Samtalene rundt middagsbordet kan i vår familie dreie i de mest underlige retninger. Lavrans er ikke spesielt begeistra for grønnsaker generelt, mens kjøtt er derimot usedvanlig godt. Nå har vi startet prosessen med å måtte smake på før det serveres mer av det som tilhører øverste sjikte av nam-nam-mat. I ren frustrasjon og desperasjon hyler den lille at han kan ikke spise agurkbiten sin fordi den piper! Jeg ser for meg en fremtidig politiker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar