Twilight med twist

På tirsdag var det en liten invasjon av 30-åringene i kinosal 3 på Lillestrøm. Vi møttes på Chi i forkant for å spise med pinner, og jeg kjenner en slags rar stolthet over at det faktisk går an å være halvung og som en halvung flokk kan reise på kino og se Twilight. Hvis noen ler av oss (og det er jeg helt sikker på at det er flere som gjør), så ler de av mange. 

Den siste Twilight-filmen er ikke den beste, slik mange kritikere har hevda. Det er mange klisjeer, mye rar trehopping og stadig frakting av blandingsungen rundt for å overbevise at hun ikke er farlig. Det er noen få scener i første halvdel som spiller på komikken ved at Bella plutselig har fått superkrefter. Kristen Stewart er dyktig nok til å fått mer rom til komikk. Ellers er det ganske så flatt og ganske så forutsigbart. En del skuespillere må forresten har fryst på tærne under innspilling ettersom de  bruker korte indianerklær i vinterscener. Der kan umulig urinveisinfeksjoner ha vært langt unna ass. 

Det beste med hele Breaking Dawn del 2 er klimakset mot slutten. Det er en del teit animasjon, men også noen veldig overraskende elementer. Hvilket jeg liker veldig bra! Robert Pattinson har sagt i intervjuer at slutten har en twist, og det stemmer. Og twisten fungerer veldig bra! Ellers er det ikke så mye å si om filmen, Kristen og Robert gjør det de skal. Taylor Lautner, som spiller Jacob Black, gjør sin beste Twilight-film. Han er faktisk skuespiller, ikke bare en alvorlig kjekk mann som løper rundt og er ulv av og til. 

Bella som mor og vampyr. Koselig kombinasjon. 

Ytrer fremdeles store kjærlighetserklæringer til sin Bella. 

Hybriden kommuniserer med håndflatene. 

Tweet

Planeten er full nok av folk

Sitat Trond Espen Seim

Det å få barn er en egoistisk handling. Jeg har flere ganger tenkt at en burde bli spurt først om en egentlig vil bli født. Ingen spurte meg om jeg bli født inn i denne verden, jeg bare blei det fordi foreldrene mine ønska seg unger. På den annen side også veldig lurt at barn blir født. Uten barn så stopper verden opp. Og det er ingen tjent med.

At noen velger å ikke få barn er også en form for egoisme; en ønsker ikke at små mennesker med viftende armer og buser under nesa skal kontrollere tida. For barn er store tidstyver. Dessuten er det et sjansespill å sette barn til verden. Mange er bekymra for å få et sjukt barn for eksempel. Det krever ekstra oppfølging, flere bekymringer og ikke minst; ekstra ressurser. Alle går rundt og sier at en skal være glad for at en får friske barn. Og det er jo mye sannhet i det. Likevel så har jeg hatt en større bekymring for om jeg har satt til verden en ny Hitler. Det ville jo vært forferdelig.

Trond Espen Seim er en av Norges beste skuespillere. De fleste av oss kjenner ham best som Varg Veum, ei rolle ikke passa helt til å spille. Han ville derimot vært ypperlig som Harry Hole. Men nå har Hole gått til Hollywood, så da kan det jo være det samme. Men jeg har sett Seim i roller på scenen og nærmest fått dånedippen hver gang. For tida er mannen hjemme i en slags pappapermisjon, så egentlig burde jeg oppsøkt ham og spurt om han vil ta en permisjonskaffe på Stassjon med meg - som en litt skrudd form for stalkervirksomhet. Å få en kjendis ut hit ville sikkert vært fin snadder både lokalavisa og bloggen. Dessuten er barseltreff med menn langt mer interessante. Samtalen kan ta fine og uante retninger, og ikke kun sirkle rundt amming, fødsel og bleier. De fleste menn jeg kjenner er ikke så opptatt av å snakke om ammepupper, morkaker og gul avføring. Det passer meg i grunnen ganske fint!

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i hva Seim sier i det milelange intervjuet med Dagbladet om at det å få barn er mye å finne ut av. For det er en stor, stor sannhet. De kommer faktisk uten bruksanvisning og muteknapp.

Foto: Agnete Brun

Tweet

En liten filmsnutt fra da Team Søndre sang på Stassjon

På lørdag kom det et par småbjeff fra meg om folk som labber rundt på senteret istedenfor å titte innom Stassjon på julemarked. Der var det bål i gryte, trivelige folk, fine ting i butikken og Team Søndre som sang julesanger. Så jeg tok meg den frihet og filme litt. For dette er hva som gir meg julestemning! 

Les mer om småbjeffinga mi i denne linken. 

Tweet

Venninnene mine

Dette er et blogginnlegg som er ment som en hyllest til alle venninnene mine. Noen av dem har jeg hatt i mange år, mens andre har jeg kjent veldig kort. Noen kommer fra kommunen jeg bor i, mens andre har sneket seg inn i livet mitt gjennom studier og har ikke noen tilknytning til Aurskog-Høland. Ofte har det vært tilfeldigheter som har gjort at det har blitt et vennskap. Felles praksisgruppe på studiet for eksempel. Eller en biltur til Høland. Eller at jeg havna tilfeldigvis på samme arbeidsrom med noen. Og så begynner ting å skje, og det utvikler seg vennskap ut av det.

Det er viktig å prioritere venninnene sine. Lage små rom hvor en kan treffes, skravle og gjøre ting sammen. Det kan jo være litt krevende i en hverdag som krever mye oppmerksomhet fordi det en har hus, barn (eller bikkje (eller begge deler!)) og jobb. Men for meg er det helt utenkelig å ikke ha venninner i livet mitt. Da får heller hybelkaninene ta seg en svingom og tapeten flasse litt. Uten dem så tørker jeg inn og blir bare en parentes.  

I kveld har jeg hatt en kveld ute sammen med noen av venninnene mine. Målet var å gjøre seg ferdig med Twilight samt møtes for en skravel på restaurant. Vi er 30-åringene som ikke har noen god grunn til å gå på en fjortisfilm med vampyrer som glitrer og ikke har ei eneste hoggtann. Det er egentlig litt pinlig å gå på en kino som til de grader blir kategorisert som en fjortisfilm . Så derfor er det kjekt å være mange! Litt skravling blei det tid til, også. Og Beatrice fikk sprutekake (fordi hun hadde bursdag 31.oktober), og alle fikk lessa av seg et par kilo med skravel. 

Takk GUD for at skravling finnes som fenomen. Topp kveld med topp damer! Ingenting slår det. Takk skal dere ha alle sammen!                           

Beatrice og sprutekake 

Becky prøver seg med pinnene. 

Ida får hjelp av servitøren til å bruke den nye smarttelefonen sin. 

Jeg trudde kinesisk brød var litt som nanbrød. Det var det ikke. 

Tweet

Mye Ap-sex om dagen

Visste du at Ingebrigsten har fått sin egen hashtag på Twitter? Den heter 'Rogergate', og det kommenteres over en lav sko der inne. Og det som er litt merkelig er at veldig mange tar Ingebrigstens parti fordi saken har kommet opp som et resultat av et politisk spill. Jeg mener at generelt sett så skal ikke menn på nærmere 40 ha altfor mye sex med jenter på 17 år. Spesielt ikke menn i maktposisjoner. Ja, hun var over den seksuelle lavalderen, men det er noe med maktforholdet som lukter råtten fisk her. Det er ikke først og fremst alderen som er viktig, men aldersforskjellen. Hun var fremdeles tenåring da forholdet fant sted, og han en godt voksen mann som burde tenkt seg veldig godt om før han innleda forholdet. Noe han ikke har gjort, tydeligvis. 

Elin Ørjasæter har kommentert saken som en 'drittpakke' fordi det er åtte år siden forholdet fant sted og at dette egentlig handler om å karre til seg viktige maktposisjoner og få Ingebrigsten ut av den politiske manesjen. Men her er det to baller som skal håndteres samtidig; Ingebrigsten har hatt et hemmelig forhold til en tenåring. Det at forholdet er hemmelig er et dårlig tegn. Hadde forholdet vært åpent, så hadde det også vært gjennomsiktig. Mest sannsynlig ville ikke Ingebrigsten at noen skulle vite om det ettersom han den gang, som nå, visste at det ville blitt kraftig kritisert og det ville blitt satt spørsmålstegn ved hans vurderingsevne. På den annen side er det litt mystisk at denne saken kommer fram akkurat nå. Det er en merkverdig god timing her, som peker i retning av et internt politisk spill og kampen om posisjoner og verv. 

Ingebrigsten har trukket seg fra alle politiske verv. Han har innrømmet forholdet og sagt at han både skjemmes, angrer og opplever situasjonen som ubehagelig. På den annen side er det først når at forholdet blir avslørt at skammen og angeren kommer. Menneskenaturen fornekter seg ikke. 

Les også: 

Les Elin Ørjasæters blogginnlegg om Ap-drittpakker i denne linken. Hun som var i forholdet med Ingebrigsten har i dag kommentert dette blogginnlegget spesifikt fordi hun blei lei seg over å lese det. 

Tweet

Stassjons julemarked

For meg er det sant mysterium at folk vil tråkke rundt på et kjøpesenter istedenfor å komme til koselige Stassjon på en lørdag. I dag hadde Stassjon julemarked med utsalg av helt unike produkter i helt unike omgivelser. Det er der en finner skikkelig julestemning! Hvis du spør meg, da. Men hva jeg sier er nok bare et pip i stormen, fordi jeg er helt sikker på at senteret var stappende fullt av folk som skulle kjøpe masseproduserte saker fra Kina. 

Men det var skikkelig koselig å være på Stassjon i dag. Det var bål i gryte med korsang attåt i bakgården. Masse fint å finne i butikken og hyggelig pynta i cafeen. Og hyggelig folk å snakke med! For meg har det blitt sånn at en finner alltid noen å snakke med på Stassjon. Og det er jo fordi lokalet i seg sjøl har en intimitet som en ikke finner så mange andre steder. Dessuten er det så veldig, veldig bra at noen våger å satse på kjerreveien istedenfor motorveien! Jeg bøyer meg i støvet for initiativet. 

Les også: 

Hvorfor jeg drikker kaffen min oftere på Stassjon enn andre steder. Det finnes mange grunner!

For å få lokka Oslofolk ut av Oslo, så må en ha en hyggelig cafe å ta dem med på. Jeg tok med barndomskompis på Stassjon. Selvfølgelig. 

Gløgg og korsang!

Team Søndre

Julelykta hører med!

Bål i gryte

Utsalg!

Ønsker meg disse.

Stemning

Stassjons juletre

Tweet