Frasen 'ekstremvær' bare blafrer

På nyhetene i går kom det fram at norsk ungdom trur at klimeendringene er overdrevet. Bare fordi at vi ikke merker noe særlig til dem her på vår fredelige flekk, så blir det vanskelig å forholde seg til at elver flommer over, polene smelter og ekstremværet herjer rundt omkring på kloden. Jeg er litt usikker på hva som bør ha størst bekymring da; været eller ungdommen.

Det er vel ingen i den vestlige verden som kan tenke seg å gå noe særlig ned i levestandard. Egentlig vil vi gjerne bare forbruke bare enda mer! Kjøpe billige Kina-klær, gafle i oss kjøtt og dra på Sydenturer. Eller storbyferier. Paradoksalt nok så synes det flest av oss at det er helt ok å kildesorterer. Jeg gjør det flekkvis innimellom sjøl (papir blir alltid kildesortert, litt verre med plastikken), og synes jeg er riktig så flink. Jeg kasta meg ikke på kjøttbølgen som kom med lavkarbodietten. Mest fordi at behovet for slanking ikke helt var der, men også fordi kroppen er kjøttlei. Også kan jeg si til alle at det er uetisk å spise så mye kjøtt. Og det er det jo. På den annen side så kjører jeg mye unødvendig bil. Så da veier vel det opp for lite kjøttspising.

Journalist Amy Goodman sier at i amerikanske medier blir begrepet 'klimaendringer' latterliggjort. Jeg tipper at det vil avta etterhvert når det ene ekstremværet etter det andre setter inn. I Norge er vi utad veldig opptatt av miljø, men olja er fremdeles det vi bygger velferden på. Og noen voldsom, politisk handling for miljøet (bortsett fra kildesortering) har det vel heller ikke vært. Så jeg veit ikke hva som er verst, jeg. Å faktisk latterliggjøre klimaendringene, eller si at det er viktig å tenke på klimaet - men at gapet mellom ord og handling er så stort at ungdommen trur at klimaendringene er sterkt overdrevet.

Tweet

Om det å ikke være en lort

Det er meg ei gåte hvorfor Astrid Lindgren aldri fikk Nobels litteraturpris. Etter å ha traksa rundt i Astrid Lindgrens Värd i to dager, så er det ingen tvil i mitt litteraturhjerte at hun må være blant de største - og da tenker jeg ikke bare som barnebokforfatter - men generelt! Men det er ikke alltid fine og flotte herrer og damner i ulike komiteer alltid forstår det. Henrik Ibsen fikk heller aldri litteraturprisen. Det er minst like rart. 

Som nenvt tidligere, så foregår det kun friluftsteater i Lindgrens park. Det gir en en slags ny dimensjon til teatret fordi plutselig er det en fugl som raper eller regndråper i håret. Nå skal det sies at jeg var nok den i hele reisefølget som var ivrigst på å komme meg rundt. Egentlig burde alle voksne ha en dag i parken i aleine, fordi barn blir slitne av å trave rundt en hel dag for å se på teaterforestillinger. De vil gjerne løpe litt, klatre litt og spise is.

Brødrene Løvehjerte er en av de flotteste fortellingene some har kommet ut av pennen til Lindgren. Hun fikk massiv kritikk (noe hun gjerne fikk ved flere av utgivelsene sine) for å skrive om døden for barn. Fordi det er faktisk slik at det er to brødre som dør i fortellinga; Jonathan og Kavring (eller Skorpan på svensk, da). De møtes i Nangijala og drar avgårde på et farlig oppdrag sammen for å redde freden i dalen de bor i; Kirsebærdalen. Derfor er ikke Brødrene Løvehjerte ei bok om bare sorg, men om å våge ting, om å ofre noe og ikke minst; håpet om etterlivet.

Jeg kom meg avgårde til dagens første Løvehjerteforestilling under oppholdet i parken, og blei møtt med en liten scene og en gressplen (som var veldig våt for stumper uten teppe) som amfi. Men den steinbrua var der og begge brødrene var ikledd blått. Altså, fargen for renhet. Legger ved et lite filmklipp fra forestillinga. Kos deg, du også!

Tweet

Kansas City Public Library

Lurer på om jeg ikke skal meg ta en tur hit en gang. I staten Missouri finnes det nemlig  et bibliotek med en noe spesiell fasade. Men hvorfor ikke, liksom? Det er jo bare å ta den helt ut. Og for bokormer, og arkitekturinteresserte, så må jo dette være et helt topp eldorado!

