Viser innlegg med etiketten gravid. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten gravid. Vis alle innlegg

torsdag

#barseltid

Ei klok jordmor sa til meg på sjukehuset at nybakte mødre er altfor opptatt av å vaske hus og bake barselkaker til besøkende, og dermed blir pannekaker (ordspill, dere..), istedenfor å kose seg med babyen og komme til hektene igjen. For min del så har jeg hatt det travelt nok med å finne ut av åssen ungen fungerer. Og så langt har jeg kommet fram til følgende:

1.) Bading er gøyalt. Å bli tatt opp av vannet er ikke gøyalt.
2.) Bilkjøring er teit. Mye vræl, sjøl på de korteste turer.
3.) Vognuroen er skummel. Intens glaning hver gang det trilles tur.
4.) Det beste i verden er kos. Jo tettere, jo bedre!
5.) Enorm appetitt vekker mistanke om at overspising kan etterhvert bli et problem. En fordel er jo at kiloene raser av meg.
6.) Vogge er topp! Seng er blæ. Vogn funker så lenge den beveger seg.
7.) Flaske er mystiske greier. Slitsom måte å spise på. Mye luft gir mye promp. Lenge leve puppen.
8.) Snorking og hikking er daglige innslag. Førstnevnte kan gi mor søvnproblemer.

Det tar tid å bli kjent med sin egen avlegger, men det betyr ikke at jeg kun sitter hjemme, litt blodfattig, og håper at verden der ute ordner seg sjøl mens jeg blir kjent. Jeg blir stadig mer selskapssjuk på andre folk enn avkommet og snuser derfor hele tida på muligheter for å treffe folk. Så langt har det resultert i et par cafebesøk og noen tipptopp babyklær. For folk er flinke sånn, her dukker det opp søte presanger stadig vekk. Noen ganger kan det nesten bli for mye av det gode!

Uansett, livet er i ferd med å finne tilbake til sin gjenge igjen. I dag var jeg sammen med Balubastyret på Setskog for å planlegge NM-uttak i teatersport for juniorer sammen med Setskog ungdomsklubb. Kjentes helt topp! Og arrangementet kommer til å bli minst like topp, så her er det bare å henge i stroppen fram til 8-9.desember. Med en teaterbaby med på laget! 





mandag

Fra fødestue til peisestue

Å ta med seg et nytt og fremmed menneske i størrelse 52 cm hjem gjør at visse justeringer må til. Det er nesten utrolig hva 52 cm kan klare å endre på kort tid, faktisk. Ikke bare når det gjelder kroppslige ting, men også i forhold til hverdagslivet. Så langt har jeg funnet ut følgende:

1.) Alt tar tre ganger så lang tid med barnevogn. En ting er at folk stopper opp og vil se på ungen, en annen ting er at når du har gjort i stand ungen for trilletur - så driter'n eller blir akutt sulten. Det slår nesten aldri feil. En annen ting jeg lurer på er hvorfor dassen på Prix ikke har stellebord?! Mulig butikken satser mest på den eldre garde.
2.) Søvn blir gjerne mangelvare når ungen er brølape om natta. Da gjelder det å gå på leiting etter den nøkkelen som gjør at begge to kan sove. Kollikk? Sekskapssjuk? Kald? Sulten? Bæsj? Rap?
3.) Babyer er forskjellig, og en kan ikke bruke en gammel fasit på en ny unge. Jeg har oppdaga at individets særpreg var på plass allerede etter et par timer etter fødselen.

Jeg regner med at flere oppdagelser står for tur og at dette bare er starten på hva som kommer. Det som var spesielt koselig med å komme hjem fra fødestua var gavene som venta på me hjemme. Det gjør ni måneder med svangerskap (og en fødsel) litt hyggeligere å bære. Så her er det et par tips til pappaer:

1.) Kjøp røde roser til mammaen. Langstilka.
2.) Ha ei symbolsk gave liggende klar. Jeg fikk en ring som symboliserer den nye verdensborgeren. Men det kan like gjerne være et smykke eller ei tatovering (for den som liker sånt).
3.) Mammaer blir travelt opptatt med amming. Særlig i starten når ungen er overstadig sulten. Pappaer får ikke gjort så mye fra eller til på ammefronten, men kan istedenfor være behjelpelig med alt praktisk i heimen. Og her pleier det jo vanligvis å være nok å ta av.
4.) Ta gjerne ungen litt på morningen i helgene. Om dere har fått en brølape eller ei; det er mye avbrutt søvn den første tida bare pga. mating - og derfor er ekstra søvn kjærkomment.
5.) Ikke få et mentalt sammenbrudd over at mammaen får kortvarige personlighetsforstyrrelser. Noen får barseltårer, andre blir hardt ramma av ammetåke. Andre igjen glømmer verden utafor og forsvinner inn i en altoppslukende morskjærlighet. Heldigvis varer dette stort sett i en kortere periode og en finner tilbake til sitt gamle jeg.

Å komme hjem fra sjukehuset er deilig, sjøl om jordmødrene er 100 % nydelige og en må klare seg aleine med ansvaret for puddingen. Men ingenting slår å kunne sove i egen seng, spise egen mat og ikke minst; begynne å leve sitt eget liv igjen.



søndag

Kariannes beste fødselstips

Da er det på tide å komme i gang med blogginga igjen! 16.oktober ville ungen ut, og jeg måtte av gårde for å fullføre det som blei starta på for omtrent ni måneder siden. Men istedenfor å skremme fanden på flatmark med hårreisende fødselshistorier, så skal jeg i dette blogginnlegget komme med noen høgst velmenende fødselstips!

Men aller først; flere har lurt på hvorfor jeg valgte Kongsvinger sjukehus som fødested. Ahus er tross alt mye nærmere og er det 'egentlige' sjukehuset aurskoginger skal bruke. Nå vil aldri Kongsvinger kunne konkurrere med Ahus med antall fødsler, men så har vel aldri det vært målet heller. Men at Kongsvinger avlaster Ahus er det ingen tvil om. Det finnes mange andre fra Aurskog-Høland & omegn med samme ønsker som meg sjøl. For min del handler valget av Kongsvinger om to ting: 

1.) Ønsket om å støtte distriktet. Det betyr også å holde liv i et distriktssjukehus og opprettholde arbeidsplassen til jordmødre, barnepleiere og leger.
2.) Tryggheten om at på Kongsvinger blir du alltid møtt av blide og interesserte folk med god tid. Denne gangen jogga jeg opp i 5.etasje med litt mageknip (luftsmerter, tenkte jeg), men ettersom de ville at jeg skulle komme likevel, så var jeg på sjukehuset når det virkelig satte i gang og mine mistanker om luftsmerter var definitivt gjort til skamme. Veldig mange er skeptisk til Kongsvinger fordi det er lengre reisevei. På den annen side så er det ingen som sier nei hvis du vil komme, og det er en køfri vei. 

Ettersom jeg nå nærmest anser meg som proff i fødefaget, så tenkte jeg å dele noen erfaringer med omverdenen. Noen fine tips til alle som skal i ilden, eller som allerede har vært der, kommer her:

1.) Velg Kongsvinger sjukehus. Mye omsorg, flinke folk og masse hjertevarme.
2.) Sørg for å være konstant høg på lystgass. Føding er smertefullt, så det er like greit å gjøre det beste ut av det. Bli rusa.
3.) Hold partner aktiv. Superfrustrerende å stå der med armene rett ned. Dette er hva jeg krevde underveis; fotmassasje, konstant tilgang på Cola, kald klut til panna og ikke minst; sukkertøy!
4.) Jordmødre liker action. Det er derfor de har det yrket, liksom. Jeg trur du kan gjøre og si hva som helst til dem, og de står i det til alt er over. Men det betyr ikke at de gjør hva som helst for deg. Jeg befalte for eksempel at de skulle bare 'ta ut ungen', liksom. En ganske uoverkommelig oppgave når ungen ikke en gang har kommet til glugga.
5.) Les epikrisa etter at fødselen er over, slik at du veit hva som har skjedd med kroppen din. På Kongsvinger må alle som har født gjennomgå den med jordmor. Spør og grav om alt mulig, helt ned til det banale.
6.) Vær litt kry av deg sjøl etterpå, ikke bare lykkelig at det er over. Jeg trur mange damer trenger å piffes opp til å være stolte av seg sjøl for å ha gjennomført en fødsel.
7.) En fødsel er smerte med mening. Altså en slags positiv smerte. Som fødende er du ikke kronisk sjuk med en kronisk, meningsløs vondt.
8.) Drikk Cola. Sukker, koffein og kullsyre gir veldig mye mening mellom riene. Boikott Cola ellers (=banditter)
9.) La jordmødrene avlaste deg på natta, slik at du får sovet og hvilt etter fødselen. Det blir gjerne litt brøl den første tida, så la dem ta sin runde med byssing.
10.) Drikk alltid et glass med vann mens du ammer. Fort å bli dehydrert! 




mandag

Klippekort på Kongsvinger sjukehus

På fredag gjorde jeg to ting;

1.) Fulgte Øygard-rettsaken
2.) Ny gravidsjekk på Kongsvinger sjukehus

Mitt store håp for dagen var å få fart på sakene. Jordmora trua riktignok med å legge meg inn, men ikke fordi at det skulle bli noen fødsel - men fordi hun ville at jeg skulle hvile. Jeg protesterte høglydt: ingen hviler i de sjukehussengene der (det kan du lese mer om her!) og det sa jeg rett til henne. Da begynte dama å prate om å gi meg beroligende tabletter, slik at jeg skulle få sove i ei vond sjukehusseng som er så smal at en kan ramle ut av den når som helst. Heldigvis hadde jeg legen på min side, og han bare overhørte skvalderet fra jordmora - og sendte meg hjem igjen.

Jeg hadde heldigvis selskap med meg til distriktssjukehuset. Og det var ikke ringere enn min far! Mannen med sixpence, sølvgrå Toyota stasjonsvogn og kaffekopp fra Statoil. Et minneverdig sitat fra dagen der inne var hans spørsmål til jordmora om de ikke bare kunne 'sprette ut denne ut ungen'?!

Det blei ikke noe utspretting, så far og datter blei sendt i retur til sine respektive bygder. Med en kort rast på bensinstasjonenen, så fikk vi oss litt Cola, pølse og en rimelig doven kebab.

Utålmodig bestefar

Kebab

Les mer

torsdag

Fostervann og livet på Stassjon

Ettersom jeg har fått beskjed om fra samtlige jordmødre i min omgangskrets om dagen at hvis vannet går, så må jeg legge med ned på golvet og ringe ambulanse. Normalt sett så trenger en ikke det, men i denne skrotten er det for mye fostervann - og da kan det resultere i trøbbel. Og trøbbel vil jeg ikke ha.

Den ambulansegreia gjør det litt mer kvisomt å bevege seg utafor husets fire vegger. Plutselig svømmer jeg rundt i fostervann med et publikum glanende over meg. For ingenting får folk til å glo mer enn ambulanse og noen som ligger på bakken. Det som er ekstra artig er jo at det er jo stort sett hva folk gjør når slike situasjoner oppstår. Handling kommer litt lenger ut i rekka, 
liksom. Det gjelder å glo folk friske.

Men en må jo ta seg noen turer ut. Enten er full av fostervann eller ikke. En kid skal leveres på skolen, mat skal handles og posten må hentes. I dag dro ei venninne og jeg til Stassjon for å spise onsdagssuppa og ta en kopp kaffe. Det er liksom så greit å reise dit. Kjenner de som jobber der, litt mindre forhold og dermed litt mindre ståhei hvis noe skulle skje. Ikke at jeg trur ambulansen klarer å komme seg ubemerka til Stassjonsbygget, men likevel. Et par bussjåfører skal jeg greie å håndtere.

Men mest sannsynlig starter fødselen med rier, så da har alle mine fostervannshensyn vært forgjeves. Jaja



onsdag

Te, badekar og House

Det er stusselige tilstander på denne dama om dagen. Hyppige sjukehusbesøk har kun resultert i hjemsendelse, og det har betydd flere søvnløse netter og et hakk nærmere insomnia. Så i dag bestemte jeg meg for å gjøre tre behagelige ting samtidig for å bedre på forholda:

1.) Ta et varmt bad
2.) Drikke allergidempende te
3.) Se en episode av 'House'

Det blei ordna på følgende måte; badekaret blei fylt med varmt vann og aromatisk såpe, jeg brygga ei hel kanne med te i den brune loppiskanna mi og fant fram Shakespeare-koppen min (alle med respekt for seg sjøl bør ha en slik kopp) og fant fram en barstol. Den blei plassert ved siden av badekaret med pc-en oppå og en 'House'-DVD snurrende i spilleren.

