I bit a pillow

Altså, jeg veit ikke hva som er smertegrensa for dere lesere når det gjelder vampyrer, men jeg har bare ting å fortelle!! Det foregår mye på vampyrfronten om dagen, og så fort jeg var ferdig med 'Twilight' - så har jeg vikla meg inn i ny litteratur (og film) bestående av 'True Blood' og 'Vampire Diaries'. Men det er ikke nok med det, i tillegg har jeg valgt å skrive vampyrartikkel på studiet. Hvis jeg sitter forsmådd i en halvdunkel krok med litt store hjørnetenner en gang i sommer, så veit dere at dette har gått til hue på meg.

Den siste boka i serien om Bella og Edward følger det samme mønsteret som tidligere; masse rabalder, storslagen kjærlighet og happy ending. Ei rimelig heftig fødselsscene blir interessant å se hvordan de løser på film, i boka er det den et eneste stort kaos med Rosalie som plutselig vil spise Bella midtveis og Jacob som planlegger å drepe Edward for å sette unge på henne. Som den gode og moralske vampyren Edward er, så gir han til slutt Bella frelse ved å gi henne gifta slik at hun får det evige livet.

Melodramaet står sterkere enn noen gang, og høgdepunktet mot slutten har en litt irriterende variant bestående av en mental og 'usynlig' kamp mellom Cullen og Volturi. Personlig hadde jeg nok satt større pris på om de hadde kjeppjaga Volturi til Bloksberg og at det hadde blitt en skikkelig slosskamp ut av det. Ikke at Stephenie Meyer er kjent for at blodspruten står i alle retninger, men litt fists hadde ikke gjort noe.

Ellers er det en fortreffelig kommentar i starten av boka som må behørig kommenteres. Bella tigger til seg sex med Edward før hun skal sjøl omformes. I Meyers univers er det forbundet med en stor helserisiko, men til tross - de gjennomfører. Men ikke helt uten blåmerker, noe som får vampyren til å sitte fjetra natta lang og knaske løs på ei pute fordi han har påført henne dem. Trur jeg skal benytte samme metode når jeg har gjort noe jeg angrer på. Anger management på høgt nivå.

Tweet