Tweet

Filmklipp fra finalenummereret av Ronja Røverdatter i Astrid Lindgrens Värd

Som nevnt tidligere, så var noe av det beste med famileparken Astrid Lindgrens Värd all den levende musikken. Enten det var en trubadurgjeng ved et vann eller i forestillingene. Ronja Røverdatter hadde en av de store scenene i parken med en diger borg bygga opp og et stort amfi. Utdrag fra forestillinga blei stadig spilt, og sang og musikk var et viktig innslag også her! Også dansen har sin plass. Se finalenummert på dagforestillinga i klippet under!

Tweet

Hallo!? De ER ikke Bella og Edward, altså.

Jeg skal ærlig innrømme at Kristen Stewarts smasking på Snow White and the Huntsman-regissøren, Rupert Sanders, har fanga min oppmerksomhet denne uka. I Norge har en nok ikke helt greid å fange opp hvor sjokkert en er over Stewarts regissøreventyr, men sladrepressen i USA (og da spesielt i Hollywood) har hatt mye snask å krafse rundt i ettersom kyssinga blei fanga inn på ei paparazzilinse, og at både Stewart og Sanders i etterkant gikk ut offentlig og beklaga det hele ovenfor sine nærmeste.

På nettforaene rundt omkring er folk rasende på Stewart som har såra alles yndling; vampyrgullgutten Robert Pattinson. Deres romanse har alltid blitt sett i forhold til kjærlighetsbildet som presenteres i bøkene og filmene. Twi-Hards har grått sine tårer over Stewarts svik og at bildet av denne parallellromansen har blitt knust.

Men hallo. Kristen Stewart og Robert Pattionson ER ikke Bella Swan og Edward Cullen. Det kjærlighetsbildet som presenteres i filmene er en klisje, en slags utopi som ikke finnes. Det er fiksjon med vampyrer, heltemodig kjærlighet og kun noe som en kan drømme seg bort i. I den virkelige verden er livet langt mer komplisert. Dessverre. Og derfor blir også skuffelsen ekstra stor. Fordi Stewart og Pattinson har hatt (og har!) litt av noen forventninger å leve opp til. De skal besitte den samme perfeksjonismen som de karakterene som brakte dem sammen. Men ingen parforhold er perfekte, og ingen personer er perfekte. Og det gjelder også for Pattinson og Stewart. Sjøl om de er gode til å framstille det motsatte på lerretet.

Les mer om Stewart her!

• Sjøl om dama har tråkka i salaten, så har hun gode betraktninger rundt penger. Klikk her!
• Utrolig gøyal Stewart-parodi finner du på denne linken! Jeg har ledd mye av den. Og det er jeg sikker på at Stewart også har gjort!
• Jeg har alltid likt Stewart fordi hun kan gå på gata i Hollywood med møkkete hår og slitt t-skjorte. Les hennes egen kommentar på akkurat dette her!

Tweet

Trær og gamle kjerringer

Tweet

Trommisen er Michael med skjegg

Den deiligste parken som jeg har vært i sommer er Astrid Lingrens Värd. Ingen skraklete karuseller, ingen plingete lyder, ingen blinkende lys. Bare en haug med utescener, spisesteder uten suggelmat og aktiviteter for barn i form av hinderløype, stylter og vannrenner. Befriende lite ståhei, bortsett fra en mamma som fika til ungen sin midt i planeten med programmet (og DET i Astrid Lindgrens Värd! Det får'n si...), så var det mye blide unger og mange blide mammaer og pappaer. Tempoet var også veldig fint; lite halsing rundt for å rekke hundreognitti aktiviteter.

Parken har teaterforestillinger kontinuerlig gående, så jeg jogga litt rundt for å få med meg mine favorittfortellinger. Friluftsteater er bare en herlig greie, og hele parken har bygd opp nydelige amfier med bygninger som en del av scenene. Barnevognmafiaen måtte trekke til seg klørne og parkere våpnene langt unna tribunen. Det betyr at mange fikk se, og alle var langt mer glade også av den grunn.

Helt tilfeldig gikk vi på denne gjengen med Lindgrentrubadurer. De sto bare her og spilte en stund til glede for alle som gikk forbi. Ikke noen forsterkere, mikrofoner eller annet dill. Bare ei tromme, en kontra, sax og trekkspill. Som de bare bar med seg videre når de var ferdige. Topp konsept med vandrende musikanter!