Etterpå var humøret betraktelig bedre og jeg fikk et lite snev av overskudd igjen. Vurderer samme rituale i morgen.

mandag

Er dette lov?

Kan gravide med mye fostervann gjøre sånn her? Håper det.


On the road again

Ja, da var det bare å pakke sammen snippsekk, telt og pc med 'House'-DVD snurrende i spilleren. Jeg fikk ikke oppholdstillatelse på sjukehuset, og må bare reise hjem igjen. Fremdeles full av fostervann, en kid innabords og stadig på randen av migrene pga. dårlig med nattesøvn.

Her skal det ikke fødes før det skal, sjøl om jeg argumenterte godt for meg med både lang reisevei og at magen snart ikke får plass bak rattet. Merkelig nok så bare lo de av det.

Så da får jeg bare fylle bensin på tanken og vende nesa mot Aurskog igjen.

Det er plass i herberget

Ok. Da har jeg inntatt plassen på en vond brisk med masse belter rundt midten. Jordmora er helt etter min smak; svensk, ironisk, litt sarkastisk og med et snev av Dr. House i seg (for alle som er kjent med den skikkelsen). Lurer på om jeg skal bestille henne til fødselen.

Så langt har hun erklært at maskinen jeg er kobla på er stygg, småkjefta litt på kolleger for å ha rota bort bevegelsesknappen og gitt beskjed om at det er plass i herberget i Kongsvinger. Litt usikker på den allusjonen; skal jeg legges inn eller har dette herberget generelt plass?

Time will show.

Vonde pupper

Da sitter jeg atter en gang på venteværelset på Kongsvinger sjukehus. Nye runder med blodprøver skal avklare om formen er ok, passe og eller ikke ok. I tillegg skal jordmora vifte litt rundt med ultralydapparatet igjen. De liker det, jordmødrene på Kongsvinger.

I mitt venteværelseopphold har lest ett stk. 'Her&Nå' (som forøvrig hadde veldig lite å melde), hørt på ei Kinadame snorke og opplevd at en spesielt ivrig jordmorstudent kaste seg over ei dame med vonde pupper. Full statusoppdatering fra dama med puppene kan bli litt mye sjøl for ei som er i nesten samme situasjon. For ikke å være uhøflig, så stakk jeg IKKE fingrene i øra - men konsentrerte meg heller veldig om venteværelsets eneste levende potteplante.


onsdag

Hjemme igjen

En liten svipptur til Kongsvinger resulterte egentlig ikke i noe som helst. Bortsett fra ei natt i en hard sjukehusseng og ørten blodprøver. Heldigvis ser alt fint ut, til tross for at jeg er mer basseng enn menneske om dagen. Mye fostervann gjør at den nye verdensborgeren bør kunne bli olympisk mester i svømming.

En noe streng jordmorfinger har likebel formant meg om å ta det med ro. Så derfor blir det inaktive dager framover meg glaning på 'House', liggende med beina i været og bare vente på at ting skal skje.

En ting jeg lurer på er hvorfor sjukehusmat skal være bare sånn passe. Jeg prøvde febrilsk å finne en akseptabel frokost på kjøkkenet. Altså, jeg hadde ingen forventninger om å finne økologiske matvarer der, men brødet smakte flis og juicen var stram. Så maten smakte bare sånn passe. Heldigvis fant jeg et knekkebrød og noe pålegg uten minst fire tilsetningsstoffer. Også fant jeg egg og frukt. Og økologisk kefir! (Slå den, liksom! Kefir ser jeg for meg mange nybakte mødre kaster seg over.)


tirsdag

Topp med ei hotellnatt på Kongsvinger sjukehus

I dag har jeg lært en viktig ting; doktorer liker IKKE kombinasjonen huepine, ødemer i høgre bein og litt forhøga blodtrykk. Da blir en sendt til sjukehuset til overvåkning. Ikke noen løfter om å få satt i gang pressa, bare ei natt på sjukehuset for å hvile. Ikke helt sikker på hvor god den hvilen blir med tidens smaleste seng med en passe mjuk madrass. PC-en ligger hjemme, så jeg sitter og glor på værmeldinga på NRK og at Vendela Kirsebom finner faren sin. Og jeg kunne sett på 'House', liksom! Savner forøvrig en Dr.Greg House her på sjukehuset. En skikkelig kødden doktor som kunne sendt meg hjem med drosje og lommene fulle av en artig pille.

Jaja. Da får jeg tusle ut i gangen og finne meg ei nattskjorte og bli skikkelig pasient. I morgen venter tørre brødskiver og juice fra konsentrat. Yum.

søndag

På tide å gå i hi?

Uæh! Jeg kan herved annonsere at det er en måned igjen til termindato. Det har vært veldig lite babydilling fram til nå, og jeg har tenkt at fødselen er så lenge til. Men plutselig er tida inne og jeg er i terminukene. Og her finnes det ikke ett babyplagg i str. 56 eller gulpeklut. (Jeg har økologiske våtservietter, da! Jaja.) Men i dag heiv vi oss rundt og fikk kjøpt barnesete og Bugaboo-vogn, så da kan en jo både kjøre og trille. 

Ellers vurderer jeg seriøst å gå i hi de neste fire ukene. Ikke fordi at alle gravidkommentarene er så skrekkelige (noen er riktig søte, faktisk!), men fordi jeg snart ikke har klær å ha på meg. Og jeg nekter å kjøpe noen nye nå! Er det noen som har en burka liggende, så si fra.

Her er siste dagers gravidkommentarer. Noen er hyggeligere enn andre, så klart. Men en blir litt immun til slutt og bare lar folk holde på. Folk får bare ha ei mening om magen, kroppen min generelt, kjønn, egne fødselshistorier (jadda) og amming.

1.) Jeg lurte på hvem den damen med den rare fasongen var. (#kollega/venninne)
2.) Du har spist for mye.(#forbipasserende)
3.) Du er svær, eller?! (#Coop-dame)
4.) Nå ser du veldig høygravid ut! (#familiemedlem)
5.) Og DER har vi pentjukka! (#kollega)
6.) Velkommen tjukka! (#pappa)
7.) Nå får du dra inn magan! (#bekjent)
8.) Får du plass bak rattet, egentlig? (#venninne)
9.) Lykke til! (#bekjent)
10.) Du er bare gravid foran. (#bestemor)

onsdag

Pingle

En fyr på Twitter har kalt meg pingle etter litt bloggjammer om et vepsestikk i foten, og mener at jeg bør se smerte i et langt større perspektiv; en fødsel for eksempel.

Nå synes jeg at menn skal være ytterst forsiktig å sammenligne ulike vondter med fødsel. Jeg har både hatt nyrestein, og vepsestikk under foten, og foretrekker faktisk en fødsel. Årsaken er at smerten i en fødsel ikke er konstant, og det kommer noe hyggelig ut av det til slutt. Det kommer ingenting hyggelig ut av vepsestikk, og det gjør vondt minst like lenge.

At jeg muligens har en noe lav smerteterskel er en helt annen sak. Og terskelen må ha senka seg med åra har jeg kommet fram til. (Jeg kommer sikkert til å være et sant mareritt når jeg blir 80.) Husker jeg som tenåring kunne gå hele skoledager medisinløs og med full migrene. Det skjer ikke lenger. Jeg har alltid migrenemedisin lett tilgjengelig nå. Medisinbrett ligger i samtlige vesker.

Smerte er subjektivt, og jeg har lest er sted at norske damer får flere keisersnitt innvilga pga. frykten for fødselssmerte. Flere norske damer burde tråkke på veps.


torsdag

Ögonfransar

Da har jeg kommet til den siste fasen i kulemageprosjektet. Det begynner å snevre seg godt inn når det gjelder utvalget i klesskapet, det har oppstått noen mystiske og beige ringer under øynene og håret skal jeg ikke en gang snakke om. Derfor har jeg begynt å se etter alternative måter å fiffe seg opp på. Første skritt var å gå til innkjøp av ei fin klokke. Jeg har vært Frk. Klokkeløs i 15 år, men det er faktisk sånn at klokka kan fungere som et slags smykke. Eller pynt, da. Og nå har jeg faktisk begynt å se på tida med den også. Det andre forsøket på å holde en viss standard oppe er falske øyevipper. Noen vil helt sikkert hevde at det er bare tøys, men hallo; vi snakker jo ikke botox eller silikon, liksom. Falske øyevipper går i samme kategori som falske negler, eller neglelakk. De er noe klønete å få på, mye klissete lim som ikke må feste seg på fingrene, og de kan klø litt. Men jeg har hjulpet mitt genetiske øyevippmateriale litt på tur - og blafrer frimodig med dem. I dag har jeg vært i Oslo en tur, og da vil en (iallefall jeg) se litt fin ut. Uansett om en skal på cafe eller glo på pc-skjerm med masteroppgava skrikende til deg. En kan jo være så heldig å bli 'oppdaga' av noen i slike byer, så viktig å ha en viss standard.

Det blei ingen oppdagelse på med denne gangen heller. Men jeg fikk skrevet om noen avsnitt på mastergraden og møtt kjentfolk. Det siste der er spesielt hyggelig!


søndag

Hva som HELT OK å si til gravide


For noen dager siden sto det en fantastisk artikkel i Dagbladet om gravide opplever at en en er fritt vilt i det offentlig rom; enten fysisk eller kommunikativt. Eller det verste av alt; begge deler! Tusen takk til journalist Anita Bakk Henriksen som har tatt opp dette med å være gjenstand for kommentarer på magestørrelse, at folk plutselig begynner å ta på deg uten å spørre om lov og den ene grymmere fødselshistoria etter den andre pent servert med høgdramatiske skildringer. Og det er nesten uten unntak damer. Menn holder pent kjeft og kommer med en beskjeden gratulasjon.


Nå har Anita Bakk Henriksen tatt for seg hva som en IKKE bør si og gjøre ovenfor gravide (uten at den gravide nødvendigvis må stemples som hormonell). Så derfor tenkte jeg å komme med noen tips om hva som er HELT OK å si til damer med kul på magen.


  1. En hyggelig kommentar om håret. Fin sveis, fin farge eller for mitt vedkommende; at det ser fyldigere ut. 
  2. Spørre om den gravide vil være med på kino. 
  3. Spørre om den gravide vil ta en kaffekopp eller tekopp en dag. 
  4. Komplimenter når det gjelder sunnhet. Sjøl om du veit at den gravide kun har drukket Cola i hele svangerskapet. 
  5. Bare det å kunne snakke om andre ting en svangerskap, bleieskift og fødsel er en befrielse. Enten det er samtaler om litteratur, dagligliv eller bikkjer. Det er den gravide som må svare på de samme spørsmålene hundre ganger. Blir litt som kjendiser som får de samme journalistspørsmåla gang på gang. Hva føler du nå? 
  6. Spør gjerne om terminen! 
Lykke til!

Lese mere gravidgreier?

fredag

Pentjukka


De to siste dagene har det vært avslutninger i mitt yrke. På onsdag så jeg 3stb for aller siste gang, oppstasa i bunader og fine dresser. Nå er de voksne og skal ut i den store verden for å prøve voksenlivet. Det trur jeg kommer til å gå veldig fint! Fikk forøvrig muligheten til å få være vampyr sammen med vampyrkolleger fra scenekanten, og med lærerbandet hamrende løs på kjenningsmelodien fra True Blood - så er det bare skjønt å være norsklærer! I wanna do bad things with you :)= 

I går var det avslutning for lærerne med spekemat på tallerkenen og fine taler. Denne dagen er en skikkelig morsom greie fordi alle tripper rundt i rein fryd over at sommeren ligger foran oss. Det er en halv evighet til august, og den lange ferien skal bare nytes i fulle åndedrag til krampa innhenter arten igjen ved skolestart. Det er en ubeskrivelig lystig stemning denne dagen. Kanskje ikke så rart. 

Jeg møtte til avslutning i hovedsak for å få mat. Og for å få noen kollegaklemmer, selvfølgelig. Men det morsomste, som skjedde for mitt vedkommende, var faktisk en kollega som kom hoppende bortover personalrommet med stadig hyl om den voksende magen. Jeg tar det som et kompliment å bli kalt 'pentjukka', faktisk. Men håper at etter oktober så kan en kutte ut den tjukkadelen av ordet. 

God sommer til alle kolleger!

Les flere betraktninger om graviditet?

søndag

Alkoholfritt øl er min graviddille


I det siste har jeg hatt en sterk mistanke om at jeg har utvikla en merkelig form for diabetes. En ting er at jeg er tørst omtrent hele tida, men jeg har ikke tørst på hva som helst; her går det stadige halvlitere med alkoholfritt øl! Det spiller ingen rolle om merket er Clausthaler eller Munkholm, bare det er kaldt, kriblende og smaker øl. Hvis noen kan komme med en god forklaring på hva dette er for noe så blir jeg veldig glad. 

