Sett bort fra visse uheldige sider, så er østerrisk mat av veldig smakelig karakter. På turen fikk jeg muligheten til å spise flere spesialiteter av både fast og flytende karakter. På fotoet til venstre drikker jeg radler, som en blanding mellom øl og ginger ale (sitronbrus). Den fungerer fantastisk som tørstedrikk ved å være forfriskende og sprudlende på samme tid. En annen ølvariant er weissbier, som er en bavariansk spesialitet brygga på hvete. Ølet er gulaktig og grumsete, men har en nydelig, sommerlig og rund smak. Denne varianten har røtter tilbake til slutten av 1300-tallet da forskjellige munkesamfunn lagde øl for å skaffe seg en inntekt til klosteret. (En kan jo ane et sniff av dobbeltmoralskhet her...).
Denne lille, sjarmerende retten over her dukker opp på menyen overalt i Østerriket. Den blir stort sett kalt kaiserschmarrn, og er en slags tjukk, søtlig pannekake. På turen oppdaga jeg at desserten også kan dukke opp i en forkledning som omelett med fiken og rosin, men stort sett serveres den med melis og/eller syltetøy. Helt til slutt er det på sin plass å nevne wienerschnitzelen. Jeg holdt den på behørig avstand gjennom hele turen ettersom den oftest visuelt angriper deg med sin voldsomhet. Denne shcnitzelen er forholdsvis beskjeden i framtoninga si, jeg har vært vitne til andre varianter som er like store som tallerkenen de ankommer på.
Det kan virke som om det bavarianske kjøkkenet er redd for at den spisende ikke skal bli mett. Om det er et nedarva tankegods som etterkommere av Obelix, eller om det er en helt unik omsorg for kompostdyngene - så er det i det minste turistvennlig for alle sultne sjeler.
Sel om jeg ikke har kryssa grensa i sommer, så øker vekta. Tror det har noe med sommeren å gjøre. Veieinnretningen bruker jeg ikke før etter neste månedsskifte en gang. Fortsatt god ferie.
SvarSlett