Kompetanse eller ferdighet? Eller begge deler?

Er det typisk nok å være flink?

Noen ganger lurer jeg på hvordan norsk skole så på seg sjøl før PISA i forhold til elevenes ferdigheter og kompetanse. Gro Harlem Brundtland sa en gang at det var 'typisk norsk å være god'. Men er det typisk norsk å være flink? Og hva skal en være flink i? Jeg lurer litt på om vår egen skole-sjølinnsikt fikk seg en liten brist da resultatene begynte å tikke inn, og vi innså blant anna at finnene lå milevis foran oss og at vi havne litt under middels. Men så lenge vi holder svenskene bak oss, så er situasjonen til å leve med - kanskje??

Ferdighet = kompetanse

PISA blei satt i gang som et prosjekt for å utjevne sosial forskjeller grunnet ny markedsøkonomi. Det var viktig å utforme ny utdanningspolitikk som gjør mennesket kompetent til å delta i samfunnet. Ingen vil vel protesterer på at det er viktig, men hva er indikatorer på kompetanse? Forhenværende kunnskapsminister, Øystein Djupedal, mente at kompetanse er grunnleggende ferdigheter som å lese, skrive, regne, bruke digitale verktøy samt uttrykke seg muntlig. Men hva da med samhandling (samarbeid, konfliktløsing, være positiv til andre)? Evne til å handle sjølstendig (sjølinnsikt, skape egen framtid, forsvare rettigheter)? OECD (les her) ville stilt seg kritisk til Djupedals noe snevre oppfatning kompetanse, og ender opp med et kompetansebegrep som også innbefatter samhandling og evne til sjølstendig handling.

'Det er i følge OECD en av kompetansene å kjempe for
egne rettigheter.'

Da politiske myndigheter bestemte seg for å starte arbeidet med en ny lærerplan i 2001, så opererte de med et ord som 'basisferdighet'. Jeg er ikke så sikker på om det ordet hadde vært brukt i så mange andre sammenhenger, og derfor blei det litt merkelig at ingen definerte begrepet. Likevel blei begrepet brukt i forhold til fagene norsk og matematikk, hvilket betyr at norskfaget blei redusert til et basisferdighetsfag - og dermed ikke skulle være et overfag (...og der forsvant ideen om at alle lærere er norsklærere?). Etterhvert skjønte utvalget at det var lurt med et anna begrep, og erstatta 'basisferdigheter' med 'basiskompetanser' - for nå å kunne legge seg nærmere OECD sitt kompetansebegrep.  I realiteten var resultatet at utredninga bare gav legitimitet til å drive et nasjonalt vurderingssystem.

I 2004 kom stortingsmelding nr. 30, og der går en tilbake til å bruke begrepet 'grunnleggende ferdigheter' med den forklaringa kompetansebegrepet blei tatt vare på i den generelle lærerplanen (...der det står alt om at barnet 'skal rustes til livet og mestre de utfordringer som måtte komme...' og sånn). Derfor blir det litt rart at utvalget begynte å drøfte dannelse og koble det opp mot grunnleggende ferdigheter, men det får nå stå sin sak. Norskfaget oppgraderes til et overfag fordi uansett hvilket fag, inneholder det språklige aktiviteter. Ikke verst.

I LK06 (den læreplanen vi har nå) så ender skolen opp med begrepet 'grunnleggende ferdigheter' (lesing, skriving, muntlig ferdighet), men at disse gjøres eksplisitte for hvert fag. Kompetanse forblir et begrep som vaser rundt i den generelle læreplanen. Det som virkelig er interessant er at elevene ikke blir vurdert i evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig i internasjonal vurderingsforskning. Det betyr at 2/3 av basiskompetansen aldri får noe utslag i PISA-målingene. Oups? Ja, oups.

Tweet