Etter å ha lest forskjellige blogger for å oppdatere meg på hva andre mener om Jo Nesbøs krimserie om Harry Hole, så er det er ikke så mange som slakter bøkene hans. Men det veldig mange er opptatt av er hvorfor en 'blir hekta', og det er et veldig interessant spørsmål. For hva er det med Harry Hole som er så skummelt avhengighetsdannende? Jeg har lest siste boka i serien; 'Gjenferd'.
Kort oppsummert så handler boka om at Harry kommer hjem fordi sønnen til hans store kjærlighet, Rakel Fauke, har havna i fengsel, mistenkt for drap på kompisen Gusto. Og dermed er bøtteballetten i gang, og som den moralske einstøingen med politibakgrunn så vikler Harry seg inn i narko, russisk mafia og suspekte politiske kretser for å finne ut den virkelige sannheten om hva som skjedde med Oleg.
Les også: Hvordan få flere treff på bloggen? Klikk på denne linken.
Groteske Nesbø
Noe av suksessen bak Harry Hole er rett og slett Nesbøs evne til å klekke ut gode plott. Det er ikke så ofte at jeg som leser har 'skjønt' hva som egentlig foregår. Og i beste Agatha Christie-stil så kommer alle løsningene på siste side og leseren forstår at alle egne antagelser var jo helt feil.
Det andre er Nesbøs evne til det groteske. I 'Gjenferd' blir Harry utsatt for et angrep bakfra på en bar i Oslo der han får en kniv tredd inn i halsen. Nesbø er pinlig nøye med beskrivelsene sine, hvilket han får godt utbytte er i de mer groteske scenene. Det er en tilbøyelighet hele tida mot det sært groteske fra Nesbø som er vanskelig å finne hos andre krimforfattere.
Melodramaet i krimlitteraturen
Når en ser alle Harry Hole-bøkene under ett, så burde jo hovedkarakteren vært død for lengst. Med alle de ekstreme farene som Hole konstant er i nærheten av, så er det jo nær sagt et UNDER at han i hele tatt lever. Nå vil det ikke være spesielt taktisk lurt av forfatteren å ta livet av sin etterforsker etter tre bøker, men det er påfallende hvor mye ekstremt som skjer i bøkene. Men samtidig er dette noe av nøkkelen til at en blir fanga av bøkene; melodramaet. De store og dramatiske episodene er et effektivt grep for å hekte lesere på historien sin. I tillegg må en følge med på hvordan det faktisk går med Harry og hans store kjærlighet. Vil de noen gang få hverandre?
Velskrevet
Leif Ekle skriver i sin omtale av boka at 'Gjenferd' er ei velskapt og langt på vei innfrir leserens forventninger. Jeg mener at dette er først og fremst ei velskrevet bok til tross for at den har visse svakheter. Som alle Nesbøs bøker så er den rik på metaforer (sjøl der Harry , har et suggerende språk og et utsøkt plott. Ekle kommenterer at bokas fortellergrep ikke vil fungere i ei realistisk setting; bokas første mordoffer, Gusto, som på veldig kort tid får fortalt omtrent hele livshistorien sin før han dør. Dette er jeg enig i, men på den annen side er det et veldig effektivt fortellergrep for å unngå å gi ut alle korta på en gang. Min største irritasjon ligger nok mer på det opplagt banale; at når Harry må hoppe ut fra en vindu - så lander han tilfeldigvis oppi en illeluktende søppelcontainer. Eller at han går rundt med en gaffateip surra rundt halsen halve boka. Samtidig ville dette fungert utmerket i en actionfilm. Så kanskje dette er neste skritt for Nesbø? Han har i alle fall sagt at det ikke er mange bøker igjen om Harry Hole. Og det trur jeg han gjør lurt i. Det er best å gi seg på topp!
Les mer: Lines anmeldelse av 'Gjenferd'
Les mer: Julies anmeldelse av 'Gjenferd'
Jo Nesbø is a phenomenon in Norwegian crime litterature. In this text I comment his latest book about Harry Hole and I try to discuss why these books are so popular. I think one of the reasons is Nesbøs ablility to use melodrama rather cleverly. Harry is a loner, a police detective with a big heart and a strong morality. And he is in constant danger because of this, and it is a miracle that he is still alive. Now it wouldn't be very wise of the author to kill his own main character after three books, but all these dangerous situations raises the question; Will Harry Hole survive? And the romantic aspect; Will Harry and the love of his life, Rakel Fauke, ever have each other?
I find 'Ghost' well written because Jo Nesbø is a master at creating good plots and his ability to use rather grotesque descriptions on how to kill people. This will work out very well in an action movie, so perhaps that is Nesbø's next step? At this point Harry Hole is about to become a cartoon character in the books.
If you have read the book, or have any views on Jo Nesbø or litterature in genereal, feel free to link to my blog by using the blue link button. Then I'll visit you!
Les mer: Klinkekulas kommentarer på boka 'Eat Pray Love'
Tweet
