer) for å finne nok energi til sine kreative sider. Jeg har begynt å lese etiketter, kjøpe økologisk og bake eget brød. Mat har liksom blitt en trend, men det er så himla mange trender samtidig at en nærmest unormal hvis en ikke befinner seg på en av dem.

En ting er iallfall sikkert; mange trenger å komme seg vekk fra posemat og kneipbrød. Jeg følte meg som en skikkelig matsnobb da jeg på tirsdag dro til Oslo for å snoke rundt etter gode råvarer. Jeg ser for meg at det er noe Hellstrøm kunne ha gjort, liksom. Hvis han hadde bodd i Aurskog.

Mathallen må være en del av trendbildet i Oslo. Min gode byvenninne Inga kunne fortelle at mye folk gjør det vanskelig å føre en normal samtale. Og da begynner en gjerne å brøle, og når mange går rundt i en diger hall og brøler, så blir det mye larm. Jeg ser den. På tirsdag gikk det heldigvis å snakke sammen. Inga og jeg fikk til og med spist sushi sammen mens vi konverserte. Og det var jo bra. Kjedelig å måtte ty til tegnespråk samtidig som en spiser med pinner. #utfordring

Jeg fikk også testa ut om en fiskemann funka i løpet av mitt to timer lange opphold i Mathallen. Det er viktig å teste fiskefolket, det sier noe om kunnskapen til de som står bak fiskedisken- Meny-jentene på Lillestrøm, for eksempel, glodde olmt på meg da jeg spurte om den hvite fisken deres var oppdrettsfisk. Jeg krevde et svar, og etter påkrevd ringerunde kunne de fortelle noe surt at rød fisk var oppdrett og hvit fisk var fra havet. Blikkene deres signaliserte dust, og blikket mitt blinka; Amatører! Uansett, denne fiskemannen i Mathallen visste hvor fisken hans kom fra. Jeg greide ikke å sette ham fast på noen av dem, faktisk! Dessuten tilbød han seg å skjære ut indrefileten av torsken, slik at jeg fikk med det beste kjøttet hjem til fiskesuppe. Fikk til og med is i plastikkpose slik at fisken ikke skulle bli forderva på hjemreisa. Bra mann. Bra ferskvare.

.

Tweet

Livet blir ikke kjedelig med katt og baby

De to individene jeg definitivt ser mest om dagen er en baby og en katt. Vi tre dumler rundt hverandre stort sett hele dagen, og jeg finner selskapet forholdsvis hyggelig. Så lenge katta oppfører seg som folk, og babyen ikke brøler altfor mye. 

Katta har oppført seg litt for mye som folk de siste dagene. Eller rettere sagt; hun oppfører seg mistenkelig som en baby. Jeg mistenker at dyret har en underlig form for sjalusi innabords, og prøver etter evne å imitere det babyer gjør. Og babyer sitter blant annet i vippestol. Og der sitter plutselig nå katta. 

Babyen oppfører seg også stort sett som folk. Bortsett fra når den har luft i magen, da brøler den som en ape. Jeg har ikke funnet ut hvordan fortelle henne at det er ikke spesielt lurt å spise luft, at den er vanskelig å fordøye og bare må ut igjen, enten den ene eller den andre veien, for at det ikke skal gjøre vondt. For babyer skjønner vondt, da hyler dem. Det de ikke skjønner er sammenhengen mellom luftspising og vondt. 

Det er ikke all verden med rutiner på hverken luft -og mjølkemåltidene eller søvn foreløpig. I dag lot jeg ungen sove på stellebordet en halvtimes tid. Hun fikk et hjemmestrikka teppe (stor takk til Maria) over seg og snorka i vei mens jeg var i dusjen, fikk på litt sminke og en sprut hårspray i håret. Stort mer kan en ikke forvente i disse dager. Jo, pusse tennene. Det fikk jeg også tid til. 

I morgen skal jeg på helsestasjonen for første gang. Lurer litt på om jeg skal vei og måle meg sjøl i samme slengen. Lenge siden jeg har gjort. 

Vi snakkes, grevlinger!! 

Tweet

Balubateateret lyver! Iallefall litt.

Jarle Pedersen

Snart er Balubateateret i gang med produksjon. Det er liksom det store målet, eller rosinen i pølsa om en vil når en driver med teater. Balubastyret består av åtte damer med teaterbakgrunn, og vi har brukt en del på å finne ut av hva som skal settes opp. Heldigvis kan alle våre medlemmer være med neste år og bestemme stykke gjennom avstemming og benkeforslag. Men i år er det styret som har bestemt, og loddet falt litt på Henrik Ibsen og litt på Knut Nærum. Mest på Knut Nærum, egentlig. Han har rett og slett skrevet om Ibsens stykke i beste Nærum-stil! Mannen er et kvalitetsstempel i seg sjøl, og det er vel ingen i dette langstrakte land som IKKE har fått med seg hans tørre og vittige kommentarer i Nytt på Nytt-panelet. Nærum er mye mer enn en dyktig vitsemaskin, han er også forfatter, foredragsholder og illustratør - og har uttalt at 'Peer!' (som stykket heter) passer for alle med Ibsenvegring. De finnes det sikkert mange nok av rundt omkring, men jeg er helt sikker på at alle uten ei slik vegring også vil ha stor glede av stykket. God humor passer alle!  

Utover Knut Nærum, så er det  veldig mye bra folk med i alle ledd i Balubas oppsetning. Frilynt har hjulpet oss i hele høst med å planlegge og gjennomføre oppstart, samtidig arrangerer vi kurs og gjennomføring av NM-uttak i teatersport for juniorer sammen med dem og Setskog UL. Frilynt sitter på bøtter og spann av kompetanse og ressurser, som vi har hatt vett nok til å forsyne oss av. Gjennom Frilynt har Baluba også kommet i kontakt med han som skal være instruktøren vår; Heljar Berge. Mannen har over 20 år med erfaring som skuespiller, regissør og dubber - og det blir spennende å få snuse mer på ham når han kommer 5.desember for å avholde skurkekurs i Balubateateret. Jeg mistenker at mannen har en slags glorie av entusiasme rundt seg og kan få hvem som helst til å gjøre hva som helst. 

For meg personlig er teater mye mer enn å sette opp forestillinger. Det handler om å skape et miljø, få andre til å blomstre og utfolde seg i tillegg til å være med å bygge et tilbud som mange kan nyte godt av. I barndommen var jeg på en eneste teateroppsetning (sånn går det når foreldre bor langt til skogs og knapt eide nåla i veggen) og det var 'Annie'. Vi satt på de dårligste plassene, men jeg hang over balkongveggen og sugde til meg hvert eneste bevegelse, tone og replikk. Som voksen har jeg hatt mange gode teateropplevelser, og det er øyeblikkets magi som stadig er like fascinerende. Det er noe upolert over å se levende skuespillere innta scenen og spille ut ei handling. 

Baluba er et amatørteater, og det skal det få lov til å være. Responsen på initiativet har vært veldig god, og styret er både glad og takknemlig for alle tilbakemeldingene som har kommet. Det er stadig nye ansikter innom, og det setter vi umåtelig stor pris på. På en måte er dette første året en slags dannelsesreise for oss alle, der magien kommer for eksempel til syne i en teaterleikøvelse som frambringer smil og latter hos noen eller at noen møter hverandre for første gang og blir kjent.

Vel møtt til samling i morgen! #smil

Tweet

Den slappeste dagen så langt

Dette har vært den slappeste dagen så langt etter at en baby kom inn i hverdagen. Det eneste jeg har gjort i dag er å sove, amme og lage ostesmørbrød (dog økologiske! Hah!) til middag. Mulig at jeg har hatt en ekstra blodfattig dag. 

MEN jeg har vært på Posten i dag og henta pakke fra iHerb. Det er nesten litt som juleaften for meg, det. Nå har jeg fått i hus velsmakende gojibær (ikke kjøp sånne tørre på butikken, disse er MYE bedre), som er sunne og rike på antioksidanter. Billig, økologisk krydder fra Simply Organic har kommet (basilikum og oregano) og parabenfri dusjsåpe fra South of France med aloe vera. Har også fått med et par freebies; pulver fra Amazing Meals (fremdeles skeptisk til pulvermat, men alt som er gratis er topp), naturlig c-vitamin og en pulversak med masse vitaminer ++ i, som kan blandes med vann og drikkes. Den blei ikke umiddelbart en hit. 

Tweet

Visitthelg

Både jeg og kråkebolle har vært puddinger i hele dag etter at huset har vært fullt av folk hele helga. Det er selvfølgelig superstas, og vi må bare takke alle for veldig fine gaver! Her har det dukka opp både Mariuskjole og rosa prinsessekjole. Verden er et godt sted å være. 

På fredag stilte to godt voksne karer på døra her med ei gave som jeg nesten blir litt blank i øynene av. De hadde vært på på den lokale baby-og barnetøysbutikken MiMio og plukka ut et klesplagg til den nye verdensborgeren; Rosa kjole med foldeskjørt og blomster. Størrelsen var også helt perfekt! Det er godt gjort at to karer som ikke har barn sjøl. 

På søndag hadde jeg et par venninner her, og det er alltid veldig hyggelig. Så tusen takk til Inga og Sigrid for boller, babytøy og orkide! Det er veldig smart å gi meg enten kaktus eller orkide når det gjelder planter. Mindre risiko for at jeg blir drapsmann.

Ellers har jeg oppdaga et nytt merke når det gjelder småfolk-klær. Det kom i forbindelse med besøk fra Pia og Borgar (litt seinere på søndagen, som hadde vært på Liten og Tøff og handla tidenes fineste Mariuskjole. Jeg har lyst på sånn kjole sjøl! Nå trur jeg det ikke finnes, men Ugly Children's Clothing har i det minste skjønt noe; hvor kult det er med noe som er annerledes. Nå må jeg til Oslo og besøke ny butikk. 

Tweet

#barseltid

Ei klok jordmor sa til meg på sjukehuset at nybakte mødre er altfor opptatt av å vaske hus og bake barselkaker til besøkende, og dermed blir pannekaker (ordspill, dere..), istedenfor å kose seg med babyen og komme til hektene igjen. For min del så har jeg hatt det travelt nok med å finne ut av åssen ungen fungerer. Og så langt har jeg kommet fram til følgende:

1.) Bading er gøyalt. Å bli tatt opp av vannet er ikke gøyalt.

2.) Bilkjøring er teit. Mye vræl, sjøl på de korteste turer.

3.) Vognuroen er skummel. Intens glaning hver gang det trilles tur.

4.) Det beste i verden er kos. Jo tettere, jo bedre!

5.) Enorm appetitt vekker mistanke om at overspising kan etterhvert bli et problem. En fordel er jo at kiloene raser av meg.

6.) Vogge er topp! Seng er blæ. Vogn funker så lenge den beveger seg.

7.) Flaske er mystiske greier. Slitsom måte å spise på. Mye luft gir mye promp. Lenge leve puppen.

8.) Snorking og hikking er daglige innslag. Førstnevnte kan gi mor søvnproblemer.

Det tar tid å bli kjent med sin egen avlegger, men det betyr ikke at jeg kun sitter hjemme, litt blodfattig, og håper at verden der ute ordner seg sjøl mens jeg blir kjent. Jeg blir stadig mer selskapssjuk på andre folk enn avkommet og snuser derfor hele tida på muligheter for å treffe folk. Så langt har det resultert i et par cafebesøk og noen tipptopp babyklær. For folk er flinke sånn, her dukker det opp søte presanger stadig vekk. Noen ganger kan det nesten bli for mye av det gode!

Uansett, livet er i ferd med å finne tilbake til sin gjenge igjen. I dag var jeg sammen med Balubastyret på Setskog for å planlegge NM-uttak i teatersport for juniorer sammen med Setskog ungdomsklubb. Kjentes helt topp! Og arrangementet kommer til å bli minst like topp, så her er det bare å henge i stroppen fram til 8-9.desember. Med en teaterbaby med på laget! 

Lese mer om NM-uttaket? Klikk her.

Tweet

Puddelpus

Mens jeg har vært opptatt med fødsel og bleieskift, så har det skjedd drastiske endringer i husstandens firbeinte besetning. Den overstadig sære rasekatten har fått et nytt hjem i Drammen, etter at jeg fant ut at klengete katter med et stort behov for menneskelig kroppskontakt ville gjøre babyhverdagen flere hakk mer slitsom.

Men det betyr ikke at livet har blitt kjemisk reint for hårbekledde venner. En svart jentepus har fremdeles tilhold hos oss, dog riktignok med et litt uvanlig utseende om dagen. Halen har fått hard medfart etter at dyrlegen fant to verkebyller der. Etter flere dager med skjerm og bandasje, så har går nå pus bare under navnet 'puddelpus'. De andre kattene i gata ler seg i hel.

Tweet

Fra fødestue til peisestue

Å ta med seg et nytt og fremmed menneske i størrelse 52 cm hjem gjør at visse justeringer må til. Det er nesten utrolig hva 52 cm kan klare å endre på kort tid, faktisk. Ikke bare når det gjelder kroppslige ting, men også i forhold til hverdagslivet. Så langt har jeg funnet ut følgende:

1.) Alt tar tre ganger så lang tid med barnevogn. En ting er at folk stopper opp og vil se på ungen, en annen ting er at når du har gjort i stand ungen for trilletur - så driter'n eller blir akutt sulten. Det slår nesten aldri feil. En annen ting jeg lurer på er hvorfor dassen på Prix ikke har stellebord?! Mulig butikken satser mest på den eldre garde.

2.) Søvn blir gjerne mangelvare når ungen er brølape om natta. Da gjelder det å gå på leiting etter den nøkkelen som gjør at begge to kan sove. Kollikk? Sekskapssjuk? Kald? Sulten? Bæsj? Rap?

3.) Babyer er forskjellig, og en kan ikke bruke en gammel fasit på en ny unge. Jeg har oppdaga at individets særpreg var på plass allerede etter et par timer etter fødselen.

Jeg regner med at flere oppdagelser står for tur og at dette bare er starten på hva som kommer. Det som var spesielt koselig med å komme hjem fra fødestua var gavene som venta på me hjemme. Det gjør ni måneder med svangerskap (og en fødsel) litt hyggeligere å bære. Så her er det et par tips til pappaer:

1.) Kjøp røde roser til mammaen. Langstilka.

2.) Ha ei symbolsk gave liggende klar. Jeg fikk en ring som symboliserer den nye verdensborgeren. Men det kan like gjerne være et smykke eller ei tatovering (for den som liker sånt).

3.) Mammaer blir travelt opptatt med amming. Særlig i starten når ungen er overstadig sulten. Pappaer får ikke gjort så mye fra eller til på ammefronten, men kan istedenfor være behjelpelig med alt praktisk i heimen. Og her pleier det jo vanligvis å være nok å ta av.

4.) Ta gjerne ungen litt på morningen i helgene. Om dere har fått en brølape eller ei; det er mye avbrutt søvn den første tida bare pga. mating - og derfor er ekstra søvn kjærkomment.

5.) Ikke få et mentalt sammenbrudd over at mammaen får kortvarige personlighetsforstyrrelser. Noen får barseltårer, andre blir hardt ramma av ammetåke. Andre igjen glømmer verden utafor og forsvinner inn i en altoppslukende morskjærlighet. Heldigvis varer dette stort sett i en kortere periode og en finner tilbake til sitt gamle jeg.

Å komme hjem fra sjukehuset er deilig, sjøl om jordmødrene er 100 % nydelige og en må klare seg aleine med ansvaret for puddingen. Men ingenting slår å kunne sove i egen seng, spise egen mat og ikke minst; begynne å leve sitt eget liv igjen.

Tweet

Kariannes beste fødselstips

Da er det på tide å komme i gang med blogginga igjen! 16.oktober ville ungen ut, og jeg måtte av gårde for å fullføre det som blei starta på for omtrent ni måneder siden. Men istedenfor å skremme fanden på flatmark med hårreisende fødselshistorier, så skal jeg i dette blogginnlegget komme med noen høgst velmenende fødselstips!

Men aller først; flere har lurt på hvorfor jeg valgte Kongsvinger sjukehus som fødested. Ahus er tross alt mye nærmere og er det 'egentlige' sjukehuset aurskoginger skal bruke. Nå vil aldri Kongsvinger kunne konkurrere med Ahus med antall fødsler, men så har vel aldri det vært målet heller. Men at Kongsvinger avlaster Ahus er det ingen tvil om. Det finnes mange andre fra Aurskog-Høland & omegn med samme ønsker som meg sjøl. For min del handler valget av Kongsvinger om to ting: 

1.) Ønsket om å støtte distriktet. Det betyr også å holde liv i et distriktssjukehus og opprettholde arbeidsplassen til jordmødre, barnepleiere og leger.

2.) Tryggheten om at på Kongsvinger blir du alltid møtt av blide og interesserte folk med god tid. Denne gangen jogga jeg opp i 5.etasje med litt mageknip (luftsmerter, tenkte jeg), men ettersom de ville at jeg skulle komme likevel, så var jeg på sjukehuset når det virkelig satte i gang og mine mistanker om luftsmerter var definitivt gjort til skamme. Veldig mange er skeptisk til Kongsvinger fordi det er lengre reisevei. På den annen side så er det ingen som sier nei hvis du vil komme, og det er en køfri vei. 

Ettersom jeg nå nærmest anser meg som proff i fødefaget, så tenkte jeg å dele noen erfaringer med omverdenen. Noen fine tips til alle som skal i ilden, eller som allerede har vært der, kommer her:

1.) Velg Kongsvinger sjukehus. Mye omsorg, flinke folk og masse hjertevarme.

2.) Sørg for å være konstant høg på lystgass. Føding er smertefullt, så det er like greit å gjøre det beste ut av det. Bli rusa.

3.) Hold partner aktiv. Superfrustrerende å stå der med armene rett ned. Dette er hva jeg krevde underveis; fotmassasje, konstant tilgang på Cola, kald klut til panna og ikke minst; sukkertøy!

4.) Jordmødre liker action. Det er derfor de har det yrket, liksom. Jeg trur du kan gjøre og si hva som helst til dem, og de står i det til alt er over. Men det betyr ikke at de gjør hva som helst for deg. Jeg befalte for eksempel at de skulle bare 'ta ut ungen', liksom. En ganske uoverkommelig oppgave når ungen ikke en gang har kommet til glugga.

5.) Les epikrisa etter at fødselen er over, slik at du veit hva som har skjedd med kroppen din. På Kongsvinger må alle som har født gjennomgå den med jordmor. Spør og grav om alt mulig, helt ned til det banale.

6.) Vær litt kry av deg sjøl etterpå, ikke bare lykkelig at det er over. Jeg trur mange damer trenger å piffes opp til å være stolte av seg sjøl for å ha gjennomført en fødsel.

7.) En fødsel er smerte med mening. Altså en slags positiv smerte. Som fødende er du ikke kronisk sjuk med en kronisk, meningsløs vondt.

8.) Drikk Cola. Sukker, koffein og kullsyre gir veldig mye mening mellom riene. Boikott Cola ellers (=banditter)

9.) La jordmødrene avlaste deg på natta, slik at du får sovet og hvilt etter fødselen. Det blir gjerne litt brøl den første tida, så la dem ta sin runde med byssing.

10.) Drikk alltid et glass med vann mens du ammer. Fort å bli dehydrert! 

Tweet

Morgenrituale

Her er pus i gang med sitt morgenrituale. Frokostslurpen i badekaret. Rennende, selvfølgelig.

Tweet

Klippekort på Kongsvinger sjukehus

På fredag gjorde jeg to ting;

1.) Fulgte Øygard-rettsaken

2.) Ny gravidsjekk på Kongsvinger sjukehus

Mitt store håp for dagen var å få fart på sakene. Jordmora trua riktignok med å legge meg inn, men ikke fordi at det skulle bli noen fødsel - men fordi hun ville at jeg skulle hvile. Jeg protesterte høglydt: ingen hviler i de sjukehussengene der (det kan du lese mer om her!) og det sa jeg rett til henne. Da begynte dama å prate om å gi meg beroligende tabletter, slik at jeg skulle få sove i ei vond sjukehusseng som er så smal at en kan ramle ut av den når som helst. Heldigvis hadde jeg legen på min side, og han bare overhørte skvalderet fra jordmora - og sendte meg hjem igjen.

Jeg hadde heldigvis selskap med meg til distriktssjukehuset. Og det var ikke ringere enn min far! Mannen med sixpence, sølvgrå Toyota stasjonsvogn og kaffekopp fra Statoil. Et minneverdig sitat fra dagen der inne var hans spørsmål til jordmora om de ikke bare kunne 'sprette ut denne ut ungen'?!

Det blei ikke noe utspretting, så far og datter blei sendt i retur til sine respektive bygder. Med en kort rast på bensinstasjonenen, så fikk vi oss litt Cola, pølse og en rimelig doven kebab.

Utålmodig bestefar

Kebab

Les mer

• På Kongsvinger sjukehus finnes det vonde pupper. Og jeg glaner på planter. Les mer om en noe bisarr samtalen her
• Ingenting er som ei vittig jordmor! Kongsvinger er sjukehuset. Les mer her! 

Tweet

Fostervann og livet på Stassjon

Ettersom jeg har fått beskjed om fra samtlige jordmødre i min omgangskrets om dagen at hvis vannet går, så må jeg legge med ned på golvet og ringe ambulanse. Normalt sett så trenger en ikke det, men i denne skrotten er det for mye fostervann - og da kan det resultere i trøbbel. Og trøbbel vil jeg ikke ha.

Den ambulansegreia gjør det litt mer kvisomt å bevege seg utafor husets fire vegger. Plutselig svømmer jeg rundt i fostervann med et publikum glanende over meg. For ingenting får folk til å glo mer enn ambulanse og noen som ligger på bakken. Det som er ekstra artig er jo at det er jo stort sett hva folk gjør når slike situasjoner oppstår. Handling kommer litt lenger ut i rekka, 

liksom. Det gjelder å glo folk friske.

Men en må jo ta seg noen turer ut. Enten er full av fostervann eller ikke. En kid skal leveres på skolen, mat skal handles og posten må hentes. I dag dro ei venninne og jeg til Stassjon for å spise onsdagssuppa og ta en kopp kaffe. Det er liksom så greit å reise dit. Kjenner de som jobber der, litt mindre forhold og dermed litt mindre ståhei hvis noe skulle skje. Ikke at jeg trur ambulansen klarer å komme seg ubemerka til Stassjonsbygget, men likevel. Et par bussjåfører skal jeg greie å håndtere.

Men mest sannsynlig starter fødselen med rier, så da har alle mine fostervannshensyn vært forgjeves. Jaja

Tweet

Te, badekar og House

Det er stusselige tilstander på denne dama om dagen. Hyppige sjukehusbesøk har kun resultert i hjemsendelse, og det har betydd flere søvnløse netter og et hakk nærmere insomnia. Så i dag bestemte jeg meg for å gjøre tre behagelige ting samtidig for å bedre på forholda:

1.) Ta et varmt bad

2.) Drikke allergidempende te

3.) Se en episode av 'House'

Det blei ordna på følgende måte; badekaret blei fylt med varmt vann og aromatisk såpe, jeg brygga ei hel kanne med te i den brune loppiskanna mi og fant fram Shakespeare-koppen min (alle med respekt for seg sjøl bør ha en slik kopp) og fant fram en barstol. Den blei plassert ved siden av badekaret med pc-en oppå og en 'House'-DVD snurrende i spilleren.

Etterpå var humøret betraktelig bedre og jeg fikk et lite snev av overskudd igjen. Vurderer samme rituale i morgen.

Tweet

Pussige ting folk sier

Denne spalta har jeg hatt noen ganger nå, og jeg får stadig tilbakemeldinger på at folk leser den. Hyggelig det, altså! Men uten dere, så blir det heller ingen pussige ting som blir sagt. Og jeg elsker pussige ting, så fortsett å snakke folkens! Her er hva jeg har sanka opp de to siste ukene (sorry Thamar; vannmelonen din kom ikke med!):

1.) Jeg har sett på barne-tv i dag. 'Tom og Jerry' og 'Den rosa pinken'! Jeg likte 'Den rosa pinken' best. (#kid)

2.) Den busken der er ungdom! (#kid)

3.) Du sprekker snart. (SFO-dame)

4.) Men all ull klør, jo! Jeg trur ikke noe på å kjøpe Nøstebarn. Salgstriks. (#moder'n)

5.) Alle mennesker bør ha et opprør. Det er bedre at det kommer som 3-åring enn som 30-åring. (#venninne)

6.) Hvorfor er det potetfingermerker på alle kjøkkenskapa?! (#husbond)

7.) Neste gang du ser meg er jeg flere kilo lettere og har en skrikert under armen. (#meg)

8.) Her har du gulrøtter fra Rømskog. De er garantert økologiske! (#svigermor)

9.) Den er bøyt, mamma! (#kid)

10.) Åh, så fin strek du har på magen! (#jordmor)

Tweet