Kommentaren mot slutten der er veldig intern. Men veldig morsom for alle som kjenner Mikael! Til orientering :)

Tweet

Ut med deg

Den store sommernyheten i Norge denne sommeren dreide seg om romfolket som hadde camping på Årvoll i Oslo. Jeg har ikke så store problemer med å forstå at det er vanskelig for nordmenn å forholde seg til streiffolk, vi er da et ordna og silvilsert samfunn der alle må pent innrette seg etter de normer og regler som finnes. Nå veit jeg ikke helt hvordan det går med romfolket, har ingenting personlig i mot at de befinner seg i Norge, men det siste jeg leste var at de får ikke lov til å bli på Årvoll. Så da blir det jo spennende å se hvor de dukker opp neste gang.

Det jeg har hatt litt problemer med er alle debattforane på nettet. Der har det foregått mye hets, og det virker som om det er helt ok. Nå har det riktignok vært hets også på Årvollen, med en rakett eller to, og direkte utskjelling. At nordmenn mangler folkeskikk er beklagelig, og flaut, men jeg forstår ikke helt hvorfor det skal åpnes for netthets. Der kommer det så mye møkk ut av tastetrykka på folk. Men det er vel kanskje slik at slike ytringer også skal ha en plass i det offentlige rom, slik at en kan motargumentere. DET har jeg prøvd meg på et par ganger, og da ender det oftest med an blir kalt nedverdigende, stygge ting. Så det betyr vel at norsk skole har litt å gå på når det gjelder retorikkundervisning og argumentasjonsteknikk, samt at holdninger er tydeligvis noe som aldri må lukke øynene for. Ikke en gang blunke.

Rasisme?

Nysgjerrig på hvordan en rasists hjerne ser ut? Jeg veit svaret. Klikk her!

Tweet

Spis 5-retter på Forshem Gästgivargård. Kun lokale råvarer!!

Abbor, hvitløksmajones og potet.

Altså, jeg mener det er en bragd av seks voksne og fire barn, i alderen 0-6 år, å sittte tre timer til bords for å spise en 5-retters middag. Men en kan få til det utroligste med litt planlegging! Det er andre gangen jeg besøker Forshem i Sverige. En bitteliten plass ved østsida av Vätteren som var totalt ukjent før Jan Guillou skreiv triologien om Arn, og det satte i gang en forholdsvis pågående masseturisme til området generelt.

Forshem Gästgivargård baserer seg på å servere mat laga på lokale råverer, og i dag har de omtrent 100 lokale leverandører som forskyner dem med kjøtt, bær, sopp, grønnsaker, fisk m.m. En av forrettene under middagen vår var for eksempel Vätternabbor

And, fasan, rødlløk, kantarell og rødvinssaus.

Hovedretten var fugl; and og fasan. Anda var veldig mørk i kjøttet, så jeg var faktisk litt i tvil om det var noen lurerier på gang. At de hadde en elg liggende i fryseren eller no', og serverte den som and. Fasanen var lys i kjøttet. Har ikke spist det noen gang, og hadde bare en litterær tilnærming til dyret; gjennom boka Danny og fasanjakten. Et øyeblikk foreveksla jeg den med påfugl. Men det spørs vel om en spiser sånt i Sverige. Om i det hele tatt.

Det var mulig å kjøpe både vinpakke og mostpakke til alle rettene. Jeg må av helt naturlige årsaker styre unna det sterke, og gikk derfor for mosten. Og det var slettes ikke dumt! Fikk servert mye friskt drikke til maten, alt fra eplemust til hylleblomstmost til rabarbramost.

Området rundt Forshem er Sverige historiske vugge, så hvis en ikke bare vil base rundt i fornøyelsesparken i Skara, eller spise flott mat på resturant, så er det nok av kirker og andre bygg som kan besøkes for å lære mer om våre naboers nasjonale tilblivelse.

God tur!

Tweet

Grå guttepus trenger et hjem!

Dette har vært en merkelig dag. Mamma og pappa har fått en hybelboer i garasjen, og det er ingen som har vedkjent seg tassen - til tross for annonsering i Indre og aktivisering av jungeltelegrafen. Pappa har en stor, skummel børse som lurer rundt neste sving. Så i dag har jeg startet aksjonen Redd Pusen I Garasjen. Har vært innom Din Dyrlege i Aurskog, og fikk noen litt merkelige svar fra en ferievikar om at det var lurt å henge opp plakater i nabolaget. Vel, når nabolaget er Rømskog - så da begrenser jo plaktvirksomheten seg en god del. Jeg har snakka med veterinærene på Bjørkelangen, og de sa jeg skulle ringe Mattilsynet. Så da gjorde jeg det. Og der fikk jeg beskjed om at 'katter er robuste dyr, så bare la han rusle rundt uten mat noen dager - så forsvinner han. Det er ferietid, så folk reiser fra pusene sine.' Aha. En skikkelig luring. Jeg har prøvd å lure pusen på venninner, tanter og andre bekjente samt lagt ut henvendelser på ulike Facebook-sider. Og nå legger jeg ut en henvendelse på bloggen! Garasjepusen er en kosete og tillitsfull pus som vil egne seg ypperlig som kjæledyr. Ta kontakt på 95813481.

Tweet

Kreative prosesser

Da jeg jobba som lærer på Runni ungdomsskole, så fikk jeg den store gleden av å være med på en times seminar med Stig Hjerkinn Haug, en av mennene bak ideselskapet Stigogstein. Han tok til seg mellomnavnet Hjerkinn for å huske stedet hytta lå og har i ei årrekke jobba med HVORDAN skape foraer for gode ideer kan klekkes ut. Under seminaret gjorde han meg oppmerksom på hordene av folk som går inn under idedrepere, og at istedenfor å si 'ja, men...' når noen kommer med en ide - så er det langt lurere å si: 'Ja, OG....!!'. Jeg digger å være i kreative prosesser. Å klekke ut lure ting sammen med andre. Og hver gang noen hopper på meg og sier at ideen min er dårlig, så tenker jeg; 'Ok, da får jeg bare justere den litt!' Men jeg legger meg ikke på ryggen og erklærer både ideen og meg for død av den grunn. Hah!

Tweet

Knowing how to think

I skolen jobber lærere kontiunerlig med å lære elever kritisk tenking. Dette er for å gjøre kommende generasjoner godt rusta mot hjernevask og for å sikre at demokratiet skal holde stand i framtida. Dessuten kan det være et poeng at det skal tenkes, ikke bare føles. Det er ganske påfallende hvor mange setninger som starter med: 'Jeg føler at....'. Så kanskje Thatcher hadde rett? People don't think anymore, they feel.

Tweet

Kristiansand Dyrepark

Ikke ta pinnen min.

Egentlig er ikke jeg så veldig glad i underholdningsparker. Det er altfor mange mennesker der, skrikende barn og dårlig kvalitet og utvalg på maten. Men etter å ha tilbrakt to dager i Kristiansand Dyrepark, så har det synet justert seg noe. Dessuten hjelper det på parkgodviljen at en har sittet klistra til tv-skjermen hver fredagskveld for å se på dyrepasserne håndtere lange sjiraffer, sultne løver og sinte Juliuser.

Jeg hadde helt klart mest utbytte av dyreparken. Der kan en få foring og framvisninger av de mest spektakulære dyra samt snakke med dyrepasserne. Nå var ikke løver og tigre det som fanga min oppmerksomhet mest, faktisk. Det er enorme og praktfulle dyr, men farlige! Den siste dagen i parken gikk jeg meg en runde aleine rundt i parken helt opptil stengetid, og plutselig snerrer det til bak et digert kratt. Jeg så aldri tigeren, men den VAR der. Heldigvis var det et strømgjerde i det krattet.

Mine to favorittdyr etter to fullendte dager er og forblir lemurene og surikatene. Lemurene gikk fritt blant folk, så de kunne en faktisk ha spankulerende mellom beina. De har et litt rampete utseende med svarte tegninger i ansiktet og en hale som konsekvent synes i buskaset etterstom den konsekvent står rett opp.

Surikatene er altså de små raringene på bakken. Ikke han i turkis t-skjorte.

Surikatene er Afrikas katt ettersom den kan fange giftige slanger og edderkopper. Pilete og kvikke dyr som elska å gnage på dyrepasserens skolisser. Dyrepasseren er en av dem som er å finne på tv-skjermen. Hyggelig fyr som virkelig  hadde hjerte for rakkerne. Surikatmor og surikatfar venta forøvrig barn.

Jeg er faktisk litt usikker på om dette er Julius eller ikke. Det var så mange aper der med lange armer og svart hår at jeg greide ikke helt å skille ut hvem som hadde grå hår på ryggen. Dessuten var de så inmari sinte. Flere av dem løp på den stengte utgangsdøra i villt raseri og skreik så høgt at en måtte holde godt på øra. Sjimpanser kan skrike.

Det er ikke alle delene av parken som er like artige etter mitt skjønn. Tivoliet og Kjuttaika var områdene som det blei tilbrakt minst tid på. Men i Kardemomme By var det skikkelig fint å være, og det henger nok sammen med at det vekker en slags nostalgi fra barndommen. Torbjørn Egners fortellinger sitter i beinmargen til evig tid. Og nå skal det bygges ut enda mer i Kardemommeområdet, seinest i 2014 så skal Hakkebakkeskogen stå klar.

To fyrer står i hver sin ende av trikken og gauler på tur trikkesangen. Og det går faktisk raskere å gå på beina, men pytt. Nostalgi igjen.

I utkanten av Kardemomme By står disse to. En utrydningstrua kamelrase som en febrisk prøver å ta vare på. Disse to levde gode dager i parken, og her er de i full gang med å fise på hverandre. Er litt  usikker på om det var en tilfeldighet eller om det er en kamelskikk. Utrolig gøyalt hvis det hadde vært det siste!

Tweet

Nonstopsmoothie

I går blei det en rolig kveld foran tv-en med Midsummer Murders og Dallas dingelende rundt. Jeg er inne i en fase av livet hvor mat kan være litt utfordrende, spesielt å få i seg nok av det en trenger av alle mulige rare vitaminer og proteiner, så derfor prøvde jeg ut en ny smoothie med Nonstop-Touch. Litt appelsinjucie i bunnen, så bananer (både frosne og ferske fungerer fint!), ei frossen bærblanding (skogsbær, blåbær og/eller jorbær), noen spiseskjeer vaniljeyogurt og noen Nonstop på toppen. Kjøres i blender og nytes med stort velbehag etterpå!

Jeg har funnet ut at en fin måte å unngå å kaste bananer (mine blir brune før de blir spist opp!), så ta av skallet, kutt dem i biter og legg i fryseren. Kan brukes aktivt i smothier!

Flere smoothieoppskrifter?

En frisk og sunn smoothie med litt grønnsaker i er ikke å forakte. Les mer på ajopachiesmoothien her! Oppskrift medfølger.

Kunne du tenke deg større muskler, så anbefaler jeg denne smoothien her! Skippernsmoothie er grønn og nøttete på smak! Oppskrift medfølger.

Tweet

You're so pretty, why waste it on a PhD?

Feminisme blir så altfor ofte forbundet med noe negativt. I dag blei bloggeren og antifeministen Evind Berg fengsla etter å ha kommet med drapstrusler mot politiet - men har tidligere uttalt at feminismen er skylda til at mannen har mista posisjonen i samfunnet. En ekstrem fyr, men en finner noe av det samme tankegodset også andre steder - det er bare at Berg sitter lengst ut på greina. Dessuten er vel ikke ordetrødstrømpe er vel ikke akkurat det mest positivt lada ordet - er det vel?

Jeg synes dette bildet er sjeft bra. Vi trenger smarte jenter som tør å være noe annet enn pene og tekkelige. Det blir stadig viktigere å være pen, og bare det. Personlig begynner jeg ganske sliten av det idealet.

Tweet

Illegal immigrants

Nettopp.

Tweet

DS Turisten

Flotte guiddamene våre; Ingrid og Brita Toverud.

Aurskog-Høland har vel aldri vært spesielt kjent for å være en turistmagnet. Det finnes andre deler av landet som er langt mer spektakulære både når det gjelder natur og kultur. Turistene drar i hopetall til Geiranger og innordner seg på Hurtigruta, liksom. Fullt forståelig, det. Men det betyr jo ikke at det er helt dødt her i grenstraktene på Østlandet. Det finnes faktisk severdigheter med et historisk sus her! Det er bare at vi har en litt klossete forhistorie med at toglinjer har blitt erstatta med asfalt og dampbåter senket til ei stille framtid på sjøens bunn. I dag er jo det en tragedie, den gangen så var det kanskje en nødvendighet. Eller bare dumskap. Litt usikker.

