'Ingen gutter er som Edward. Life sucks.'



Forfatteren Stephenie
Meyers



Mer eller mindre ufrivllig har jeg begynt å lese vampyrlitteratur. Det er nok litt tilfeldig at litteraturen aldri har nådd helt fram til dørterskelen min, men jeg har en vag teori om at jeg blei tidlig innhenta av Harry Potter - og dermed var det liksom ikke noe behov for 'Twilight'. Men i forbindelse med studiet så står seriens første bok, 'Evighetens kyss' (romantisk, ikke sant?), på litteraturpensumlista. Vi prøver her å jogge i takt med ungdommen. For å gjøre jogginga enda mer tydelig, så har jeg faktisk gått i gang med å lese HELE serien. For det er noe med denne fortellinga som får elever til å lyse opp og få et litt romantisk skinn i øynene. Og med tanke på at det er solgt rundt 100 millioner eksemplarer, så er det helt tydelig at det sammenfaller med min lille empiriske observasjon.

Altså. For å kunne forstå noe som helst, så er det to navn som er viktig å ha på blokka.

• Bella: fortelleren, som i en alder av 16 år stormforelsker seg i skolens bleikeste gutt. Klumesete, og er stadig en magnet for trøbbel i det hun flytter til ubetydelige Forks (veldig pussig akkurat det, der).
• Edward: en moralsk vampyr som ikke forsyner seg av menneskeblod. Voldsomt beskytterinstinkt ovenfor Bella.

Og da har sikkert alle skjønt at disse to elsker hverandre, der den ene skal til enhver tid beskytte den andre (enten fysisk eller emosjonelt) for at den andre ikke skal ha det fælt (blir jo en slags evig runddans det, der). Farene truer bak enhver busk, og ettersom Bella er like skjør som tynt glass, så blir det Edwards jobb å passe på (vampyrer er jo veldig sterke).

Jeg trur at den viktigste grunnen til at bøkene er så populære er at kjærligheta mellom Bella og Edward nærmest opphøyes til noe hellig, et slags kjærlighetsnirvana. Og at det er akkurat her lesere bader rundt i en drøm, en slag virkelighetsflukt på noe som er perfekt. Og slik som en debattant i et nettforum uttrykte seg: "Ingen gutter er som Edward Cullen. Life sucks.'

Tweet