Robin Hood - godisprinsen

Robin Hood har grodd fast i den engelske folkesjela med sin lovløshet, kongeopprør og likere fordeling av jordiske goder. Dette er tidlig klassekamp og et stadig tilbakevendene tema opp gjennom britisk (og andre vestlige land) historie. Det har blitt laga flerfoldige filmer og tv-serier av denne fortidens helt, og i år var det ei ny lansering med gladiator-helten Russel Crowe i hovedrolla. Clate Blanchett er hans kvinnelige motpart, Marion. Hun på sin side er ei moderne, fysisk heltinne som bakser rundt med både trassige okser og voldtektsmenn.

Det som er annerledes fra tidligere innspillinger er at denne filmen forteller historien om hvordan Robin Hood endte opp som lovløs. Hvordan han som bueskytter med en gal konge i korstogene, men vender hjem da Rikard Løvehjerte dør i kamp. På hjemveien blir han involvert i et bakholdsangrep, og lover en døende soldat å ta med sverdet hans hjem til faren. Etterhvert blir soldatens død Robins eget brød da den avdødes far "adopterer" han som sin egen sønn, og tvinger Marion til å godta ham som sin hjemkomne ektemake. Alt begrunna i praktiske hensyn ettersom Marion blir gods -og landløs den dagen svigerfaren dør.

Klisjeene kommer trillende jevnlig, slik det skal være i et epos som dette.  Russel Crowe løper rundt store deler av filmen med den obligatoriske kuttskaden i panna - og det som i starten er et pussig, arrangert ekteskap utvikler seg til å bli noe mer. Dette er strålende underholdning til godteposen, men ikke mer enn det. Men filmen er verdt å se fordi Cate Blanchett gjør en god Marion (dessuten er det er noe utrolig befriende over heltinner som ikke er blendende vakre), og hun spiller i grunnen fletta av Crowe. I tillegg er det en nytelse å se Max Von Sydow som en blind og halvtullete svigerfar.

Klikk på linken for å se traileren.

Tweet