Stjernetasten

Da jeg sneia over 30-tallet i alder så var det den skrekkeligste dagen i mitt liv. For de som kjenner meg, så var frasene at jeg 'likte 20-åra så godt' og 'dette er nesten deprimerende'. Et par stykker sa ganske beskt til meg at alternativet til å bli eldre er vel heller ikke noe spesielt hyggelig. Og det har de jo rett i, men i dagen samfunn trur jeg mange er like redd for å bli eldre som for å dø.Og i etterkant har jeg skjønt at det med å fylle 30 henger sammen med en følelse av å være eldre. Og som karakteren Alice i Stjernetasten, så gjør det meg rasende. 

Benoite Groults roman beskriver hvordan det kan oppleves å bli gammel. Alderdom har lav status på alle mulige måter. Du mister en stemme og får flere rynker. Verdien på livet ditt synker drastisk fordi du ikke lenger klarer å gjøre de samme tingene lenger. Og du blir ensom. Min grandtante sa en gang før hun døde at det var slitsomt å bli gammel fordi det var så mange begravelser å gå i, så mange mennesker en deler minner med som forsvinner -og en blir sittende med igjen aleine med minnene. 

Stjernetasten er ei forunderlig bok fordi den vevet sammen av tre fortellerstemmen. Moira er skjebnegudinnen som sitter og ser på menneskets streben etter lykke, og kommenterer den med skarp tunge. Alice er ei godt tilårskommen dame som i beske ordlag kommenterer sitt eget liv. Hun veksler mellom sårbarhet til giftighet over at at ens om gammel blir skvisa ut av arbeidslivet før en ønsker det sjøl og at omgivelsene betrakter en som idiot fordi alderen blir høg. Et par passasjer er så hysterisk morsomme at det er vanskelig å la være å le. Dette gjelder for eksempel der hun foreslår selgeren av en steikeovn med keramisk topp at hun må røre i kokekarene med sopekost fordi det er en fare for at hun kommer nær kan sette i gang en ovnsfunksjon som ikke er ønskelig. Den tredje fortellerstemmen er Alices datter, som elsker to menn og gjennom hele livet lever med en ektemann og en elsker. Hennes beretning omhandler stor kjærlighet, og alle hennes betraktninger om hvordan det er mulig å elske to menn samtidig gjennom et langt liv.

Stjernetasten er mye livsvisdom på få sider. Den handler om feminisme som en evig kamp for rettigheter, om alderdom, abort og og aktiv dødshjelp. Om at det å bli gammel ikke er noe for feiginger. 

Les også: 

Øya av Victoria Hislop fikk veldig god omtale. Og det trur jeg henger sammen med den miljøet i boka (altså en gresk øy for spedalske) og ikke så mye om kvaliteten på fortellinga. Les mer her på Klinkekula!

Jeg lo godt da det kom kritikk mot boka 'The Help' at den ikke gav en veldig realistisk skildring av forholdene mellom hvite og svarte i sørstatene på 60-tallet. Men er ikke det litt av poenget med fiksjonen? At den trenger ikke å være realistisk? Les mer på Klinkekula.

Tweet