Det innrømmes gjerne at midt i mellom vitenskapsteorier og nynorske rettebunker, så har det vært noe labert på lesefronten. Men her forrige dagen gjorde jeg meg ferdig med ei bok ført i pennen av Herbjørg Wassmo; Et glass melk takk. Sjølve temaet i denne boka er jo til å få stivfrossen nakkevirkel av da den tar for seg menneskehandel, og da kanskje den mest brutale utgaven av arten; litauisk menneskehandel.
Dorthe bor sammen med mamma og søstra Vera på landsbygda i Litauen, der fattigdomen stadig gnager seg nærmere beinet. Dorthe har en søt og omtenksom bakersønn-kjæreste, men familien stadig rykker nærmere utkastelse fra huset de bor i og derfor velger Dorthe å takke ja til tilbudet fra ei venninne med jeans og støvletter om å bli med til Sverige for å jobbe på cafe. Nå hadde ikke den venninna de best hensikter, og Dorthe blir tatt med til en slags herregård der hun utsettes for grov gruppevoldtekt, der den som betaler høgest får lov til å "
knulle jomfrua" først. De færreste ville tålt et slikt brutalt samkvem, og resultatet blir at Dorthe får en blødning som aldri stopper. Hun får derfor kallenavnet "blodfitta", men fordelen med å være blodfitte er at en slipper å betjene kunder. Etterhvert havner Dorthe i Norge, hun blir kjøpt opp av en norsk hallik - som er forholdsvis vennlig mot henne sammenlikna med de uhyrene hun tidligere har vært utsatt for. Han sørger for legebesøk, ei brukbar fin leilighet, mat og tid til å komme seg til hektene igjen. Men den dagen hun blir "friskemeldt", så er hun i gang med å betjene mannfolk og ettersom hun er ung (16 år) så er prisen høg.
Dagbladets anmelder kritiserer boka for å være sjablongmessig og proppa med klisjeer og effektmakeri fordi Dorthe bevarer sin naive og glassaktige tilnærming til verden - sjøl etter de mest brutale hendelser. Jeg deler ikke den oppfatninga av at det blir for mye av det gode, det er på denne måten faktisk Dorthe klarer å overleve. Det som jeg mener krevende med boka er alle de løse trådene som ikke blir nøsta opp i. Hva skjedde med familien til Dorthe for eksempel? Jeg roper heller etter en oppfølger! Men det kan hende mitt narrative behov her er altfor stort. .
Slike bøker er så "grusomme" at jeg blir rystet langt inn i sjelen og det tar lang tid å komme seg igjen. Jeg må se Fragglene og Collargol for å veie opp.
SvarSlettFragglene og Portveien 2.
SvarSlettNå må faen meg Wassmo snart legge av seg den kvinnelige offerrollen. Hvor mange bøker om den sterke (og selvsagt rene og vidunderlige) kvinnelige seksualiteten skal denne gråtekona skrive?
SvarSlettDet toppet seg med mannshat allerede i Lykkens sønn. Et mer forkvaklet syn på menn og menns seksualitet enn det denne kjerringa lirer av seg, må du til Ottar og beyond for å finne!
anonym:Ja,kansje det,men hva er feil med å beskytte sine medsøstere ???
SvarSlettEr det ikke Ottar som setter fingeren på det som er ulovlig,så er det staten med påtalemyndighetene.Så da mener du atpåtalemyndigheten også er i samme bås??
La kvinnen ha sitt syn,det er da ikke noe galt med det,del det eller ikke,men fordøm det ikke.Det blir for ego.
Nå må snart barnesoldater legge av seg offerrolla.
SvarSlettEn kunne også sjølsagt prioritert å finne bakmennene.
SvarSlett