Det blei spetakkel på Twitter da det kom for dagen at bøndene går til aksjon og sperrer utkjøringa av mjøl ved møllene. Noen kommenterer med en viss ironi at nå vil fotballfruen ha glade dager, mens andre gir bøndene skylda for at brødet vi kjøper hverken er smakelig eller har god kvalitet. Eh, det siste der er vel tross alt ikke bøndenes feil - men kanskje bakeriene...? Eller?
Uansett, folk har begynt å strømme til butikkene for å hamstre brød. Gjerne 16 brød i slengen, slik at en er sikker på at ingen andre får den dagen. En skulle tru krigen var rett rundt hjørnet. Eller at en stor naturkatastrofe var på vei. Men det eneste som har skjedd er at noen bønder markerer at de er djupt uenig i myndighetens politikk. Det som er mest skremmende er at det virker til å være en umåtelig fjern tanke for veldig mange at det faktisk går an å bake brød sjøl. Har vi bare glømt hvordan det gjøres?? Mjøl, sukker, gjær osv.? Dessuten går det går faktisk også an å spise andre ting enn brød, sjøl for brødaper.
Jeg støtter i aller høgeste grad norsk jordbruk. Verden er bittelittegranne større enn akkurat enn god kneiptilgangen på Rema 1000. Nå kan jeg ikke alle detaljene i akkurat disse forhandlingene, men det skal en del sløvhet til for ikke å registrerer at det blir færre av dem som driver gårdsbruk her til lands. De som kan gjøre et levebrød (jepp, ordspill) av næringa er det aller største, mens mellomstore og små gårdsbruk er mest tufta på ideologi, kulturarv og interesse fra bondens side. Det er ikke enormt mye penger å hente for dem, uansett. Norsk mat er sikkert ikke mye bedre kvalitetsmessig enn utenlandsk mat, men den er ikke så mye dårligere, heller. I alle fall ikke når det kommer til mjøl. Dessuten handler jo dette om noe langt mer enn bare å telle penger. Det handler for eksempel en god del om verdier. Derfor vil jeg ha flere gårdsbruk i sving, flere bønder som gidder å opprettholde dyrka mark og ha husdyr. Jeg vil ikke, som han luringen på Twitter, at vi skal klare oss med mindre jordbruk. At vi klarer vi oss med mindre er det ingen tvil om, men jeg vil ikke at dyrka mark skal bli til villnis eller flere golfbaner. Jeg vil ha råvarene tett på meg. Dessuten er egen matvareproduksjon miljøvennlig. Og miljøvennlighet er et viktig prinsipp - er det ikke?
All heder og ære til bøndene i Norge som både orker og gidder å holde på. Det er lite fritid og ikke all verden med penger. Dyrehold krever mye stell og oppfølging, og korn innebærer lange dager på jordene i de ulike årstidene. På meg virker det nærmest til å være en livsstil som krever en god del forsakelse.Derfor betaler jeg gladelig mine skattekroner for at norske råvarer skal være å finne i butikkene, og sitter mer enn gjerne noen minutter ekstra i traktorkø på vei til jobben fordi bonden skal avgårde til siloen. Jeg vil ha bonden! Men jeg vil ikke være en.
Les også:
Nå ble jeg glad og imponert.
SvarSlettDenne saken har en side til. Bøndene kjemper ikke bare for sin egen lønn, men også for å opprettholde et godt landbruk i Norge. Det er helt usannsynlig at vi kan fortsette med den høye matimporten fra andre land. Dette dreier seg også om etikk. Skal rike Norge kjøpe billig mat fra fattige land som ikke klarer å bespise egen befolkning?