I går var jeg for første gang turist i mitt eget nærmiljø. Jeg tok beina fatt og rusla opp på Aur prestegård for å få omvisning i bygningene på tunet samt spise rømmegrøt. Den gamle presteboligen er den eldste, bevarte trebygningen i Akershus og er i dag et slags kulturelt sentrum i kommunen. Her er det stadig ulike arrangementer; kunstutstillinger, loppemarked, konserter, temakvelder m.m.

Det finnes også et fort i Aurskog fra den tida det blei nestenkrig mellom Sverige og Norge. Urskog Fort er vel ikke akkurat iherdig vedlikeholdt fra kommunens side, men kommandantboligen og kaserna er i ok stand. Ellers er det fint å grille på fortet, og for småtroll er det spennende å gå i de underjordiske tunnelene. Spennende for voksne også det, egentlig..

Ellers var gårsdagens store opplevelse å få kjøre med dampbåten Turisten. For første gang på nesten 50 år, så går den fra Skullerud til Ørje. Til vanlig går båten nedover i Haldenvassdraget, men på grunn av krepsepest - så må hun gjennom en litt omfattende vask for å kunne ferdes i våre vann. Dampdama blei bygga i 1887 på Nylands mekaniske verksted i Oslo, og hun gikk jevnt og trutt helt fram til 1963. Fire år etter blei hun senka i Femsjøen til ei stille framtid som vrakgods. Der lå hun fram til 1997, da blei skroget heva den tolv år lange prosessen med å restaurere henne starta. 40 millioner kroner er svidd av for at dampdama skulle få lov til å tøffe i vassdragene igjen.

Båten er jo en bitteliten-Titanic. Under dekk er det en rød plysjsalong med mørkebrunt tre. Og en nusselig og trang toalett som absolutt bør testes ut. Undertegnede gjorde så!

Oppe på dekket kan du enten nyte utsikten, eller ta en matbit eller glo ned i maskinrommet. Der jobber det to svette karer; en masksinist og en fyrbøter. De drikker mye Cola og skuffer kull.

Her framme i baugen kan du sitte og titte på naturen rundt. Eller drømme deg tilbake en visst Titanic-øyeblikk.

Søndag er siste mulighet for å ta turen med Turisten. Det er ikke sikkert den er tilbake neste år. Bestill billett!!

Mer lokalt lesestoff?

Vindmøller i Høland? Kan vel funke det, vel? Les mer på Klinkekula.

Boksignering på Stassjon er helt topp! Vi har en forfatter i bygda. Og boka er avdet beste slaget. Les mer om Rut Teian og To Blå Hus her!

Tweet

Sjokkbruddet?

Da Tom Cruise hoppa rundt i sofaen til Operah Winfrey, så hadde jeg veldig lite problemer med det. Barn hopper i sofaen. Mannen var oppover ørene forelska og blei til stadighet smaskende rundt på sine skjønne Katie Holmes. Det murra nok en liten anelse om at mannen kanskje var bipolar, eller hadde ADHD-variant, men det er mye bra folk med slike diagnoser.

Når Katie Holmes tok ut skilsmisse, så ler jeg litt av overskrifter i mediene som 'sjokkbruddet' og 'sjokkerende nyheter'. Ærlig talt, et samlivsbrudd i den bransjen kan knapt kalles sjokkerende og er heller dagligkost. Men det som er litt spesielt er at Holmes har tatt ut skilsmisse i New York og ikke California og søker full omsorgsrett for datteren Suri. Angivelig fordi hun ikke ønsker at dattera skal oppdras i scientologibevegelsen. Og da lurte jeg straks på; Hvorfor ikke det? Driver de med kvinneundertrykkelse og barnemishandling, liksom?

Etter noen runder rundt på nettet så fant jeg ut at scientologene ikke er all verden til felles med kristendommen, sjøl om de bruker betegnelsen 'kirke'. Mennesket er udødelig, åndelig vesen (ikke så ateisme å spore her, nei!) som har levd mange liv og kommer til å leve mange liv. Forholdsvis ufarlige enn så lenge med andre ord. Sannheten er subjektiv og er grunnleggende godt. Alt såre vel. Men så kommer det en litt rar greie; for alle pengesterke mennesker i organisasjonen (et bevis på å ha oppnådd sterk, personlig styrke), så kan en bli innlemma i en liten, hemmelig gruppe hvor en får del i historiene om den utenomjordiske diktatoren Xenu, som for mange millioner år sida regjerte over 76 planeter og sendte avgårde romvesener til jorda fordi det var overbefolkning på de andre planetene. Han blei etterhvert sperra inne i et fjell, hvor han da fremdeles sitter fast i et slags batteridrevet kraftfelt.

Ok. Det er ikke sikkert det er så mye bedre å tru at en fyr sto opp fra de døde for omtrent 2000 år sia, eller at Moses delte Rødehavet i to med en pinne. Men romvesener? Det virker som om noen har bestemt seg for å begynne å tru på Star Wars, liksom. Uansett, det ryktes om streng indoktrinering og hjernevask i scientologibevegelsen. Jeg kan skjønne at Katie Holmes løfter armene til kamp.

Tweet

Hønemor Mabel

Må bare poste et blogginnlegg om denne hønemora. Historia er at da valpene kom til verden, så våkna morsinstinktet til denne hvite madammen. Da biologisk mor måtte ut av huset av helt naturlige årsaker, så fant høna det helt naturlig å legge seg beskyttende over sine søte fostervalper. Jeg mistenker forøvrig at dette er ei gode verpehøne!

Flere dyrenyheter?

Stakkars lille (?) elefantbabyen Lola døde i dyreparken i München. Alle voksenelefantene stor i sirkel rundt og sørget. Les mer på denne linken! 

Farsan har fått seg en ny datter. Sort of. Den har fire bein og lange ører. Og jeg måtte sitte barnevakt da den begynte å hyle i bilen da det skulle handles skyvedørsgarderober. Les mer valpebarnevakta her! 

Sjekk denne bisken! Den har adoptert en gjeng andunger. Eller gåsunger. Gule nøster iallefall! Utrolig søtt. Klikk HER! 

Tweet

A fish can't climb a tree

Einstein er min helt! Han har sagt så mye klokt om ting som IKKE dreier seg om relativitetsteorien og fysikk. Dette går jo rett i hjertet av hvordan drive skole. Sitter med en følelse av at veldig mange fisk skal klatre i trær om dagen. 

Tweet

Unspoken communication

Kanskje litt stereotypt, men det er en viss sannhet å spore her. 

Tweet

Hva som HELT OK å si til gravide

For noen dager siden sto det en fantastisk artikkel i Dagbladet om gravide opplever at en en er fritt vilt i det offentlig rom; enten fysisk eller kommunikativt. Eller det verste av alt; begge deler! Tusen takk til journalist Anita Bakk Henriksen som har tatt opp dette med å være gjenstand for kommentarer på magestørrelse, at folk plutselig begynner å ta på deg uten å spørre om lov og den ene grymmere fødselshistoria etter den andre pent servert med høgdramatiske skildringer. Og det er nesten uten unntak damer. Menn holder pent kjeft og kommer med en beskjeden gratulasjon.


Nå har Anita Bakk Henriksen tatt for seg hva som en IKKE bør si og gjøre ovenfor gravide (uten at den gravide nødvendigvis må stemples som hormonell). Så derfor tenkte jeg å komme med noen tips om hva som er HELT OK å si til damer med kul på magen.

1. En hyggelig kommentar om håret. Fin sveis, fin farge eller for mitt vedkommende; at det ser fyldigere ut. 
2. Spørre om den gravide vil være med på kino. 
3. Spørre om den gravide vil ta en kaffekopp eller tekopp en dag. 
4. Komplimenter når det gjelder sunnhet. Sjøl om du veit at den gravide kun har drukket Cola i hele svangerskapet. 
5. Bare det å kunne snakke om andre ting en svangerskap, bleieskift og fødsel er en befrielse. Enten det er samtaler om litteratur, dagligliv eller bikkjer. Det er den gravide som må svare på de samme spørsmålene hundre ganger. Blir litt som kjendiser som får de samme journalistspørsmåla gang på gang. Hva føler du nå? 
6. Spør gjerne om terminen! 

Lykke til!

Lese mere gravidgreier?

Jeg har et veldig lite romantisk forhold til å være gravid. Les mer om mine betraktninger rundt det å være invadert i ni måneder her!

Så gikk turen til Kongsvinger sjukehus. Der lå jeg plutselig i ei fødeseng med en blodtrykksmaskin på armen. Og ei handlevogn i gangen. Les mer på denne linken! :)) 
Pentjukka, det er meg! Sånn går det når en har en gjeng filologer til kolleger. Les mer om pentjukka her! 

Tweet