Per Pettersons forfatterskap har vært et urørt litteraturområde for mitt vedkommende. Jeg "møtte" forfatteren for mange år siden på en enkel forfatterkveld på Bjørkelangen bibliotek i forbindelse med utgivelsen av "Til Sibir". Men det blir jo til at man blir nysgjerrig på bøker som får så mye medieomtale - og til slutt endte det med at denne boka ble lest.Bokas nåtidskulisse er veldig gjenkjennelig for østlandsbeboere - da fortellingen er lagt til dette området. Hovedkarakteren, Trond, har kjøpt seg et hus langt inne i skogen uten tilgang på strøm og varmt vann. Han ønsker stillhet, og det finnes vel knapt noe stillere sted enn midt inne skogene på Østlandet. Fortellingen har en dynamikk som henger sammen med hovedkarakterens erindringer tilbake til sommeren i 1948 - den siste sommeren han hadde i lag med faren. Både fortidskulissen og nåtidskulissen er skildret i enkle ordlag - her er det snakk om å konstruere det dagligdagse. Derfor blir også bokas konflikter skildret på enkelt vis - men det igjen skaper en enorm kontrast til bokas tema.
"Du bestemmer selv hvor hvor vondt det skal gjøre" er bokas siste linje, og den alene bærer hele fortellingens budskap. Hovedkarakteren er har et glasert følelsesliv etter betydelige livserfaringer i tidelig tenår - punktet i livet da man bygger en egen identitet. Og på mange måter er fortellingen både en oppvekstskildring like mye som en eldre manns fortelling - og historiene opptrer nærmest som to paralleller til hverandre. Så blir det opp til leseren å tillegge egne tolkninger i mellomsjiktet mellom parablene. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar