Debatten raser rundt omkring i Norge om fenomenet Knausgård; om hans geniale tilbøyligheter rundt å utgi en skjønnlitterær bok (bøker) som alle leser som hans egen biografi. Spenningen og lysten til å lese skapes i skjæringspunktet mellom sannhet og oppdikting; menllom sakprosa og skjønnlitteratur. Anmelderene hyller bøkene hans i felleskap, og den blir innstilt til priser både hist og her. Men er han så genial som mange vil ha det til? Camilla Collett skreiv allerede på midten av 1800-tallet sakprosatekster med fortellinger - som hadde utgangspunkt i eget liv. Hun brukte sin egen tilstedeværelse i tekstene sine som et litterært grep. Hennes skjønnlitterære bok, "Amtmannens Døtre", er i grunnen bare en medioker bok - og det er ikke her hennes genialitet ligger. Hennes essays er derimot et lite kunststykke ved at hun blander inn seg selv som et heftig krydder - og dette er 150 år før Knausgård. I tillegg var hun dame.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar