fredag

Byggmester Solness

Byggmester Solness er nå fortært og fordøyd. Ibsens dramastykke om alderdom som møter ungdom får i en ibsenk ånd en tragisk utgang. Byggmesteren som ikke lenger bygger kirker, men bare hjem, fordi han mistet to guttebarn og samtidig troen på en gud - kan ikke klatre opp på toppen av egne bygg med innvielseskransen fordi han blir svimmel. Her er det snakk om tidenes protestaksjon og opprør, og så klarer han ikke å klatre rundt på byggene sine i fare for å dette ned. Så kommer da denne virrige og unge Frk. Wangel sprettende inn i livet hans - og utfordrer all hans mislykkethet. I sin barnlige framtreden krever hun at han skal bygge henne et slott og gi henne landet Appelsinia.


 Merkelig nok ser det ut til at Ibsen har en forkjærlighet for at bygninger skal brenne ned i teaterstykkene sine. I "Gjengangere" brant barnehjemmet ned, I "Byggmester Solness" har Fru Solness' barndomshjem brunnet ned. Muligens et symbol på at mennesker kan bli fortært til avgrunnen med sine lengsler, mislykkethet og feil valg.




Foto fra Nationaltheatret oppsetning i 2006 med Torbjørn Harr, Henriette Steenstrup og Per Egil Aske.
http://static.forskning.no/00/23/44/22/Byggmester_Solness_fra_Nationaltheatret_None.full.jpg

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...