Ingenting var mer irriterende i tenårene å ha ei venninne som blei gyllen brun bare ved å stikke nesa ut i sola. Perfekt Syden-farge bredte seg utover i høg hastighet og satte griller i eget hode. Det resulterte i at jeg utsatte kroppen for iherdig soling med lav solfaktor over noen dager, for å henge med Syden-fargen til venninna. Merkelig nok tok jeg henne aldri igjen, med så heller ut som en lyserosa griseunge med bikini. Som voksen har jeg kommet til enighet med meg sjøl om at jeg blir aldri brun, men at det er helt ok. Siste gangen jeg var solbrendt var på en Florida-ferie som stor tenåring, der ryggen fikk ei hard natt etter uvøren tilstedeværelse i steikende sol over flere timer. Den natta sverga jeg på aldri mer skulle denne kroppen bli solbrendt, og det har jeg holdt til dags dato. Og når alt kommer til alt, så synes jeg at en skal omfavne sine særpreg - og heller utheve dem. Derfor er Snehvit-huden alltid på plass, uansett hvilken årstid det er. Og jeg passer godt på den.
Et anna tilbakvendene tema er høge hæler. Hvis noen skulle være i tvil, så er jeg glad i bruke sko av sådan art. Det er mange fordeler med det; 1.) En blir høyere 2.) Holdningen blir bedre 3.) En ser slankere ut. Innvendingene er at en ødelegger beina og havner i rullestol som 50-åring. Dessuten er det upraktisk. Men jeg er nøye med å gi beina hvile fra høyden så ofte som mulig. Hjemme rusler jeg stort sett rundt i slippers f.eks. Dessuten har jeg funnet ut at ting kan ikke alltid BARE være praktisk, det blir jo altfor kjedelig.
Ingenting var mer irriterende i tenårene å ha ei venninne som blei gyllen brun bare ved å stikke nesa ut i sola. Perfekt Syden-farge bredte seg utover i høg hastighet og satte griller i eget hode. Det resulterte i at jeg utsatte kroppen for iherdig soling med lav solfaktor over noen dager, for å henge med Syden-fargen til venninna. Merkelig nok tok jeg henne aldri igjen, med så heller ut som en lyserosa griseunge med bikini. Som voksen har jeg kommet til enighet med meg sjøl om at jeg blir aldri brun, men at det er helt ok. Siste gangen jeg var solbrendt var på en Florida-ferie som stor tenåring, der ryggen fikk ei hard natt etter uvøren tilstedeværelse i steikende sol over flere timer. Den natta sverga jeg på aldri mer skulle denne kroppen bli solbrendt, og det har jeg holdt til dags dato. Og når alt kommer til alt, så synes jeg at en skal omfavne sine særpreg - og heller utheve dem. Derfor er Snehvit-huden alltid på plass, uansett hvilken årstid det er. Og jeg passer godt på den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar