Marjane Satrapi har gjort det geniale med tegneseriebiografien "Persepolis" - hun har illustrert sin egen oppvekst. Damen opplevde en noe brutal barndom i Teheran - født inn i en radikal familie (som stadig er på kollisjonskurs med sjahens styre), i møte med den blodige revolusjonen og påfølgende sjah-styre med massearrestasjoner og forfølgelse av alle kritisk-tenkende. Tematikken i boka hennes er blodalvorlig, hun har sett og opplevd mye - men får likevel fram en naiv-ironisk distanse som gjør at man bare må le av alle paradoksene som finnes i det iranske samfunnet. Hun har hatt tendensen til å være altfor høylydt i det iranske, offentlig rom ved flere anledninger - og derfor også blitt kalt inn på teppet av myndighetene. Blant annet som gryende tenåring fikk hun et kobbel med fornærmede lærere etter seg, med resultatet at hun ble sendt ut av Iran av foreldrene sine (til en slags østerisk kostskole), der hun iherdig prøvde å etablere en ny identitet sammen med punkere og homofile. Etter fire år kom hun tilbake til Iran og begynte på kunstskole - og det var starten på en gryende karriere som tegner og illustratør. I dag bor hun i Paris, og godt er det, de iranske myndigheten var ikke over seg av begeistring da "Persepolis" ble utgitt.Dette er en personlig, politisk, morsom og ikke minst viktig bok som bryter ned mange av fordommene som vesten har skapt rundt dette landet.
Her har Marjani løpt etter bussen fordi hun må rekke en tannlegetime. Så blir hun stoppet av politiet, noe som resulterer i at hun mister timen sin.
Foreldrene til Marjani har blitt innkalt til møte med læreren fordi datteren viser opprørske tendenser ved bl.a. å vise for mye av håret. Replikken til faren i etterkant av møtet var følgende: "Hvis hår er så opphissende som de sier, så burde de barbere barten deres."
http://dcscorpiongirl.files.wordpress.com/2008/04/satrapi1.jpg
Tweet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar