Etter en periode med grubling har jeg kommet fram til at handlesentre er harry. Det er fryktlig praktisk, men utover det så er det rimelig sjarmløst å vasse rundt på et senter. På lørdager er det strengt tatt plagsomt å være der, da spesielt i førjulstider, hvor andre besøkende enten puster deg i øret eller stjeler varene ut av handlevogna di. Likevel hender det jo at en må sette sine bein pent og pyntelig på innsida av et handlesenter, og for et par uker sia dro jeg til Triaden (etter et godt tips på en god skomaker) for å fikse et par skohæler. Jeg har etterhvert fått et svært personlig forhold ting jeg har på meg, og oppsøker gjerne en reperatør istedenfor å kaste. Denne skomakeren gjorde en utmerket jobb og kan anbefales. (Men hvor har det blitt av SYDAMA?!?!). Jeg måtte vente en stund på å få skoene tilbake, og i mellomtida brukte jeg tid på å vandre hvileløst rundt i butikker og glane andre medkunder i øynene for kun å få tomme blikk tilbake (må være noe med kjøpesenterlufta, trur jeg).
Jeg fant fort ut at den beste måten å få tida til å gå på er å spise. Derfor begynte en prosess med å lokalisere og vurdere kjøpesenterets spisesteder. Etter ei kort sonderingsrunde, så fant jeg ut at det var et sted som veldig mange andre kundefrender satt (og det bruker stort sett å være en god pekepinn) - og det var på Jorbærpikene. Konseptet er "more the merrier" der hele diskområdet var fylt til randen med godsaker av ulik karakter. Da det blei min tur i kassekøen, blei jeg bare stående og glane på alt som kunne kjøpes og spises - og måtte få sakkyndig hjelp til å bestemme meg for en lunsj. Endte opp med en type kyllingpanini med grønnsaker og bacon, som smakte godt over middels bra, fordi kassadama forstår jeg var sulten. Etter å ha spist på meg litt sjøltillit, gikk jeg og bestilte meg eplekake og en kjærlighet-på-pinne og fikk gratis kaffe med på kjøpet.
Jeg fant fort ut at den beste måten å få tida til å gå på er å spise. Derfor begynte en prosess med å lokalisere og vurdere kjøpesenterets spisesteder. Etter ei kort sonderingsrunde, så fant jeg ut at det var et sted som veldig mange andre kundefrender satt (og det bruker stort sett å være en god pekepinn) - og det var på Jorbærpikene. Konseptet er "more the merrier" der hele diskområdet var fylt til randen med godsaker av ulik karakter. Da det blei min tur i kassekøen, blei jeg bare stående og glane på alt som kunne kjøpes og spises - og måtte få sakkyndig hjelp til å bestemme meg for en lunsj. Endte opp med en type kyllingpanini med grønnsaker og bacon, som smakte godt over middels bra, fordi kassadama forstår jeg var sulten. Etter å ha spist på meg litt sjøltillit, gikk jeg og bestilte meg eplekake og en kjærlighet-på-pinne og fikk gratis kaffe med på kjøpet.
Interiørmessig hadde spistedet sin "greie" (som ikke er en nøyaktig definisjon, men som alle likevel forstår) - med jordbæra som tema og rødfargen som gjennomgående. De solgte rød godis, hadde røde desserter, alle kakene var pynta med jordbær, plakatene var røde og det samme var bærebrettet. Alt var gjennomført, og når maten var god og betjeninga hyggelig - så forstår jeg litt mer av åffer det var folketomt på de andre spisestene.
Folk på köpcentra är inte från en annan värld - dom är från en annan planet.....
SvarSlett