Sett bort fra visse uheldige sider, så er østerrisk mat av veldig smakelig karakter. På turen fikk jeg muligheten til å spise flere spesialiteter av både fast og flytende karakter. På fotoet til venstre drikker jeg radler, som en blanding mellom øl og ginger ale (sitronbrus). Den fungerer fantastisk som tørstedrikk ved å være forfriskende og sprudlende på samme tid. En annen ølvariant er weissbier, som er en bavariansk spesialitet brygga på hvete. Ølet er gulaktig og grumsete, men har en nydelig, sommerlig og rund smak. Denne varianten har røtter tilbake til slutten av 1300-tallet da forskjellige munkesamfunn lagde øl for å skaffe seg en inntekt til klosteret. (En kan jo ane et sniff av dobbeltmoralskhet her...).
Denne lille, sjarmerende retten over her dukker opp på menyen overalt i Østerriket. Den blir stort sett kalt kaiserschmarrn, og er en slags tjukk, søtlig pannekake. På turen oppdaga jeg at desserten også kan dukke opp i en forkledning som omelett med fiken og rosin, men stort sett serveres den med melis og/eller syltetøy. 
Once again I have to return to the wonderful village Oberammergau in Germany. Despite my short stay, I found time to visit some of the village's many woodcarver shops. I didn't buy one woodcarved item, but instead I found some nice pieces of jewellery. This red ring is made of glass, and I'm convinced it's handmade. If not, it still fits my nail polish perfectly.
I also discovered some funny and gorgeous wall clocks in the shop. It was forbidden to take pictures, but in my usual and sneaky way I did it anyway. Look how nice these are! My favourite is the tea pot. 
Det som er annerledes fra tidligere innspillinger er at denne filmen forteller historien om hvordan Robin Hood endte opp som lovløs. Hvordan han som bueskytter med en gal konge i korstogene, men vender hjem da Rikard Løvehjerte dør i kamp. På hjemveien blir han involvert i et bakholdsangrep, og lover en døende soldat å ta med sverdet hans hjem til faren. Etterhvert blir soldatens død Robins eget brød da den avdødes far "adopterer" han som sin egen sønn, og tvinger Marion til å godta ham som sin hjemkomne ektemake. Alt begrunna i praktiske hensyn ettersom Marion blir gods -og landløs den dagen svigerfaren dør. 
Det hender seg at det kan være ekstra hyggelig å få besøk på terrassen, og i går kom svigerinne med husbond på hamburgerbespisning og Cola-drikking. Spesielt hyggelig er dette når de som inviteres er husløse og trenger litt underholdning utover de seine nattetimer. 
Ber alle lesere bite seg merke i dette navnet her. Hun er nyutdanna fotograf med planer om studio på Årnes fra februar 2011 - og det beste av alt er at dama er flink! Da vi møttes som studenter på HiO for noen år tilbake, så var vi begge idealistiske lærerspirer. Dessverre er skolehverdagen et par hakk røffere enn hva som helsebringende, og i dag har veldig mange av klassekameratene våre gått over i andre yrker. Guro valgte foto, og det er helt fantastisk å se hvordan hun fanger inn øyeblikkene i fotografiene sine. 
Ingenting var mer irriterende i tenårene å ha ei venninne som blei gyllen brun bare ved å stikke nesa ut i sola. Perfekt Syden-farge bredte seg utover i høg hastighet og satte griller i eget hode. Det resulterte i at jeg utsatte kroppen for iherdig soling med lav solfaktor over noen dager, for å henge med Syden-fargen til venninna. Merkelig nok tok jeg henne aldri igjen, med så heller ut som en lyserosa griseunge med bikini. Som voksen har jeg kommet til enighet med meg sjøl om at jeg blir aldri brun, men at det er helt ok. Siste gangen jeg var solbrendt var på en Florida-ferie som stor tenåring, der ryggen fikk ei hard natt etter uvøren tilstedeværelse i steikende sol over flere timer. Den natta sverga jeg på aldri mer skulle denne kroppen bli solbrendt, og det har jeg holdt til dags dato. Og når alt kommer til alt, så synes jeg at en skal omfavne sine særpreg - og heller utheve dem. Derfor er Snehvit-huden alltid på plass, uansett hvilken årstid det er. Og jeg passer godt på den.
Etter en periode med grubling har jeg kommet fram til at handlesentre er harry. Det er fryktlig praktisk, men utover det så er det rimelig sjarmløst å vasse rundt på et senter. På lørdager er det strengt tatt plagsomt å være der, da spesielt i førjulstider, hvor andre besøkende enten puster deg i øret eller stjeler varene ut av handlevogna di. Likevel hender det jo at en må sette sine bein pent og pyntelig på innsida av et handlesenter, og for et par uker sia dro jeg til Triaden (etter et godt tips på en god skomaker) for å fikse et par skohæler. Jeg har etterhvert fått et svært personlig forhold ting jeg har på meg, og oppsøker gjerne en reperatør istedenfor å kaste. Denne skomakeren gjorde en utmerket jobb og kan anbefales. (Men hvor har det blitt av SYDAMA?!?!). Jeg måtte vente en stund på å få skoene tilbake, og i mellomtida brukte jeg tid på å vandre hvileløst rundt i butikker og glane andre medkunder i øynene for kun å få tomme blikk tilbake (må være noe med kjøpesenterlufta, trur jeg). 
På den siste dagen i mitt korte tour-Tyskland-opphold dro vi innom Ettal - et sted som består av et kloster og noen butikker og spisesteder. Det er alltid noe besnærende spennende med kloster (mulig at det har sammenheng med nonnefilmen "Sound of music") og dette er et fra benediktinertradisjonen - og har rundt 50 praktiserende munker som driver skole, butikk og likørproduksjon.(Det siste blei behørig hamstra til seinere smaking.)
Munkene kunne en finne både hist og her - og ikke bare svirrende rundt alteret. Jeg greide aldri å forevige en benediktermunk på film, men en ortodoks munk (av ukjent opphav) rusla stillferdig rundt med et gedigent fotoapparat. Så da foreviga jeg ham istedenfor. 
back and my iPhone has a lousy camera. That crucifixion-scene caused me a bit of mind trouble because it was rather late when it took place, and I was deeply worried that the actors would catch a cold by hanging up so long in the air with only loin cloths on.
Fredrik Mayet did a fantastic job as Jesus. Since it's hard work being Jesus (at least it's hard work to get crucified several times a week) there are two Jesuses. Mayet (and the other one too, I'm sure!) did the job with the deepest 
In addition to all the pretty costumes, there were a donkey, several sheep, doves, a horse and TWO camels on stage during the performance. I wonder if there's a zoo close by to Oberammergau. 
På søndag er det finale i fotball-VM, og overraskende nok er det to europeiske lag i finalen. Jeg veit ikke helt hva som skjedde med alle de sør-amerikanske landa som feide inn i åttendelsfinalene i horder, men alle har blitt skrella av underveis og nå står det igjen to sultne og slitne lag. Jeg mener fremdeles at Tyskland spiller den fineste fotballen, men det er ikke alltid bestemmende for hvem som karrer seg videre til finalen. De to laga som står igjen er begge offensive og spiller underholdende, så dette virker lovende for finalen. Hvem trur du blir verdensmestere? Stem på ditt valg til høgre i bloggen. 
To foreldre venta på meg på et hotell rett i nærheten av flyplassen. Jeg skulle ta taxi til hotellet, og heiv meg inn i en bil som så passe taxi-aktig ut. Foran satt en utlending med stor nese og betydelig aksent. I full fart kjørte han ut på motorveien, og jeg begynte febrilsk å se etter et taktsameter uten å finne det. Et øyeblikk trudde jeg at mannen hadde kidnappa meg til sexindustrien - og begynte å følge med på skilt for å se om turen gikk i riktig retning. Heldigvis var sjåføren bare en mann med veldig høy fart og et godt gjemt takstameter. Og mest sannsynlig lurte han meg på prisen. Men jeg fikk kvittering og hoppa lykkelig ut av bilen.
Mine foreldre og jeg fikk etterhvert losjert oss trygt i hus på et hotell i bygdebyen Farchant. De serverte god mat, men hadde et magert utvalg har pleieprodukter og hårfønere. Ei ansatt ei gikk i et skap og rota fram ei Speck dusjsåpe, men det var omtrent alt jeg fikk. Så etter middagen blei det en tur på butikken for å handle inn sjampo og balsam. Og tannkrem. På bildet til høgre er hotellets dusjsåpe og pasjonspillets Jesus i skjønn forening. 
Måtte forøvrig ta bilde av denne lille, morsomme saken som sto banka ned i bakken utenfor flyplasshotellet til mor og far. Det gjelder å ha en humoristisk tilnærming til det ekle tingene her i verden.
Kronprinsessa var strålende vakker som brud. Kjolen var helt fantastisk, enkel og med et nydelig skulderparti. Og hun viser hud - det er kanskje ikke så vanlig i slike kongelige sammenhenger. Hvem ser Mette Marit spradende rundt i miniskjørt, liksom? Nå var Victorias kjole tekkelig på alle mulige måter, og hun hadde kjole som gikk til bakken, i motsetning til Petter Stordalens brud, Gunhild Melhus, som hadde kjole til knærne. 