Jeg har hevda at hos meg finnes ingen graviddiller. Men i det siste har jeg nok kommet fram til at det er en viss mulighet for at ølet rett og slett er min dille og tørstedrikk. Den gir ikke halsbrann, den fyller ikke magen med unødvendig luft (referer Farris) og det er kaldt. Så hvis du til stadig ser meg flaksende rundt på en matvarebutikk for å hamstre øl, så er det fordi jeg er tørst. Liksom. 

Lese andre rare gravidgreier? 

fredag

Viktig å gjøre det beste ut av det.


Når en er kvalm og uggen en stor del av dagen, så får en sørge for å gjøre det beste ut av ting. Takk til Lillan's for kanelsnurr og takk til de som lager Mangenskogdrikken. 


Lese flere gravidgreier? Klikk under. 
Jeg avslører de virkelige sidene ved det å være gravid. Les mer på Klinkekula om det lite romantiserte svangerskapet!
Også gikk turen til Kongsvinger sjukehus. Der lå jeg en time i ei fødeseng for å ta blodtrykket. Samtidig observerte jeg livet i barselkorridoren. Les mer her! 

søndag

Min dag på Kongsvinger sjukehus


På fredag var jeg avgårde en tur til Kongsvinger sjukehus for å ta noen prøver. Det blei en litt lang morgen ettersom legen var forsinka, jordmødrene travelt opptatt med å vaske golv (må ha en sammenheng med streiken) og et fullt oppholdsrom. Mannen med hestehale var forøvrig en fersk pappa som var på spasertur med avkommet. Han satt stort sett med nesetippen oppi balja. Jeg brukte tida mi godt og dro i gang en livlig debatt på Facebook hvorvidt foreldre skal si fy eller ikke til sine barn. 


Da jeg endelig slapp til hos personalet, så bar det rett inn på fødestua (!). Der blei jeg etterhvert slengt oppi i fødeseng med en sakkosekk i ryggen og et Tara-blad i neven. Nå skulle blodtrykket sjekkes en gang for alle, og blodprøver for svangerskapsforgiftning blei tatt. Men før jeg kom meg  på plass i senga, så blei jeg henvist til godstolen - og jordmora pekte faktisk på denne stolen her. 

Ei god venninne av meg spurte om hvorfor i all verden jeg vil føde på Kongsvinger sjukehus, som sammenligna med Ahus er u-land i forhold. Nye Ahus har all verdens fasiliteter og er tross alt nærmere. Men jeg er en trassigbukk. Jeg liker Kongsvinger, det lite og intimt og personalet har god tid. For skravlesjuke kjerringer er det siste der et viktig poeng. 


Etter at en kjempediger blodtrykksmaskin hadde holdt på med meg i rundt en time, så var det tilbake på venterommet. Der orka jeg ikke å være spesielt lenge, så tok meg en rusletur ut i korridoren for å se om det var action der. Og det var det. Eller, det sto ei mystisk handlevogn der som jeg lurer på om en lokal matvarebutikk savner. Isåfall er den observert på føden hos Kongsvinger sjukehus. 


Alle prøvene var fine, og jeg blei sendt hjem igjen med samme beskjed som tidligere; ta det med ro og hvil deg. Jeg labba bort til heisen og måtte le litt av heisskiltet som finnes der. Ikke er bare språket av gammelmodig art (hvem bruker benevnelsen 'De' for du i disse dager, liksom?), men det er tydelig at folk ikke tok like mye heis på den tida som vi gjør nå til dags. Instruksen forklarte i detalj hvordan en skal påkalle en heis. Godt å vite!

Lese flere gøyale ting om svangerskap? Og kanskje noen litt mindre gøyale ting. Klikk under! 
Det finnes veldig mange myter om hvor fantastisk det er å være gravid. Jeg imøtekommer dem alle på Klinkekula og forteller også de kjipe sidene ved et svangeskap. Les mer her!
Viktig å takke lesere for støtte i en vanskelig 9 måneders-periode. Sjekk ut Klinkekula for siste gravidoppdatering! 
Gravide Hollywodd-damer lar seg fotografere nakne. Lurer litt på om jeg skal gjøre det samme? Viktig å sette en lokal standard, tenker jeg. Les mer her! 

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...