Et lite romantisk forhold til det å være gravid

Flere har spurt om hvorfor jeg ikke blogger om det å være gravid, når jeg faktisk er det. Jeg har svart i noe flåsete ordlag at det er under min verdighet, at det er ikke noe spesielt viktig å blogge om osv. Det er jo egentlig bare tull, det finnes masse å si om det å være gravid. Men alt trenger ikke å være av det dillete og rosenrøde slaget. Jeg er en av de få som har et litt lite romantisk forhold til å være gravid. Men så var jeg aldri blant de jentene som løp rundt med dokkevogn som barn. Snarere tvert i mot, jeg satt i den dokkevogna sjøl og rutsja gladelig ned låvebakken hjemme på Rømskog. De fleste dokkene mine endte opp med piggsveis og bart, og til slutt skjønte mine kjære familiemedlemmer at det var like greit å gi meg bøker i gaver og lurte nok i sine stille sinn om hvordan det egentlig sto til med morsinstinktet mitt. 

Morsinstinktet er det ikke noe i veien med, det har jeg behørig fått testa ut ved et par anledninger. Men jeg synes like fullt det kan være ganske plagsomt, og til tider lite sjarmerende, å være gravid. Jeg er heller ikke utstyrt med et stort behov for å snakke med svangerskapskvalme, mammaklær, bleier, fødsel, barnevogner osv. med alle og enhver. Det finnes jo så mye annet artig å snakke om her i verden!

Men til alle som lurer, så kan jeg herved bekrefte at det er en baby i magen. Jeg antar at nyheten likevel har nådd de fleste ettersom slik ting gjerne får skikkelig fart på seg når det gjelder radius. Da ultralydmannen kunne bekrefte at reka var på plass, så var jeg jo glad for at ting så normalt ut - og at jeg ikke en katt der inne. Jeg er for øyeblikket sjukemeldt, en situasjon jeg ikke spesielt fornøyd med. Men jeg har ingen bestemmelsesrett over meg sjøl lenger, så hverdagen innbefatter en del vegglaning eller oppdateringer på amerikanske tv-serier (har blitt en del av dem). For adspredelse drar jeg til Stassjonsjentene på Bjørkelangen.  

Her er alle mine 10 betraktninger rundt det å være gravid:  

1. Det er ikke spesielt moro at kroppen endrer form. Dessuten er det veldig upraktisk. Jeg er i det store og hele ganske fornøyd med egen kropp, og kan til tider finne det ganske utidig noe skal bule ut. Det er også ganske utidig at favorittklær ikke lenger passer.  Hadde jeg vært svært rik, så hadde jeg vært tilbøyelig til å vurdere surrogati.
2. Søvn kan være ei utfordring. Jeg sover best på magen. Det er lenge til det skjer igjen.
3. Sjukemelding er ikke spesielt artig. Jeg gikk fra en 3.klasse på studiespesialiserende i siste semesteret. La meg bjønn i tre uker og håpa at alt skulle bare gå over. Det skjedde ikke. 
4. Du får pigmentflekker. Er vel ikke så mye å tilføye her. 
5. Håret blir tjukkere, og dette er en av de virkelige positive tingene ved et svangerskap! Iallefall for meg som alltid vært dødelig misunnelig på folk med fyldige lugger. 
6. Etterhvert som nyheten slippes så blir plutselig magen din en offentlig landingsplass for hender som vil kose og stryke. Dette er veldig sært fordi jeg pleier ikke å ta folk på magen, og folk pleier jo vanligvis ikke å gjøre det på meg, heller. Ellers kan en ved enkelte tilfeller oppleve en noe glanete adferd, dette er spesielt i den perioden der magen såvidt begynner å synes. Burka har vært et vurdert klesplagg.
7. Det er deprimerende å gå i forretninger hvor det selges barnetøy. Det finnes kun to farger; lyserosa eller lyseblå. Hvor blei det av alle de andre fargene, liksom??
8. Ultralyd blir gjerne dratt fram som det store øyeblikket for foreldrene fordi da får de 'se' barnet sitt. Men alle fostre ser jo like ut på slike bilder, og de ser jo strengt tatt ut som skapninger fra det ytre rom. For meg er det langt viktigere alt er på stell. Minst mulig klabb og babb er å foretrekke.
9. Som gravid går en inn i avholdsbevegelsen noen måneder. Nå har aldri flatfyll vært min greie, men jeg synes det kan være godt med litt i glasset til maten. Substituttet er for øyeblikket iste.  
10. Mat i seg sjøl kan være en ganske forvirrende greie, og i starten lurte jeg på om jeg var i ferd med å pådra meg en spiseforstyrrelse. Matportalen kan skremme folk til månen med sine anbefalinger, så det eneste som er skikkelig trygt å spise er i grunnen økologisk havregrøt. Og kanskje Norvegia gulost. 

Les også: 

Det har blitt en stor trend blant kjendisene (de kvinnelige, altså) å ta nakenbilder når magen er på det mest struttete. Det kunne jeg faktisk tenke meg å gjøre, men ikke i en sånn hot mama-utgave. Mer type svart-hvitt og en litt artig positur. På denne Klinkekule-linken kan du lese mer om Hollywood-damer med struttemage!

Tweet