Åpent og stengt teater?

'Antonius og Cleopatra er så
åpen at teatrene heller
velger andre tragedier.'

Denne her er ganske tricky. Gjennom teaterhistoria har det utvikla seg to hovedformer for dramaturgi.

1.) Åpen form

2.) Lukka form

Shakespeare holder mest til i den åpne formen som inkluderer hopping i tid og sted og mange karakterer. Det betyr at kan la bikarakterer belyse hovedkarakterene samt ta for seg bihandlinger.

Ulempe: Det kan bli for åpent og publikum kan miste oversikten. Ser for meg at det kan være ganske kjipt.

'Det er viktig å gå i dybden.'

Ibsen bruker i flere av sine dramaer da den lukka formen, og da er ikke lukka form bare en lukka form. I den retrospektive utgava så går mye av handlinga ut på å skue tilbake for å avdekke hemmeligheter i fortida ('Gjengangere, 'Et dukkehjem'). Den lukka formen kjennetegnes generelt ved at handlingsgangen foregår på få steder, det er få karakterer med og alt utspiller seg innafor et kort tidsrom.

Ulempe: Handlingsgangen kan få noen utfordringer i forhold til hva som er naturlig. Ei hel rekke handlinger skal foregå på ett og samme sted uten at noe blir 'rart'. Sjøl ikke Ibsen greide ikke å få det helt til.

Tweet